Drømmer


I natt drømte jeg en lang, sammenhengende drøm. Det er faktisk første gang på lenge at jeg kan huske å ha gjort det, noe som sikkert har sammenheng med at jeg sover alt for lite hver natt.

Anyway, jeg drømte at jeg på butikken ble overtalt av en gutt i køen bak meg til å kjøpe alkohol til ham. Dette er noe jeg selvsagt aldri ville gjort i våken tilstand – ikke i drømmende tilstand heller, vanligvis – men han var såpass kul at jeg gjorde det. Som kompensasjon for kjøpet skulle jeg få hele 40 kroner.

Booze.jpg

Så kom oppgjørets time. Jeg skulle møte ved et sted som jeg tror minnet litt om den heia mellom Stinta skole og Stintahallen. Da «sjefen» til gutten kom for å betale meg for jobben, viste det seg å være min treogenhalvmenning Hallvard, som er ett år eldre enn meg, og som gikk på Moltemyr i et par år.

Han nektet imidlertid å gi meg pengene med en gang, og ville isteden gi meg en kassett som betaling. Denne kassetten inneholdt visstnok innspillinger (av meg, tror jeg) som jeg ville være veldig interessert i å få tak i. Jeg avslo tilbudet bastant, og da ble han så sur at han brakk kassetten i to og kastet den ene delen i en peis som beleilig nok befant seg i nærheten.

MC.jpg

Så begynte han å gå sin vei, men jeg fulgte etter, og fikk etter mye gnål og gnag mine førti sølvpenger. Han tok en neve med change fra lomma og kastet på bakken, og jeg plukket opp både tiere og femtiøringer.

Samtidig som/før/etter dette, var jeg mange turer innom politistasjonen. Jeg hadde nok veldig dårlig samvittighet, og meldte meg for overtredelsen. Men politiet tok ikke de helt store stegene for å holde meg bak lås og slå, så jeg var en fri mann da jeg våknet i morges.

Arendal politistasjon.jpg

I denne serien presenterer jeg en del fiktive gjenstander, situasjoner, personer og fenomener som jeg lenge har ønsket skulle være virkelige. Ingen rangering forekommer.

Del 4 – Å kunne fly

Dette er ikke et spesielt orignalt ønske. Men jeg har alltid drømt om å kunne fly. Både dagdrømmer og nattdrømmer har jeg hatt. Denne typen nattlige drømmer er nok blant de beste jeg har hatt i livet mitt. Det er så deilig å bare flyte av gårde. Det innebærer imidlertid en del jobb også: Som regel må jeg faktisk flakse ganske hardt når jeg flyr i drømmene mine. Og blir derfor fort sliten.


Zzzzz…

En kveld (jeg tror det var en søndag) da jeg gikk i andre klasse, øvde jeg og min nabo Hanne på å fly. Vi trodde at vi kunne lære oss det hvis vi bare prøvde hardt nok. Vi sto oppe på en mur i hagen deres og hoppet ned derfra mens vi flakset vilt med armene. Og for hver gang gikk det litt bedre. Vi kom lenger og lenger. Men ikke langt nok.

Hanne og jeg drev også på med flybygging. Vi fant noen planker som vi spikret sammen, og festet batterier med batteribokser (fra bilbaner o.l.) bakerst på plankene. Der skulle jo motoren være. Flyene lettet aldri, men det var ikke langt ifra.


Hagen til Hanne og de, åsted for mange slags aktiviteter

Det kanskje største flyøyeblikket mitt kommer imidlertid verken fra Drømmeland eller fra hagen til Hanne, men fra The Mushroom Kingdom. Da Mario lettet ved hjelp av en vaskebjørnhale (sic) i Super Mario Bros. 3 var jeg ikke alene om å bli euforisk. Skribenten Shoe på 1up.com sier følgende om opplevelsen: «I still remember the first time I ran, then launched into the air to follow a secret trail of coins hidden in the sky. Mario can now fly! From that very first level to the airship armadas at the end, SMB3 is unforgettable. Many (including me) still argue this is the best Mario game ever made.»


Up, up and away

Her om dagen hadde jeg en nydelig drøm. Jeg drømte at jeg skulle begynne på Tyholmen igjen, hovedsakelig for å ta mer tysk. (Grunnen til dette er nok at jeg har søkt på tysk til høsten på UiO.) Jeg skulle kjøre med pappa til skolen, men vi var forsinket, og det var mye stress. Nydelig. De jeg skulle gå i klasse med var de samme som jeg gikk i klasse med på Tyholmen i første klasse. De jeg husker tydeligst at jeg møtte igjen var Cecilie Tjøstolfsen og Ragnhild Nesbakken, to jenter jeg ikke har sett siden vi sluttet.

Det var en nydelig og nostalgisk drøm, og da jeg våknet, bestemte jeg meg for å Google alle jeg gikk i første klasse sammen med. Og sannelig, Ragnhild Nesbakken dukket opp umiddelbart. Hun har tatt master på NTNU og har som sin diplomoppgave utviklet en kjølevest for kirurger. Denne har fått mye oppmerksomhet, og du kan lese mer om det og se flere bilder i Dagbladet, Gemini og Byavisa Trondheim.

En annen jeg gikk i klasse med Tyholmen, Trond Usterud, har gått på Høgskolen i Agder, og har fått stipend på 20 000 kroner for arbeidet sitt. Les mer her.


Trond i hvitt

Ei jente som Tony og jeg gikk sammen med på engelsk grunnfag på UiO i 2001, Krista Marie Schweppe, var på Typisk Norsk her om dagen! Petter Schjerven hadde reist til Amerika for å finne etterkommere av nordmenn som har utvandret til det lovede land. Og Krista var blant de han støtte på. Sinnssykt rått! Hun jobber nå som norsklærer på Mindekirken i Minneapolis, les her. Du kan se programmet gratis på NRK Nett-TV, episoden som gikk 30.04. på NRK1.

Espen var på ny innspilling av FrokostQuiz på torsdag. Det gikk fint. Han fikk 5200 poeng og vant 10 000 spenn! Flink Espen! Vi vet ikke helt når programmet skal gå, men det er altså bare å følge med på TV2 hver morgen mellom 09.40 og 10.10 i tiden fremover.


I denne serien presenterer jeg noen av de drømmene jeg har hatt oftest. Ingen rangering forekommer. Dette er en teaser.

Teaser – Skjulte brett på Super Mario Bros.

Da jeg var yngre drømte jeg ofte at jeg fant hemmelige og nydelige brett på Super Mario Bros. De fantes alltid til venstre for startskjermen, og jeg kom dit simpelthen ved å gå til venstre når spillet begynte. De var selvsagt fylt med deilige bonuser og fiender. Derfor var det alltid en skuffelse å våkne opp og finne ut at brettene ikke var der allikevel. Sånn er det jo gjerne med drømmer.

Imidlertid skulle det etter hvert vise seg at det faktisk finnes et hemmelig brett på Super Mario Bros., nemlig den såkalte minusverdenen (World -1). Å komme til den var imidlertid en skuffelse, siden den bare består av en meningsløs svømmetur som varer til tiden går ut og Mario dør.

Alle vet jo at jeg elsker Coca-Cola! Derimot er det ikke alle som vet at jeg også elsker yoghurt… Men det gjør jeg altså. En natt i fjor hadde jeg en sinnssykt nydelig drøm. Jeg drømte at det var kommet en ny yoghurt med Coca-Cola-smak, og husker godt hvordan denne nydelige hybriden så ut og hvor deilig den smakte! Ååååå… Sinnssykt skuffet jeg ble da jeg våknet!


Kritisér gjerne mine Photoshop-evner, men ikke produktet

Også i går var jeg på Rosenvilde og hadde vikartimer i norsk som andrespråk. Det var selvsagt veldig gildt! I første time hørte vi og jobbet med sangene «Stilleste gutt på sovesal 1» av Lillebjørn Nilsen, «Kjekt å ha» av Øystein Sunde, «Kor e alle helter hen» av Jan Eggum og «Nordaførr vårvise» av Halvdan Sivertsen. I andre time så vi sketsjen «ikke sett meg i bås!» (også kjent som «Brigade Norrøna») fra Lille Lørdag! Meget nydelig! Til slutt leste vi en tekst om to jenters problematiske vennskap.

På kvelden var jeg på Cinemateket og så en polsk film (Krzysztof Kieslowskis Krótki film o zabijaniu fra 1988, hvis noen mot formodning skulle være interessert). Den var ikke spesielt bra. Det var derimot Transporter 2, som kicka ass, og som vi så 30. desember i fjor.


Kan brukes til så mangt

I natt drømte jeg at jeg og Nils reiste til New York. Vi reiste faktisk både frem og tilbake en del ganger, for flyplassen lå der Moltemyr skole ligger nå, og flyreisen tok ikke lang tid. Imidlertid måtte vi gå forbi en fyr (som av en eller annen grunn var litt skummel) nede ved postkassestativet i svingen (ja, vi tok den «lange» veien til Moltemyr, for de som er lokalkjent), og det gjorde at vi gruet oss til å gå til flyplassen hver gang. Heldigvis lå også hele London i New York, og det var selvsagt praktisk. Da fikk vi på en måte to ferier i en smekk.


Meget praktisk!

I dag har jeg også vært vikarlærer for den samme klassen. I dag leste vi et par tekster fra læreboka deres og jobbet med ulike artikler i en avis ved navn Klar Tale. På T-banen begge dagene har jeg begynt på og lest ferdig ei bok ved navn Norsk litteraturhistorie fritt etter hukommelsen av Knut Nærum. Den var fin og morsom, og jeg merket at det var bra jeg leste den. Da ble jeg i godt humør, og det var lettere for meg å være blid i møte med andre mennesker. Hurra!

Natt til andre januar i år hadde jeg nok den mest gripende drømmen jeg har hatt på veldig lenge. Jeg drømte nemlig om Sina, som jeg nå har vært venner med i femten år. Drømmen var en slags reise gjennom hele vennskapsperioden vår, og var iscenesatt som en dokumentar over hva vi har hatt sammen. Spesielt godt husker jeg scenen der «kameraet» gikk gjennom Sinas families hus i Waglegårdsveien hjemme i Arendal (som forresten er det gamle huset til Monte Video-sjef Jarl Eidem!!!). Den scenen var veldig lik den scenen i Titanic der Rose DeWitt Bukater mimrer om hvordan båten var første dagen («The china had never been used, the sheets had never been slept in.»)

Da jeg våknet var jeg nesten på gråten, og den nostalgiske, gode følelsen hang igjen i nærmere halvannen time. Ååååå… Så nydeligistisk!


Whatever gets me through the night: The Wonder Years

Sto akkurat opp. I natt drømte jeg dessverre at Kjetil var blitt middelklasse-junkie, og at jeg ble tvunget til å skaffe ham narkotiske stoffer fra hovedstaden. Det var vel igrunnen et mareritt, for det var ganske bad å se ham med nålestukne armer. Forsåvidt merkelig at han ikke brukte legeyrket til å skaffe seg stæsj, men tydeligvis er Kjetil i min drømmeverden totalt avhengig av meg… Moralen må bli: Don’t get high on your own supply, Doctor K.


Potensiell junkie? Neppe!

Jeg hadde også en gledesdrøm om at Gudmunds side var oppe igjen, men da jeg våknet forsto jeg at det forblir en fantasi! Ååååå… Så vondtesiskt! For å sitere Sverre: «syden ultrabad».