Mat


Det var vel Gudmund – da han jobbet på Mickey D’s – som var den første som oppdaget hvor nydelig det er å blande Sprite og Fanta. Begge drikkene smaker som kjent deilig hver for seg, men slår man dem sammen, blir smaksopplevelsen av en eller annen grunn enda bedre. Omtrent som når det regner knallhardt mens man tar Thunder Coaster i Tusenfryd. Begge deler er rått hver for seg, men sammen er de en uslåelig kombinasjon.

Merkelig nok har ikke The Coca-Cola Company selv oppdaget dette, så drikken Spranta (eller Frite) ser ut til å forbli en ønskedrøm. Men dette lille misjoneringsbidraget kan kanskje få folk til å åpne øynene/smaksløkene? Prøv Spranta i kveld. Du kommer ikke til å angre.

Wanta Fanta.jpg

Syden så deilig:

American style1.jpg
American style

(mer…)

Jeg tygger ganske mye tyggegummi for tiden, dette hovedsaklig for å skåne high school kidza jeg daglig omgås for min sedvanlige T-Rex-ånde. Jeg kjøper kun Extra Strawberry, siden det er den smaken jeg liker best. Naturligvis kjøper jeg en svær ladning av gangen, slik jeg gjør med alt. Hamstregenet er som kjent prominent i min slekt.

Men med den siste ladningen jeg kjøpte må det være noe muffens. Tyggisene smaker nemlig helt annerledes enn det de skal gjøre. Det er en kjent smak, men jeg klarer ikke helt å identifisere den. Verre enn Strawberry-smaken er den i alle fall, og jeg gleder meg til jeg får kjøpt inn en ny ladning.

Chewing gum.jpg
You think you’re chocolate, but you’re sooo wrong

Jeg var i mange år plaget med et noe underlig problem. Jeg følte fra tid til annen at jeg hadde et eller annet på tunga – en hevelse, et sår, en matrest, et eller annet – som jeg ikke fikk bort, uansett hvor mye jeg prøvde. Jeg klarte å kjenne omtrent på tunga hvor det var, men jeg klarte aldri å se det i et speil eller finne det med tannbørsten. Dette skjedde cirka fire ganger i året, og følelsen varte av og til i flere dager.

Og så i fjor en gang, mens jeg var i denne tilstanden, kom åpenbaringen. Det jeg kjente var ikke tunga, men jeg kjente det med tunga. I speilet oppdaget jeg til slutt at det mystiske objektet var mat som hadde satt seg fast i nærheten av mandlene, i et slags hull jeg tydeligvis har der. Og da klarte jeg naturligvis enkelt å pirke det bort med en tannpirker. Gjett om jeg var stolt.

Etter åpenbaringen har jeg bare kommet i denne tilstanden én gang, men det er selvsagt bare et spørsmål om tid før det skjer igjen.

Throat.bmp
Liten tue kan velte stort lass

I lang tid har det nå vært vanskelig for meg (og andre nordmenn) å få tak i frosne bagels fra Hatting. Det har selvsagt enorme konsekvenser for mitt liv og min livsstil, og jeg har i lang tid måttet se meg nødt til å spise brød som en annen sucker. I morgen tror jeg faktisk jeg skal ringe Hatting og høre om de har sluttet å produsere/selge bagels for det norske markedet.

Som kjent førte den irske potetsulten på 1840-tallet til at millioner av irer forlot sitt fedreland og satte kursen mot landet som alltid flyter av melk, honning og bagelske varer. Kanskje det blir løsningen for meg også? Eventuelt kan jeg jo sende en mail til Gudmund og be ham sende hjem 46 oz./lbs./hogsheads med bagels, slik at jeg igjen kan begynne å spise som aristrokrater flest.

Bagel heaven.jpg
«I understand I’m on the road
Where all that was is gone
So where to now St. Peter
Show me which road I’m on
Which road I’m on»

Nummer 1 – Cheesecake på Junior’s i Brooklyn

Da Gudmund og jeg var i New York i 2000 var vi selvsagt på mange sightseeingturer. En av turene tok oss med til Junior’s i Brooklyn, der de serverte en ostekake som visstnok var kåret til USAs beste ostekake (eller noe sånn) mange ganger. Og det er ikke rart! Kaka ga en kulinarisk orgasme fra start til slutt. Jeg har spist ostekake mange ganger siden, men aldri en som smakte bra. Dessverre.

Nummer 2 – AnneBs lemon pie på Thanksgiving 24. november 2004

Til Thanksgiving-festen i Bjølsen misjonskirke i 2004 hadde AnneB laget fire uliker paier. De smakte selvsagt alle himmelsk, men aller best var den fantastiske sitronpaien hun hadde stelt i stand! Syden! Stein og jeg har snakket om hvor deilig den var i et og et halvt år.

Nummer 3 – Nils’ apple pie

Da vi hadde cellegruppe hos Nils og Frode for første gang i fjor høst, disket Nils opp med nydelig amerikansk eplepai. Den var helt utrolig god, og bør oppleves av alle! Som kjent er matlagingsgenet prominent i familien hans. The Force is strong in this one, too.

Nummer 4 – Brownies hos AnneB april 2003

 

Da vi var på cellegruppe hos AnneB i april 2003 hadde hun laget en ladning med brownies som uten tvil er de beste browniene jeg noen gang har smakt! Smaken var så rik og fyldig at jeg følte meg som Homer i Sjokoladeland. Hurra for AnneB!

 

Nummer 5 – Donuts fra Dunkin’ Donuts

Det var først høsten 2004, da jeg var i USA med Stein, Kjell, Torben og Rebekka, at jeg begynte å spise donuts for alvor. Det smaker helt sinnssykt nydelig med donuts fra Dunkin’ Donuts! Stein, Kjell og jeg stakk stadig innom ei sjappe for å kjøpe med oss et lass med nye lekkerbiskener. Ååååå…

Fra infotainmentmailen «Easy on the ear», sendt 30. november 2004:

«Da vi var i USA, spiste Stein, Kjell og jeg selvsagt på Dunkin’ Donuts hele tiden. Alle elsker jo som kjent The Simpsons, og husker selvsagt den episoden der Homer skal spise seg så tjukk at han kan få tillatelse til å jobbe hjemmefra. Da lærer han seg at den maten som er mest usunn er den som gjør papir gjennomsiktig. Stein og jeg satt og gnidde donutsene på papir, og selvsagt ble det som ei vindusrute! Syden bad! Men samtidig: Syden så deilig!!! Ååååå… Finnes det noe deiligere enn donuts og bagels!?!»