Topp 5 partnerskap


I denne serien presenterer jeg de fem folka det har vært nydeligst å spille TV-spill sammen med, samt spillet/spillene som har bidratt til å gjøre det så nydelig.

Nummer 1 – Tony Burner og Super Smash Bros.

Tony og jeg begynte vårt partnerskap med å spille Tekken Tag Team til PlayStation 2. Imidlertid var det først da vi begynte å spille det nydelige Super Smash Bros. til Nintendo 64 at partnerskapet ble sinnssykt deilig. I dette spillet slåss mange av de ulike figurene fra Nintendo-universet mot hverandre på ramme alvor. Vi har ofte spilt dette spillet sammenhengende i over ti timer, og Tony utbryter stadig at «dette er det beste i livet!!!» Jeg er nok ikke helt enig i det, men det er ikke langt unna.

Se nydelige reklamer her og her.

I denne serien presenterer jeg de fem folka det har vært nydeligst å spille TV-spill sammen med, samt spillet/spillene som har bidratt til å gjøre det så nydelig.

Nummer 2 – Brynjulf Mortensen og Super Mario Kart

Takk til Sina som kjøpte Super Mario Kart til Super Nintendo! Han ble aldri så stor fan av det som han burde ha blitt, men jeg lånte det ofte, og til slutt kjøpte jeg det av ham. Etter det begynte Brynjulf og jeg å spille det sinnssykt mye, og vi brukte store deler av ungdomsskolen på dette nydelige spillet der man styrer Mario og gjengen rundt i Mushroom Kingdom-tematiserte baner.

Vi kjørte både to-player cuper og time trial, og brukte vanvittig mye tid på å slå banerekorder med fire hundredeler og lignende tidsmarginer. Gylne tider! Skulle bare ønske han bodde i Oslo nå så vi kunne spilt Mario Kart: Double Dash til Nintendo Gamecube!

Se denne nydelige reklamen!

I denne serien presenterer jeg de fem folka det har vært nydeligst å spille TV-spill sammen med, samt spillet/spillene som har bidratt til å gjøre det så nydelig.

Nummer 3 – Sina og The Legend of Zelda – A Link to the Past

Jeg og Sina ble venner på grunn av vår felles interesse for Nintendo. Mario-spillene var vi selvsagt begge fans av før vi ble kjent, men det var Sina som skulle vise meg den fantastiske Zelda-verdenen. Han hadde The Legend of Zelda til NES’en sin, og jeg lånte det selvsagt av ham og rundet det. Vi spilte ikke dette så mye sammen, men vi likte det godt begge to. Toeren, Zelda II: Link’s Adventure, også til NES, fikk vi dessverre aldri spilt, men da jeg kjøpte en brukt NES i 1998 var det nydeligvis blant spillene jeg fikk med.

Imidlertid kjøpte jeg en brukt Super Nintendo i februar 1993, og da var treeren, The Legend of Zelda – A Link to the Past, et av de fire spillene jeg fikk med. Og da begynte vårt Zelda-samarbeid for alvor. Vi satt gjerne i mange timer hver eneste dag i flere måneder og prøvde å komme igjennom de ulike labyrintene og drepe bossene. Når man spiller Zelda-spill er det nødvendig å ha en viss «Zelda-feeling». Det vil si at man både må kunne komme på og forusti utfallet av problemstillinger av typen «Hva skjer hvis jeg gir den blå soppen til heksa i steinørkenen?» Sina har alltid hatt en bedre Zelda-feeling enn meg, og derfor var det alltid en fryd å spille A Link to the Past med ham!

Se hysteriske og latterlige reklamer for Zelda-spillene her, her og her. Spesielt den midterste er helt fullstendig psycho!

I denne serien presenterer jeg de fem folka det har vært nydeligst å spille TV-spill sammen med, samt spillet/spillene som har bidratt til å gjøre det så nydelig.

Nummer 4 – Sverre Johnsen og Super Mario-serien

Etter at Sverre og jeg ble venner, viste det seg at han heldigvis hadde den samme forkjærligheten til den klassiske Super Mario-serien som meg, og vi hadde mange, mange nydelige kvelder med joypadene i hånda. Sverre var en 2D-purist, og vi holdt oss derfor til spillene fra NES og Super Nintendo, det vil si Super Mario Bros., Super Mario Bros. 2, Super Mario Bros. 3 og Super Mario World, aller mest det førstnevnte og det sistnevnte.

De fleste har vel spilt minst ett av disse spillene, og vet at storyen handler om en italiensk-amerikansk rørlegger fra Brooklyn som har blitt sugd inn i et annet univers (The Mushroom Kingdom) og nå må redde prinsesse Toadstool fra den onde Bowser Koopa. Selv om vi begge hadde spilt gjennom disse spillene mange ganger, ble vi aldri lei, og kunne se Mario knuse Goombas og Koopa Troopas om igjen og om igjen.

Aller nydeligst var det den kvelden vi skulle prøve å slå speedrun-rekorden min (altså runde spillet så fort som overhodet mulig)! Den kvelden glemmer nok aldri noen av oss!


I denne serien presenterer jeg de fem folka det har vært nydeligst å spille TV-spill sammen med, samt spillet/spillene som har bidratt til å gjøre det så nydelig.

Nummer 5 – Nils Christian Anderson og Bubble Bobble

Faktisk er det bare noen uker siden jeg kjøpte Bubble Bobble til min Nintendo 8-bit (NES), men allikevel har Nils og jeg spilt intenst og nydelig nok til at dette partnerskapet kan komme inn på denne listen. Bubble Bobble er et spill der hver spiller styrer en dinosaur som skal blåse bobler på sine fiender og hoppe på boblene for å drepe fiendene. Høres jo ikke akkurat ut som Einsteinium (som jo er et grunnstoff, men som høres meget intelligent ut), men det er utrolig morsomt, og man blir sinnssykt fort hektet. Spillet har faktisk ekstremt høy gameplay for å være fra 8-bits-generasjonen, og har blitt et av mine nye favorittspill til min elskede NES.