Oppdateringer fra livet mitt


Da jeg var hjemme i Arendal i jula, fortsatte kjøpefesten av utdaterte lagringsmedier. Jeg kjøpte i alt 288 VHS-kassetter på Saga Video i Blødekjær, og fikk slept alt til Tveita ved hjelp av Gudmund. Takk!

Saga Video.jpg
Mecca, apparently

Her kommer et lite utvalg av de filmene jeg kjøpte. Jeg har delt dem inn i seks ulike kategorier, og presenterer ti filmer fra hver kategori.

«De bra» – filmer som visstnok skal være veldig bra, men som jeg av diverse årsaker ikke har fått sett enda:

Henry V (1989)

Henry V.jpg

Kenneth Branagh kan jo som kjent sin Shakespeare, og denne er ikke noe unntak, skal man tro kloke sjeler som har sett den. Jeg har tidligere sett 1944-versjonen uten teksting, det anbefales ikke (selv om filmen i seg selv var bra, var det vanskelig å henge med språklig).

The Outsiders (1983)

Outsiders.jpg

En av de få severdige Coppola-filmene jeg ikke har fått med meg. Denne har nesten utelukkende stjerner på rollelisten, inklusive Rob Lowe, Matt Dillon, Patrick Swayze, Emilio Estevez, Ralph Macchio (aka Karate Kid) og Tom Cruise (aka Loco). Den handler etter sigende om gjengoppgjør og klasseforskjeller og sånn. Sikkert bra!

Hoop Dreams (1994)

Hoop Dreams.jpg

Ekstremt kritikerrost dokumentar om to afro-amerikaneres drøm om å bli basketballstjerner.

Jeux d’enfants (2003)

Jeux d enfants1.jpg

Franskmenn. Kjærlighet. Regn. Hele soundtracket er visstnok variasjoner av «La vie en rose», Edith Piafs signatursang.

The Quiet American (2002)

Quiet American1.jpg

Michael Caine i storslag, etter hva jeg forstår. Og en glimrende historie attpåtil, sies det, basert på en bok av Graham Greene. Dette lover godt.

Menace II Society (1993)

Menace II Society1.jpg

En skikkelig ‘hood-film er jo ikke å fornekte. Jeg likte Boyz n the Hood veldig bra, så denne vil nok også falle i smak.

Wo de fu qin mu qin (1999)

The Road Home1.jpg

Denne kinesiske filmen er visstnok ei perle. I sitt essay «Ok life’s a fact» i boka Mitt liv som film nevner Tore Renberg den i samme åndedrag som It’s a Wonderful Life, og han er etter essayet å dømme en like stor fan av sistnevnte som meg. Så dette kan bli både kostelig og koselig.

Cookie’s Fortune (1999)

Cookies Fortune1.jpg

Altman er jo en regissør som både lager gull og gråstein. Denne er visstnok i hvert fall sølv, og det er godt nok for meg. Heck, gråstein er også godt nok for meg, men det er en helt annen sak. Med seg i gruvedriften har han Glenn Close, Julianne Moore, Liv Tyler og Chris O’Donnell, og da burde det jo være duket for to meningsfylte timer.

Dead Man (1995)

Dead Man1.jpg

Jeg har hatt sansen for det lille jeg har sett av Jarmusch, og gleder meg derfor til denne noe alternative westernen. Med Johnny Depp i hovedrollen og cinematografi i svart/hvitt er det enda to grunner til å glede seg.

Diarios de motocicleta (2004)

Motorcycle Diaries1.jpg

Denne biopicen om Che Guevara er kanskje litt vel hypet, men kan allikevel vise seg å være genuint bra. Det vil tiden vise, jeg gleder meg i hvert fall.

 

«De interessante» – filmer som jeg ikke har så mye kjennskap til fra før, og som virker interessante, men som like gjerne kan vise seg å være crap fra ende til annen:

Naked Lunch (1991)

Naked Lunch.jpg

David Cronenberg er jo selve kongen av «interessant, men ikke nødvendigvis bra»-regissører. Filmene hans handler om sære folk som opplever sære ting på en sær måte, og Cronenberg er veldig opptatt av det rent kroppslige. Denne er visstnok ikke noe unntak, som handler om en fyr som blir avhengig av insektsstøvet til en exterminator. Gull eller gråstein? Tiden vil vise.

Schtonk! (1992)

Schtonk.jpg

Den norske tittelen på denne filmen er Hei, Hitler!, og det må vel være et godt tegn. Den handler om to sleipe folk som publiserer Hitlers dagbøker, og er basert på en sann historie. Dette lover godt, men kan fort gå begge veier.

True Confessions (1981)

True Confessions a.jpg

Ikke overraskende er Robert De Niro en av mine favorittskuespillere, og jeg har derfor sett de fleste av filmene han medvirker i. Denne er et hederlig unntak, og kan fort vise seg å bli nydelig. Den handler om den sanne historien om skuespilleren Elizabeth Short, aka Black Dahlia, som ble grusomt drept i en alder av 22 år.

Det kom for øvrig en ny film om henne nå, med blant annet den elskverdige Scarlett Johansson på rollelisten og Brian De Palma i regissørstolen.

Disco Pigs (2001)

Disco Pigs.jpg

En gutt og en jente blir født omtrent samtidig på samme sykehus og vokser opp i nærheten av hverandre. De utvikler et forhold som er nærmest telepatisk, men så blir det noe kluss, slik det gjerne blir i en narrativ. Filmen har 6.3 på IMDb, men bare 707 stemmer.

Superstar (1999)

Superstar.jpg

Kanskje en veldig festlig film om ei mildt sagt keitete jente som prøver å bli superstjerne. Folk fra Saturday Night Live har hovedroller og regi. Dårlig rating på IMDb (4,3), men jeg har trua.

The Man Who Cried (2000)

The Man Who Crieed.jpg

Jeg er en stor fan av Christina Ricci, og kjøpte derfor alt jeg kom over av henne. Denne filmen hadde jeg aldri hørt om før, og storyen virker noe snål. Den involverer russiske jøder, nazister og Johnny Depp i rollen som en berømt hesterytter. Så da blir i hvert fall Nils fornøyd.

The Kid Stays in the Picture (2002)

The Kid Stays in the Picture.jpg

Denne dokumentaren handler om Robert Evans, som 34 år gammel ble sjef for Paramount Pictures. Han bidro da til å produsere The Godfather, Rosemary’s Baby, Love Story og Chinatown. Men så kom nedturen. Visstnok veldig bra, sier noen (dokumentaren, ikke nedturen).

Fail Safe (2000)

Fail Safe.jpg

En stjernespekket film med George Clooney, Harvey Keitel, Richard Dreyfuss, James Cromwell og Don Cheadle i rollene! Men den er laget for TV. Woot? Den får riktignok 7,1 på IMDb, og det er ikke verst for en TV-produksjon. Den handler om en amerikansk pilot som får i oppdrag å slippe en atombombe på Moskva under den kalde krigen. Kan bli spennende.

October Sky (1999)

October Sky.jpg

Handler om å finne seg selv i et lite bygdesamfunn i California. Gripende eller kjedelig? Høy IMDb-rating og entusiastiske kommentarer virker lovende.

Salem’s Lot (1979)

Salems Lot.jpg

Da jeg først fant denne filmen på Saga antok jeg at den var ganske dårlig, men kjøpte den selvsagt uansett. Imidlertid viste det seg at den er basert på en bok av Stephen King (riktignok slettes ikke alltid et kvalitetstegn), og at den får anstendige 6,3 på IMDb. Så denne kan nok være festlig og/eller skremmende.

 

«De streite» – filmer som kanskje ikke er bra, men som er store produksjoner og/eller har store stjerner i rollene og/eller er ganske store publikumsfavoritter, og derfor må regnes som A-filmer:

Rocky II (1979), Rocky III (1982), Rocky IV (1985), Rocky V (1990)

Rocky II.jpgRocky III.jpgRocky IV.jpgRocky V.jpg

Tidligere har jeg faktisk bare sett eneren og toeren. Eneren er veldig nydelig, toeren var bare okay. Men resten må selvsagt sees, spesielt nå som den forhåpentligvis deilige sekseren kommer.

Caddyshack (1980)

Caddyshack.jpg

Det fantes faktisk en tid da Chevy Chase og Rodney Dangerfield var morsomme, og da Bill Murray var morsom på en ikke-melankolsk måte. Denne golfkomedien er visstnok et prima eksempel på det, og den scorer faktisk hele 7,2 på IMDb, noe som slettes ikke er verst for en komedie fra 1980.

Cliffhanger (1993)

Cliffhanger.jpg

Denne thrilleren har jeg hatt lyst til å se lenge! Stallone og Schwarzenegger leverer jo nesten alltid varene i actionfilmer (i komedier suger de alltid), så dette blir nok underholdende.

Domestic Disturbance (2001)

Domestic Disturbance.jpg

Travolta er jo en deilig mann, men denne filmen er vel heller middels. Kommentaren som er «featured» på IMDb lyder «Exceptionally mediocre», og filmen får bare 5,2 i rating.

Along Came a Spider (2001)

Along Came a Spider.jpg

Dette er også en film jeg har hatt lyst til å se lenge. Av en eller annen grunn fikk jeg ikke sett den da den var på kino, og også i etterkant har den unnsluppet meg. Den har gått på TV noen ganger, men hver gang har det skjedd noe kluss. Morgan Freeman har kanskje blitt litt devaluert de siste årene, men jeg liker ham fremdeles. Hvorvidt denne filmen er verdt å se, er jo fremdeles et ubesvart spørsmål.

The Majestic (2001)

The Majestic.jpg

En av de ytterst få filmene med Jim Carrey (etter gjennombruddet) som jeg ikke har fått sett. Denne ble jo liksom aldri noen blockbuster, og er heller ingen favoritt hos kritikerne, til tross for at den ble laget i Jim Carreys gullalder.

Men jeg øyner lys i tunnelen. Roger Ebert skryter den opp i skyene, og alt som nevnes i samme åndedrag som Frank Capra må jo være severdig: «It flies the flag in honor of our World War II heroes, and evokes nostalgic for small-town movie palaces and the people who run them… Frank Darabont has deliberately tried to make the kind of movie Capra made, about decent small-town folks standing up for traditional American values. In an age of Rambo patriotism, it is good to be reminded of Capra patriotism–to remember that America is not just about fighting and winning, but about defending our freedoms.»

Mmmmm…

Behind Enemy Lines (2001)

Behind Enemy Lines.jpg

Krigsfilm med stjerner i hovedrollene er jo ikke alltid et kvalitetstegn i vår tid, men denne virker ålreit. Den har imidlertid blitt kritisert for at den er for patriotisk ovenfor den amerikanske regjeringen. Like that’s a bad thing, or something.

A League of Their Own (1992)

A League of Their Own.jpg

Tom Hanks. Madonna. Geena Davis. Baseball. What’s not to like? Tydeligvis noe, siden denne «bare» får 6,9 på IMDb.

Marvin’s Room (1996)

Marvins Room.jpg

Man skulle jo tro at denne filmen skulle være dritbra! Robert De Niro, Leonardo DiCaprio, Meryl Streep og Diane Keaton er jo skuespillere som en regissør er heldig å bare få én av, og her finnes det altså fire av dette kaliberet. But somewhere along the way, Dorothy must have strayed off the yellow brick road. For den får bare 6,5 på IMDb og 3,5 på AllMovie.

The Human Stain (2003)

The Human Stain.jpg

Anthony Hopkins, Nicole Kidman og Gary Sinise i et seriøst drama kan jo umulig være å forakte. Denne handler om en universitetsprofessor, rasisme og «noe i fortiden», og det kan jo sikkert bli ålreit.

 

«De nostalgiske» – filmer som jeg har et spesielt forhold til fra barndommen/tweenagerårene:

Anything for Love (aka Just One of the Girls) (1993)

Just One of the Girls.jpg

Denne filmen har jeg et mildt sagt spesielt forhold til. Jeg leide den i begynnelsen av tenårene, og opplevde da for første gang å se nakne jenter. Filmen har bare 11-årsgrense i Norge, men «R» i USA. Nicole Eggert (Summer i Baywatch) er Corey Haims (kongen av tenåringsfilmer på åttitallet, en utdatert taper på nittitallet) kvinnelige motspiller, men henne får man ikke se avkledd.

Da Monte Video gikk konk sommeren 1999, var denne filmen en av de cirka femti VHS’ene jeg kjøpte. Men av årsaker jeg i dag ikke kan forstå, ønsket jeg ikke å ha den lenger i 2001. Da jeg flyttet til Oslo i 2000, kvittet jeg meg med cirka femti VHS’er og to hundre CD’er. Just One of the Girls var altså ikke blant dem. Men året etterpå følte jeg altså at jeg måtte kvitte meg med den. Jeg stakk innom Spiderman og hørte om de ville betale meg noe for den, men det var de ikke interessert i, så det endte opp med at jeg ga den til dem gratis. Jeg skulle gjerne betalt gode penger for å forstå tankene jeg hadde på den tiden. Heldigvis fikk jeg altså kjøpt den inn igjen nå, til 20% av den prisen jeg betalte på Monte.

Car 54, Where Are You? (1994)

Car 54.jpg

En av de mange filmene Kjetil og jeg leide på Monte i tweenager- og tenårene våre var en film ved navn Mad Copp. Den har jeg aldri klart å oppdrive på IMDb, så jeg forsto at Mad Copp var den «norske oversettelsen» av en ukjent engelsk tittel. Jeg husket filmen som ganske middels, med enkelte morsomme scener.

Da jeg oppdaget den på Saga i jula, var jeg først i tvil om jeg skulle kjøpe den. Jeg kjøpte nemlig ikke alle filmene jeg hadde sett tidligere og som jeg har et forhold til fra barndommen, men da jeg snudde den for å se originaltittelen, fikk jeg meg en gledelig overraskelse. Car 54, Where Are You? var nemlig en tittel jeg mente å huske igjen fra IMDbs Bottom 100-liste, og joda, ganske riktig er denne perlen virkelig en Z-film. Med latterlig lave 1,8 i rating er det faktisk den eldste filmen på listens Topp/Bunn 10, og det er i seg selv ganske imponerende! Jeg gleder meg til å se denne om igjen. Dr. Cox fra Scrubs har en av hovedrollene.

Super Mario Bros. (1993)

Super Mario Bros.jpg

Da vi deltok i Nintendo-NM i Arendal i 1993, kom jeg på førsteplass, Sina på andreplass og Kjetil på fjerdeplass. Alle unntatt jeg fikk to billetter til den nye filmen om Super Mario, noe jeg syntes var urettferdig (jeg fikk riktignok en Super Nintendo m.m.). Så Kjetil spanderte mer eller mindre villig en av sine billetter på meg, og vi hadde to ålreite timer på Saga kino. Jeg husker imidlertid at jeg allerede da var voksen nok til å synes at dette ikke var spesielt bra, men dette er jo uansett en film jeg bør ha. Jeg må også få kjøpt meg The Wizard fra 1989.

Loverboy (1989)

Loverboy.jpg

Dette er en av de filmene i denne kategorien som jeg ikke har sett, men som jeg har et forhold til av andre årsaker. Jeg husker godt at Grethe, søsteren til Hanne, leide denne filmen da jeg var ti-elleve år gammel, og at jeg syntes den så ganske kul ut, men også at coveret var ganske utfordrende (et annet cover enn det som står over, men jeg har ikke klart å oppdrive det på nettet). Nå skal jeg altså endelig få sett den, bare 16 år etter. For et rikt og spennende liv jeg lever.

Remote (1993)

Remote.jpg

Denne leide jeg på Monte da jeg var 13 år gammel, og syntes vel da at den var passelig kul, men heller ikke noe mer. Den er en fattigmanns blåkopi av Home Alone-filmene, og er ikke overraskende en rett-på-video-rull. Allikevel er det en av de filmene jeg har et spesielt forhold til, kanskje fordi jeg aldri har møtt noen andre som har sett den (såvidt jeg vet).

Out on a Limb (1992)

Out on a Limb.jpg

Denne har jeg heller ikke sett før, men jeg husker at jeg en gang var på ei videosjappe med Olav Vikse, mannen til min kusine, og skulle leie film. Jeg var ganske klar for å se denne (siden jeg var tweenager), men Olav var ikke like sugen. Jeg husker spesielt godt at han sa at han hadde sett så mange filmer med Matthew Broderick at han var lei av ham. Hver gang jeg har sett coveret på denne filmen i ei videosjappe, har jeg tenkt på denne episoden, som nå altså endelig skal få sin forløsning.

Who’s Harry Crumb? (1989)

Whos Harry Crumb.jpg

Denne filmen husker jeg at vi så i et fødselsdagsselskap på barneskolen en gang, og det var den første filmen jeg så med John Candy. Han ble umiddelbart min favorittskuespiller, og jeg leide nesten alt jeg kom over med ham i årene som fulgte. Jeg har imidlertid aldri sett denne igjen, og jeg gleder meg derfor til oppleve den på nytt.

She’s Out of Control (1989)

Shes Out of Control.jpg

Denne filmen har jeg også et spesielt forhold til uten å ha sett. Hanne snakket nemlig ofte om filmen Ikke rør min datter, som er denne klassikerens norske oversettelse. Hanne likte den veldig godt, mens jeg ikke kunne skjønne hvordan hun kunne like den. Jeg blandet den nemlig alltid sammen med Not Without My Daughter, som på norsk het Ikke uten min datter. Men nå er i hvert fall mysteriet løst, og jeg kan glede meg til nok en godfilm fra slutten av 80-tallet.

Don’t Tell Mom the Babysitter’s Dead (1991)

Dont Tell Mom the Babysitters Dead.jpg

Denne perlen, som jeg etter hvert har forstått er litt av en kultfilm, så jeg mange ganger i begynnelsen av tenårene. Den kombinerer på en måte Home Alone og Adventures in Babysitting (som jeg også har et meget sterkt forhold til fra barndommen, av to grunner: For det første fordi den på norsk het Barnevaktens mareritt, og det samme gjorde The Sitter, en visstnok meget skummel skrekkfilm fra 1991 (som for øvrig var en av de 288 filmene jeg kjøpte nå), og det førte til samme typen forvirring som nevnt ovenfor. For det andre fordi jeg husker at Hanne en februarlørdags ettermiddag i 1990 insisterte på at vi skulle se denne filmen istedenfor å spille Super Mario Bros. Dette var smertelig for meg, og jeg husker at dette var på den tiden vi var kommet til level 2-2 (den første svømmeverdenen).), og resultatet er meget tilfredsstillende.

På Wikipedia kan vi lese: «Although released in 1991, Don’t Tell Mom is often considered the last of the 1980’s-style teen comedies, and has become a cult classic. A modest box-office success at the time of its release, it is a perennial favorite on television and cable TV.»

Planes, Trains & Automobiles (1987)

Planes, trains, automobiles.jpg

Den norske tittelen på denne filmen er Neste stopp, Chicago?, og jeg presset igjennom at skolefilmen vi skulle lage på Stinta i sjuende klasse skulle hete Next Stop, Hospital! siden jeg var en stor fan av denne. Uavhengig av dette er det en klassisk 80-tallskomedie med både John Candy og Steve Martin. Is nice!

 

«De fengende» – filmer med covere som er såpass fengende at de er kjøpverdige (som oftest fordi de er hilariouse, men ikke alltid)

Denne kategorien var absolutt den vanskeligste å plukke ut kun ti eksempler til. Se eget innlegg om videocovere senere.

Slugs, muerte viscosa (1988)

Slugs.jpg

Dette er kanskje ikke det beste av disse coverene, men jeg synes allikevel det har en viss sjarm, og en spesielt fin detalj er bildet av jenta i båten på baksiden. Filmen er vel så som så, den får 3,0 på IMDb, men inneholder visstnok noen fine detaljer for «ekte horrorfans». Så gjenstår det å se hva det skal bety.

Homewrecker (1992)

Homewrecker.jpg

Den lille luringen skriker jo etter oppmerksomhet! På baksiden av det norske coveret står det: «Robby Benson spiller Dr. David Whitson, et datageni som jobber med utvikling av atomvåpen. Han er en stille og rolig mann. Da et av våpensystemene han har designet går forferdelig galt, tar Whitson ferie og tar med seg sin avanserte datamaskin. Ved hjelp av maskinen skaper han en hushjelp med kvinnelige karakterer. Ettersom tiden går tar hushjelpen Lucy stadig over større deler av livet hans. Når Davids kone og datter kommer på besøk, viser Lucy to uventede sider … sykelig sjalusi og morderisk sinne.»

Mer hilarious storyline enn dette er det vanskelig å legge opp til, så dette blir nok nydelig. På IMDb er det hele 51 stykker som har stemt, så dette er rene Titanic.

Breeders (1986)

Breedersa.jpg

Nok et nydelig cover som fenger og stjeler oppmerksomheten til intetanende videokunder (i hvert fall meg). På forsiden av det norske coveret står det: «Trusselen kommer fra verdensrommet! Alle offer var unge kvinner!!!» Ååååå… Hilarious! En ekstra bonus: Hele 2,9 i IMDb-rating.

My Mom’s a Werewolf (1989)

Werewolf.jpg

Et nydelig cover som sier alt. Den fullstendige AllMovie-plotsynopsen lyder: «An average housewife (Susan Blakely) is transformed into a werewolf after being seduced by a stranger (John Saxon). Only her daughter and friend can save her from remaining an animal forever.» Mer trenger man vel ikke si! Glimrende! 3,1 på IMDb.

Used Cars (1980)

Used Cars.jpg

Denne filmen er faktisk regissert av Robert Zemeckis, og får hele 6,5 på IMDb. Men det var selvsagt ikke derfor jeg kjøpte den. Coveret, som så mange andre fra 80-tallet, viser hvor deilig det kan være med tegninger fremfor fotografier.

Byttinger (1991)

Byttinger.jpg

Dette hilariouse coveret skriker jo «norsk sosialrealistisk drama – stakkars dem som faller utenfor – norsk filmbransje styres av sosionomer» som intet annet cover jeg noensinne har sett. Og joda, på baksiden kan vi lese: «I 2 uker skal 3 jenter og 4 gutter med kriminell bakgrunn lære å samarbeide på en tur i den norske fjellheimen. Ved å gi ungdommene en positiv tro på seg selv skal deres destruktive krefter overvinnes, mener sosialarbeiderne bak prosjektet. Hvis det ikke lykkes, er det rett tilbake til fengselet for ungdommene. Men fjellet, isbreen og isolasjonen byr på overraskelser ingen hadde regnet med. Plutselig er fjellturen forvandlet til en kamp på liv og død, hvor ungdommene må kjempe sammen for å overleve.»

Hele 10 personer har funnet det for godt å stemme på denne perlen på IMDb, som får en susende middelmådig 5,2-rating.

Don’t Open ‘Til Christmas (1984)

Christmas.jpg

Denne filmen beskrives som en rutinegrøsser, men coveret er like fullt en nytelse. Klikk her for å se et enda sprøere cover.

Three O’Clock High (1987)

Three oclock high.jpg

Dette er klassisk tenåringsfilmcoverkunst fra åttitallet på sitt beste. Jeg merker at jeg blir mer og mer glad i tegnede covere. Filmen er nok også riktig så trivelig, med hele 6,7 i IMDb-rating, og Steven Spielberg uoffisielt luskende i kulissene. Alltid et godt tegn på åttitallet. Tittelen spiller vel på Gregory Peck-klassikeren Twelve O’Clock High fra 1949.

Defense Play (1988)

Defense Play.jpg

Dette coveret er selvsagt en nydelig rip-off av den enda nydeligere WarGames, en av de aller beste ungdomsfilmene fra 80-tallet. Denne er nok ikke like bra, men jeg er jo interessert i alle filmer fra 80-tallet som handler om ungdommer og data i en herlig miks, så jeg kommer til å kose meg.

I.F.O. (Identified Flying Object) (1985)

IFO.jpg

Dette coveret er ekstremt nydelig. Enkelt, men samtidig mystisk. «They gave it life. They gave it power. They never meant to give it control.» sier taglinen på toppen av coveret. Siste setning bakpå coveret lyder: «Med humor og spenning viser I.F.O. oss at fremtiden ligger hos ungdommen, som ved hjelp av forståelse og kjærlighet vil seire over elektronikkens makt.» Sydénskt! Finnes det i det hele tatt nydeligere covere å oppdrive?

Da jeg fant denne filmen på Saga, var jeg ikke i tvil et sekund om at jeg skulle kjøpe den. Selvsagt ikke fordi jeg trodde den var bra, men på grunn av det deilige coveret. Filmen viser seg imidlertid å være langt dårligere enn jeg trodde. Med lusne 1,6 på IMDb og «featured» kommentar som lyder «Lommel’s cinematic water torture» må denne filmen virkelig være bad! Dette beviser bare det vi alle vet: «Don’t judge a book by its cover – appreciate the cover and burn the pages.»

 

«De sære» – filmer som man må ha en større enn middels filminteresse for å kunne sette pris på (eller i det hele tatt klare å se fra start til slutt, i noen tilfeller):

Denne kategorien er nært beslektet med den forrige, men ikke overlappende. 

The Mafu Cage (1978)

Mafu Cage.jpg

Denne filmen er nok mildt sagt sær! Fra AllMovie kan vi lese: «What they don’t indicate is just how downright weird this simultaneously shrill and stylized picture is.»

Fra to ulike kommentarer på IMDb kan vi lese:

«Wow. This movie gave me a headache. … I respect them for trying to do something different…..but different doesn’t always mean «Good». Avoid like the plague.»

«This movie was flat out weird. … WEIRD!!! … Anyway, Cissy kills her pet monkey and threatens to commit suicide when she can’t get another one. After cutting her wrist, her sister gives in and gets her another one. One day Ellen hears Cissy screaming and sees her beating the monkey to death with a chain. ISSUES!!!!!!!!!!!! Cissy then kills her sister’s boyfriend, whom she hated. She then causes her sister to go crazy and eventually the sister dies.» (Absurd nok gir denne kommentatoren filmen 5 av 10 stjerner.)

Da jeg på besøk hos Tom og Marit i romjula leste ulike anmeldelser av denne på nettet, satt jeg og lo så jeg grein. Filmen ler jeg nok ikke like mye av, men tårer kan det fort bli en del av.

The Clan of the Cave Bear (1986)

Cave Bear.jpg

Fra baksiden av det norske coveret kan vi lese: «Dette er den spennende historien om en ungjentes opprør og om kulturkollisjon for 35.000 år siden! Cro Magnon-jenta Aya (Daryl Hannah) blir adoptert av neandertalere og vokser opp som om en av dem. Men etter hvert fører hennes selvstendighetstrang og evnen til å tenke og handle raskt henne i konflikt med klanens tradisjonsbundne levevis. Hun blir en trussel mot deres eksistens…» Weird enough for you?

Benny’s Video (1992)

Bennys Video.jpg

Michael Haneke kan sine saker, og har blant annet gitt oss perlen Funny Games. Denne er minst like sær, og handler om en fjortenåring som lever i sin «egen virkelighet av TV-bilder, videoopptak og videofilm», som det står på baksiden av det norske coveret. Filmen får hele 7,2 i IMD-rating, men er nok allikevel ganske out there.

The Hit Man (1991)

Hit Man.jpg

Den «norske» tittelen på denne filmen er Movie Magic. På framsiden av coveret kan vi lese «Etter UFO-reisen er lånehaien ikke helt den samme…» Hvis du ikke umiddelbart ser linken mellom «hit man», «movie magic», «ufo-reisen» og «lånehaien», så trøst deg med at det er flere av oss. Coveret er, som man ser, en fornøyelse i seg selv, så nå er det bare å håpe på at filmen leverer. Hele 12 personer har funnet det for godt å stemme på denne filmen, som får overraskende høye 4,7 på IMDb.

The Beast from 20,000 Fathoms (1953)

Beast 20000.jpg

Dette er faktisk en liten klassiker, og har mange fans rundt omkring. Jeg satser på å bli en av dem, men det er jo i det hele tatt ganske sært å se filmer fra 50-tallet, sies det. Film handler ikke overraskende om en dinosaur som blir vekket til live på grunn av noen atomsprengninger, og deretter raserer store deler av New York. Yummy!

Gummi-Tarzan (1981)

Gummi Tarzan.jpg

Iversen vil sikkert protestere fælt på at denne perlen har havnet i denne kategorien, men det må vel innrømmes at kun de som har et forhold til Gummi-Tarzan-boka fra barndommen vil ha glede av denne. Jeg har det, og gleder meg følgelig som en fisk til å se den.

Boxing Helena (1993)

Boxing Helena.jpg

Hvis Cronenberg er kongen av regissører som lager filmer som er «interessante, men ikke nødvendigvis bra», så er David Lynch kongen av regissører som lager filmer som rett og slett er sære. Denne filmen er laget av dattera hans, Jennifer Lynch, og intet tyder på at hun er mindre sær. Ifølge Wikipedia handler filmen blant annet om akrotomofili, noe som ikke gjør saken bedre. Filmen får bare 3,7 på IMDb, men har godt over 3000 stemmer.

Hin helgu vé (1993)

Hin helgu ve.jpg

Å se islandske filmer i det hele tatt må jo oppfattes som ganske sært, og denne filmen er tydeligvis ikke for alle. Den handler om en ung gutt, Gestur, og hans møte med seksualiteten, personifisert ved den 20 år gamle Helga. Det norske coveret avslutter sin omtale slik: «Mange har funnet denne filmen svært dristig, men det faktum at den er mye brukt i undervisningsøyemed i barneskoler bekrefter den direkte tilnærmingen til emnet.» Den som har skrevet dette fikk neppe 1.0 på sin examen logigum ved Universitas Osloensis.

Cop and 1/2 (1993)

Cop Half.jpg

Denne filmen er kanskje for mainstream til å havne her, sier du? Det kan kanskje stemme, men denne filmen er visstnok så bunnskrapelig dårlig at det er en prøvelse å se hele sammenhengende. Fra vår venn IMDb kan vi lese:

«As bad as you think it is, 31 May 1999
Until he died, Gene Siskel kept making fun of Roger Ebert for giving this movie a positive review. That’s certainly more funny than anything in this movie! A short but to the point review: UNFUNNY! Not one laugh! Yes, Reynolds needed the money, but surely he could have found something of better quality – couldn’t he? Cliched, blandly directed, sweet to the point of giving diabetes! UGH!»

Filmen var i lang tid inne på IMDbs Bottom 100-liste, men klarte mirakuløst nok å karre seg opp derfra. Kudos!

Movie Movie (1978)

Movie Movie.jpg

En snål film, som gir seeren to filmopplevelser på en gang. Filmen er presentert som et helaftens kinoprogram fra «de gode, gamle dagene». Først er det en boksefilm i svart/hvitt, siden en reklamebit fra en flyfilm (preview) og deretter en sprudlende musikal i farger. Dette er nok ikke alles cup of tea, men filmen får faktisk hele 6,3 på IMDb, og «featured» kommentaren har som overskrift: «Wonderful but only for old movie buffs». De finnes det jo en del av, og jeg er en av dem.

Interessant nok er dette omtrent det samme som Quentin Tarantino og Robert Rodriguez skal gjøre med sin nye dobbeltfilm Grind House. Den kommer selvsagt til å kicke ass noe sydénskt!

 

Ellers ble så godt som alt med Corey Haim, av og med Clint Eastwood, med Sylvester Stallone, med John Candy, med Jeff Goldblum, med Leslie Nielsen, med Patrick Dempsey, med Eric Stoltz, av David Cronenberg, med Jack Nicholson, med Steve Martin, med Dan Aykroyd, av Wam og Vennerød, med Johnny Depp, med Christina Ricci, med Michael J. Fox, med Robert de Niro og med Charlie Sheen kjøpt over en lav sko.

VHS.jpg
Know your roots

I dag har jeg som kjent fødselsdag. Jeg sovnet av en eller annen grunn ikke før nærmere halv fem i natt. Syden bad. Planen for i dag var å stå opp klokka 10, gå på senteret og få klippet meg, for deretter å stikke til byen og kjøpe Nintendo Wii på Spiderman. Det var ikke så vanskelig å komme seg opp, men da jeg sto opp av senga, fikk jeg plutselig kink i nakken. Syden bad. I begynnelsen var det såpass vondt at jeg ikke kunne se på TV engang, men nå er jeg ikke så verst. Klokka er fire, og Step by Step er på. Men det var litt vondt at planene mine ikke ble gjennomført.

Før jeg la meg i går kveld (i natt), kjøpte jeg et par bursdagsgaver til meg selv. Den ene var Frank Capras dokumentar/propaganda-serie Why We Fight fra 1940-tallet. 7 filmer på 3 disker for kun 15€. Ikke verst.

Why we fight.jpg

Den andre var en bok om/med videospillkunst som jeg fant ved en tilfeldighet, faktisk gjennom facebook.com. En av Nintendo-gruppene der hadde et bilde som var ganske stilig, og som det sto iam8bit.net på. Og på nevnte internettside fant jeg ut at dette var en utstilling som ble holdt i Los Angeles i både 2005 og i 2006, og høydepunktene fra utstillingene ble samlet i boka I Am 8-bit: Art inspired by Classic Videogames of the ’80s. Meget nydelig!

Duck Hunter S. Thompson.jpg
Duck Hunter S. Thompson

Mer om facebook: Jeg joinet facebook i går, mens Gudmund var på besøk, og i dag har jeg meldt meg inn i en haug mer eller mindre snåle grupper. En av dem heter «America, Jesus and Coca-Cola», og beskrivelsen lyder: «For the truly conservative, For people like me who stand for truth, justice, and the Christian way, and love an ice cold Coca-Cola all the time.It’s The REAL THING!!»

God is like Coke.jpg

I tillegg har jeg startet to grupper selv; én for tidligere elever ved Moltemyr skole, én for folk som liker filmen Joysticks fra 1983. Medlemmene vil nok strømme på. Se en kul trailer for Joysticks her.

I høst har jeg jo gått igjennom noen forandringer, og de kan det være greit å oppsummere nå. Jeg har for det første kjøpt egen leilighet, og bor nå på Tveita, i Nåkkves vei 1. Her er det greit å bo, i hvert fall bedre enn på Fjellbirkeland studentby, aka rottehøllet. Jeg bor i 13. etasje, og har dermed penthouseleilighet. I USA har høyhus som kjent ikke noen 13. etasje. I samme land er det som kjent 7% av befolkningen som tror at månelandingen 20. juli 1969 var fake.

Moon landing fake.jpg
Ja, liksom, da!

Historien om hvordan jeg flyttet er verdt å nevne. Jeg og pappa reiste fra Arendal søndag 30. juli, dagen etter at jeg hadde vært i Kjells utdrikningslag. Egentlig kunne jeg ikke overta leiligheten før tirsdag 1. august klokka 12.00, og jeg måtte komme meg ut fra Fjellbirkeland innen mandag 31. juli klokka 12.00. Det ville jo gitt meg en 24-timers periode der jeg ikke hadde hatt et sted å sette tingene mine. D’oh! Heldigvis fikk jeg overtalt Vera Thorsrud til å gi meg leiligheten 2 dager før, men da ville den heller ikke bli vasket. Greit nok, siden far min er et enmanns rengjøringsbyrå med energi som en Duracell-kanin.

One man cleaning show.jpg
«I am your father.»

Vi kom til leiligheten cirka klokka 13, og jeg overtok papirer og nøkler. Jeg og pappa flyttet inn alt jeg hadde meg jeg fra Arendal, som var cirka 13 banankasser, 4 hagestoler, et hagebord m.m. Så reiste vi på Mickey D og spiste. Turen gikk videre til Fjellbirkeland, og vi var der cirka klokka 16.00. Vi begynte å pakke, og pappa begynte å vaske og skure. Klokka 19.00 reiste vi av gårde med første lass, dvs. full tilhenger, fullt baksete og fullt bagasjerom. Vi losset av, men siden jeg bare hadde kjøpt inn 12 flyttekasser fra Biltema, måtte jeg/vi tømme alle kassene først. Det tok sin tid.

Klokka 22.00 var vi tilbake på Fjellbirkeland, og først ved midnatt reiste vi tilbake til Tveita med andre lass. Vi bestemte oss for å ta en allnighter, og først klokka 05.00 kunne vi reise fra Fjellbirkeland til Tveita med lass nummer 3. Først klokka 09.30 kunne vi reise med lass nummer 4, som blant annet inkluderte kjøleskapet og én av bokhyllene. Deretter reiste vi opp igjen til Fjellbirkeland, og jeg fikk levert nøkkelen 11.30. Puh! Og tro det eller ei, jeg fikk tilbake hele depositumet mitt, til tross for merkene etter buksa i taket (som pappa riktignok kladdet litt hvitmaling over). Jeg må si at jeg er imponert over pappas utholdenhet og energi, spesielt med tanke på at han er 68 år!


Fra innflyttingen i august 2000

Vi sov ut på mandagen, og da vi våknet, kjørte jeg alle klær, handklær, sengeklær o.l. i vaskemaskinen, mens alt av bestikk, serviser o.l. ble kjørt i oppvaskmaskinen. På tirsdagen stakk vi på senteret og kjøpte maling og utstyr, og så begynte pappa umiddelbart å male. Jeg ryddet og vasket og drakk Cola. På onsdagen reiste pappa hjem, og jeg reiste på IKEA. Jeg måtte jo kjøpe nesten alt av møbler, og bestilte derfor sofa, to lenestoler, salongbord, teppe, TV-bord, spisebord, fire pinnestoler, seks bokhyller, avlastningsbord, fem CD-stativ, vitrineskap, kontorpult, kontorstol og en haug med småting. På torsdagen reiste jeg tilbake til Arendal, og fortsatte ferielivet.

IKEA.bmp

Mandag 14. juli begynte jeg i ny jobb, og samme dag fikk jeg alle møblene levert på døra. Heldigvis kom kjernekaren Anders M og hjalp meg å sette sammen alt mulig, både sofa, stoler, bord og hyller. Det hadde aldri i livet gått uten ham! Tusen takk for hjelpen! I dagene som fulgte bodde Kjell hos meg (som den første av til nå fire overnattingsgjester), og han hjalp meg med å installere lamper og annet snusk (på en langt ifra smertefri måte). Tusen takk til Kjell også!

I og med at jeg ikke har fått skaffet meg digitalkamera enda, har jeg dessverre ingen bilder av leiligheten fra innsiden. Men nedenfor kan du se noen flotte bilder av planløsningen på leiligheten og blokkene, slik de ser ut fra siden og ovenfra.

Planløsning.bmp
Min leilighet er speilvendt av dette, men ellers ganske lik

Blokkene fra siden.jpg
Eastern Europe, here we come

Nåkkves vei 1.bmp
Meget interessant, sa han, og klødde seg i skjegget

Som sagt begynte jeg altså i ny jobb 14. august, som lektor på Ulsrud videregående skole. Det begynte mange nye samtidig som meg, og jeg trives godt med kollegene mine. Spesielt glad er jeg i Martin Minken, seksjonsleder for språkseksjonen. Jeg underviser i norsk i en tredjeklasse, i religion og etikk i en annen tredjeklasse, og i engelsk i to førsteklasser. I tillegg tar jeg så mange vikartimer som mulig, og er på skolen kjent som vikarhore og juksemakeravslører. Nedenfor kan du se bilder av skolen min ovenfra og fra siden, og i tillegg klassebilde av klassen jeg er kontaktlærer for. Lite pinlig at svettemerket i armhulen min er så synlig, da. Lite pinlig, da.

Tor Jonssons veg 5.bmp
Sim City

Ulsrud vgs.jpg
Ulsrud vgs.

3aac - lite.jpg
Hello, Mr. Chips

Jeg fant denne Agderposten-artikkelen fra 1988 hjemme i Arendal i sommer. Den er selvsagt gull verdt. Hvis noen skulle være i tvil, er det altså Billy Gundersen, aka onkel Billy, Erling Ulland Eriksen, daværende pastor i Arendal Misjonskirke, Ivar Bollmann Pedersen, daværende ordfører i Arendal, og Erling Hellum som er avbildet i forbindelse med at Arendal Misjonskirke er nyoppusset. Et bilde av Bollmann Pedersen med ordførerkjede i Arendal Misjonskirke er som kjent verdt mer penger enn Bin Ladens hode på et fat. Klikk for å få bildet større.

Nyoppusset misjonskirke - lite.jpg
Million Dollar Shot

Siden planen om å kjøpe opp eBay gikk i vasken (foreløpig), ble jeg nødt til å finne en annen måte å bli kvitt millionene jeg tjener i min kommunale jobb på. Og valget var naturligvis enkelt: Amazon.com, alles beste venn, skulle bli mitt nye offer (eller omvendt?). Jeg inngikk samme avtale med Gudmund som gjaldt under eBay-tiden.

Amazonas.jpg
Modern-day shopping centre

Det første jeg kjøpte var selvsagt Zapped!, som jeg har skrevet om i et tidligere innlegg. Deretter gikk det mye i dårlige skrekkfilmer, middelmådige ungdomsfilmer og bøker om videospill. Høydepunktene inkluderer:

School Spirit (1985)

School Spirit.jpg

Plotsynopsen fra Amazon lyder som følger: «The only thing keeping Billy Batson from the girl of his dreams is one little condom — or rather the lack of one. Lucky Billy finds one at an all-night roadhouse — but speeding back to his girl, he is killed in a head-on collision with a truck. Now invisible, Billy must find his sweetheart and rekindle her fire — but when he comes back to school as a ghost, his first stop is the girl’s locker room, and he’s beginning to «see» all the possibilities!»

Dette må jo være freakin’ hilarious! Og coveret er noe av det bedre jeg har sett!

Babes in Arms (1939)

Babes in Arms.jpg

Judy Garland har som kjent lenge vært min favorittskuespillerinne, men denne musikalfilmen har jeg dessverre ikke sett enda. Imidlertid har jeg sett klipp fra den i That’s Entertainment-trilogien, og de virker meget lovende! Det samme gjelder for øvrig Garland-Rooney-klassikere som Girl Crazy, Babes on Broadway og Strike Up the Band, men de kostet vanvittig mye på Amazon (selv om de er på VHS, slik som denne). Kjipern.

The Curse (1987)

The Curse.jpg

I den siste infotainmentmailen jeg skrev, «Ding Dong Ditch» 16. november 2005, fortalte jeg litt om mitt forhold til min dagmamma i 1987-88, Mette:

«Delvis relatert (ihvertfall tematisk) til denne historien, er historien om min dagmamma Mette og filmene hun fortalte om. Jamfør fra selvbiografien The Circle of Leif (les helst hele):

September 1987 – Etter den ganske så stabile barnevakten Wenche, kom Mette som barnevakt. Hun var en sexy sekstenåring som jobbet svart, og jeg drømte ofte om at vi skulle være de to eneste menneskene igjen på jorden. Da kunne vi bare elske og spise kylling. Mette var jo voksen, og så mange slemme filmer (The Exorcist, The Omen o.l.). Disse så vi aldri, men den første dagen vi leide filmer glemmer jeg aldri. Tegnefilmer og Knott og potetskruer. Jeg fikk også eget lånekort på Monte Video denne dagen, og innehaver Jarl Eidem var i sarkastisk humør som vanlig. Jeg kysset Mette på hånden hver dag, som en ekte gentleman. Rangering: 71 (43)

Mange av de filmene hun snakket om har jeg heldigvis – etter at jeg ble voksen og filminteressert – klart å finne frem til, og etter hvert sett, deriblant The Omen. En annen av de filmene hun snakket om i 1987 og 1988 handlet om en meteoritt som landet på jorden og forurenset drikkevannet på en gård og gjorde alle som bodde der gale. Fram til forrige uke hadde jeg ikke klart å finne fram til hvilken film dette kunne være (i rettferdighetens og åndsfriskhetens navn må det nevnes at jeg verken hadde brukt mye tid eller krefter på dette), men plutselig søkte jeg bare på Google med søkeordene «aliens contaminate drinking water horror movie». Og bingo! The Curse fra 1987 er tydeligvis filmen hun fortalte om, og som jeg nå forhåpentligvis snart skal få sett, atten år etter å ha hørt om den for første gang. Ut ifra omtalen virker den jo til å være helt elendig («this awful horror film»), og jeg gleder meg selvsagt stort til å se den. Ingen ironi.»

Child Bride (1938)

Child Bride.jpg

Denne exploitation-klassikeren må være noe utenom det vanlige! Den finner sted i et redneck paradise i midten av ingensteds i USA, og handler om den grusomme praksisen der voksne menn gifter seg med tenåringer. Dette fant visstnok sted i enkelte rurale områder på den tiden, og skjer som kjent enkelte steder i verden i dag også. Shirley Mills, hovedrolleinnehaver, ser ut til å være meget fornøyd med sin innsats i filmen på denne fansiden. Hele filmen ligger for så vidt gratis ute på Internet Archive, siden filmen i sin helhet tilhører det såkalte public domain.

The Last American Virgin (1982)

The Last American Virgin movie poster.jpg

Denne ser jo glimrende ut, og har også et meget lovende soundtrack. Anmelderen på AllMovieGuide sier at «In the end, The Last American Virgin works better as a time capsule of its period than an as a solid film, but offers enough zip and surprises to make it worth a watch for teen comedy connoisseurs.» Og det passer perfekt for meg.

Arcade Fever – The Fan’s Guide to the Golden Age of Video Games

Arcade Fever - bok.jpg

En kjempefin bok som vil bringe glede til alle.

For ordens skyld følger nå en komplett liste over kjøpene:

Tenåringskomedier
Zapped! (1982)
Zapped Again (1990)
Gimme an ‘F’ (1984)
School Spirit (1985)
H.O.T.S. (1979)
Meatballs (1979)
The Last American Virgin (1982)
The Cheerleaders (1973)
The Swinging Cheerleaders (1974)
Revenge of the Cheerleaders (1976)
Private Lessons (1981)
Joy of Sex (1984)
My Tutor (1983)

Grøssere
The Curse (1987)
Chopping Mall (1986)
Cheerleader Camp (1990)

Musikalklassikere
Love Finds Andy Hardy (1940)
Babes in Arms (1939)
Till the Clouds Roll By (1946)
Stage Door Canteen (1943)

TV-serier
The Weird Al Show – The Complete Series

Bøker om videospill
David Sheff: Game Over: How Nintendo Zapped an American Industry, Captured Your Dollars, and Enslaved Your Children
John Sellers: Arcade Fever – The Fan’s Guide to the Golden Age of Video Games
Winnie Forster: The Encyclopedia of Game Machines
Scott Cohen: Zap
Steve Bloom: Video Invaders
Tom Hirschfield: How to Master the Video Games
Zavisca: Break a Million at Pac Man
Ken Uston: Ken Uston’s Home Video ’83
Daniel Cohen: Video Games
Michael Blanchet: How to Beat the Video Games
Ralph H. Baer, Mark Wolf: The Medium of the Video Game
Tom Hirschfield: How to Master Home Video Games

Bøker om det amerikanske samfunnet
Robert Putnam: Bowling Alone – The Collapse and Revival of American Community
Robert N. Bellah: Good Society

Diverse filmer
Women in Fury (1985)

SciFi Classics Collection 50 Movie Pack, som inneholder: The Incredible Petrified World, Queen of the Amazons, Robot Monster, She Gods of Shark Reef, The Amazing Transparent Man, The Atomic Brain, Horrors of Spider Island, The Wasp Woman, Voyage to the Prehistoric Planet, Voyage to the Planet of Prehistoric Women, King of Kong Island, Bride of the Gorilla, Attack of the Monsters (aka Gamera vs. Guiron), Gammera, the Invincible, Santa Claus Conquers The Martians, Teenagers From Outer Space, Crash of the Moons (Rocky Jones), Menace From Outer Space (Rocky Jones), Hercules Against The Moonmen, Hercules and the Captive Women, Hercules and the Tyrants of Babylon, Hercules Unchained, Lost Jungle, Mesa of Lost Women, Assignment: Outer Space, Laser Mission, Killers From Space, Phantom From Space, White Pongo, The Snow Creature, Son of Hercules, Devil of the Desert vs. the Son of Hercules, First Spaceship On Venus, Zontar, the Thing From Venus (remake of It Conquered the World), The Astral Factor (aka The Invisible Strangler), The Galaxy Invader, Battle of the Worlds, Unknown World, Blood Tide, The Brain Machine, The Wild Women of Wongo, Prehistoric Women, They Came From Beyond Space, Warning From Space, The Phantom Planet, Planet Outlaws (Buck Rogers), Colossus and the Amazon Queen, Eegah, Cosmos: War of the Planets, Destroy All Planets (aka Gamera vs. Viras)

De to førstuthevede er legendariske «so bad, it’s good»-filmer, mens sistuthevede også ser ut til å være en liten perle til tross for mangelen på tilsvarende tvilsomme ære.

Robot Monster.jpgSanta Claus Conquers the Martians.jpgTeenagers From Outer Space.jpg
So schlecht, dass es gut ist

Cult Classics 20 Movie Pack, som inneholder: Chained for Life, Child Bride, Cocaine Fiends, Delinquent Daughters, Escort Girl, Gambling with Souls, Joyless Street, Mad Youth, Marihuana, The Marijuana Menace, Omoo-Omoo, The Shark God, Reefer Madness, The Road to Ruin, Sex Madness, She Shoulda’ Said «No»!, Slaves in Bondage, Ten Nights in a Barroom, Terror of Tiny Town, Test Tube Babies, The Wild and The Wicked

På Wikipedia kan vi blant annet lese følgende om the Hilton Twins, som spilte hovedrollene i Chained for Life: «In 1932, the twins appeared as themselves in the movie Freaks. In 1951 they stared in Chained for Life, an exploitation film loosely based on their lives. Eventually the sisters settled in Miami, Florida and kept a hamburger stand called the Hilton Sisters’ Snack Bar. The Hiltons’ last public appearance was at a drive-in movie theater in Charlotte, North Carolina. Their tour manager abandoned them there, and with no means of transportation or income, they were forced to take a job in a nearby grocery store.»

Sex Madness.jpgReefer Madness.jpgChained for Life.jpg
Sex, drugs and Siamese twins: The best? of exploitation

Strange Tales 20 Movie Pack, som inneholder: Alien SpeciesThe Amazing Transparent Man, Counterblast, The Doomsday MachineEvil Brain from Outer SpaceFrozen AliveThe HeadIdaho Transfer, The Lost JungleNight FrightNight of the Blood BeastPrisoner of the Lost UniverseThe Return of Dr. MabuseRobot PilotStar OdysseyTerror Creatures from the GraveThis is not a Test, Unknown WorldWar of the MonstersWarriors of the Wasteland

Mye drit her naturligvis, men This Is Not a Test synes faktisk å være ganske bra!

The Amazing Transparent Man.jpgEvil Brain from Outer Space.jpgNight of the Blood Beast.jpgThis Is Not a Test.jpg

Tales of Terror 50 Movie Pack Collection, som inneholder: The Amazing Transparent ManThe Ape Man, The BatBowery at MidnightThe Cabinet of Dr. CaligariChloe, Love is Calling YouCondemned to LiveCrimes at the Dark House, The Crimes of Stephen HawkeCrypt of the Living DeadCurse of the Headless HorsemanThe Devil BatDevil MonsterThe Devil’s Daughter, The Devil’s MessengerDevil’s PartnerEvil Brain from Outer SpaceThe Ghost WalksHands of Steel, The Head, The Ironbound VampireThe Island Monster, The Long Hair of Death, The Man with Two LivesManos: The Hands of Fate, The MansterMidnight ShadowMurder in the Red BarnNever Too Late, The Night Evelyn Came Out of the GraveNight FrightNight of the Blood BeastOne Frightened NightThe Phantom Creeps, The Phantom of Soho, The Rogues Tavern, The SadistScared to Death, The She-BeastShockSound of Horror, A Strange AdventureTales of FrankensteinTeenage ZombiesTerror Creatures from the GraveTorture ShipVampire’s Night OrgyA Walking Nightmare, The Werewolf of Washington, The White Gorilla

Das Cabinet des Dr. Caligari er en av de aller beste filmene jeg har sett i hele mitt liv, mens Manos: The Hands of Fate er en legendarisk «worst film of all time». Quentin Tarantino eier en sjelden 35 mm-kopi, og han kaller filmen en av sine «favorittkomedier». Teenage Zombies virker også «interessant».

Caligari.jpgManos.jpgTeenage Zombies.jpg
From 7th heaven to the 7th circle of Dante’s Inferno

Som jeg nevnte tidligere, fikk jeg i sommer en inspirasjon etter besøket hos konsollkonservatørene Marius og Børre. De hadde laget noe i nærheten av et TV-spillmuseum, og da jeg så det, ble en gammel drøm vekket til live hos meg. Da jeg var liten, altså i 1990, drømte jeg om å bygge på et rom på huset vårt. Det skulle gå en tunnel ut fra mitt eget rom, og på en søyle omtrent midt over veien skulle det være et sirkelformet rom. Her skulle det være tilgang til alle slags spillemaskiner og alle spill.

Vestre Solbakken 11.bmp
Nøyaktig her skulle rommet være

Derfor bestemte jeg meg i høst for å prøve å kjøpe inn en del gamle TV-spill. Jeg hadde ingen anelse om at det skulle være så enkelt. I september registrerte jeg meg på eBay, og det jeg søkte på i begynnelsen, var Intellivision og Colecovision. Da jeg var liten, var jeg en gang på besøk hos Torgeir Goksem for å spille TV-spill. Familien hadde en eldgammel konsoll stående, og de merkelige håndkontrollene hadde knapper med tall på og et hjul man kunne vri på. Jeg ante ikke hva maskinen het da, men har senere lært at det var en Intellivision. Det eneste spillet jeg kan huske at vi spilte den gangen var et hesteveddeløpsspill.

Horse Racing.png
Slogum-Jarl i teten, tett fulgt av Gomperudstjerten

Og lo and behold, nesten umiddelbart fant jeg en nærmest perfekt Intellivision med 24 spill, inklusive Horse Racing! Men etter mye klabb og babb endte det med at jeg ikke fikk kjøpt denne maskinen, fordi jeg ikke hadde registrert kortet mitt ordentlig. Og da jeg prøvde å få registrert kortet mitt på en skikkelig måte, opplevde jeg plutselig å bli bannet fra eBay fordi de mente at jeg hadde oppgitt gale kredittkortopplysninger.

Intellivision1.jpg
Isoporen intakt!

Intellivision2.jpg
24 karat gull

Men naken kvinne er ikke tapt bak en brukket stol, og jeg fikk innpass hos Gudmund for å kjøpe crap gjennom hans eBay-konto. Vi avtalte at jeg skulle få sendt varene til hans amerikanske adresse, og så skulle han sende det over med Noas ark eller noe der omkring.

Det første jeg prøvde å få tak i var en Magnavox Odyssey fra 1972, verdens første TV-spillkonsoll. Denne fikk jeg for 90$ (+40$), noe som ikke er så galt. Den inkluderer alt unntatt papirpengene. Og akkurat det er litt kjipt, for dem må jeg jo ha. Og da er jeg nødt til å kjøpe en Odyssey til før eller siden.

Odyssey1972.jpg
Legg merke til pappeska til høyre

Jeg prøvde meg også på et PERFEKT system! Syden! Komplett med alt utstyret OG rifla! Men mitt bud på lusne 250$ ble knust som en bille av cfd4s bud på 326! Kanskje like greit, men det beste hadde jo vært hvis jeg ikke hadde kjøpt det første, og heller ventet til dette kom, og bydd det remmer og tøy kunne holde (jamfør 1b nedenfor).

Odyssey perfekt.jpg
Perfection in a little box

Etter den første hoved-Odysseyen begynte den lange ferden mot en komplett samling Odyssey-systemer. Det første jeg kjøpte var en 3000-modell. Jeg fikk den rimelig billig, og den inneholder papirene, men ikke nødvendigvis innmaten.

Odyssey3000.jpg

Det neste kjøpet, en 300-modell, angrer jeg litt mer på. Den har riktignok både papirer og innmat, men eska er ikke spesielt pen. Kanskje er dette flisespikkeri. Jeg fikk den ganske rimelig.

Odyssey300.jpg

Neste system ut var en Odyssey 400-modell. Den ser meget lekker ut, og det eneste «problemet» er at den bare inneholder innmaten (dvs. isoporen) for én av sidene. Denne fikk jeg også ganske billig.

Odyssey400.jpg

Så fikk jeg langet inn en Coleco Telstar Colortron til latterlige 5 spenn! Det var et røverkjøp, siden det fulgte med instruksjoner og eske i flott stand!

TelstarColortron.jpg

Wonder Wizard ser glimrende ut, inneholder innmat og RF switch, og kommer i en rimelig pen eske. Jeg fikk den dessuten billig. Men den inneholder ikke instruksjoner (så vidt jeg kan se).

WonderWizard.jpg

Så kommer et kjøp jeg angrer på: Odyssey 2000. Jeg bød 1$ første dagen jeg så den ute, og regnet med at jeg ville bli forbigått i budrunden. Men den gang ei. Og problemet var både at den kostet hele 20 bucks i frakt og at den ikke inneholder papirer eller innmat, så vidt jeg kan forstå. Og ikke vet jeg om den virker heller, og dessuten ser maskinen selv ganske stygg ut. Men eska ser jo grei ut. Imidlertid var det mange andre penere 2000-systemer med papirer og innmat til salgs på samme tid. Så dette var et litt bittert kjøp.

Odyssey2000.jpg

Så fulgte nok en Coleco Telstar, denne gang «originalen». Et meget kurant kjøp. Komplett og billig.

Telstar.jpg

Så kjøpte jeg en Coleco Telstar Ranger, ”new in box”, visstnok. Dette var nok et ålreit kjøp, selv om det ble litt dyrt.

TelstarRanger.jpg

Så kjøpte jeg et Odyssey 100-system, siden jeg ikke klarte å vente lenger. Damn my impatience. Denne ser for så vidt grei ut, inneholder papirer og eske; sistnevnte er riktignok ingen fryd for øyet. Og innmaten er vel sannsynligvis heller ikke tilstede i overflod. Men det var et ganske billig og greit kjøp.

Odyssey100.jpg

Så kom en hel greie med Magnavox Odyssey2-systemer. Først ble jeg så fristet av en Odyssey2 at jeg faktisk bød opptil 100 dollar på den (den var perfekt, og kom i tillegg med hele 31 spill i perfekt stand), men jeg ble snytt for seieren på målstreken (102,50).

Odyssey2.jpg

Dagen etter gjorde jeg imidlertid et lite varp, da jeg fikk en Odyssey2 med 9 spill i boks og med instruksjoner for kun 17$ (+20). Imidlertid er konsollen antakeligvis uten innmat og papirer, og det er jo et skår i gleden. For jeg vil jo gjerne ha alt komplett.

Odyssey2spill.jpg

Dagen etter bød jeg på nok en Odssesy2 uten hell. Det fulgte med hele 19 spill, hvorav 14 komplett med eske og instruksjoner. Og konsollen selv kom med papirarbeid, men ikke nødvendigvis innmat. Jeg bød opptil 46$, men det var ikke nok. Jeg synes imidlertid at den maskinen jeg faktisk fikk kjøpt var like bra som denne i forhold til prisen.

Odyssey2mange.jpg

Samtidig bød jeg på det tilsvarende europeiske systemet. Magnavox Odyssey2 het nemlig Philips Videopac G7000 i Europa. Dette var halvhjertet bying (bydelse?) fra min side, og jeg ga meg på 40£. Dette får heller komme siden. Men det var en nydelig pakke. Så det var vondt å ikke få den.

PhilipsVideopacG7000.jpg

Så fikk jeg meg endelig en Coleco Telstar Arcade! Den ser dritrå ut på alle måter, med sin trekantede form og innebygde ratt og gunner. I tillegg inneholdt denne pakka to ekstra spillcartridges, og det er jo ikke å forakte. Den inneholder riktignok ikke papirer, så vidt jeg kan se, og det er jo litt kjipt, spesielt med tanke på at jeg brukte langt over 100 bucks på den.

TelstarArcade.jpg

Tidligere hadde jeg også budt på en Arcade, og da gikk den enda dyrere, til tross for at den ikke inneholdt ekstra spill (ei heller instruksjoner).

Og til slutt kom APF TV Fun 401. Den ser meget bra ut, men selgeren kunne ikke garantere at den fungerte. Pytt sann, det virket lett å få tak i billigere maskiner som garantert fungerte, men bare denne hadde med esken (som forresten var i meget god stand).

APF TV Fun.jpg
 
Men så kom dommedagsbeskjeden. PayPal-kontoen til Gudmund ble stengt fordi han hadde amerikansk adresse og norsk VISA-kort. Syden bad!
 
Det var sinnssykt vondt å se at en pakke med Unitrex Video-Action og Tele-Games Super Pong IV (sistnevnte i perfekt eske og med instruksjoner) gikk for latterlig billige 10.10$!!!

UnitrexPong.jpg
 
Enda vondere var det å se at en glimrende Odyssey 4000 gikk for enda mer latterlige 2.25$. Ååååå… Schmertzen!

Odyssey4000.jpg

Smerten fortsatte da en Odyssey 200 gikk for kun 10$.

Odyssey200.jpg

Og da en PERFEKT Odyssey 4000 gikk for 25$.

At Coleco Telstar Alpha‘en forsvant var også vondt.

TelstarAlpha.jpg

Ekstremt vondt var det at en perfekt Coleco Telstar Combat også gikk billig.

TelstarCombat.jpg

Dette skjedde for cirka én måned siden. Fremdeles har jeg ikke fått ordnet min egen eBay-konto, ei heller har jeg fått bruke noen andres konto.

Det er to ting jeg angrer på i ettertid:
 
1. At jeg ikke på forhånd bestemte meg for å være konsekvent verken når det gjelder a) konsollgenerasjon eller b) kvalitet på systemene og tilbehøret:
 
a: Odysseyene, Colecoene og det meste annet jeg har budt på tilhører den såkalte første generasjonen med videospill.

Men jeg har hele tiden smugtittet både på andregenerasjons– (Intellivision, Colecovision, Atari 2600, MB Vectrex, Odyssey2) og tredjegenerasjonskonsoller (NES, Sega, Atari 5200).

Men… Jeg angrer på at jeg ikke holdt meg strengt til førstegenerasjonskonsoller, slik at jeg kunne vært mer grundig og tatt meg bedre tid til å finne konsoller jeg er virkelig fornøyd med. Men jeg er jo så utålmodig. Alt må skje med en gang.

Executive games.jpg

b) Jeg angrer også på at jeg ikke utarbeidet utvelgelseskriterier med en gang. Jeg har analysert det slik at konsollene kan komme med original boks, RF switch, AC adapter, innmat, papirer og eventuelt annet tilbehør.
 
I begynnelsen var jeg bare interessert i om maskinene kom med boksen, men etter hvert ble jeg obs på at jeg gjerne også ville ha med innmat (dvs. isopor, innvendig papp o.l.) og alle originale papirer. Det har medført at jeg har angret på en del av kjøpene, siden jeg nå anser dem for å være ufullstendige.
 
Noen kjøp har jeg også gjort der esken har vært mindre pen, og det er jo også noe jeg kunne unngått, og heller ventet til et penere eksemplar ble lagt ut. Men så er det jo dette med utålmodigheten min, da. På den annen side er det jo da også en fare for at jeg hele tiden bare ville ventet på et penere eksemplar, og aldri ville funnet noe som var godt nok til å kjøpe.
 
2. Jeg angrer også på at vi ikke fikk sendt varene direkte til meg… Mange av selgerne sender worldwide, og sannsynligvis hadde det blitt billigere om hver og en av dem hadde sendt direkte til meg, istedenfor at de først sendte det til Gudmund enkeltvis og at han skulle videresende det til meg i én svær ladning, selv om det alternativet selvsagt er billigere enn om han hadde sendt dem til meg enkeltvis.

Varene er fremdeles i USA, men blir visstnok sendt til meg i løpet av helga, hvis alt går etter planen.

Video games stamp.jpg

I lang tid har det nå vært vanskelig for meg (og andre nordmenn) å få tak i frosne bagels fra Hatting. Det har selvsagt enorme konsekvenser for mitt liv og min livsstil, og jeg har i lang tid måttet se meg nødt til å spise brød som en annen sucker. I morgen tror jeg faktisk jeg skal ringe Hatting og høre om de har sluttet å produsere/selge bagels for det norske markedet.

Som kjent førte den irske potetsulten på 1840-tallet til at millioner av irer forlot sitt fedreland og satte kursen mot landet som alltid flyter av melk, honning og bagelske varer. Kanskje det blir løsningen for meg også? Eventuelt kan jeg jo sende en mail til Gudmund og be ham sende hjem 46 oz./lbs./hogsheads med bagels, slik at jeg igjen kan begynne å spise som aristrokrater flest.

Bagel heaven.jpg
«I understand I’m on the road
Where all that was is gone
So where to now St. Peter
Show me which road I’m on
Which road I’m on»

I går var jeg som vanlig på jobb. Da møtte jeg selvsagt mange elever, og sa selvsagt «hei» til dem. Det som var så spesielt i går, var at nesten alle elevene jeg sa hei til, svarte med å si: «Hei! Hvordan går det?» Og det var så rart, for det er nesten ingen som pleier å si «hvordan går det» til meg, men i går sa liksom alle det. Og etter hvert begynte jeg å lure på om det var en konspirasjon på skolen som gikk ut på at alle elevene hadde bestemt seg for å spørre meg om dette. Og til slutt møtte jeg en av rådgiverne på skolen, og da også han sa det til meg, fortalte jeg om mine paranoide tanker om konspirasjonsteori osv. Han smilte og lukket døren til kontoret.


Vi leker ikke konspirasjonsteori

I går gikk jeg på trynet. Det skjedde på vei hjem fra Tombas hyggelige fødselsdagsselskap på Majorstuen. Jeg gikk/løp med en pakke fra Bokklubben (ja, jeg er på kjøret igjen, mer om det senere), en pose med filmer og bøker og dokumentveska mi, og i krysset ved T-banen snublet jeg i trikkeskinnene. Da suste jeg rett i bakken, og hanskene fløy faktisk av før jeg traff asfalten, så jeg skrapte opp hendene ganske kraftig. Huff. Stakkars meg. Heldigvis ble ikke de verdifulle gjenstandene skadet.

Ashlee SNL.jpg
Det kan skje den beste

Etter Sommerparty reiste vi selvsagt rett på Stagedive, hvor vi alle skulle være lykkelige ledere! Det var selvsagt en kjempeflott uke på alle måter, og muligens den beste i år (som vanlig)! I sommer var vi på en ungdomsskole i Grimstad, og her var det møter, aktiviteter, underholdning, Talentiade, Hawaii-party og mye annet gøy.

Jeg holder som vanlig kjeft og lar bildene tale for seg. Takk til Eivind Horne for deilig fotografering! Mer info og flere bilder kan du finnes på Stagedive.no.

Stagedive01.jpg
Walking in the dark

Stagedive02.jpg
Aloha!

Stagedive03.jpg
Ååååå… Nydelig! Freakin’ hilarious!

Stagedive04.jpg
Leirgeneral Helene Haugland Kvia

Stagedive05.jpg
E-line Maryah synger «Fields of Gold»

Stagedive06.jpg
Eivind og Elin

Stagedive07.jpg
«Hallo, mitt navn er Leif-Atle Heen»

Stagedive08.jpg
Tøysegutta

Stagedive09.jpg
Scary. Just plain scary.

Stagedive10.jpg
Brothers in Coke! Thomas og Joakim Aas Pedersen

Stagedive11x.jpg
Woo-hoo?

Stagedive12.jpg
Miriam Lervåg og Ole Einar Aas

Stagedive13.jpg
Babewatch?

Stagedive14.jpg
Boogeyman

Stagedive15.jpg
Gruppa mi i sommer

Stagedive16.jpg
Ændalschicksa

Stagedive17.jpg
Årets bilde, «Tro kan flytte Kjell»

Etter Stagedive deltok vi selvsagt på UNG på Liv og Vekst i Grimstad. Der var det blant annet et standupshow med to kristne jenter som kalte seg Sara og Tara, og showet deres het «Hvis DU er her i kveld». Jeg hadde ikke spesielle forventninger til dette, men det viste seg å bli helt hysterisk morsomt! Freakin’ hilarious! Det var en blanding av live show og videoklipp, og alt var bare nydelig! Denne timen er kanskje det meste jeg har ledd i hele år!

Jentene heter egentlig Kristin Margrete Nordvoll og og Solveig Cecilie Berg, og har selvsagt egne blogger. Sara og Tara har også egen hjemmeside, men det ligger dessverre ikke så mye ute enda. Jeg håper på å få kjøpt en DVD snart…

Sara og Tara.jpg
Søstrene Børud

« Forrige sideNeste side »