Musikk


I august kjøpte jeg et surroundanlegg på Expert. Det kostet naturlig nok penger, og siden jeg ikke var i besittelse av Mammons ynglinger på den tiden, så jeg meg nødt til å kjøpe herligheten med betalingsutsettelse. Det skulle gå greit; jeg fikk anlegget samme dag, og ville få regning i posten snart, fikk jeg høre.

Surroundanlegg.jpg
Lei-fi

Det gjorde jeg ikke. Jeg fikk derimot et brev fra GE Money Bank om at noe var galt, så jeg måtte ned på elektrosjappa igjen for å ordne opp. Greit nok. Jeg fikk da selvsagt beklagelser og lovnader om at alt nå skulle være i orden, og at jeg ville få regning i posten i løpet av tre uker.

Det gjorde jeg ikke. Så i romjula ringte jeg Expert, forklarte situasjonen og spurte om jeg bare kunne komme ned på sjappa og betale hele beløpet på en gang. Det kunne jeg ikke, siden Expert mente at det ikke lenger var dem jeg skyldte penger, siden de hadde fått sitt av GEMB, hevdet de. Så jeg fikk et GE-nummer jeg kunne ringe, og det gjorde jeg selvsagt. Men av dama jeg pratet med da fikk jeg vite at de slettes ikke hadde gitt dinero til Expert, så jeg skyldte heller ikke GE noe.

Jeg befant meg altså nå i en situasjon der to internasjonale selskaper, som vanligvis lengter og higer etter å tyne spenn av folk, nektet å ta imot pengene jeg tryglet etter å gi dem. Jeg påpekte selvsagt dette paradokset overfor dama jeg pratet med. Hun medgikk at det var noe absurd.

Fremdeles har jeg verken fått regninger i kassa eller «Halvbroren» på døra, men denne situasjonen kan vel neppe være langvarig…

Dollar shirt.jpg
Money makes the world go round?

Sjefen:

Springsteen.jpg
Da menn var menn

(mer…)

Sindre Røyland er som kjent en kløpper til å synge på gudstjenestene i Bjølsen. Dessuten danner han sammen med Nikolai Eilertsen, David Wallumrød og Karim Sayed bandet Southpaw. De har spilt inn ei plate som visstnok slippes ganske snart! Den blir selvsagt ganske deilig, og jeg gleder meg til den. Jeg håper også på å bli invitert på releaseparty, der det sannsynligvis dukker opp mange nydelige kjendiser.

En gutt i PPU-klassen min, Sigurd Enge, er frontfigur i et band som heter Kris Prosak. De har ikke kommet like langt i prosessen som Southpaw riktig enda, men mange av sangene som ligger ute på NRK Urørt er veldig bra. Lykke til videre!

På vei hjem fra skolen på torsdag stakk jeg innom Platekompaniet og sprakk fullstendig. Jeg hadde egentlig ikke tenkt å kjøpe noen CD’er dette semesteret (siden jeg trenger pengene når jeg skal til USA og Island til sommeren). Men jeg fant så mange plater jeg hadde lyst på til 59,50 og 79,90 at jeg ikke klarte å holde meg. Platene jeg kjøpte var:

Captain Beefheart and His Magic Bands Safe as Milk (1967)
Nick Drakes Five Leaves Left (1970)
Yes’ Fragile (1972)
Alice Coopers Billion Dollar Babies (1973)
Little Feats Dixie Chicken (1973)
Lou Reeds Rock n Roll Animal (1973)
Ramones’ Rocket to Russia (1977)
AC/DCs If You Want Blood You’ve Got It (1978)
The Smiths’ Hatful of Hollow (1984)
Alan Jakcsons The Greatest Hits Collection (1995)
Kanye Wests The College Dropout (2004)
Destiny’s Childs #1’s (2005)
The Games The Documentary (2005)



Current playlist

Gildet kom på tilsammen 875 spenn. Ingen luguber pris for 13 plater. Dessverre kommer jeg vel til å like disse platene dårligere enn de jeg har fra før. Med det mener jeg selvsagt ikke at jeg kommer til å like alle disse platene dårligere enn alle platene jeg har fra før, men at ingen av dem sannsynligvis kommer til å bli blant mine hundre favorittplater, kanskje ikke engang blant topp 250.

Selvsagt kjøpte jeg ikke disse skivene i den tro at de suger. Jeg håpte at de skulle by på tilfredsstillende musikkopplevelser, og de har ikke skuffet i forhold til forventningene så langt. Yes-plata låt meget lovende allerede ved første gjennomhøring, og er den som ligger best an til å kunne bli blant mine favoritter. Og både The Games «Hate It or Love It» og Destiny’s Childs «Check on It» har allerede gitt meg 7th heaven-opplevelser (mer om dette fenomenet i et senere innlegg).

Snarere er vel problemet – både når det gjelder musikk og film – at jeg allerede har vært igjennom det jeg kommer til å like aller best. Det kommer selvsagt til å komme både plater og filmer i fremtiden som jeg vil like godt og som kommer til å bli blant mine favoritter. Men når det gjelder fortidens utgivelser, er det mye som tyder på at jeg allerede har hørt og sett det jeg kommer til å like aller best. Dessverre. Yeah, yeah…


Favorites from the past

På fredag så jeg nydelige og kule Marit Åslein på T-banestasjonen på vei hjem fra skolen. Jeg hadde selvsagt lyst til å gå bort og fortelle henne hvor mye jeg liker «Myke Minutter»-sekvensene hennes fra Lille Lørdag, men jeg torde ikke. Ååååå… Så feig jeg er! På kvelden var det henging hos meg. Stine kom på besøk fra Bergen, og var derfor kveldens æresgjest! Det kom forsåvidt ganske mange folk, og vi hadde det koselig med Idol, brettspill og TV-spill. Hurra for Oda Evjen Gjøvåg! Må hun vinne Idol og holde seg i rampelyset i mange år fremover! Sjekk forøvrig denne fansida!




På lørdag så vi den nye filmen Walk the Line, som handler om livet til Johnny Cash og hans forhold til June Carter. Den var ganske rørende og flott, og mange av oss ga den 6 (av 7, selvsagt!).

I går kveld var vi på gudstjeneste i Bjølsen, og der møtte jeg blant annet ei jente som heter Bente Pedersen (født i 1979) som jeg husker fra NmUs barneleirer og tenåringsleirer på Vegårtun og andre steder. Faktisk har jeg visst om henne siden jeg var 7 år, men har aldri pratet med henne før. Derfor var det selvsagt kult å møte henne nå og kunne fortelle at jeg kjente henne igjen fra alt dette. Historien er forsåvidt enda lengre: På fjorårets Stagedive var det med ei jente som heter Janne Camilla Pedersen som leder. Jeg syntes hun lignet så på denne Bente (jeg kjente ikke etternavnet hennes da), og derfor spurte jeg om hun var søstera hennes. Det var hun selvsagt, og dette fortalte jeg selvsagt også Bente i går.

Jeg hilste også på søstera til Anders Uldal (Uldex), Kristine, og fortalte henne selvsagt om alle holdepunktene jeg har til familien hennes, akkurat som jeg gjorde da jeg møtte Anders for første gang i Stines bursdag i august 2004:

«I bursdagen til Stine forrige fredag møtte jeg en fyr som heter Anders Uldal og er fra Kristiansand. Det skulle vise seg å være ganske så nydelig, siden han er fetter til Carine Uldal, som noen av oss gikk på Tyholmen videregående skole sammen med, nevø til Berit Uldal, som mange av oss hadde som lærer på Stinta Ungdomsskole og sønnesønn til Margit Uldal, som handler på Eikaasbutikken der vi alle jobber/jobbet. Sinnssykt nydelig!!! Only in Norway :)»
(Klippet fra infotainmentmailen «You’re faster than you think!» fra 26. august 2004)

Ååååå… Folk!

Denne uka er det vinterferie på Rosenvilde, og derfor har jeg fri fra skolens slaveri. Imidlertid må jeg skrive oppgave(r), og det kan bli bad. Have pity on me! Yeah, yeah…

Jeg er som kjent en stor fan av «Weird Al» Yankovic, som er kjent for å skrive parodisanger av kjente hits. Jeg har også skrevet noen slike sanger, men selvsagt aldri sunget dem. Under finnes tre av dem, jeg synes fremdeles de er litt festlige, men det er jo slettes ikke sikkert at du er enig. Jeg skrev disse tekstene i 1998-1999. Dette innlegget er en «klassiker» (se tidligere metainnlegg).

I Hate Puppet Shows
(Parody of «I Love Rock’n’Roll» by Joan Jetts and the Blackhearts)

I see the masters smile and I start to fear
I think I’ll have to drop another tear
‘Cause puppet shows, they suck
I really hate yarn dolls, too
There’s just one thing to do now, I must strike
Yeah strike
Don’t give me no boxing gloves, no, I know what I need

Baby, I hate puppet shows
So won’t you go and buy fifteen steel bats, baby
I hate puppet shows
So come; destroy another show with me

They tell me puppet masters are all the same
All the puppet coppers know my name
When this day’s show is done
Then I’ll be movin’ on
But I’ll be back on Friday afternoon
You’ll see
A major master’s comin’ in two days
Two mo’ days

I’m singin’, I hate puppet shows
So won’t you go and buy fifteen steel bats, baby
I hate puppet shows
So come; destroy another show with me

When I’m all alone
I’m makin’ hacklin’ plans
And if I get caught and sent to jail
That’s fine with me
Just lock me in the cell and throw away the key

Singin’, I hate puppet shows
So won’t you go and buy thirty ninja stars, now
I hate puppet shows
And look: the masters all flee this town, yeah
I hate puppet shows
So won’t you go and find thirsty leeches, baby
I hate puppet shows
So come, let’s sturr up New York big time, Bob
I hate puppet shows
So won’t you go and load that old shot gun, baby
I hate puppet shows
We’ll be represented in Congress soon
I hate puppet shows
But I like many other things, though, Bobby
I love Lucky Luke
So buy the latest comic book for me

m.I.R.C.
(Parody of «Y.M.C.A.» by Village People)

Young lad, there’s no need to be bored
I said, young lad, you can get some new friends
I said, young lad, if you buy a modem
There’s a whole new world out there, now

Young lad, there’s a place you can go
I said, young lad, when you’re short on real friends
You can chat there, and I’m sure you will find
Many guys and gals to talk with

It’s fun to chat on the m.I.R.C.
It’s fun to chat on the m.I.R.C.
You will find everything that you’re ment to enjoy
You can chill if RL is hard

It’s fun to chat on the m.I.R.C.
It’s fun to chat on the m.I.R.C.
You may be written a LOL
You may become a Voice
You may even become an OP

Young lad, choose the server with care
I said, young lad, what’s your nick gonna be?
I said, young lad, better follow the rules
So you’ve got to know these few things

No man uses colors or caps
I said, young lad, put rough language aside
Now just hook up, to the m.I.R.C.
I’m sure they can help you tonight

It’s fun to chat on the m.I.R.C.
It’s fun to chat on the m.I.R.C.
You will find everything that you’re ment to enjoy
You can chill if RL is hard

It’s fun to chat on the m.I.R.C.
It’s fun to chat on the m.I.R.C.
You may be written a LOL
You may become a Voice
You may even become an OP

Young Lad, have you ever been there
Where the chicks and all the boys are so kewl
It’s a channel called the CyberChatMax
And there’s total chaos out there

Someone’s talking Hindu or Greek
What the conversations are all about
You just cannot figure anything out
Even though they are your best pals

It’s fun to chat on the m.I.R.C.
It’s fun to chat on the m.I.R.C.
You will find everything that you’re ment to enjoy
You can chill if RL is hard

m.I.R.C.
It’s fun to chat on the m.I.R.C.
Young lad, Young lad, there’s no need to be bored
Young lad, Young lad, buy a brand new modem

m.I.R.C.
and just go to the m.I.R.C.

Young lad, Young lad, they’ll accept you right now
Young lad, Young lad, why this hesitation?

The Sound of Muzak
(Parody of «The Sound of Music» by Rodgers & Hammerstein/J. Andrews)

The malls are alive
With the sound of muzak
With tunes they have played
For a thousand weeks

The malls fill my heart
With the sound of muzak
My heart wants to kill
Every tune it hears

My heart wants to beat
Like the wings of the birds
That fall from the trees to the lake

My heart wants to fly
Like a child that runs
From a man with a gun

To laugh like a crook
When he’s been sentenced
To a million years
To sing through the night
Like a mute
Who is learning to read

I drive to the malls
When my house is empty
I know I will hear
What I’ve heard before
My heart is exposed
To the sound of muzak
And I’ll cry once more