Oppdateringer fra livet mitt


I sommer var jeg på besøk hos spillkonservatørene Marius og Børre, og det var en herlig opplevelse. Årsaken til mitt besøk var at de hadde funnet en del uåpnede Atari 2600 i originaleskene i en leketøysbutikk i Arendal, og jeg skulle være så heldig å få kjøpe en av dem. Med på kjøpet skulle jeg få to spill, River Raid og Decathlon. Riktignok var det Junior-variaten de hadde funnet, ikke den klassiske «Woody»-varianten fra slutten av 70-tallet. Men dog. Nydelig var det lell.

Atari 2600 Jr.
Jr.

Besøket var imidlertid nydelig på andre måter også. For det første fikk jeg et godt tilbud på en Sega Master System-maskin med ti spill, og slikt takker man som kjent sjelden nei til. For det andre var det sinnssykt deilig å være hos TV-spillentusiaster av dette kaliberet. De hadde maksiner og spill av alle slag, og hadde bygget opp noe tilsvarende et museum i Børres hjem. Dette ga meg en inspirasjon som jeg kommer tilbake til i et annet innlegg.


Back in the days

Forrige helg var jeg på tur til Tyskland med de ansatte på skolen jeg jobber på, Ulsrud vgs. Vi var hele 70 stykker som lørdag morgen satte oss på flyet til Berlin, og som fikk en to timers sightseeingtur på lørdag formiddag. Senere den dagen reiste vi alle ut og spiste middag sammen på en middels fasjonabel restaurant.

Jeg fant fort ut at Berlin er ganske amerikanisert. Bra! Overalt så jeg amerikanske produkter og kjeder, og best av alt: Dunkin’ Donuts! Før restaurantbesøket på lørdagen spiste jeg selvsagt to nydelige donuts, én med bringebær og én med banan. Sydénskt deilig!

På vei til restauranten hadde jeg også en annen opplevelse. Sammen med to av mine kolleger satt jeg på T-banen og fikk observere tysk fotballentusiasme på nært hold. Det var en skummel opplevelse. Det var cirka ti ungdommer, både gutter og jenter, som hadde vært på fotballkamp med Herta Berlin. De var i godt humør, siden laget deres hadde vunnet. De sang ulike kampsanger og hylte diverse kamprop.

I motsetninger til norske berusede fotballfans som prøver å dra i gang stemning på T-banen, var disse tyskerne 100% samstemmige i sin seiersrus. En person dro i gang et rop/en sang, og kun nanosekunder senere var alle de andre revet med. Jeg hadde blitt meget beroliget hvis bare én av dem hadde unnlatt å følge mobben. Unnlatt å følge en leder. Dengang ei.

På søndagen reiste vi på Pergamonmuséet, og det var en flott opplevelse. Her var det utstillinger fra antikken og oltiden, deriblant en meget kul utstilling fra Babylon. Det beste var selvsagt at jeg og min kjære kollega Martin Minken tok turen sammen. Etterpå gikk vi på en italiensk restaurant og spiste frokost/middag. På kvelden var vi på en spansk restaurant, og deretter på en slags irsk kafé.

Ishtar.jpg
Ishtarporten i Babylon

På mandagen spiste jeg frokost på en kafé ved navn The Sopranos med noen av mine kvinnelige kolleger. Etterpå gikk vi på en shoppingtur, og jeg fikk også hevet innpå flere donuts. På kvelden gikk vi på italiensk restaurant, hvor jeg spiste biff og drakk Coca-Cola. Noe må her bemerkes angående cola på restaurantene jeg besøkte i Berlin. Der jeg fikk små flasker (0,2 l), smakte det selvsagt bra. Men der de ikke kom med små flasker, fylte de glassene med cola fra 2-liters flasker. Og det smakte syden bad! Flatt som Danmark og smakløst som Pink Flamingos.

På tirsdag reiste vi på Neue Nationalgallerie, hvor det var en del malerier jeg satte pris på. Men flest som jeg ikke satte pris på.

gallerie.jpg

En ting som slo meg i Berlin, var selvsagt hvor firkantede og regelbundne tyskerne er. Under alle mine besøk på Dunkin’ Donuts prøvde jeg å få en bagel med skinke og ost, men dette var umulig. Det var nemlig ikke en meny. Det var én meny med skinke og smøreost, og én med ost og tomat. Jeg var selvsagt mer enn villig til å betale for å få en bagel med skinke og ost, men det nektet de å gi meg. Regler er jo til for å følges. Syden bad!


Ich bin ein Springfielder

Real cities are built on small islands.

Yes! Etter Islandsturen fulgte en uke med forberedelser til Sommerparty, og på lørdag 15. juli ble sommerens store fest avholdt. I år var det Anderson jr. som var kjøkkensjef, og det var en meget behagelig affære. The kitchen gene runs in the family.

Mange (dvs. flere enn vanlig) mente at dette var det beste Sommerparty sålangt. Det skyldes nok (delvis) det nye opplegget, som istedenfor å bygge på det tradisjonelle «lag en sang og et skuespill og noen imitasjoner»-gnålet, inneholdt en tradisjonell quiz og en «taboo»-stafett. Meget gøyalt! I tillegg var det karaoke med Singstar til PS2, og selvsagt den vanlige overfloden av mat, drikke og nydelige folk.

Nytt av året var også «missing persons»-postere, som inneholdt bilder av kjente og kjære som ikke hadde mulighet til å komme på festen. Rock’n’roll!

Jeg holder kjeft og lar bildene tale for seg; takk til Kjetil for fotografering!

Sommerparty1.JPG
Vår kjære Daniel/Nils Arild med en av «missing persons»-posterne

Sommerparty2.JPG
Den meget høytidelige åpningen

Sommerparty3.JPG
Tom og Øystein nyter (?) årets middag

Sommerparty4.JPG
Coke is it!

Sommerparty5.JPG
Som Silje ville sagt det: «Berter, berter, berter [og Uldex]»

Sommerparty6.JPG
Playgirls and Gameboys

Sommerparty7.JPG
Årets iraner og the Marlboro Man

Sommerparty8.JPG
Stine i ukjent positur

Sommerparty9.JPG
Bjarte kan ikke holde øynene borte fra Nils og hans spillopper

Som de fleste av dere ikke kan unngå å huske, meldte jeg meg på til Alle mot en i begynnelsen av januar. Jeg ble ikke trukket ut den gangen, men gjett hvem som kom krypende tilbake for et par uker siden. Jepp, Alle mot en-redaksjonen!

I går var Espen og jeg på audition til showet. Vi måtte igjennom en skriftlig kunnskapstest med 49 spørsmål, og etterpå skulle vi presentere oss foran forsamlingen på cirka 50 folk. Dette er jo vanlig prosedyre på slike auditions, og jeg brukte selvsagt lærerstemmen min som best jeg kunne. Blant de mest interessante personene var ei dame som hadde vært på over 80 konserter med Rolling Stones (47 år gammel), og blant annet hadde hatt ansvaret for backstageområdet på bandets siste konsert i Bergen, samt dama som startet damebladet Elle i Norge.

allemoten.jpg

Tilsammen er det 1100 stykker som skal på audition, og 700 av disse plukkes ut til å være med i programmet. Gode odds for å bli plukket ut, med andre ord! 100 stykker skal sitte i den såkalte «veggen» og kjempe mot den ene utfordreren i «stolen» på sju ulike innspillingsdager. Det beste for Espen og meg hadde selvsagt vært å bli trukket ut til å være med i samme program, slik at vi kan sitte i veggen og småprate og fjase.

Som kjent reiste jeg hjem til Arendal onsdag 28. juni. Der ble det ei uke med henging, grilling, soling, bading and all that jazz.

Onsdagen etter reiste vi til Island, siden Brynjulf og Gudbjørg skulle bli ett.

Jeg og Kivle var de første som kom. Vi reiste til Keflavik, og bodde første natta på et sted som het Njardvik eller noe sånt. Her var de fleste husene laget av blikk, noe som ikke var spesielt nydelig. Nydelig var det imidlertid at Island er så amerikanisert. Overalt fant vi amerikanske kjeder og varer, og vi spiste en herlig middag på KFC (som jeg faktisk aldri har spist på i USA).

Neste dag reiste vi til Reykjavik. På veien var vi imidlertid innom The Blue Lagoon og badet og smurte oss inn med salt. I Reykjavik møtte vi Brynjulf, og vi reiste deretter på en meget effektiv sightseeingtur. Først til Tingvellir, hvor islendingene holdt ting i gamle dager, så til Geysir, hvor det sprutet varmt vann opp fra jorden, og så til en foss. Dette omtalte Kjetil som «The Golden Triangle» (med østeuropeisk aksent), siden han hadde hørt det fra en fyr på flyet (som riktignok snakket norsk).

På kvelden/natta kom Sina, og da ble det liv. Vi bodde i en leilighet som var ganske fin, men Sina måtte sove i stua. Dagen etter (fredag) reiste vi på nok en tur, denne gangen til en isbré på vestsiden av øya. Sina var naturlig nok sporty antrukket i blazer og skinnstøvler.

alabama.jpg
Sweet Home Alabama

isbre.jpg
Gutta på tur

flash.jpg
Singin’ in the snow

sinacool.jpg
Ut på tur, alltid velkledd

leifur.jpg
Leifur Heenurdottir

bluecandy.jpg
Eat blue candy, it’s good for you

happycampers.jpg
Hopp og vær glad

islendinger.jpg
Noen islendinger som hoppet på kommando

Gudmund kom også på fredagen, men for sent til å bli med på turen, så Brynjulf måtte ta seg av ham. Det viser seg at Sina har blitt litt av en mesterfotograf, og han knipset derfor tusenvis av bilder i timen.

allvær.jpg
Høstens nye vindjakker

firkløver.jpg
Firkløver

crazy.jpg
Insane in the brain/Insane in the membrane

bachelor1.jpg
The last few hours as a bachelor

bachelor2.jpg
Still crazy after all these years

bachelor3.jpg
Looking towards the future

På lørdagen fant selvsagt bryllupet sted, og det var en flott fest! Jeg lar bildene tale for seg.

wedding1.jpg
Here comes the bride

wedding2.jpg
Presten var kul, forresten

wedding3.jpg
You may now French kiss the bride

wedding4.jpg
Ris

wedding5.jpg
Mer ris

wedding6.jpg
«Didn’t you just feel like we were the only people on Earth?»

biatch.jpg
Verdens kuleste bilskilt?

capiche.jpg
Capiche?

smiling.jpg
Spot the fake smile

conversation.jpg
Engaged in conversation

speech.jpg
Speech

happy.jpg
Happy go lucky

gamlefirkløver.jpg
Det gamle femkløveret

nyefirkløver.jpg
Det nye femkløveret

caballeros.jpg
The three caballeros

partyhardy.jpg
Party hardy

smoke.jpg
Tough as nails

reservoirdogs.jpg
Reservoir Dogs

Søndagen var jeg ganske utkjørt, og holdt meg i sofaen første halvdel av dagen. Siste halvdel ble tilbrakt på restaurant med cheeseburger og VM-finale.

Så stakk vi hjem på mandagen.

Takk til Sina for glimrende fotografering! Flere bilder kan du se her!

Nå blir det sommerferie her på LeifAtleHeen.com. Ring meg på 48153841 hvis du vil ha tak i meg.

Jeg har kjøpt leilighet på Tveita, og setter kursen hjem mot Arendal i ettermiddag.

I sommer skal jeg til Island, i bryllup til Brynjulf og Gudbjørg. Jeg blir borte fra 5. til 10. juli.

Så er det Sommerparty lørdag 15. juli. Meld deg på. 120 kr til 2801.09.11208.

Så er det Stagedive fra 17. til 22. juli.

Så flytter jeg.

Vi får se hvordan det blir med oppdateringer til høsten. Det blir neppe daglig. Kanskje blir det ikke noe i det hele tatt. Jeg skal jo bli lærer. En offentlig person. Vi får se.

Etter å ha vært i New York fem ganger, er det noe som slår meg: Byen er på mange måter en smeltedigel. En sammenblanding av kulturer, religioner og etnisiteter, lukter, farger og smaker som lever side om side.

Lørdag 3. juni

Etter denne ironiske innledningen kommer det nå et fyldig referat fra New York-turen med Kivle. Kjetil og Lise kom og hentet meg på Fjellbirkeland lørdag 3. juni klokka 10. Vi satte naturlig nok kursen mot Gardermoen, hvor vi sjekket inn og reiste til Amsterdam. Det er sikkert en fin by, jeg kjenner den kun som Schiphol. Det beste så langt var da en fyr i passkontrollen i Amsterdam spurte Kivle om hvor han skulle. Jeg cracket up. Tenk litt på spørsmålet. Kanskje cracker du også.

Dernest reiste vi videre til det store eplet. Vi landet på Kennedy og tok T-banen til byen.


På T-banestasjonen på JFK

Da vi gikk ut av subwayen på 44. gate, åpenbarte det seg et stort glis i ansiktet mitt. Det var nydelig å være tilbake! Like nydelig var det at vi kom ut fra subwayen like utenfor hotellet vårt, Milford Plaza! Og på andre siden av gata lå teateret vi skulle se The Producers på. Nice! Hotellet var imidlertid en del hakk semre enn Belvedere, hvor jeg har bodd tre ganger tidligere (men som hadde steget betraktelig i pris). Jeg tok Kivle med på en tur rundt Times Square og 42nd Street før vi hoppet i køys (hver vår køy, hvis det skulle være noen tvil). Han ble overveldet, as well he should be.

Søndag 4. juni

Dagen etter begynte sightseeingen. Med Gray Line, selvsagt. Turene jeg har tatt tre ganger før. Uptown Loop, Downtown Loop, Brooklyn Loop og Night Loop (alle turene er hop-on hop-off-turer med billetter gyldige i 48 timer). Vi kjøpte billetter av en fyr på gata. Det har jeg aldri gjort før, men en gang kan jo være den første.

Vi begynte med førstnevnte tur. Ikke fordi den er best, snarere tvertom. Guiden vår var imidlertid nydelig. Han vitset og gjøglet til den store gullmedaljen. For de av dere som ikke er lommekjent på Manhattan, kan jeg jo nevne at Uptown Loop’en inkluderer Central Park, The Dakota (bygningen hvor John Lennon bodde og ble skutt i nærheten av), American Museum of Natural History, Lincoln Center for the Performing Arts, Grant’s Tomb, Riverside Church, Harlem, Museum Mile (Metropolitan, Guggenheim, Frick osv.), Fifth Avenue, Plaza og en del annet snacks. Vi gikk ikke av noen steder.


Grant’s Tomb

Plaza skal forresten gjøres om til leiligheter nå. Det gjorde litt vondt. Vet ikke helt hvorfor. Sannsynligvis på grunn av hotellets sentrale rolle i Home Alone 2: Lost In New York. Jeg føler liksom at jeg kjenner hotellet. Selv om jeg selvsagt aldri har bodd der. De billigste leilighetene starter visstnok på noe sånt som 10000$ per kvm. Ikke verst. Det beste for Kivle på Uptown-turen var riktignok en innskrift pålydende «And the bush was not consumed» på en jødisk rabbiskole.

Deretter fulgte Downtown Loop. Den er best. Denne inkluderer Times Square, Fashion District, Macy’s, Empire State Building, Madison Square Garden, bydelene Chinatown, Little Italy, Greenwich Village, East Village, SoHo, NoHo, Nolita og Tribeca, World Trace Center site, noen kirker, Battery Park (hvorfra man reiser til Liberty og Ellis Islands), South Street Seaport, FN-bygningen, Rockefeller Center og mye annet snadder. Vi gikk av på South Street Seaport. Derfra tok vi Brooklyn Loop.

Brooklyn er ikke så veldig spennende. Det er imidlertid noen pene bygninger der, flotte muséer, stilige parker og – ikke minst – verdenshovedkvarteret for The Watchtower Foundation, bedre kjent som Jehovas Vitner.


Vakttårnet

Vi gikk av rett før Brooklyn Bridge, og gikk tilbake til Manhattan og South Street Seaport. Vi lusket også litt rundt på Wall Street og World Trade Center site før vi tok resten av Uptown-turen.


F@#¤ you, Osama!


All that money can buy

Så fulgte det litt mat og snoking rundt på Times Square før vi hev oss på Night Loop-bussen. Det er alltid nydelig å se New York om kvelden, dette på grunn av de mange flotte lysfontenene som springer opp overalt. Dessverre begynte det å regne da vi var i Brooklyn. Dette ødela turen litt, men vi hadde i alle fall fått sett det nydeligste og viktigste. Etter turen spiste vi på The Olive Garden på Times Square, min «favorittrestaurant» i New York, hvis det går an å si det uten å høres hoven ut (det gjør det ikke, derfor har jeg lagt til anførselstegn).

Mandag 5. juni

Mandagen gikk med til å fordype seg i Downtown-elementene.


Nydelige Times Square

Vi heiv oss på bussen, men gikk av allerede i 34th Street for å besøke Empire State Building. Hvis jeg må velge én ting som for meg symboliserer Amerika, må det bli denne bygningen. Jeg har elsket den siden jeg var liten.


All come to look for America

Herfra fikk vi god utsikt over byen (ikke overraskende for den årvåkne leser), og jeg husker godt da jeg var der med Gudmund første gangen. Da sa jeg setningen «Dette har jeg drømt om helt siden jeg var en liten gutt!» høyt flere ganger. Fjerde gangen er det ikke helt det samme kicket, men Kivle ble heldigvis nær-euforisk.


Sittin’ on top of the world

Turen fortsatte videre mot Battery Park og de to øyene. Første stopp var Liberty Island, hvor en ikke ukjent statue holder til. Nydelige Statue of Liberty. Her spiste vi også lunsj, FYI er det faktisk ganske rimelig å spise der. Deretter gikk ferja til Ellis Island, hvor det tidligere holdt til en del representanter for de amerikanske immigrasjonsmyndighetene.


Not like the brazen giant of Greek fame,
With conquering limbs astride from land to land;
Here at our sea-washed, sunset gates shall stand
A mighty woman with a torch, whose flame
Is the imprisoned lightning, and her name
Mother of Exiles. From her beacon-hand
Glows world-wide welcome; her mild eyes command
The air-bridged harbor that twin cities frame.
«Keep ancient lands, your storied pomp!» cries she
With silent lips. «Give me your tired, your poor,
Your huddled masses yearning to breathe free,
The wretched refuse of your teeming shore.
Send these, the homeless, tempest-tost to me,
I lift my lamp beside the golden door!»
Emma Lazarus, «The New Colossus» (1883)


Været var dessverre ikke allverdens


Coming to America

Vel tilbake på Manhattan ruslet vi bort til South Street Seaport, som er et slags Aker Brygge-område. Det kan imidlertid ikke måle seg med Fisherman’s Wharf og Pier 39 i San Francisco (også tittelen på en glimrende film fra 1936, mye bedre enn Scorseses New York, New York fra 1977).


Stedet hvor Washington tok eden som Amerikas første president

Vi vanglet litt rundt der, før vi tok siste Uptown-buss tilbake til Times Square. Etter et kort stopp innom hotellet, stakk vi på Mission Impossible III på Loews i 42nd Street (en megaplex-kino som praktisk nok har åpnet døgnet rundt). Filmen var forsåvidt greit nok, selv om jeg vet at en av dette mediets faste lesere blir anti-euforisk av denne filmserien.

Tirsdag 6. juni

Vi gikk til FN-bygningen fra hotellet, og kjøpte billetter til en omvisningstur. Den var grei nok, men ikke spesielt godt guidet. Dessverre møtte vi verken Kofi Annan eller Thorodd Ommundsen.


Eight men out

Etter FN seilte vi opp til Central Park, gikk nedover 5th Avenue og røska innom Rockefeller Center.


Grunnen til at vi smiler, er at vi var sikre på at de som tok bilde av oss tok oss for å være gay; bare sjekk min positur


Onkel Donald

Her besøkte vi selvsagt Nintendo World og NBC Experience. Det eneste jeg kjøpte var faktisk ei T-skjorte av Abbott and Costello og deres berømte «Who’s on First?»-sketsj (som av Time ble kåret til århundrets «comedy routine»). Da vi kom til 34th Street gikk vi innom Macy’s og vaste, men den sjappa er jo håpløst kjedelig og uoversiktlig.

Dernest reiste vi til The Bronx for å se New York Yankees vinne over Boston Red Sox i en ålreit kamp. Noen deilige hits, en utenomjordisk «taball» av en Yankees-spiller og en streaker som ble most i bakken utgjorde høydepunktene for meg. Jeg fikk meg dessuten en hyggelig venn, og Kjetil koste seg som om han var osten i en Pizza Hut-crust.


Baseballsportens mekka

Onsdag 7. juni

Onsdagen brukte vi til American Museum of Natural History. Der hadde vi en nydelig streng guide, det likte vi begge godt. Etter hvert ble det for mye for meg, jeg måtte sove.


Jurassic Park


Sleeping Beauty

Etterpå gikk vi hjem gjennom Central Park. Denne dagen regnet det fælt. Det var ikke noe stas. På 53. gate stakk vi innom Hello Deli, som ligger ved siden av Ed Sullivan Theatre, hvor The Late Show with David Letterman spilles inn. Her hilste jeg selvsagt på Rupert. Det var nydelig! Misunnelighetsliste: 1. Stein 2. Espen 3. Nils (klikk på bildet for å se video)


Hello, Rupert

På kvelden så vi Broadway-showet The Producers. Dette er en av de beste musikalene jeg har sett, og definitivt den morsomste.


A musical must be gay

Torsdag 8. juni

På torsdag raste vi rundt på Metropolitan Museum of Art. Der henger blant annet nydelige Washington Crossing the Delaware, malt av Leutze.


Brudeferd i Hardanger

Det beste var imidlertid da en kid på 8-9 år kom bort til oss og sa: «Excuse me, sirs, do you know if there are any musical instruments in the section of Hatshepshut?» Han gikk rundt med en notatbok og skrev ned alt mulig. Nydelig!


Singin’ in the rain

På kvelden var vi på Hooters. Deilig.


Ekte mannfolk drar på Hooters

Etterpå vaste vi selvsagt rundt på Times Square. Her så vi ei dame som jeg og Gudmund støtte på i 2000. Hun er helt mental, og står og deler ut pamfletter for en slags sekt som er sentrert rundt en pastor som ingen har sett siden 1986 eller noe sånn. Det var uansett kult å se henne igjen. En lignende mental-dude, som Stein og jeg observerte på Times Square hver kveld på turen i 2002, har jeg riktignok ikke sett igjen siden.


White sneakers


The city that never sleeps


Times Square, det beste sted på jord

Fredag 9. juni

Dette var handledagen vår. Vi gikk i butikker overalt, og jeg kjøpte frokostblandinger, cookies og godteri på K Mart og Rite Aid. Jeg måtte også kjøpe kaffe til Torben på Starbucks. Først reiste jeg innom og bestilte 5 pounds med ulike kaffer. Det viste seg at jeg hadde råd til en halv pound til. Så jeg bestilte det. Da jeg kom tilbake til hotellrommet, viste det seg at jeg ikke hadde fått med den siste halfpounden. Så jeg reiste tilbake til Starbucks’en. De beklynket seg veldig, og jeg fikk en hel pound som erstatning for tort.

Imidlertid skulle noe av det nydeligste på hele turen skje her. Plutselig fikk jeg øye på Neil Patrick Harris, bedre kjent som Doogie Howser, M.D. Jeg har skjønt at det er et stort generajonsskille her. Men denne sitcomen var ekstremt populær da jeg gikk på ungdomsskolen, og alle så på det. Jeg gikk bort til ham, for jeg ønsket jo selvsagt å hilse på. Jeg var selvsagt dritnervøs. Samtalen gikk som følger:

LAH: Excuse me, are you Sean Patrick Harris?
NPH: Neil Patrick Harris.
LAH: From the Doctor Doogie TV show?
NPH: Yes.
LAH: May I please shake your hand?
NPH: Sure.
*shaking hands*
LAH: Thank you very much! Goodbye.

Ååååå… Så nydelig! Jeg har håndhilset på Doctor Doogie!!! Misunnelsesliste: 1. Espen 2. Stein 3. Gudmund

Dessverre var ikke Kjetil med meg på dette tidspunktet, så jeg fikk ikke tatt bilde. Og samtalen var jo ganske kort. Kanskje jeg burde fortalt at jeg likte showet veldig bra, og at jeg var fra Norge. Da hadde han kanskje blitt mer imponert/interessert. Anyway, jeg kan jo takke Torben for at jeg i det hele tatt møtte ham!


My new best friend and his former best friend

På kvelden reiste vi på Chicago. Helt siden Gudmund og jeg var i New York for første gang i 2000, har jeg hatt lyst til å se den. Vi pleide å spise frokost på McDonald’s på Times Square hver morgen, og jeg satt og så ut av vinduet på Chicago-plakaten. Og klynket til Gudmund om at jeg ville se den. Han tenkte mest på Noni-juice. Endelig skulle jeg altså få sett den. Imidlertid må jeg jo nevne at jeg har sett den på Oslo Nye Teater tidligere (riktignok i norsk oversettelse). Den var bra, men ikke så bra som The Producers.


All that jazz

Lørdag 10. juni

Før vi reiste, var vi på et show som heter Strawberry Fields på B.B. King’s Blues Club and Grill. Det er et tributeband til The Beatles som spiller der, og det var ganske bra. Inkludert i inngangsbilletten var en all-you-can-eat-buffet, noe som passet meget bra.


Det nydeligste for Kivle


Noe av det nydeligste for meg

Etterpå tok vi T-banen til flyplassen, og reiste hjem til gamlelandet.

Denne uken har vært spennende. På tirsdag fikk jeg jobbtilbud fra KG. På torsdag mottok jeg tilsettelsesbrev fra Rosenvilde, som jeg som kjent fikk jobbtilbud fra forrige uke. Samme dag var jeg på intervju på både Persbråten vgs. og Ulsrud vgs.

Sistnevnte likte jeg best, og jeg sa at jeg gjerne ville jobbe der, men at jeg skulle reise til New York om to dager, og helst måtte ha et tilbud før det, siden jeg måtte takke ja eller nei til de to andre jobbtilbudene innen en uke (og helst før jeg forsvant utenlands).

Det kunne ikke rektoren love (siden han skulle ha intervjuer til klokka fire i dag), men jeg skulle få en mail på tirsdag, slik at jeg kunne rekke å få gitt beskjed til de to andre. Imidlertid ringte han igjen allerede i dag klokka ett, og kunne med glede fortelle at jeg hadde fått jobben. Woo-hoo! Så nå er alt i boks, og jeg kan reise til USA uten å bekymre meg for jobbsituasjonen.

Det har imidlertid vært en «vanskelig» uke. Dette var ikke et enkelt valg for meg å ta. Faktisk er det nok det vanskeligste valget jeg har tatt i hele mitt liv. Aldri før har jeg opplevd å ikke vite nøyaktig hva jeg skal gjøre i året/halvåret som kommer. Men dette er selvsagt luksusproblemer. Jeg er heldig. Men kanskje ikke takknemlig nok.


911 is a joke

Yeps. Da var en nittenårig utdannelse over. I dag hadde jeg muntlig eksamen i PPU, og dermed er den lange veien mot lektortittelen tilbakelagt. Nå er det bare førti arbeidsår i skolen som gjenstår, så kan jeg virkelig begynne å nyte livet.

Faktisk har jeg jo gått på Blindern i seks år nå. Det er ganske sprøtt. Like lenge som jeg gikk på Stinta og Tyholmen til sammen! I dag kan det hende at jeg var på Blindern for siste gang i livet mitt. Men det er vel heller lite sannsynlig.

Du kan se på min muntlige presentasjonsdel av eksamen her.

I det siste har det skjedd litt av hvert. Jeg holder for tiden på med å lese til eksamen, derfor får jeg nesten ikke skrevet blogginnlegg, men nå kommer en liten oppdatering.

17. mai åpnet med frokost hos Kiss. Der var det samlet mange hyggelige folk, og det var en bra start på dagen! Etterpå reiste vi til byen, så på toget, spiste softis og sang i regnet.

Torsdag 18. mai begynte jeg eksamenslesingen, og fredagen etter kom Kjetil inn. Vi planla New York-tur, og på kvelden var det action med Brian McLaren i Bjølsen. Etter det var det henging hos meg. På lørdagen vaste vi litt rundt i byen, spiste deilig pizza hos Anders2, så The Da Vinci Code på kino og hang på Gamle Major etterpå. The Da Vinci Code var fin. Utsagnene «Why does it have to be human or divine? Maybe human is divine?» og «What matters is what you believe» fra dialogen mellom professor Langdon og Sophie mot slutten av filmen var spesielt fine. (Ja, her benytter jeg meg av virkemiddelet ironi.)


Life is like a box of chocolates

På mandag fikk jeg jobbtilbud på Rosenvilde. Bra. Jeg leste også en del, men det gikk trått. På tirsdag var det litt lesing, men mest fotball og filmer.

På onsdag var jeg på jobbintervju på KG. Det gikk ganske bra. Tror jeg. Og skolen ser glimrende ut. Stillingen innebar undervisning i 8., 9., 10., Vg1 og Vg2, samt å være kontaktlærer for åttendeklassen. Det var ellers en nydelig dag, og etter intervjuet gikk jeg til byen, kjøpte meg et sandwich på Subway og en softis på Narvesen. Så gikk jeg hjem og sov. På kvelden var det cellegruppe hos meg.


Kristelig Gymnasium

I går var jeg fullstendig ufokusert, men i dag har jeg fått lest ganske mye. Dessuten har jeg blitt innkalt til intervju på Ulsrud videregående til torsdag klokken 13. Fristen for å søke gikk ut i dag klokken 16.00. Jeg ble oppringt av rektor 16.25. Er det lov å ikke kaste bort tid? Det kan også bli bra å jobbe der, det ser ut til å være en spennende skole.

Problemet er at jeg må si ifra til Rosenvilde om jeg vil ha jobben eller ikke innen en uke etter at jeg mottar et tilsettelsesbrev som jeg skal få i posten, og ditto hvis jeg får tilbud fra KG. Og da blir det ikke mye tid til i det hele tatt å motta et tilbud fra Ulsrud. I tillegg reiser jeg jo til New York lørdag om en uke, noe som kompliserer situasjonen litt. Ååååå… Er det lov å ha luksusproblemer?

Som dagens bonus inkluderes dette nydelige bildet av Elvis og Nixon:


The President versus The King

« Forrige sideNeste side »