Topp 5 nederlag


I denne serien presenterer jeg de fem største nederlagene jeg har opplevd i livet, rangert etter hvor vondt det gjorde da de inntraff. Nederlag i relasjoner til det annet kjønn er ikke tatt med av hensyn til meg selv og de det gjelder.

Nummer 1 – Tapte på Kjendisjakten 13. september 2005

Å tape på Kjendisjakten var sinnssykt vondt. Spesielt siden det i så stor grad var min egen feil. Jeg rotet mye på ting jeg kunne/burde kunnet, og hadde en del uflaks. I lang tid etterpå rullet jeg meg i mitt eget mentale smuss og tilba den skjønne avgudinnen Selvmedlidenhet.

I denne serien presenterer jeg de fem største nederlagene jeg har opplevd i livet, rangert etter hvor vondt det gjorde da de inntraff. Nederlag i relasjoner til det annet kjønn er ikke tatt med av hensyn til meg selv og de det gjelder.

Nummer 2 – Tapte i Nintendo-NM i 1993

Kjetil, Sina, Olis og jeg reiste sammen med pappa til Nintendo-NM i Oslo i 1993 med store forhåpninger om seier og tur til Las Vegas. Slik skulle det imidlertid ikke gå. Jeg rotet noe sinnssykt på F-Zero, siden jeg hadde spilt sinnssykt mye Super Mario Kart dagene i forveien, og spilte F-Zero som om det var SMK. Det var skjebnesvangert, og jeg havnet på trettendeplass eller noe deromkring. Seieren gikk til Tommy Strand. En opplevelse for livet, men et vondt nederlag.


Ståle Stil to the rescue

For ordens skyld, her er et utdrag fra The Circle of Leif:

6. november 1993 – NM-finalen i Nintendo foregikk inne i Oslo, nærmere bestemt på Oslo Galleri. Sina, Ole Petter, Kjetil og jeg reiste med bil fra Arendal klokka ni. Spente og forhåpningsfulle spilte vi Game Boy til det tøyt ut av ørene våre. Vi stoppet på veien og spiste baguetter og drakk limonade. Vel framme i Oslo parkerte vi i Oslo City-bygget, etterpå gikk vi på McDonald’s. Det var ikke flere bord ledige, så vi var nødt til å sitte på en vinduskarm! Klokken halv fire gikk vi bortover mot Oslo Galleri. Først var det en ekstra uttakningsrunde. Sina var uheldig og spilte i samme heat som Stig Helmer, som knuste alle rekorder med sine 4 477 000 poeng. Sina fikk 3,1 millioner, og hadde nest beste poengsum. Hadde han spilt i heat nummer to, ville han kommet til NM. Stig Helmer hadde vært på fire steder for å kvalifisere seg for NM-finalen. Vi skjønte ikke hvordan han kunne ha blitt slått. Jeg måtte spille i første heat. Jeg var i elendig form, og hadde ikke trent noenting på F-ZERO. Jeg brukte L- og R-knappene og tapte masse tid. På Pilotwings prøvde jeg på 70-blinken istedenfor 50, og gikk utenfor. Jeg tapte altså 700 000 poeng. Hadde jeg tatt 50 ville jeg kommet til Out-run heatet. Jeg var mildt sagt sint, sur, skuffet og ergerlig. Stig Helmer gikk ut, merkelig nok. Til fordel for Tommy Strand tapte han med 8 000 poeng. I finalen vant Tommy Strand foran Magne Eirik Sagvold og Haakon Hoel. Tommy fikk en tur til Las Vegas. Magne fikk et gavekort på 2 000 kr, og Haakon fikk en Game Boy. Når vi reiste hjemover var stemningen sunket betydelig. Klokka 21.30 ringte vi hjem, og var hjemme halv tolv. Jeg forklarte uhellet mange ganger til mamma og bestefar. Rangering: 5 (3)

I denne serien presenterer jeg de fem største nederlagene jeg har opplevd i livet, rangert etter hvor vondt det gjorde da de inntraff. Nederlag i relasjoner til det annet kjønn er ikke tatt med av hensyn til meg selv og de det gjelder.

Nummer 3 – Tapte i 5 PÅ med Kjetil og Hasse på laget i femte klasse

Kjetil og jeg hadde arrangert med lærerne våre at vårt kull på Moltemyr skulle avholde en 5 PÅ-konkurranse, modellert etter det kjente TV-programmet. Det skulle trekkes ut to lag fra hver av de to klassene, der de tre som scoret aller best på en kunnskapstest kom på «A-laget» og de som kom på 4. – 6. plass kom på «B-laget». Kjetil vant i vår klasse, jeg kom på andre og Hasse på tredje. Brynjulf, Selja og Gjerulf fylte opp det andre laget. Vi var sikre på at vårt lag skulle vinne finalen, men vi endte helt sist. Syden bad! Jeg gråt ganske mye den kvelden.


Believe you me, homie / I know all about losses
I’m from Compton / Where the wrong colors be cautious

I denne serien presenterer jeg de fem største nederlagene jeg har opplevd i livet, rangert etter hvor vondt det gjorde da de inntraff. Nederlag i relasjoner til det annet kjønn er ikke tatt med av hensyn til meg selv og de det gjelder.

Nummer 4 – Tapte på FrokostQuiz 17. januar 2006

Å tape for Atle på FrokostQuiz gjorde naturlig nok sinnssykt vondt! Jeg spilte feigt hele tiden, og burde egentlig vunnet greit. Men det var finalespørsmålet «Hva heter landet Confoederatio Helvetica på norsk?» som ødela. Jeg tapte 1000 poeng, og seieren gikk til min navnhalvbror.

Se programmet her.


Switzerland, you dumbass!

I denne serien presenterer jeg de fem største nederlagene jeg har opplevd i livet, rangert etter hvor vondt det gjorde da de inntraff. Nederlag i relasjoner til det annet kjønn er ikke tatt med av hensyn til meg selv og de det gjelder.

Nummer 5 – Strøyk på oppkjøringene i 2000

De aller fleste har vel fått med seg at jeg ikke har sertifikat. Eller lappen, som de sier – i gjengen. Men det betyr ikke at jeg ikke har prøvd! Våren 2000 prøvde jeg to ganger, men måtte bite i en haug med sure epler… Huff! I det minste har dette gitt opphav til en del bra (og et lastebillass med dårlige) vitser om meg og mine kjøreegenskaper. Det er vel skjebnens ironi at min bestefar Ole Heen var den første som startet et transport- og lastebilfirma i Arendal, og at størsteparten av familien på farssiden jobber eller har jobbet innen transportnæringen.



Den må tidlig krøkes som something something