Oppdateringer fra livet mitt


Yes. Vi har nå fått Internett hjemme i Arendal. Hurra. Vet ikke helt hvordan montøren fikk plass til routeren, men det gikk på et vis.

Bagels må jeg riktignok klare meg uten. Jeg spiste faktisk akkurat knekkebrød for første gang siden 1994 eller noe sånt. Jeg kom hjem fra Stagedive i går og min familie har vært i Nissedal siden onsdag, så derfor var det ikke noe brød da jeg kom hjem. Og siden jeg er for lat til å gå ned på HydroTexaco (aka Gamle Falken) og for gjerrig til å bestille fra Peppe’s, ble det tørre knekkebrød med skinke og ost (jeg emulerer naturligvis the bagel experience).

Apropos Stagedive, så var det naturligvis syden så deilig, og denne gangen kom vi både på TV og i avis. Les artikkel og se video her. Bilder og mere til kommer snart.

Leif Stagedive TV lite.jpg

Sorry, folkens. Det har gått altfor lang tid nå. Jeg har jobbet for mye, og prioritert bloggen for lite. En kjapp oppdatering følger.

Forrige uke jobbet jeg ganske mye, men på onsdagen var det aktivitetsdag. Vi reiste til Frognerseteren for å ake, og det var delvis gøy. Av lærerne var det selvsagt bare Knut Ivar og jeg som akte. De to første turene var det god fart, men på de to siste var det smeltet for mye snø, og noen steder var det enten vannbasseng i banen eller helt bart. Det ødela. Vi spiste også lunsj på kaféen der, det var godt og dyrt. Jeg spiste et bakverk med innbakt smeltet brunost. Det var ganske godt.

Ulsrud vinteraktivitetsdag.jpg

Forrige fredag var Tony Jones på besøk i Bjølsen. Han hadde et meget interessant seminar, og jeg pratet litt med ham etterpå, noe som var meget fornøyelig. Et av slidesa han brukte i PowerPoint-presentasjonen sin var «WikifaitH»-bildet nedenfor, noe jeg selvsagt likte meget godt.

Wikifaith.bmp

Denne uka har jeg jobba en del, vært på ledermøte i Bjølsen, husgruppe og fagrådsmøte for gudstjenestene. Ellers crapper jeg en del på Facebook. Facebook suger, meld deg inn.

Andletsboki.bmp

Vel, da var vinterferien nesten over, og jeg har ikke fått skrevet særlig mange blogginnlegg. Sorry. Men nå kommer nok et oppsamlingsinnlegg om ting som har skjedd.

Sørlandssenteret.jpg
Noen snør ned, mens andre koser seg. Sydénskt!

Forrige helg, fra lørdag til tirsdag, hadde jeg besøk av mine foreldre og min søster. På mandagen kom også onkel Tass og tante Elsebeth på besøk. Det var stas, men jeg har dessverre ingen bilder fra begivenheten. Takk for besøket og for de materielle og immaterielle godene jeg mottok!

På tirsdag klokka tolv troppet Tony opp på døra, siden vi hadde avtalt playdate. Folka mine hadde ikke reist enda, så Tony – gentleman som han er – kjørte folka mine til bussterminalen på Grønland. På vei hjem plukket vi opp resten av pakkene fra Gudmund på posten, 9 videospillkonsoller, 14 bøker og 158 filmer. Etterpå spilte vi selvsagt Super Smash Bros. til Nintendo 64 og så to filmer, Girl with a Pearl Earring og 28 Days Later…. Dr og Fru Gnikk var også på besøk en liten tur, og ble meget imponert og forlystet over synet av de tretti år gamle spillkonsollene.

Her er Tonys versjon av historien: «Da jeg kom dit, var foreldrene hans på vei til å dra; de hadde nemlig vært på besøk hos ham siden lørdagen. Så vi kjørte dem til sentrum. Og på vei hjem plukka vi opp 6 esker med spill og bøker til den Atlastiske. Også benket vi oss foran tv-en. Vi spilte vel i 3 timer og fikk sett to filmer: Girl with a Pearl Earring og 28 Days Later

Under ser vi et helt vanlig bilde av Tony, som som vanlig spiller gitar:

Tony på gitar.jpg
Stairway to 7-Eleven

På onsdag fikk jeg installert TV-spillmuseet i boden, og det ser nå halvveis anstendig ut. På kvelden var det cellegruppe hos Nils, og etter cellegruppa reiste Tomba og jeg hjem til meg. Vi skulle nemlig ha filmmaraton på torsdagen, og da lønner det seg jo at Tomba overnatter, slik at vi kan begynne å se med en gang vi våkner. Vi varmet opp på onsdagskvelden med å se Jurassic Park (1993). Nydelig! Jeg holder nemlig på å lese romanen nå, så derfor var jeg så sinnssykt klar for å se den. Og snille Tomba var selvsagt med på det.

Planen var å sette ny rekord, ved å se 10 filmer på én dag. Det klarte vi, og her er selvsagt oversikten over filmene vi så:

The Outsiders (1983)

The Outsiders.jpg

Denne har mange stjerner i hovedrollene, og er i tillegg regissert av Francis Ford Coppola. Den handler om sosiale forskjeller og sosial tilhørighet i Tulsa, Oklahoma i 1966. Det er The Greasers (rebellene) mot The Socs (sossene), og sympatien vår ligger naturlig nok hos de fattige Greasers.

Klassisk sitat: «Randy: You can’t win. You know that, don’t you? It doesn’t matter if you whip us, you’ll still be where you were before, at the bottom. And we’ll still be the lucky ones at the top with all the breaks. It doesn’t matter. Greasers will still be greasers and socs will still be socs. It doesn’t matter.»

Jeg likte denne veldig godt, og ga den 5+.

But I’m a Cheerleader (1999)

But Im a Cheerleader.jpg

Denne filmen handler om cheerleaderen Megan, som blir sent på en seksualterapileir av sine foreldre, siden de mistenker henne for å være lesbisk. Det viser seg å være en riktig antagelse, og på denne leiren finner hun «den ekte kjærligheten» med rebellen Graham.

Denne var ålreit; den tar opp et alvorlig tema på en morsom måte, men lykkes ikke helt i gjennomføringen. Jeg ga den 4.

Dead End (1937)

Dead End.jpg

Nok en film om klasseforskjeller, denne gangen i New York. Undertittelen er «Cradle of Crime», og da sier det seg vel selv at budskapet i filmen er at kriminaliteten i samfunnet skapes på grunn av nettopp klasseforskjeller.

Bogarts karakter (ikke hovedrollen, dette var før Bogart ble stor stjerne) er en tidligere gategutt fra østkanten av Manhattan som har slått seg opp som kriminell og som nå kommer tilbake til sitt tidligere strøk. Han finner riktignok ikke det han kom for, og blir etter hvert drept av en rettskaffen mann. Det skjer andre ting også.

Denne var ganske bra, jeg ga den 6-.

Teenage Mutant Ninja Turtles II: The Secret of the Ooze (1991)

Turtles II.jpg

Cowabunga! Første gangen jeg så denne filmen var på vår årlige danmarkstur med familien Askildsen høsten 1991. Det var en herlig opplevelse, og jeg ble deilig skremt. Da Kjetil fylte 12 år påfølgende april, leide vi filmen på Monte Video (selvsagt). Men da gikk det ikke like smertefritt. Jeg fikk mareritt om natta og ble sprengredd. Jeg løp hjem til Vestre Solbakken rundt klokka fire.

Jeg tror faktisk ikke jeg hadde sett filmen om igjen før nå på torsdag, og det er jo ganske sprøtt i seg selv. Å se den om igjen var riktignok ganske herlig, selv om det selvsagt ikke var verken like skummelt eller like kult som for femten år siden (det hadde jo vært ille). Rapsekvensen med Vanilla Ice helt mot slutten av filmen hadde jeg helt glemt (jeg ante jo ikke hvem Vanilla Ice var da han var populær), så det var en ekstra bonus.

Skilpaddene fikk 4-. Høy nostalgifaktor, men ikke allverdens mer.

The Bride and the Beast (1958)

The Bride and the Beast.jpg

Ed Wood er jo kongen av dårlige filmer, og han har skrevet manuset til denne. Plan 9 from Outer Space er jo herlig crackalarious, men denne var ikke like festlig. Den handler om en dame som finner ut at hun i sitt tidligere liv var gorilla, og om hvordan bryllupsreisen (til Afrika) til henne og hennes ektemann skal vise seg å bli skjebnesvanger.

Dette makkverket fikk 2+.

Tarantula (1955)

Tarantula.jpg

På 50-tallet kom det haugevis av godbiter innenfor to relaterte sjangre: Sci-fi og «big bug»-horror. Det disse sjangrene hadde til felles var at de reflekterte hvordan den nye teknologien og vitenskapen («The Atomic Age», må vite) påvirket det amerikanske samfunnet, og at de som regel alltid handlet om kommunister – mellom linjene, naturligvis. Les Seeing Is Believing for mer bakgrunnsinfo. Jeg har lest den, og kan anbefale den.

Denne filmen er, sammen med Them! (1954), et av høydepunktene i big bug-sjangeren, og var meget fornøyelig. Den handler om en vitenskapsmann som forstørrer en edderkopp til hundre ganger normal størrelse og hvordan denne kan bekjempes. Jeg ga den 5.

Defense Play (1988)

Defense Play.jpg

Etter å ha kjøpt denne på Saga i romjula, spådde jeg følgende i innlegget «We got it all on VHS»: «Dette coveret er selvsagt en nydelig rip-off av den enda nydeligere WarGames, en av de aller beste ungdomsfilmene fra 80-tallet. Denne er nok ikke like bra, men jeg er jo interessert i alle filmer fra 80-tallet som handler om ungdommer og data i en herlig miks, så jeg kommer til å kose meg.»

Det stemte. Jeg ga den 4+.

Me and You and Everyone We Know (2005)

Me and You.jpg

))<>((

Jeg ga den 5+.

Better Off Dead… (1985)

Better Off Dead.jpg

Selv om man kanskje ikke skulle tro det, er dette en ungdomsfilm utenom det vanlige. John Cusack har hovedrollen som en tenåring som blir dumpet i starten av filmen, og som derfor er ganske deprimert i store deler av historien. Den eneste måten han kan vinne henne tilbake på, er ved å slå den nye kjæresten til eksen sin i et alplinrace. Det klarer han, men finner ut at den ekte kjærligheten finnes et annet sted.

Dette høres kanskje ikke så uvanlig ut, men mange elementer i filmen (for eksempel en sekvens med dansende og syngende hamburgere) gjør at denne virkelig er snål.

Jeg likte den ganske bra, og ga den 4.

April Fool’s Day (1986)

April Fools Day.jpg

En nydelig grøsser med et deilig cover fra åttitallet, med flere twists enn én. En gjeng ungdommer skal ut på en øy for å feire første april sammen, og da skjer det litt av hvert. Jeg skal ikke komme med noen spoilere her, men kan love at filmen blir bedre etter hvert som den skrider fram.

Jeg ga denne også 4.

Dette var selvsagt tidenes beste filmmaraton, takk til Tomba som stilte opp (og til Kristian, som var med på så mange filmer han hadde tid til).

Marathon.jpg
Puh

I løpet av torsdagen var det noen som ringte meg på mobilen. Jeg hadde selvsagt av lyden, men så det senere, og gulesidera nummeret. Der fant jeg ut at det var Spaceworld som hadde ringt, og jeg skjønte at det var fordi de hadde fått inn Wii til meg. Jeg gadd ikke ringe tilbake, for jeg ville helst kjøpe Wii på Spiderman, siden jeg vil støtte dem.

Så på fredag reiste jeg til Spiderman, men de hadde ikke en eneste maskin inne. Jeg tuslet slukøret videre til Spaceworld, men de hadde gått videre til nestemann på listen da jeg ikke hadde tatt telefonen. Så dermed stod jeg uten Wii. For å hevne meg, gikk jeg på Platekompaniet og kjøpte masse som jeg egentlig ikke hadde så veldig lyst på.

Wii.jpg

Jeg reiste hjem igjen til Tveita, og på senteret stakk jeg innom Spaceworld for å høre om de hadde fått inn. De hadde de, men alle var selvsagt bortbestilt for lengst. Da gikk jeg hjemover, men i døra snudde jeg, og stakk innom Edwis leker, bare for å høre om de tilfeldigvis hadde fått inn noen maskiner. De hadde fått inn én maskin, og de hadde ingen venteliste. Jeg gliste fra øre til øre, og kjøpte den umiddelbart. Etterpå gikk jeg rundt på senteret og sanket wiimotes og nunchucks og spill.

På fredagen hadde jeg besøk av Bjarte og Kjell, og Stein kom i 22.30-tiden. Han har vært på besøk i helga, nemlig. Vi spilte selvsagt mye Wii, men fullt Wii-liv ble det først på lørdagen, da det tredje burgerpartyet ble avholdt. Femten stykker var på besøk, og alle koste seg med burgere, fries, Coke og videospill – American Style!

McDonalds adbusters.jpg

Og alle var enige om at det hadde vært en fin uke.

I det siste har jeg hatt det ganske travelt, og kvaliteten (og kvantiteten) på bloggen har lidd under dette. Nå har jeg imidlertid vinterferie, og får forhåpentligvis presset ut noen interessante innlegg. Men don’t bet on it.

Dette blir et slags oppsamlingsinnlegg med alt mulig crap og anti-crap.

Først et bilde av meg; jeg tror faktisk det er det siste bildet som ble tatt av meg på Fjellbirkeland.

Siste bilde på Fjellbirkeland.jpg

I høst fikk jeg besøk av mamma og pappa og Tor Einar og Kari. Her er noen bilder fra deres besøk.

Besøk01.jpg
Skummelt?

Besøk03.jpg
The man comes around

Besøk02.jpg
Easy does it

Besøk04.jpg
Si ost

Besøk05.jpg
Oh yeah

Besøk06.jpg
Dear Penthouse…

Marit har blitt mor. Det har også Kristin Gilde, Monika Danielsen (2.), Rebekka Joswig (2.), Ida Kasbo og Lene Nyland, og mine to kolleger Martin Album Ytre-Eide og Hans Ivar Blystad har blitt fedre. Gratulerer til alle sammen!

Maritendeligmor.jpg
Parental bliss

Forrige fredag (altså 9. februar) feiret Frode og Nils sine bursdager (18. februar og 3. januar, henholdsvis). Det var staselig, og både Camilla Ekra, Line Haugnes og Ove Aurebekk var på besøk i Oslo. Les mer og se flere bilder her. Lørdagen etter var det burgerparty hos meg, denne gangen med hele 13 besøkende. Woo-hoo!

FrodeNilsbursdag.jpg
Party party

Denne måneden (perioden) ble det jevn kamp mellom Knut Ivar og meg i vikartimekampen. Han ledet lenge, og uka som endte fredag 9. januar var han oppe i hele 23 timer, mens jeg hadde ynkelige 15. Men forrige uke fikk jeg sopet inn en del, og så ut til å slå Knut Ivar på målstreken. Jeg fikk nemlig orget til meg 2 norsktimer, 3 fransktimer, 2 historietimer og 4 engelsktimer, og var dermed oppe i 26 timer. Men Knut fikk hanket inn hele fem timer på fredag 16. februar, og gikk da opp i 29 timer totalt. Syden!

Onkel Skrue får en konkurrent.gif
Tøffe tak på Ulsrud vgs.

Ellers har eBay-pakkene fra Gudmund begynt å komme nå, og de eldgamle spillkonsollene er mye større enn tidligere antatt. Så jeg tror jeg må skrinlegge mine planer om å bygge TV-spillmuseum i spisestua, og heller finne en løsning der jeg bruker boden som et slikt musuem.

Ikke nok med det, jeg har også fått gjenopprettet min egen eBay-konto, så nå er jeg på handlestien igjen. Syden bad. Foreløpig har jeg kjøpt NES Advantage joystick, NES-spillene Gauntlet II og Goonies II, NES Four Score, NES Max joystick, en Atari 2600 med 25 spill og Atari 2600-spillet E.T. – The Extra-Terrestrial, som for øvrig er godt kjent som det absolutt dårligste (og mest forhatte) spillet noensinne, og som nærmest alene utløste videospillkrakket i 1983 og gjorde at Atari ble ruinert. Millioner av eksemplarer av spillet ble gravlagt midt i ørkenen i New Mexico! Gauntlet II er et fireplayerspill, og derfor passer det glimrende at jeg fikk tak i en Four Score samtidig, slik at jeg kan spille det sammen med tre av mine nydelige og gode venner.

Atari 2600.jpg
Woody

På fredag, da jeg kom hjem fra jobben, hadde jeg en avtale med en fyr som ville leie garasjen min. Han var svensk og het Mikael. Han kom inn i leiligheten min for å skrive kontrakt, og la snart merke til at jeg hadde mange Nintendo-maskiner. Han kommenterte dette, og lurte også på hvor Wii’en ble av. Jeg svarte selvsagt som sant var at jeg ikke har fått tak i en Wii enda, men at jeg selvsagt kjøper en maskin så snart jeg ser en til salgs.

Han – som selvsagt også var Nintendo-fan, hvis det skulle være noen tvil – la ut om hvor nydelig han syntes Wii var, og om den lange, men fruktbare jakten hans før jul. Han var naturligvis Zelda-fan, og kunne fortelle at han skulle bruke hele helga på å spille The Twilight Princess, siden samboeren hans skulle bort i helga. Han bor for øvrig i blokka ved siden av meg, altså Nåkkves vei 3.

Meget nydelig bekjentskap.

Wii.jpg
The Holy Grail

På lørdag hadde vi burgerparty hjemme hos meg. AnneB, Hege, Stine, Kjell, Kristian, Tomba og jeg lagde og spiste store mengder burgere og fries og koste oss. Deiilg. Etter hvert kom også Bjarte, Aleksander og Frode. Vi spilte selvsagt også Kjendis på boks og Super Mario Bros.

Megaburger.jpg
Kommentar overflødig

I dag har vi hatt gudstjenste i Bjølsen. Temaet i dag var «Kom som du er», og i den anledning hadde Cristina Eiksund laget en meget nydelig Homer-plakat med påskriften «Nobody’s perfect». Sindre Røyland var kveldens taler, og hele talen kan du snart høre i sin helhet ved å laste ned .mp3 fra Bjølsen.com. Du kan også laste ned gratis podcasts av alle talene siden oktober med PowerPoint-presentasjonene fra talen fra iTunes. Last det ned gratis og søk på Bjølsen i iTunes store.

Bjolsen podcast.bmp

I august kjøpte jeg et surroundanlegg på Expert. Det kostet naturlig nok penger, og siden jeg ikke var i besittelse av Mammons ynglinger på den tiden, så jeg meg nødt til å kjøpe herligheten med betalingsutsettelse. Det skulle gå greit; jeg fikk anlegget samme dag, og ville få regning i posten snart, fikk jeg høre.

Surroundanlegg.jpg
Lei-fi

Det gjorde jeg ikke. Jeg fikk derimot et brev fra GE Money Bank om at noe var galt, så jeg måtte ned på elektrosjappa igjen for å ordne opp. Greit nok. Jeg fikk da selvsagt beklagelser og lovnader om at alt nå skulle være i orden, og at jeg ville få regning i posten i løpet av tre uker.

Det gjorde jeg ikke. Så i romjula ringte jeg Expert, forklarte situasjonen og spurte om jeg bare kunne komme ned på sjappa og betale hele beløpet på en gang. Det kunne jeg ikke, siden Expert mente at det ikke lenger var dem jeg skyldte penger, siden de hadde fått sitt av GEMB, hevdet de. Så jeg fikk et GE-nummer jeg kunne ringe, og det gjorde jeg selvsagt. Men av dama jeg pratet med da fikk jeg vite at de slettes ikke hadde gitt dinero til Expert, så jeg skyldte heller ikke GE noe.

Jeg befant meg altså nå i en situasjon der to internasjonale selskaper, som vanligvis lengter og higer etter å tyne spenn av folk, nektet å ta imot pengene jeg tryglet etter å gi dem. Jeg påpekte selvsagt dette paradokset overfor dama jeg pratet med. Hun medgikk at det var noe absurd.

Fremdeles har jeg verken fått regninger i kassa eller «Halvbroren» på døra, men denne situasjonen kan vel neppe være langvarig…

Dollar shirt.jpg
Money makes the world go round?

Nå har endelig trimsykkelen kommet til mitt hjem. Det vil si at jeg i løpet av kort tid vil gjennomgå utviklingen skissert nedenfor.

Før:

Tjukkleif.jpg

Etter:

Leif snart.jpg

Jeg har også funnet ut at jeg må få kjøpt en haug med nye klær. Jeg kler meg jo så kjedelig, som jeg har klynket om tidligere. Derfor har jeg besluttet at store deler av «overskuddet» fra neste lønning skal gå med til å adle undertegnede i klesveien. Under ses et typisk kjedelig antrekk, bildet er fra Uldex’ bursdagsfest.

Uldexbursdag.jpg
Latterligistisk

Denne uka har jeg hatt tolv vikartimer, noe som slettes ikke er å forakte. Det er faktisk kanskje personlig rekord for Ulsrud-æraen, men på Rosenvilde var jeg oppe i hele femten på ei uke. Jeg og en kollega, Knut Ivar Wasmuth, har selvsagt en uhøytidelig konkurranse om hvem som klarer å få flest vikartimer hver måned. Jeg var ganske suveren i høst, men denne måneden ble det uavgjort. Kjipern.

Knut Ivar.JPG
Gulbrand Gråstein

I dag hadde jeg først to vikartimer i engelsk, deretter hadde jeg fem timer engelsk med første klasse. I de to første av disse timene hadde kidza en book report test, og da benyttet jeg anledningen til å lage et opplegg til de neste tre timene. Jeg skulle nemlig jobbe med de sterkeste elevene i en mindre gruppe, og de skulle lære om det amerikanske utdanningssystemet på en utfordrende, spennende, interessant og morsom måte. Yeah right. Jeg hadde selvsagt ikke planlagt en døyt, men jeg fikk snekret sammen en 18-slides PowerPoint i løpet av 90 minutter, og fikk printet den ut, kopiert opp notathefter til kidza, booket og hentet framviser, kjøpt og spist lunsj og avtalt med de andre lærerne på trinnet hvem som skulle til meg. I løpet av de tre timene snakket vi selvsagt om Ivy League-skoler, og jeg skrøt selvsagt uhemmet av mitt vennskap med en nåværende Harvard-student.

No Child Left Behind.jpg
Kein Kind hat hinter verlassen

I morgen kommer Kjetil på besøk, og da blir det henging i heimen. Før det må jeg kanskje vaske og rydde litt, men vi får se. På søndag blir det muligens et sårt tiltrengt maraton med Nils, men det er ikke bankers enda.

Neste uke er det fem harde arbeidsdager, ledermøte i Bjølsen, cellegruppe, gudstjeneste, (sannsynligvis) henging osv.

Many irons in the fire.jpg
Viele Eisen im Feuer

I går fikk jeg endelig klippet meg på mallet på vei hjem fra jobb. Det trengtes. Jeg var også innom sportsbutikken på det samme mallet, og der så jeg på ergometersykler. Det er på tide at jeg begynner å gå ned i vekt. Jeg ville selvsagt ikke lagt om kostholdet mitt om Dr. Gnikk sto over meg med dødsdom og gnikket, så det er ikke en option. Å sykle 21 kilometer (Manhattan fra sør til nord) mens jeg ser på The King of Queens eller That ’70s Show er derimot – vel, ikke akkurat fristende – men gjennomførbart.

Jeg tror jeg kjøper en ergometersykkel på vei hjem fra jobb i morgen. Wish me luck.

Iron in the fire.bmp
Ein Eisen im Feuer

De siste dagene har jeg hatt et noe gnomete og bagatellmessig problem. Lyset i taklampa på soverommet mitt gikk nemlig på søndag, og da må det jo byttes pære. Jeg klarte imidlertid ikke å få skrudd av dekslet/kuppelen på lampa, og da blir det jo vanskelig å bytte pære.

På onsdag gikk også pæra i taklampa i gangen/entreen, noe som førte til at leiligheten ble ganske mørk. Jeg hadde fremdeles ikke løst problematikken på soverommet, så jeg gikk rundt i mørket og vaste. Også i entreen viste det seg umulig for meg å få av kuppelen.

Men på onsdag kveld klarte jeg endelig å få av kuppelen på taklampa på soverommet. I denne var det nemlig noen plastdingser som måtte skvises sammen for å få av kuppelen. Da fant jeg ut hva slags pære som skulle være der, og jeg la meg med halvforrettet sak.

På torsdag fikk jeg så kjøpt og skiftet pæra som skulle til på soverommet, men hadde altså ikke kommet videre hva angikk lampa i entreen. Men da Kristian var på besøk på kvelden, fant han ut at man måtte skru på en slags tapp nederst på kuppelen, slik at den indre herligheten kunne åpenbare seg. Så i natt kan jeg legge meg og drømme søtt om lys og lysoldermann.

Edison.jpg
I feel your struggle, Thomas

Det er ikke ofte Oslo Sporveier får ros. Det er forståelig. Men nå fortjener de å få det av meg.

På onsdag hadde vi planleggingsdag på skolen, fra 16.00 til 19.00. Da fikk vi gratis pizza fra Peppe’s halv fire, slik vi alltid får når vi må være på skolen lenger enn til klokken fire. Anyway, jeg ruslet hjemover fem over sju, og på vei til busstoppet kjørte det en buss forbi meg, noe som ofte skjer. Jeg løp og vinket og håpet på at den ville stoppe, noe som sjelden skjer.

Men denne gangen stoppet bussjåføren. Og det viste seg til og med at dette var en buss som ikke var i trafikk. Wow! Han kjørte meg hjem, og stoppet akkurat der jeg ville. Vi snakket sammen om vær, vind og jobb, og han var meget koselig. Det hele føltes mer som en taxitur enn en busstur, i og med at jeg var den eneste passasjeren og satt på det fremste setet. En opplevelse for livet, eller i hvert fall for denne måneden.

Oslo Sporveier.jpg
Join the fanclub

Neste side »