USA


Det beste alternativet:

Rudy Giuliani.jpg

(mer…)

Jeg fikk denne konspiratoriske remsa på mail fra Marit. Snodige saker. Bør være til glede for alle numerologer, deriblant Elvis (ja, bare face it, han jobber på en 7-eleven i Arkansas), og folk som slukte The Da Vinci Code som om det skulle være Skittles.

Dette er litt merkelig:

1) New York City har 11 bokstaver.

2) Afghanistan har 11 bokstaver.

3) Ramsin Yuseb (terroristen som truet med å ødelegge Twin Towers i 1993) har 11 bokstaver.

4) George W Bush har 11 bokstaver.

Dette kunne ha vært en ren tilfeldighet, men det blir mer interessant:

1) New York er den 11. staten.

2) Det første flyet som kræsjet i Twin Towers var fly nummer 11.

3) Fly 11 hadde med seg 92 passasjerer.
9 + 2 = 11

4) Fly nummer 77 som også kjørte inn i Twin Towers, hadde 65 passasjerer.
6 + 5 = 11

5) Tragedien skjedde 11. september, eller 9/11 som det også er kjent som.
9 + 1 + 1 = 11

6) Datoen er lik som «US emergency services» telefonnummer 911.
9 + 1 + 1 = 11

Fortsatt tilfeldighet? Les videre og sjekk hva du synes:

1) Totalt nummer av ofre på flyene som ble kræsjet 254.
2 + 5 + 4 = 11

2) 11. september er den 254. dagen i året.
Igjen; 2 + 5 + 4 = 11

3) Bombingen i Madrid skjedde 3/11/2004.
3 + 1 + 1 + 2 + 4 = 11

4) Tragedien i Madrid skjedde 911 dager etter Twin Towers tragedien.

Nå skjer noe som er veldig merkelig!:

Det mest kjente symbolet for USA, etter stjerner og striper, er ørnen. Følgende vers er tatt fra Islams mest hellige bok, Koranen:

«For it is written that a son of Arabia would awaken a fearsome Eagle. The wrath of the Eagle would be felt throughout the lands of Allah and lo, while some of the people trembled in despair still more rejoiced: For the wrath of the Eagle cleansed the lands of Allah and there was peace.»

Det var vers nummer 9.11 av Koranen.

Tror du fortsatt alt er en ren tilfeldighet? Prøv dette og sjekk hva du føler etterpå:

Åpne Microsoft Word og gjør følgende:

1. Skriv inn med store bokstaver: Q33 NY. Dette er fly-nummeret på det første flyet som kjørte inn i Twin Towers.

2. Marker Q33 NY.

3. Gjør det om til størrelse 48.

4. Gjør om fonten du har til WINGDINGS.

Skremmende!?


God bless America, hvis det skulle være noen tvil

Etter å ha vært i New York fem ganger, er det noe som slår meg: Byen er på mange måter en smeltedigel. En sammenblanding av kulturer, religioner og etnisiteter, lukter, farger og smaker som lever side om side.

Lørdag 3. juni

Etter denne ironiske innledningen kommer det nå et fyldig referat fra New York-turen med Kivle. Kjetil og Lise kom og hentet meg på Fjellbirkeland lørdag 3. juni klokka 10. Vi satte naturlig nok kursen mot Gardermoen, hvor vi sjekket inn og reiste til Amsterdam. Det er sikkert en fin by, jeg kjenner den kun som Schiphol. Det beste så langt var da en fyr i passkontrollen i Amsterdam spurte Kivle om hvor han skulle. Jeg cracket up. Tenk litt på spørsmålet. Kanskje cracker du også.

Dernest reiste vi videre til det store eplet. Vi landet på Kennedy og tok T-banen til byen.


På T-banestasjonen på JFK

Da vi gikk ut av subwayen på 44. gate, åpenbarte det seg et stort glis i ansiktet mitt. Det var nydelig å være tilbake! Like nydelig var det at vi kom ut fra subwayen like utenfor hotellet vårt, Milford Plaza! Og på andre siden av gata lå teateret vi skulle se The Producers på. Nice! Hotellet var imidlertid en del hakk semre enn Belvedere, hvor jeg har bodd tre ganger tidligere (men som hadde steget betraktelig i pris). Jeg tok Kivle med på en tur rundt Times Square og 42nd Street før vi hoppet i køys (hver vår køy, hvis det skulle være noen tvil). Han ble overveldet, as well he should be.

Søndag 4. juni

Dagen etter begynte sightseeingen. Med Gray Line, selvsagt. Turene jeg har tatt tre ganger før. Uptown Loop, Downtown Loop, Brooklyn Loop og Night Loop (alle turene er hop-on hop-off-turer med billetter gyldige i 48 timer). Vi kjøpte billetter av en fyr på gata. Det har jeg aldri gjort før, men en gang kan jo være den første.

Vi begynte med førstnevnte tur. Ikke fordi den er best, snarere tvertom. Guiden vår var imidlertid nydelig. Han vitset og gjøglet til den store gullmedaljen. For de av dere som ikke er lommekjent på Manhattan, kan jeg jo nevne at Uptown Loop’en inkluderer Central Park, The Dakota (bygningen hvor John Lennon bodde og ble skutt i nærheten av), American Museum of Natural History, Lincoln Center for the Performing Arts, Grant’s Tomb, Riverside Church, Harlem, Museum Mile (Metropolitan, Guggenheim, Frick osv.), Fifth Avenue, Plaza og en del annet snacks. Vi gikk ikke av noen steder.


Grant’s Tomb

Plaza skal forresten gjøres om til leiligheter nå. Det gjorde litt vondt. Vet ikke helt hvorfor. Sannsynligvis på grunn av hotellets sentrale rolle i Home Alone 2: Lost In New York. Jeg føler liksom at jeg kjenner hotellet. Selv om jeg selvsagt aldri har bodd der. De billigste leilighetene starter visstnok på noe sånt som 10000$ per kvm. Ikke verst. Det beste for Kivle på Uptown-turen var riktignok en innskrift pålydende «And the bush was not consumed» på en jødisk rabbiskole.

Deretter fulgte Downtown Loop. Den er best. Denne inkluderer Times Square, Fashion District, Macy’s, Empire State Building, Madison Square Garden, bydelene Chinatown, Little Italy, Greenwich Village, East Village, SoHo, NoHo, Nolita og Tribeca, World Trace Center site, noen kirker, Battery Park (hvorfra man reiser til Liberty og Ellis Islands), South Street Seaport, FN-bygningen, Rockefeller Center og mye annet snadder. Vi gikk av på South Street Seaport. Derfra tok vi Brooklyn Loop.

Brooklyn er ikke så veldig spennende. Det er imidlertid noen pene bygninger der, flotte muséer, stilige parker og – ikke minst – verdenshovedkvarteret for The Watchtower Foundation, bedre kjent som Jehovas Vitner.


Vakttårnet

Vi gikk av rett før Brooklyn Bridge, og gikk tilbake til Manhattan og South Street Seaport. Vi lusket også litt rundt på Wall Street og World Trade Center site før vi tok resten av Uptown-turen.


F@#¤ you, Osama!


All that money can buy

Så fulgte det litt mat og snoking rundt på Times Square før vi hev oss på Night Loop-bussen. Det er alltid nydelig å se New York om kvelden, dette på grunn av de mange flotte lysfontenene som springer opp overalt. Dessverre begynte det å regne da vi var i Brooklyn. Dette ødela turen litt, men vi hadde i alle fall fått sett det nydeligste og viktigste. Etter turen spiste vi på The Olive Garden på Times Square, min «favorittrestaurant» i New York, hvis det går an å si det uten å høres hoven ut (det gjør det ikke, derfor har jeg lagt til anførselstegn).

Mandag 5. juni

Mandagen gikk med til å fordype seg i Downtown-elementene.


Nydelige Times Square

Vi heiv oss på bussen, men gikk av allerede i 34th Street for å besøke Empire State Building. Hvis jeg må velge én ting som for meg symboliserer Amerika, må det bli denne bygningen. Jeg har elsket den siden jeg var liten.


All come to look for America

Herfra fikk vi god utsikt over byen (ikke overraskende for den årvåkne leser), og jeg husker godt da jeg var der med Gudmund første gangen. Da sa jeg setningen «Dette har jeg drømt om helt siden jeg var en liten gutt!» høyt flere ganger. Fjerde gangen er det ikke helt det samme kicket, men Kivle ble heldigvis nær-euforisk.


Sittin’ on top of the world

Turen fortsatte videre mot Battery Park og de to øyene. Første stopp var Liberty Island, hvor en ikke ukjent statue holder til. Nydelige Statue of Liberty. Her spiste vi også lunsj, FYI er det faktisk ganske rimelig å spise der. Deretter gikk ferja til Ellis Island, hvor det tidligere holdt til en del representanter for de amerikanske immigrasjonsmyndighetene.


Not like the brazen giant of Greek fame,
With conquering limbs astride from land to land;
Here at our sea-washed, sunset gates shall stand
A mighty woman with a torch, whose flame
Is the imprisoned lightning, and her name
Mother of Exiles. From her beacon-hand
Glows world-wide welcome; her mild eyes command
The air-bridged harbor that twin cities frame.
«Keep ancient lands, your storied pomp!» cries she
With silent lips. «Give me your tired, your poor,
Your huddled masses yearning to breathe free,
The wretched refuse of your teeming shore.
Send these, the homeless, tempest-tost to me,
I lift my lamp beside the golden door!»
Emma Lazarus, «The New Colossus» (1883)


Været var dessverre ikke allverdens


Coming to America

Vel tilbake på Manhattan ruslet vi bort til South Street Seaport, som er et slags Aker Brygge-område. Det kan imidlertid ikke måle seg med Fisherman’s Wharf og Pier 39 i San Francisco (også tittelen på en glimrende film fra 1936, mye bedre enn Scorseses New York, New York fra 1977).


Stedet hvor Washington tok eden som Amerikas første president

Vi vanglet litt rundt der, før vi tok siste Uptown-buss tilbake til Times Square. Etter et kort stopp innom hotellet, stakk vi på Mission Impossible III på Loews i 42nd Street (en megaplex-kino som praktisk nok har åpnet døgnet rundt). Filmen var forsåvidt greit nok, selv om jeg vet at en av dette mediets faste lesere blir anti-euforisk av denne filmserien.

Tirsdag 6. juni

Vi gikk til FN-bygningen fra hotellet, og kjøpte billetter til en omvisningstur. Den var grei nok, men ikke spesielt godt guidet. Dessverre møtte vi verken Kofi Annan eller Thorodd Ommundsen.


Eight men out

Etter FN seilte vi opp til Central Park, gikk nedover 5th Avenue og røska innom Rockefeller Center.


Grunnen til at vi smiler, er at vi var sikre på at de som tok bilde av oss tok oss for å være gay; bare sjekk min positur


Onkel Donald

Her besøkte vi selvsagt Nintendo World og NBC Experience. Det eneste jeg kjøpte var faktisk ei T-skjorte av Abbott and Costello og deres berømte «Who’s on First?»-sketsj (som av Time ble kåret til århundrets «comedy routine»). Da vi kom til 34th Street gikk vi innom Macy’s og vaste, men den sjappa er jo håpløst kjedelig og uoversiktlig.

Dernest reiste vi til The Bronx for å se New York Yankees vinne over Boston Red Sox i en ålreit kamp. Noen deilige hits, en utenomjordisk «taball» av en Yankees-spiller og en streaker som ble most i bakken utgjorde høydepunktene for meg. Jeg fikk meg dessuten en hyggelig venn, og Kjetil koste seg som om han var osten i en Pizza Hut-crust.


Baseballsportens mekka

Onsdag 7. juni

Onsdagen brukte vi til American Museum of Natural History. Der hadde vi en nydelig streng guide, det likte vi begge godt. Etter hvert ble det for mye for meg, jeg måtte sove.


Jurassic Park


Sleeping Beauty

Etterpå gikk vi hjem gjennom Central Park. Denne dagen regnet det fælt. Det var ikke noe stas. På 53. gate stakk vi innom Hello Deli, som ligger ved siden av Ed Sullivan Theatre, hvor The Late Show with David Letterman spilles inn. Her hilste jeg selvsagt på Rupert. Det var nydelig! Misunnelighetsliste: 1. Stein 2. Espen 3. Nils (klikk på bildet for å se video)


Hello, Rupert

På kvelden så vi Broadway-showet The Producers. Dette er en av de beste musikalene jeg har sett, og definitivt den morsomste.


A musical must be gay

Torsdag 8. juni

På torsdag raste vi rundt på Metropolitan Museum of Art. Der henger blant annet nydelige Washington Crossing the Delaware, malt av Leutze.


Brudeferd i Hardanger

Det beste var imidlertid da en kid på 8-9 år kom bort til oss og sa: «Excuse me, sirs, do you know if there are any musical instruments in the section of Hatshepshut?» Han gikk rundt med en notatbok og skrev ned alt mulig. Nydelig!


Singin’ in the rain

På kvelden var vi på Hooters. Deilig.


Ekte mannfolk drar på Hooters

Etterpå vaste vi selvsagt rundt på Times Square. Her så vi ei dame som jeg og Gudmund støtte på i 2000. Hun er helt mental, og står og deler ut pamfletter for en slags sekt som er sentrert rundt en pastor som ingen har sett siden 1986 eller noe sånn. Det var uansett kult å se henne igjen. En lignende mental-dude, som Stein og jeg observerte på Times Square hver kveld på turen i 2002, har jeg riktignok ikke sett igjen siden.


White sneakers


The city that never sleeps


Times Square, det beste sted på jord

Fredag 9. juni

Dette var handledagen vår. Vi gikk i butikker overalt, og jeg kjøpte frokostblandinger, cookies og godteri på K Mart og Rite Aid. Jeg måtte også kjøpe kaffe til Torben på Starbucks. Først reiste jeg innom og bestilte 5 pounds med ulike kaffer. Det viste seg at jeg hadde råd til en halv pound til. Så jeg bestilte det. Da jeg kom tilbake til hotellrommet, viste det seg at jeg ikke hadde fått med den siste halfpounden. Så jeg reiste tilbake til Starbucks’en. De beklynket seg veldig, og jeg fikk en hel pound som erstatning for tort.

Imidlertid skulle noe av det nydeligste på hele turen skje her. Plutselig fikk jeg øye på Neil Patrick Harris, bedre kjent som Doogie Howser, M.D. Jeg har skjønt at det er et stort generajonsskille her. Men denne sitcomen var ekstremt populær da jeg gikk på ungdomsskolen, og alle så på det. Jeg gikk bort til ham, for jeg ønsket jo selvsagt å hilse på. Jeg var selvsagt dritnervøs. Samtalen gikk som følger:

LAH: Excuse me, are you Sean Patrick Harris?
NPH: Neil Patrick Harris.
LAH: From the Doctor Doogie TV show?
NPH: Yes.
LAH: May I please shake your hand?
NPH: Sure.
*shaking hands*
LAH: Thank you very much! Goodbye.

Ååååå… Så nydelig! Jeg har håndhilset på Doctor Doogie!!! Misunnelsesliste: 1. Espen 2. Stein 3. Gudmund

Dessverre var ikke Kjetil med meg på dette tidspunktet, så jeg fikk ikke tatt bilde. Og samtalen var jo ganske kort. Kanskje jeg burde fortalt at jeg likte showet veldig bra, og at jeg var fra Norge. Da hadde han kanskje blitt mer imponert/interessert. Anyway, jeg kan jo takke Torben for at jeg i det hele tatt møtte ham!


My new best friend and his former best friend

På kvelden reiste vi på Chicago. Helt siden Gudmund og jeg var i New York for første gang i 2000, har jeg hatt lyst til å se den. Vi pleide å spise frokost på McDonald’s på Times Square hver morgen, og jeg satt og så ut av vinduet på Chicago-plakaten. Og klynket til Gudmund om at jeg ville se den. Han tenkte mest på Noni-juice. Endelig skulle jeg altså få sett den. Imidlertid må jeg jo nevne at jeg har sett den på Oslo Nye Teater tidligere (riktignok i norsk oversettelse). Den var bra, men ikke så bra som The Producers.


All that jazz

Lørdag 10. juni

Før vi reiste, var vi på et show som heter Strawberry Fields på B.B. King’s Blues Club and Grill. Det er et tributeband til The Beatles som spiller der, og det var ganske bra. Inkludert i inngangsbilletten var en all-you-can-eat-buffet, noe som passet meget bra.


Det nydeligste for Kivle


Noe av det nydeligste for meg

Etterpå tok vi T-banen til flyplassen, og reiste hjem til gamlelandet.

Dette er selvsagt en fortsettelse av innlegget «Start spreading the news…».

I dag reiser jeg altså. Kjetil kommer og henter meg klokka 10.00, og så er det sju dager i New York som venter oss. Det blir nydelig. Full rapport kommer selvsagt når vi kommer tilbake. Imens blir det ferie her på LeifAtleHeen.com, og du kan selvsagt bruke tiden til å lese dette essayet. Det forteller hva som er problemet i dagens Amerika. Enda bedre er det å lese her.

Også i går var jeg på Rosenvilde og hadde vikartimer i norsk som andrespråk. Det var selvsagt veldig gildt! I første time hørte vi og jobbet med sangene «Stilleste gutt på sovesal 1» av Lillebjørn Nilsen, «Kjekt å ha» av Øystein Sunde, «Kor e alle helter hen» av Jan Eggum og «Nordaførr vårvise» av Halvdan Sivertsen. I andre time så vi sketsjen «ikke sett meg i bås!» (også kjent som «Brigade Norrøna») fra Lille Lørdag! Meget nydelig! Til slutt leste vi en tekst om to jenters problematiske vennskap.

På kvelden var jeg på Cinemateket og så en polsk film (Krzysztof Kieslowskis Krótki film o zabijaniu fra 1988, hvis noen mot formodning skulle være interessert). Den var ikke spesielt bra. Det var derimot Transporter 2, som kicka ass, og som vi så 30. desember i fjor.


Kan brukes til så mangt

I natt drømte jeg at jeg og Nils reiste til New York. Vi reiste faktisk både frem og tilbake en del ganger, for flyplassen lå der Moltemyr skole ligger nå, og flyreisen tok ikke lang tid. Imidlertid måtte vi gå forbi en fyr (som av en eller annen grunn var litt skummel) nede ved postkassestativet i svingen (ja, vi tok den «lange» veien til Moltemyr, for de som er lokalkjent), og det gjorde at vi gruet oss til å gå til flyplassen hver gang. Heldigvis lå også hele London i New York, og det var selvsagt praktisk. Da fikk vi på en måte to ferier i en smekk.


Meget praktisk!

I dag har jeg også vært vikarlærer for den samme klassen. I dag leste vi et par tekster fra læreboka deres og jobbet med ulike artikler i en avis ved navn Klar Tale. På T-banen begge dagene har jeg begynt på og lest ferdig ei bok ved navn Norsk litteraturhistorie fritt etter hukommelsen av Knut Nærum. Den var fin og morsom, og jeg merket at det var bra jeg leste den. Da ble jeg i godt humør, og det var lettere for meg å være blid i møte med andre mennesker. Hurra!

Kjetil og jeg har lenge håpet på å kunne reise til New York sammen førstkommende sommer. Den drømmen så ut til å gå i vasken, hovedsaklig på grunn av min semre økonomi. Men da jeg var hos Nils på mandag, ringte pappa meg og fortalte blant annet at han vil spandere tur på meg til sommeren! Woo-hoo! Så deilig å være bortskjemt! Så nå blir det tur til The Big Apple for den Kivlianske og meg, muligens i tilknytning til Islandsturen vår (Brynjulfs bryllup) i juli.

Dette blir min femte tur til denne nydelige storbyen, og blir fort den turen med strammest og hardest opplegg (noe som passer glimrende for oss). Ååååå… Så nydelig godt det skal bli!!! Patricia Schultz sier i sin bok 1,000 Places To See Before You Die (som jeg selvsagt kjøpte i romjula) følgende om New York: «This is Metropolis. This is Gotham City. This is the one all the other cities wish they were – «the only real city-city,» as Truman Capote put it.» That’s right, baby!!!


Gleden var derfor også stor da jeg på tirsdag satt og surfet på Nintendo-sider og kom over denne godbiten: Nintendo World Store! Som det går fram av nettsida, har det åpnet en gedigen Nintendo-butikk i Rockefeller Center! Sinnssykt deilig! Den må selvsagt besøkes til sommeren! Visstnok inneholder den også en ganske stor museumsseksjon, og det passer jo ypperlig for meg som er interessert i videospillhistorie! Ååååå…