TV-spill


Vel, da var vinterferien nesten over, og jeg har ikke fått skrevet særlig mange blogginnlegg. Sorry. Men nå kommer nok et oppsamlingsinnlegg om ting som har skjedd.

Sørlandssenteret.jpg
Noen snør ned, mens andre koser seg. Sydénskt!

Forrige helg, fra lørdag til tirsdag, hadde jeg besøk av mine foreldre og min søster. På mandagen kom også onkel Tass og tante Elsebeth på besøk. Det var stas, men jeg har dessverre ingen bilder fra begivenheten. Takk for besøket og for de materielle og immaterielle godene jeg mottok!

På tirsdag klokka tolv troppet Tony opp på døra, siden vi hadde avtalt playdate. Folka mine hadde ikke reist enda, så Tony – gentleman som han er – kjørte folka mine til bussterminalen på Grønland. På vei hjem plukket vi opp resten av pakkene fra Gudmund på posten, 9 videospillkonsoller, 14 bøker og 158 filmer. Etterpå spilte vi selvsagt Super Smash Bros. til Nintendo 64 og så to filmer, Girl with a Pearl Earring og 28 Days Later…. Dr og Fru Gnikk var også på besøk en liten tur, og ble meget imponert og forlystet over synet av de tretti år gamle spillkonsollene.

Her er Tonys versjon av historien: «Da jeg kom dit, var foreldrene hans på vei til å dra; de hadde nemlig vært på besøk hos ham siden lørdagen. Så vi kjørte dem til sentrum. Og på vei hjem plukka vi opp 6 esker med spill og bøker til den Atlastiske. Også benket vi oss foran tv-en. Vi spilte vel i 3 timer og fikk sett to filmer: Girl with a Pearl Earring og 28 Days Later

Under ser vi et helt vanlig bilde av Tony, som som vanlig spiller gitar:

Tony på gitar.jpg
Stairway to 7-Eleven

På onsdag fikk jeg installert TV-spillmuseet i boden, og det ser nå halvveis anstendig ut. På kvelden var det cellegruppe hos Nils, og etter cellegruppa reiste Tomba og jeg hjem til meg. Vi skulle nemlig ha filmmaraton på torsdagen, og da lønner det seg jo at Tomba overnatter, slik at vi kan begynne å se med en gang vi våkner. Vi varmet opp på onsdagskvelden med å se Jurassic Park (1993). Nydelig! Jeg holder nemlig på å lese romanen nå, så derfor var jeg så sinnssykt klar for å se den. Og snille Tomba var selvsagt med på det.

Planen var å sette ny rekord, ved å se 10 filmer på én dag. Det klarte vi, og her er selvsagt oversikten over filmene vi så:

The Outsiders (1983)

The Outsiders.jpg

Denne har mange stjerner i hovedrollene, og er i tillegg regissert av Francis Ford Coppola. Den handler om sosiale forskjeller og sosial tilhørighet i Tulsa, Oklahoma i 1966. Det er The Greasers (rebellene) mot The Socs (sossene), og sympatien vår ligger naturlig nok hos de fattige Greasers.

Klassisk sitat: «Randy: You can’t win. You know that, don’t you? It doesn’t matter if you whip us, you’ll still be where you were before, at the bottom. And we’ll still be the lucky ones at the top with all the breaks. It doesn’t matter. Greasers will still be greasers and socs will still be socs. It doesn’t matter.»

Jeg likte denne veldig godt, og ga den 5+.

But I’m a Cheerleader (1999)

But Im a Cheerleader.jpg

Denne filmen handler om cheerleaderen Megan, som blir sent på en seksualterapileir av sine foreldre, siden de mistenker henne for å være lesbisk. Det viser seg å være en riktig antagelse, og på denne leiren finner hun «den ekte kjærligheten» med rebellen Graham.

Denne var ålreit; den tar opp et alvorlig tema på en morsom måte, men lykkes ikke helt i gjennomføringen. Jeg ga den 4.

Dead End (1937)

Dead End.jpg

Nok en film om klasseforskjeller, denne gangen i New York. Undertittelen er «Cradle of Crime», og da sier det seg vel selv at budskapet i filmen er at kriminaliteten i samfunnet skapes på grunn av nettopp klasseforskjeller.

Bogarts karakter (ikke hovedrollen, dette var før Bogart ble stor stjerne) er en tidligere gategutt fra østkanten av Manhattan som har slått seg opp som kriminell og som nå kommer tilbake til sitt tidligere strøk. Han finner riktignok ikke det han kom for, og blir etter hvert drept av en rettskaffen mann. Det skjer andre ting også.

Denne var ganske bra, jeg ga den 6-.

Teenage Mutant Ninja Turtles II: The Secret of the Ooze (1991)

Turtles II.jpg

Cowabunga! Første gangen jeg så denne filmen var på vår årlige danmarkstur med familien Askildsen høsten 1991. Det var en herlig opplevelse, og jeg ble deilig skremt. Da Kjetil fylte 12 år påfølgende april, leide vi filmen på Monte Video (selvsagt). Men da gikk det ikke like smertefritt. Jeg fikk mareritt om natta og ble sprengredd. Jeg løp hjem til Vestre Solbakken rundt klokka fire.

Jeg tror faktisk ikke jeg hadde sett filmen om igjen før nå på torsdag, og det er jo ganske sprøtt i seg selv. Å se den om igjen var riktignok ganske herlig, selv om det selvsagt ikke var verken like skummelt eller like kult som for femten år siden (det hadde jo vært ille). Rapsekvensen med Vanilla Ice helt mot slutten av filmen hadde jeg helt glemt (jeg ante jo ikke hvem Vanilla Ice var da han var populær), så det var en ekstra bonus.

Skilpaddene fikk 4-. Høy nostalgifaktor, men ikke allverdens mer.

The Bride and the Beast (1958)

The Bride and the Beast.jpg

Ed Wood er jo kongen av dårlige filmer, og han har skrevet manuset til denne. Plan 9 from Outer Space er jo herlig crackalarious, men denne var ikke like festlig. Den handler om en dame som finner ut at hun i sitt tidligere liv var gorilla, og om hvordan bryllupsreisen (til Afrika) til henne og hennes ektemann skal vise seg å bli skjebnesvanger.

Dette makkverket fikk 2+.

Tarantula (1955)

Tarantula.jpg

På 50-tallet kom det haugevis av godbiter innenfor to relaterte sjangre: Sci-fi og «big bug»-horror. Det disse sjangrene hadde til felles var at de reflekterte hvordan den nye teknologien og vitenskapen («The Atomic Age», må vite) påvirket det amerikanske samfunnet, og at de som regel alltid handlet om kommunister – mellom linjene, naturligvis. Les Seeing Is Believing for mer bakgrunnsinfo. Jeg har lest den, og kan anbefale den.

Denne filmen er, sammen med Them! (1954), et av høydepunktene i big bug-sjangeren, og var meget fornøyelig. Den handler om en vitenskapsmann som forstørrer en edderkopp til hundre ganger normal størrelse og hvordan denne kan bekjempes. Jeg ga den 5.

Defense Play (1988)

Defense Play.jpg

Etter å ha kjøpt denne på Saga i romjula, spådde jeg følgende i innlegget «We got it all on VHS»: «Dette coveret er selvsagt en nydelig rip-off av den enda nydeligere WarGames, en av de aller beste ungdomsfilmene fra 80-tallet. Denne er nok ikke like bra, men jeg er jo interessert i alle filmer fra 80-tallet som handler om ungdommer og data i en herlig miks, så jeg kommer til å kose meg.»

Det stemte. Jeg ga den 4+.

Me and You and Everyone We Know (2005)

Me and You.jpg

))<>((

Jeg ga den 5+.

Better Off Dead… (1985)

Better Off Dead.jpg

Selv om man kanskje ikke skulle tro det, er dette en ungdomsfilm utenom det vanlige. John Cusack har hovedrollen som en tenåring som blir dumpet i starten av filmen, og som derfor er ganske deprimert i store deler av historien. Den eneste måten han kan vinne henne tilbake på, er ved å slå den nye kjæresten til eksen sin i et alplinrace. Det klarer han, men finner ut at den ekte kjærligheten finnes et annet sted.

Dette høres kanskje ikke så uvanlig ut, men mange elementer i filmen (for eksempel en sekvens med dansende og syngende hamburgere) gjør at denne virkelig er snål.

Jeg likte den ganske bra, og ga den 4.

April Fool’s Day (1986)

April Fools Day.jpg

En nydelig grøsser med et deilig cover fra åttitallet, med flere twists enn én. En gjeng ungdommer skal ut på en øy for å feire første april sammen, og da skjer det litt av hvert. Jeg skal ikke komme med noen spoilere her, men kan love at filmen blir bedre etter hvert som den skrider fram.

Jeg ga denne også 4.

Dette var selvsagt tidenes beste filmmaraton, takk til Tomba som stilte opp (og til Kristian, som var med på så mange filmer han hadde tid til).

Marathon.jpg
Puh

I løpet av torsdagen var det noen som ringte meg på mobilen. Jeg hadde selvsagt av lyden, men så det senere, og gulesidera nummeret. Der fant jeg ut at det var Spaceworld som hadde ringt, og jeg skjønte at det var fordi de hadde fått inn Wii til meg. Jeg gadd ikke ringe tilbake, for jeg ville helst kjøpe Wii på Spiderman, siden jeg vil støtte dem.

Så på fredag reiste jeg til Spiderman, men de hadde ikke en eneste maskin inne. Jeg tuslet slukøret videre til Spaceworld, men de hadde gått videre til nestemann på listen da jeg ikke hadde tatt telefonen. Så dermed stod jeg uten Wii. For å hevne meg, gikk jeg på Platekompaniet og kjøpte masse som jeg egentlig ikke hadde så veldig lyst på.

Wii.jpg

Jeg reiste hjem igjen til Tveita, og på senteret stakk jeg innom Spaceworld for å høre om de hadde fått inn. De hadde de, men alle var selvsagt bortbestilt for lengst. Da gikk jeg hjemover, men i døra snudde jeg, og stakk innom Edwis leker, bare for å høre om de tilfeldigvis hadde fått inn noen maskiner. De hadde fått inn én maskin, og de hadde ingen venteliste. Jeg gliste fra øre til øre, og kjøpte den umiddelbart. Etterpå gikk jeg rundt på senteret og sanket wiimotes og nunchucks og spill.

På fredagen hadde jeg besøk av Bjarte og Kjell, og Stein kom i 22.30-tiden. Han har vært på besøk i helga, nemlig. Vi spilte selvsagt mye Wii, men fullt Wii-liv ble det først på lørdagen, da det tredje burgerpartyet ble avholdt. Femten stykker var på besøk, og alle koste seg med burgere, fries, Coke og videospill – American Style!

McDonalds adbusters.jpg

Og alle var enige om at det hadde vært en fin uke.

Jeg satt akkurat og googlet Nintendo Magasinet, siden det som kjent er noe jeg er trolig til å google. Og sydénskt! Jeg kom til denne siden, som tilhører en gutt ved navn Torjus Ravnaas. Han skriver om Nintendo Magasinet, joda, men there’s so much more…

Det første først. Det han skriver om Nintendo Magasinet, er:

«Dere… Det er meg Nintendo Magasinet! Legg merke til skrivefeilen «Kirstiansund». Dette skal selvsagt være «Kristiansand». For å se hvor totalt udugelige de i Nintendo Magasinet er: sjekk deres spådom angående Playstation og CD-ROM’en som ALDRI kom til SNES.»

Og bildet han poster kan sees under. Jeg husker selvsagt dette, selv om det er over fjorten år siden. Og jeg har naturligvis mitt eget eksemplar fremdeles!

Torjus Ravnaas Nintendo Magasinet.jpg

Som om ikke dette skulle være nydelig nok, så handler det som står øverst på siden hans om Helge Parnemann! Syden! Det han skriver, er:

«Helge Parnemann er mannen bak boka Deutsche Aktivitatsgrammatik, som mange bruker rundt om i  landet. Jeg tok meg den frihet å skrive et ‘fanbrev’ til han, og her er brev med svar og bilde av Parnemann sjøl!»

Og her er bildene som hører med. De er ganske store, og det var lite hensikstmessig å forminske dem for å få plass på 492 pixels i bredden. Klikk derfor for å se dem i full størrelse. Fra venstre til høyre: Brev til Helge Parnemann fra Torjus Ravnaas, Parnemanns svar og bilde av Parnemann:

Brev til Helge Parnemann.JPGBrev fra Helge Parnemann.JPGBilde av Helge Parnemann.JPG

Jeg – og flere med meg – både brukte Parnemanns bøker på Tyholmen og hadde ham som lærer, og det er vel stor enighet om at Parnemann er/var skolens beste og mest populære lærer. Så dette var meget nydelig!

I det siste har jeg hatt det ganske travelt, og kvaliteten (og kvantiteten) på bloggen har lidd under dette. Nå har jeg imidlertid vinterferie, og får forhåpentligvis presset ut noen interessante innlegg. Men don’t bet on it.

Dette blir et slags oppsamlingsinnlegg med alt mulig crap og anti-crap.

Først et bilde av meg; jeg tror faktisk det er det siste bildet som ble tatt av meg på Fjellbirkeland.

Siste bilde på Fjellbirkeland.jpg

I høst fikk jeg besøk av mamma og pappa og Tor Einar og Kari. Her er noen bilder fra deres besøk.

Besøk01.jpg
Skummelt?

Besøk03.jpg
The man comes around

Besøk02.jpg
Easy does it

Besøk04.jpg
Si ost

Besøk05.jpg
Oh yeah

Besøk06.jpg
Dear Penthouse…

Marit har blitt mor. Det har også Kristin Gilde, Monika Danielsen (2.), Rebekka Joswig (2.), Ida Kasbo og Lene Nyland, og mine to kolleger Martin Album Ytre-Eide og Hans Ivar Blystad har blitt fedre. Gratulerer til alle sammen!

Maritendeligmor.jpg
Parental bliss

Forrige fredag (altså 9. februar) feiret Frode og Nils sine bursdager (18. februar og 3. januar, henholdsvis). Det var staselig, og både Camilla Ekra, Line Haugnes og Ove Aurebekk var på besøk i Oslo. Les mer og se flere bilder her. Lørdagen etter var det burgerparty hos meg, denne gangen med hele 13 besøkende. Woo-hoo!

FrodeNilsbursdag.jpg
Party party

Denne måneden (perioden) ble det jevn kamp mellom Knut Ivar og meg i vikartimekampen. Han ledet lenge, og uka som endte fredag 9. januar var han oppe i hele 23 timer, mens jeg hadde ynkelige 15. Men forrige uke fikk jeg sopet inn en del, og så ut til å slå Knut Ivar på målstreken. Jeg fikk nemlig orget til meg 2 norsktimer, 3 fransktimer, 2 historietimer og 4 engelsktimer, og var dermed oppe i 26 timer. Men Knut fikk hanket inn hele fem timer på fredag 16. februar, og gikk da opp i 29 timer totalt. Syden!

Onkel Skrue får en konkurrent.gif
Tøffe tak på Ulsrud vgs.

Ellers har eBay-pakkene fra Gudmund begynt å komme nå, og de eldgamle spillkonsollene er mye større enn tidligere antatt. Så jeg tror jeg må skrinlegge mine planer om å bygge TV-spillmuseum i spisestua, og heller finne en løsning der jeg bruker boden som et slikt musuem.

Ikke nok med det, jeg har også fått gjenopprettet min egen eBay-konto, så nå er jeg på handlestien igjen. Syden bad. Foreløpig har jeg kjøpt NES Advantage joystick, NES-spillene Gauntlet II og Goonies II, NES Four Score, NES Max joystick, en Atari 2600 med 25 spill og Atari 2600-spillet E.T. – The Extra-Terrestrial, som for øvrig er godt kjent som det absolutt dårligste (og mest forhatte) spillet noensinne, og som nærmest alene utløste videospillkrakket i 1983 og gjorde at Atari ble ruinert. Millioner av eksemplarer av spillet ble gravlagt midt i ørkenen i New Mexico! Gauntlet II er et fireplayerspill, og derfor passer det glimrende at jeg fikk tak i en Four Score samtidig, slik at jeg kan spille det sammen med tre av mine nydelige og gode venner.

Atari 2600.jpg
Woody

I dag har jeg som kjent fødselsdag. Jeg sovnet av en eller annen grunn ikke før nærmere halv fem i natt. Syden bad. Planen for i dag var å stå opp klokka 10, gå på senteret og få klippet meg, for deretter å stikke til byen og kjøpe Nintendo Wii på Spiderman. Det var ikke så vanskelig å komme seg opp, men da jeg sto opp av senga, fikk jeg plutselig kink i nakken. Syden bad. I begynnelsen var det såpass vondt at jeg ikke kunne se på TV engang, men nå er jeg ikke så verst. Klokka er fire, og Step by Step er på. Men det var litt vondt at planene mine ikke ble gjennomført.

Før jeg la meg i går kveld (i natt), kjøpte jeg et par bursdagsgaver til meg selv. Den ene var Frank Capras dokumentar/propaganda-serie Why We Fight fra 1940-tallet. 7 filmer på 3 disker for kun 15€. Ikke verst.

Why we fight.jpg

Den andre var en bok om/med videospillkunst som jeg fant ved en tilfeldighet, faktisk gjennom facebook.com. En av Nintendo-gruppene der hadde et bilde som var ganske stilig, og som det sto iam8bit.net på. Og på nevnte internettside fant jeg ut at dette var en utstilling som ble holdt i Los Angeles i både 2005 og i 2006, og høydepunktene fra utstillingene ble samlet i boka I Am 8-bit: Art inspired by Classic Videogames of the ’80s. Meget nydelig!

Duck Hunter S. Thompson.jpg
Duck Hunter S. Thompson

Mer om facebook: Jeg joinet facebook i går, mens Gudmund var på besøk, og i dag har jeg meldt meg inn i en haug mer eller mindre snåle grupper. En av dem heter «America, Jesus and Coca-Cola», og beskrivelsen lyder: «For the truly conservative, For people like me who stand for truth, justice, and the Christian way, and love an ice cold Coca-Cola all the time.It’s The REAL THING!!»

God is like Coke.jpg

I tillegg har jeg startet to grupper selv; én for tidligere elever ved Moltemyr skole, én for folk som liker filmen Joysticks fra 1983. Medlemmene vil nok strømme på. Se en kul trailer for Joysticks her.

Jeg er som kjent en videospilladdict uten like, og Nintendos maskiner og spill er jo de produktene som ligger nærmest mitt hjerte. Men mine eskapader i den virtuelle virkelighet begynte ikke 2. januar 1990, da Hanne og familien fikk Nintendo og Super Mario Bros. Faktisk begynte de ikke 11. november 1989 heller, men det var i hvert fall den dagen jeg fikk tilgang til denne verdenen i mitt eget hjem. Min kusine Ellen hadde en kjæreste som var meget teknisk interessert, og jeg fikk kjøpe hans gamle Commodore 64 for en rimelig penge. Denne dagen ble i Whopsydopsykommajommalopsy! ranket som nr. 37, og i The Circle of Leif som nr. 43.

Commodore 64 Revisited.bmp
Et bilde sier mer enn tusen ord

Jeg ble automatisk hektet på å spille, og allerede første dagen ble mitt favorittspill Monty on the Run. Dagen etter jeg fikk maskinen, altså 12. november 1989, skulle vi reise til Danmark, og jeg sto tidlig opp for å rekke å spille dette spillet noen ganger før avreise. Det handler om en muldvarp som av diverse årsaker ser seg nødt til å rømme. Før spillet begynner må man velge 5 gjenstander fra en lang liste, og dette valget vil vise seg å ha store konsekvenser for spillets gang. Faktisk rundet jeg det aldri, selv om jeg flere ganger kom til siste ruten i spillet (der båten står klar), nettopp fordi jeg ikke hadde tatt med de riktige gjenstandene fra starten.

Monty on the run.jpg

Jeg trodde ikke at dette spillet hadde en spesielt stor fanskare, men i min nye bok The Video Games Guide av Matt Fox, kan vi lese følgende: «This, the third of the Monty Mole games […] is also the best of them in my opinion. […] Gremlin not only did a good job with the level design, they also gave the game a pleasingly skewed sense of humour, and back then I would have defied anyone not to play right through and finish Monty on the Run once they’d started it.» Spillet får en rating på fire av fem stjerner.

Se en ganske hilarious video på YouTube her.

Monty on the run - first screen.gif
Det første spillbildet

Den kanskje største favoritten til Commodore for meg ble imidlertid et annet spill. Jeg husker sommeren da den godeste Frode Vågsdalen fikk sin maskin med den tilhørende herligheten Bubble Bobble. Jeg kom og ringte på døra hans klokka 09.00 hver morgen i flere uker den sommeren, og vi satt og spilte i timesvis. Etter hvert ble nok den stakkars Frode lei, og vi rundet dessverre aldri spillet. Imidlertid kjøpte jeg det som kjent til Nintendo’en min for cirka et år siden, og Nils og jeg fikk da æren av å runde det sammen. Nydelig.

Bubble Bobble.gif
Den deilige level 13

Etter at Hanne fikk Nintendo 2. januar 1990, og etter at jeg selv fikk Nintendo 24. desember 1990, ble det mindre og mindre Commodore-spilling. Min Commodore-karriere fikk et endelig nådestøt da jeg solgte den på City brukthandel i åttende klasse for å kunne kjøpe tegneserier. Jeg fikk 350 kroner, tror jeg. Det skulle vel være unødvendig å si at jeg angrer som en hund på det. Jeg må få kjøpt en ny en på eBay.

Les videre på egen risiko, det følgende stoffet kan være støtende.

(mer…)

Siden planen om å kjøpe opp eBay gikk i vasken (foreløpig), ble jeg nødt til å finne en annen måte å bli kvitt millionene jeg tjener i min kommunale jobb på. Og valget var naturligvis enkelt: Amazon.com, alles beste venn, skulle bli mitt nye offer (eller omvendt?). Jeg inngikk samme avtale med Gudmund som gjaldt under eBay-tiden.

Amazonas.jpg
Modern-day shopping centre

Det første jeg kjøpte var selvsagt Zapped!, som jeg har skrevet om i et tidligere innlegg. Deretter gikk det mye i dårlige skrekkfilmer, middelmådige ungdomsfilmer og bøker om videospill. Høydepunktene inkluderer:

School Spirit (1985)

School Spirit.jpg

Plotsynopsen fra Amazon lyder som følger: «The only thing keeping Billy Batson from the girl of his dreams is one little condom — or rather the lack of one. Lucky Billy finds one at an all-night roadhouse — but speeding back to his girl, he is killed in a head-on collision with a truck. Now invisible, Billy must find his sweetheart and rekindle her fire — but when he comes back to school as a ghost, his first stop is the girl’s locker room, and he’s beginning to «see» all the possibilities!»

Dette må jo være freakin’ hilarious! Og coveret er noe av det bedre jeg har sett!

Babes in Arms (1939)

Babes in Arms.jpg

Judy Garland har som kjent lenge vært min favorittskuespillerinne, men denne musikalfilmen har jeg dessverre ikke sett enda. Imidlertid har jeg sett klipp fra den i That’s Entertainment-trilogien, og de virker meget lovende! Det samme gjelder for øvrig Garland-Rooney-klassikere som Girl Crazy, Babes on Broadway og Strike Up the Band, men de kostet vanvittig mye på Amazon (selv om de er på VHS, slik som denne). Kjipern.

The Curse (1987)

The Curse.jpg

I den siste infotainmentmailen jeg skrev, «Ding Dong Ditch» 16. november 2005, fortalte jeg litt om mitt forhold til min dagmamma i 1987-88, Mette:

«Delvis relatert (ihvertfall tematisk) til denne historien, er historien om min dagmamma Mette og filmene hun fortalte om. Jamfør fra selvbiografien The Circle of Leif (les helst hele):

September 1987 – Etter den ganske så stabile barnevakten Wenche, kom Mette som barnevakt. Hun var en sexy sekstenåring som jobbet svart, og jeg drømte ofte om at vi skulle være de to eneste menneskene igjen på jorden. Da kunne vi bare elske og spise kylling. Mette var jo voksen, og så mange slemme filmer (The Exorcist, The Omen o.l.). Disse så vi aldri, men den første dagen vi leide filmer glemmer jeg aldri. Tegnefilmer og Knott og potetskruer. Jeg fikk også eget lånekort på Monte Video denne dagen, og innehaver Jarl Eidem var i sarkastisk humør som vanlig. Jeg kysset Mette på hånden hver dag, som en ekte gentleman. Rangering: 71 (43)

Mange av de filmene hun snakket om har jeg heldigvis – etter at jeg ble voksen og filminteressert – klart å finne frem til, og etter hvert sett, deriblant The Omen. En annen av de filmene hun snakket om i 1987 og 1988 handlet om en meteoritt som landet på jorden og forurenset drikkevannet på en gård og gjorde alle som bodde der gale. Fram til forrige uke hadde jeg ikke klart å finne fram til hvilken film dette kunne være (i rettferdighetens og åndsfriskhetens navn må det nevnes at jeg verken hadde brukt mye tid eller krefter på dette), men plutselig søkte jeg bare på Google med søkeordene «aliens contaminate drinking water horror movie». Og bingo! The Curse fra 1987 er tydeligvis filmen hun fortalte om, og som jeg nå forhåpentligvis snart skal få sett, atten år etter å ha hørt om den for første gang. Ut ifra omtalen virker den jo til å være helt elendig («this awful horror film»), og jeg gleder meg selvsagt stort til å se den. Ingen ironi.»

Child Bride (1938)

Child Bride.jpg

Denne exploitation-klassikeren må være noe utenom det vanlige! Den finner sted i et redneck paradise i midten av ingensteds i USA, og handler om den grusomme praksisen der voksne menn gifter seg med tenåringer. Dette fant visstnok sted i enkelte rurale områder på den tiden, og skjer som kjent enkelte steder i verden i dag også. Shirley Mills, hovedrolleinnehaver, ser ut til å være meget fornøyd med sin innsats i filmen på denne fansiden. Hele filmen ligger for så vidt gratis ute på Internet Archive, siden filmen i sin helhet tilhører det såkalte public domain.

The Last American Virgin (1982)

The Last American Virgin movie poster.jpg

Denne ser jo glimrende ut, og har også et meget lovende soundtrack. Anmelderen på AllMovieGuide sier at «In the end, The Last American Virgin works better as a time capsule of its period than an as a solid film, but offers enough zip and surprises to make it worth a watch for teen comedy connoisseurs.» Og det passer perfekt for meg.

Arcade Fever – The Fan’s Guide to the Golden Age of Video Games

Arcade Fever - bok.jpg

En kjempefin bok som vil bringe glede til alle.

For ordens skyld følger nå en komplett liste over kjøpene:

Tenåringskomedier
Zapped! (1982)
Zapped Again (1990)
Gimme an ‘F’ (1984)
School Spirit (1985)
H.O.T.S. (1979)
Meatballs (1979)
The Last American Virgin (1982)
The Cheerleaders (1973)
The Swinging Cheerleaders (1974)
Revenge of the Cheerleaders (1976)
Private Lessons (1981)
Joy of Sex (1984)
My Tutor (1983)

Grøssere
The Curse (1987)
Chopping Mall (1986)
Cheerleader Camp (1990)

Musikalklassikere
Love Finds Andy Hardy (1940)
Babes in Arms (1939)
Till the Clouds Roll By (1946)
Stage Door Canteen (1943)

TV-serier
The Weird Al Show – The Complete Series

Bøker om videospill
David Sheff: Game Over: How Nintendo Zapped an American Industry, Captured Your Dollars, and Enslaved Your Children
John Sellers: Arcade Fever – The Fan’s Guide to the Golden Age of Video Games
Winnie Forster: The Encyclopedia of Game Machines
Scott Cohen: Zap
Steve Bloom: Video Invaders
Tom Hirschfield: How to Master the Video Games
Zavisca: Break a Million at Pac Man
Ken Uston: Ken Uston’s Home Video ’83
Daniel Cohen: Video Games
Michael Blanchet: How to Beat the Video Games
Ralph H. Baer, Mark Wolf: The Medium of the Video Game
Tom Hirschfield: How to Master Home Video Games

Bøker om det amerikanske samfunnet
Robert Putnam: Bowling Alone – The Collapse and Revival of American Community
Robert N. Bellah: Good Society

Diverse filmer
Women in Fury (1985)

SciFi Classics Collection 50 Movie Pack, som inneholder: The Incredible Petrified World, Queen of the Amazons, Robot Monster, She Gods of Shark Reef, The Amazing Transparent Man, The Atomic Brain, Horrors of Spider Island, The Wasp Woman, Voyage to the Prehistoric Planet, Voyage to the Planet of Prehistoric Women, King of Kong Island, Bride of the Gorilla, Attack of the Monsters (aka Gamera vs. Guiron), Gammera, the Invincible, Santa Claus Conquers The Martians, Teenagers From Outer Space, Crash of the Moons (Rocky Jones), Menace From Outer Space (Rocky Jones), Hercules Against The Moonmen, Hercules and the Captive Women, Hercules and the Tyrants of Babylon, Hercules Unchained, Lost Jungle, Mesa of Lost Women, Assignment: Outer Space, Laser Mission, Killers From Space, Phantom From Space, White Pongo, The Snow Creature, Son of Hercules, Devil of the Desert vs. the Son of Hercules, First Spaceship On Venus, Zontar, the Thing From Venus (remake of It Conquered the World), The Astral Factor (aka The Invisible Strangler), The Galaxy Invader, Battle of the Worlds, Unknown World, Blood Tide, The Brain Machine, The Wild Women of Wongo, Prehistoric Women, They Came From Beyond Space, Warning From Space, The Phantom Planet, Planet Outlaws (Buck Rogers), Colossus and the Amazon Queen, Eegah, Cosmos: War of the Planets, Destroy All Planets (aka Gamera vs. Viras)

De to førstuthevede er legendariske «so bad, it’s good»-filmer, mens sistuthevede også ser ut til å være en liten perle til tross for mangelen på tilsvarende tvilsomme ære.

Robot Monster.jpgSanta Claus Conquers the Martians.jpgTeenagers From Outer Space.jpg
So schlecht, dass es gut ist

Cult Classics 20 Movie Pack, som inneholder: Chained for Life, Child Bride, Cocaine Fiends, Delinquent Daughters, Escort Girl, Gambling with Souls, Joyless Street, Mad Youth, Marihuana, The Marijuana Menace, Omoo-Omoo, The Shark God, Reefer Madness, The Road to Ruin, Sex Madness, She Shoulda’ Said «No»!, Slaves in Bondage, Ten Nights in a Barroom, Terror of Tiny Town, Test Tube Babies, The Wild and The Wicked

På Wikipedia kan vi blant annet lese følgende om the Hilton Twins, som spilte hovedrollene i Chained for Life: «In 1932, the twins appeared as themselves in the movie Freaks. In 1951 they stared in Chained for Life, an exploitation film loosely based on their lives. Eventually the sisters settled in Miami, Florida and kept a hamburger stand called the Hilton Sisters’ Snack Bar. The Hiltons’ last public appearance was at a drive-in movie theater in Charlotte, North Carolina. Their tour manager abandoned them there, and with no means of transportation or income, they were forced to take a job in a nearby grocery store.»

Sex Madness.jpgReefer Madness.jpgChained for Life.jpg
Sex, drugs and Siamese twins: The best? of exploitation

Strange Tales 20 Movie Pack, som inneholder: Alien SpeciesThe Amazing Transparent Man, Counterblast, The Doomsday MachineEvil Brain from Outer SpaceFrozen AliveThe HeadIdaho Transfer, The Lost JungleNight FrightNight of the Blood BeastPrisoner of the Lost UniverseThe Return of Dr. MabuseRobot PilotStar OdysseyTerror Creatures from the GraveThis is not a Test, Unknown WorldWar of the MonstersWarriors of the Wasteland

Mye drit her naturligvis, men This Is Not a Test synes faktisk å være ganske bra!

The Amazing Transparent Man.jpgEvil Brain from Outer Space.jpgNight of the Blood Beast.jpgThis Is Not a Test.jpg

Tales of Terror 50 Movie Pack Collection, som inneholder: The Amazing Transparent ManThe Ape Man, The BatBowery at MidnightThe Cabinet of Dr. CaligariChloe, Love is Calling YouCondemned to LiveCrimes at the Dark House, The Crimes of Stephen HawkeCrypt of the Living DeadCurse of the Headless HorsemanThe Devil BatDevil MonsterThe Devil’s Daughter, The Devil’s MessengerDevil’s PartnerEvil Brain from Outer SpaceThe Ghost WalksHands of Steel, The Head, The Ironbound VampireThe Island Monster, The Long Hair of Death, The Man with Two LivesManos: The Hands of Fate, The MansterMidnight ShadowMurder in the Red BarnNever Too Late, The Night Evelyn Came Out of the GraveNight FrightNight of the Blood BeastOne Frightened NightThe Phantom Creeps, The Phantom of Soho, The Rogues Tavern, The SadistScared to Death, The She-BeastShockSound of Horror, A Strange AdventureTales of FrankensteinTeenage ZombiesTerror Creatures from the GraveTorture ShipVampire’s Night OrgyA Walking Nightmare, The Werewolf of Washington, The White Gorilla

Das Cabinet des Dr. Caligari er en av de aller beste filmene jeg har sett i hele mitt liv, mens Manos: The Hands of Fate er en legendarisk «worst film of all time». Quentin Tarantino eier en sjelden 35 mm-kopi, og han kaller filmen en av sine «favorittkomedier». Teenage Zombies virker også «interessant».

Caligari.jpgManos.jpgTeenage Zombies.jpg
From 7th heaven to the 7th circle of Dante’s Inferno

Som jeg nevnte tidligere, fikk jeg i sommer en inspirasjon etter besøket hos konsollkonservatørene Marius og Børre. De hadde laget noe i nærheten av et TV-spillmuseum, og da jeg så det, ble en gammel drøm vekket til live hos meg. Da jeg var liten, altså i 1990, drømte jeg om å bygge på et rom på huset vårt. Det skulle gå en tunnel ut fra mitt eget rom, og på en søyle omtrent midt over veien skulle det være et sirkelformet rom. Her skulle det være tilgang til alle slags spillemaskiner og alle spill.

Vestre Solbakken 11.bmp
Nøyaktig her skulle rommet være

Derfor bestemte jeg meg i høst for å prøve å kjøpe inn en del gamle TV-spill. Jeg hadde ingen anelse om at det skulle være så enkelt. I september registrerte jeg meg på eBay, og det jeg søkte på i begynnelsen, var Intellivision og Colecovision. Da jeg var liten, var jeg en gang på besøk hos Torgeir Goksem for å spille TV-spill. Familien hadde en eldgammel konsoll stående, og de merkelige håndkontrollene hadde knapper med tall på og et hjul man kunne vri på. Jeg ante ikke hva maskinen het da, men har senere lært at det var en Intellivision. Det eneste spillet jeg kan huske at vi spilte den gangen var et hesteveddeløpsspill.

Horse Racing.png
Slogum-Jarl i teten, tett fulgt av Gomperudstjerten

Og lo and behold, nesten umiddelbart fant jeg en nærmest perfekt Intellivision med 24 spill, inklusive Horse Racing! Men etter mye klabb og babb endte det med at jeg ikke fikk kjøpt denne maskinen, fordi jeg ikke hadde registrert kortet mitt ordentlig. Og da jeg prøvde å få registrert kortet mitt på en skikkelig måte, opplevde jeg plutselig å bli bannet fra eBay fordi de mente at jeg hadde oppgitt gale kredittkortopplysninger.

Intellivision1.jpg
Isoporen intakt!

Intellivision2.jpg
24 karat gull

Men naken kvinne er ikke tapt bak en brukket stol, og jeg fikk innpass hos Gudmund for å kjøpe crap gjennom hans eBay-konto. Vi avtalte at jeg skulle få sendt varene til hans amerikanske adresse, og så skulle han sende det over med Noas ark eller noe der omkring.

Det første jeg prøvde å få tak i var en Magnavox Odyssey fra 1972, verdens første TV-spillkonsoll. Denne fikk jeg for 90$ (+40$), noe som ikke er så galt. Den inkluderer alt unntatt papirpengene. Og akkurat det er litt kjipt, for dem må jeg jo ha. Og da er jeg nødt til å kjøpe en Odyssey til før eller siden.

Odyssey1972.jpg
Legg merke til pappeska til høyre

Jeg prøvde meg også på et PERFEKT system! Syden! Komplett med alt utstyret OG rifla! Men mitt bud på lusne 250$ ble knust som en bille av cfd4s bud på 326! Kanskje like greit, men det beste hadde jo vært hvis jeg ikke hadde kjøpt det første, og heller ventet til dette kom, og bydd det remmer og tøy kunne holde (jamfør 1b nedenfor).

Odyssey perfekt.jpg
Perfection in a little box

Etter den første hoved-Odysseyen begynte den lange ferden mot en komplett samling Odyssey-systemer. Det første jeg kjøpte var en 3000-modell. Jeg fikk den rimelig billig, og den inneholder papirene, men ikke nødvendigvis innmaten.

Odyssey3000.jpg

Det neste kjøpet, en 300-modell, angrer jeg litt mer på. Den har riktignok både papirer og innmat, men eska er ikke spesielt pen. Kanskje er dette flisespikkeri. Jeg fikk den ganske rimelig.

Odyssey300.jpg

Neste system ut var en Odyssey 400-modell. Den ser meget lekker ut, og det eneste «problemet» er at den bare inneholder innmaten (dvs. isoporen) for én av sidene. Denne fikk jeg også ganske billig.

Odyssey400.jpg

Så fikk jeg langet inn en Coleco Telstar Colortron til latterlige 5 spenn! Det var et røverkjøp, siden det fulgte med instruksjoner og eske i flott stand!

TelstarColortron.jpg

Wonder Wizard ser glimrende ut, inneholder innmat og RF switch, og kommer i en rimelig pen eske. Jeg fikk den dessuten billig. Men den inneholder ikke instruksjoner (så vidt jeg kan se).

WonderWizard.jpg

Så kommer et kjøp jeg angrer på: Odyssey 2000. Jeg bød 1$ første dagen jeg så den ute, og regnet med at jeg ville bli forbigått i budrunden. Men den gang ei. Og problemet var både at den kostet hele 20 bucks i frakt og at den ikke inneholder papirer eller innmat, så vidt jeg kan forstå. Og ikke vet jeg om den virker heller, og dessuten ser maskinen selv ganske stygg ut. Men eska ser jo grei ut. Imidlertid var det mange andre penere 2000-systemer med papirer og innmat til salgs på samme tid. Så dette var et litt bittert kjøp.

Odyssey2000.jpg

Så fulgte nok en Coleco Telstar, denne gang «originalen». Et meget kurant kjøp. Komplett og billig.

Telstar.jpg

Så kjøpte jeg en Coleco Telstar Ranger, ”new in box”, visstnok. Dette var nok et ålreit kjøp, selv om det ble litt dyrt.

TelstarRanger.jpg

Så kjøpte jeg et Odyssey 100-system, siden jeg ikke klarte å vente lenger. Damn my impatience. Denne ser for så vidt grei ut, inneholder papirer og eske; sistnevnte er riktignok ingen fryd for øyet. Og innmaten er vel sannsynligvis heller ikke tilstede i overflod. Men det var et ganske billig og greit kjøp.

Odyssey100.jpg

Så kom en hel greie med Magnavox Odyssey2-systemer. Først ble jeg så fristet av en Odyssey2 at jeg faktisk bød opptil 100 dollar på den (den var perfekt, og kom i tillegg med hele 31 spill i perfekt stand), men jeg ble snytt for seieren på målstreken (102,50).

Odyssey2.jpg

Dagen etter gjorde jeg imidlertid et lite varp, da jeg fikk en Odyssey2 med 9 spill i boks og med instruksjoner for kun 17$ (+20). Imidlertid er konsollen antakeligvis uten innmat og papirer, og det er jo et skår i gleden. For jeg vil jo gjerne ha alt komplett.

Odyssey2spill.jpg

Dagen etter bød jeg på nok en Odssesy2 uten hell. Det fulgte med hele 19 spill, hvorav 14 komplett med eske og instruksjoner. Og konsollen selv kom med papirarbeid, men ikke nødvendigvis innmat. Jeg bød opptil 46$, men det var ikke nok. Jeg synes imidlertid at den maskinen jeg faktisk fikk kjøpt var like bra som denne i forhold til prisen.

Odyssey2mange.jpg

Samtidig bød jeg på det tilsvarende europeiske systemet. Magnavox Odyssey2 het nemlig Philips Videopac G7000 i Europa. Dette var halvhjertet bying (bydelse?) fra min side, og jeg ga meg på 40£. Dette får heller komme siden. Men det var en nydelig pakke. Så det var vondt å ikke få den.

PhilipsVideopacG7000.jpg

Så fikk jeg meg endelig en Coleco Telstar Arcade! Den ser dritrå ut på alle måter, med sin trekantede form og innebygde ratt og gunner. I tillegg inneholdt denne pakka to ekstra spillcartridges, og det er jo ikke å forakte. Den inneholder riktignok ikke papirer, så vidt jeg kan se, og det er jo litt kjipt, spesielt med tanke på at jeg brukte langt over 100 bucks på den.

TelstarArcade.jpg

Tidligere hadde jeg også budt på en Arcade, og da gikk den enda dyrere, til tross for at den ikke inneholdt ekstra spill (ei heller instruksjoner).

Og til slutt kom APF TV Fun 401. Den ser meget bra ut, men selgeren kunne ikke garantere at den fungerte. Pytt sann, det virket lett å få tak i billigere maskiner som garantert fungerte, men bare denne hadde med esken (som forresten var i meget god stand).

APF TV Fun.jpg
 
Men så kom dommedagsbeskjeden. PayPal-kontoen til Gudmund ble stengt fordi han hadde amerikansk adresse og norsk VISA-kort. Syden bad!
 
Det var sinnssykt vondt å se at en pakke med Unitrex Video-Action og Tele-Games Super Pong IV (sistnevnte i perfekt eske og med instruksjoner) gikk for latterlig billige 10.10$!!!

UnitrexPong.jpg
 
Enda vondere var det å se at en glimrende Odyssey 4000 gikk for enda mer latterlige 2.25$. Ååååå… Schmertzen!

Odyssey4000.jpg

Smerten fortsatte da en Odyssey 200 gikk for kun 10$.

Odyssey200.jpg

Og da en PERFEKT Odyssey 4000 gikk for 25$.

At Coleco Telstar Alpha‘en forsvant var også vondt.

TelstarAlpha.jpg

Ekstremt vondt var det at en perfekt Coleco Telstar Combat også gikk billig.

TelstarCombat.jpg

Dette skjedde for cirka én måned siden. Fremdeles har jeg ikke fått ordnet min egen eBay-konto, ei heller har jeg fått bruke noen andres konto.

Det er to ting jeg angrer på i ettertid:
 
1. At jeg ikke på forhånd bestemte meg for å være konsekvent verken når det gjelder a) konsollgenerasjon eller b) kvalitet på systemene og tilbehøret:
 
a: Odysseyene, Colecoene og det meste annet jeg har budt på tilhører den såkalte første generasjonen med videospill.

Men jeg har hele tiden smugtittet både på andregenerasjons– (Intellivision, Colecovision, Atari 2600, MB Vectrex, Odyssey2) og tredjegenerasjonskonsoller (NES, Sega, Atari 5200).

Men… Jeg angrer på at jeg ikke holdt meg strengt til førstegenerasjonskonsoller, slik at jeg kunne vært mer grundig og tatt meg bedre tid til å finne konsoller jeg er virkelig fornøyd med. Men jeg er jo så utålmodig. Alt må skje med en gang.

Executive games.jpg

b) Jeg angrer også på at jeg ikke utarbeidet utvelgelseskriterier med en gang. Jeg har analysert det slik at konsollene kan komme med original boks, RF switch, AC adapter, innmat, papirer og eventuelt annet tilbehør.
 
I begynnelsen var jeg bare interessert i om maskinene kom med boksen, men etter hvert ble jeg obs på at jeg gjerne også ville ha med innmat (dvs. isopor, innvendig papp o.l.) og alle originale papirer. Det har medført at jeg har angret på en del av kjøpene, siden jeg nå anser dem for å være ufullstendige.
 
Noen kjøp har jeg også gjort der esken har vært mindre pen, og det er jo også noe jeg kunne unngått, og heller ventet til et penere eksemplar ble lagt ut. Men så er det jo dette med utålmodigheten min, da. På den annen side er det jo da også en fare for at jeg hele tiden bare ville ventet på et penere eksemplar, og aldri ville funnet noe som var godt nok til å kjøpe.
 
2. Jeg angrer også på at vi ikke fikk sendt varene direkte til meg… Mange av selgerne sender worldwide, og sannsynligvis hadde det blitt billigere om hver og en av dem hadde sendt direkte til meg, istedenfor at de først sendte det til Gudmund enkeltvis og at han skulle videresende det til meg i én svær ladning, selv om det alternativet selvsagt er billigere enn om han hadde sendt dem til meg enkeltvis.

Varene er fremdeles i USA, men blir visstnok sendt til meg i løpet av helga, hvis alt går etter planen.

Video games stamp.jpg

I sommer var jeg på besøk hos spillkonservatørene Marius og Børre, og det var en herlig opplevelse. Årsaken til mitt besøk var at de hadde funnet en del uåpnede Atari 2600 i originaleskene i en leketøysbutikk i Arendal, og jeg skulle være så heldig å få kjøpe en av dem. Med på kjøpet skulle jeg få to spill, River Raid og Decathlon. Riktignok var det Junior-variaten de hadde funnet, ikke den klassiske «Woody»-varianten fra slutten av 70-tallet. Men dog. Nydelig var det lell.

Atari 2600 Jr.
Jr.

Besøket var imidlertid nydelig på andre måter også. For det første fikk jeg et godt tilbud på en Sega Master System-maskin med ti spill, og slikt takker man som kjent sjelden nei til. For det andre var det sinnssykt deilig å være hos TV-spillentusiaster av dette kaliberet. De hadde maksiner og spill av alle slag, og hadde bygget opp noe tilsvarende et museum i Børres hjem. Dette ga meg en inspirasjon som jeg kommer tilbake til i et annet innlegg.


Back in the days

Ingen kan jo unngå å huske at jeg deltok i Nintendo-NM i 1993. Dette var en opplevelse for livet, selv om jeg ble skuffet over min dårlige prestasjon. Vinneren av kalaset ble som kjent Tommy Strand. Søndag 14. mai tidligere i år kom et innlegg i serien om mine fem største nederlag som omhandlet 6. november 1993, dagen for Nintendo-NM. Innlegget var selvsagt illustrert, blant annet med bildet nedenfor.


Tommy til høyre

De siste fem årene har jeg søkt etter Tommy på Internett gjentatte ganger, men hver gang uten hell. Jeg lengtet etter å høre om hvordan han hadde opplevd kvelden, og om alt annet ved hans liv. Derfor var gleden – og overraskelsen – enorm da jeg 30. oktober kunne registrere at jeg hadde fått en kommentar på det tidligere innlegget fra ingen ringere enn Tommy selv. Woo-hoo!

Jeg sendte ham straks en mail på den adressen han la igjen, og la ut i det vide og det brede om min spillhistorie og andre nerdete ting. Men da jeg sendte mailen, la jeg merke til at det var til en noe uvanlig mailadresse: one@calltolife.com. Og da ble jeg nysgjerrig. Jeg sjekket selvsagt ut Calltolife.com umiddelbart, og ble mildt sagt overrasket!

Call To Life.bmp

Denne websiden er nemlig en kristen-evangelisk side med høyt fokus på bibelstudium og kristent liv i nåtiden. Den inneholder mye undervisningsmateriell og bibelkommentarer, og har også et lekkert design, den ser meget profesjonell ut! Sjekk den selvsagt ut ved å trykke på en av linkene ovenfor.

På Calltolife.com fant jeg også en link til Tommys private blogg, og her står det mye bra; blant annet kan du lese livshistorien hans, hvor han selvsagt forteller om seieren i 1993, men også om langt mer seriøse og alvorlige ting som har skjedd i livet hans, deriblant om hans sterke kall i slutten av tenårene. Meget sterk lesning! Anbefales!

Tommy Strand 2 lite.JPG
Dagens Tommy

Da jeg oppdaget alle disse tingene, sendte jeg selvsagt en ny mail til Tommy for å fortelle om at jeg også er kristen, og om hva jeg synes om sidene hans.

Ikke lenge etterpå kunne jeg sitte på en Dunkin’ Donuts-internettcafé i Berlin (mer om dette siden) og lese en lang og meget nydelig mail fra Tommy, der han forteller i detalj om sine opplevelser fra 6. november 1993 og om andre ting. Meget deilig lesning!

Dette var helt sinnssykt kult, synes jeg! Tenk at vi «møtes igjen» 13 år senere på denne måten, og at begge er kristne!

I denne serien presenterer jeg de fem største nederlagene jeg har opplevd i livet, rangert etter hvor vondt det gjorde da de inntraff. Nederlag i relasjoner til det annet kjønn er ikke tatt med av hensyn til meg selv og de det gjelder.

Nummer 2 – Tapte i Nintendo-NM i 1993

Kjetil, Sina, Olis og jeg reiste sammen med pappa til Nintendo-NM i Oslo i 1993 med store forhåpninger om seier og tur til Las Vegas. Slik skulle det imidlertid ikke gå. Jeg rotet noe sinnssykt på F-Zero, siden jeg hadde spilt sinnssykt mye Super Mario Kart dagene i forveien, og spilte F-Zero som om det var SMK. Det var skjebnesvangert, og jeg havnet på trettendeplass eller noe deromkring. Seieren gikk til Tommy Strand. En opplevelse for livet, men et vondt nederlag.


Ståle Stil to the rescue

For ordens skyld, her er et utdrag fra The Circle of Leif:

6. november 1993 – NM-finalen i Nintendo foregikk inne i Oslo, nærmere bestemt på Oslo Galleri. Sina, Ole Petter, Kjetil og jeg reiste med bil fra Arendal klokka ni. Spente og forhåpningsfulle spilte vi Game Boy til det tøyt ut av ørene våre. Vi stoppet på veien og spiste baguetter og drakk limonade. Vel framme i Oslo parkerte vi i Oslo City-bygget, etterpå gikk vi på McDonald’s. Det var ikke flere bord ledige, så vi var nødt til å sitte på en vinduskarm! Klokken halv fire gikk vi bortover mot Oslo Galleri. Først var det en ekstra uttakningsrunde. Sina var uheldig og spilte i samme heat som Stig Helmer, som knuste alle rekorder med sine 4 477 000 poeng. Sina fikk 3,1 millioner, og hadde nest beste poengsum. Hadde han spilt i heat nummer to, ville han kommet til NM. Stig Helmer hadde vært på fire steder for å kvalifisere seg for NM-finalen. Vi skjønte ikke hvordan han kunne ha blitt slått. Jeg måtte spille i første heat. Jeg var i elendig form, og hadde ikke trent noenting på F-ZERO. Jeg brukte L- og R-knappene og tapte masse tid. På Pilotwings prøvde jeg på 70-blinken istedenfor 50, og gikk utenfor. Jeg tapte altså 700 000 poeng. Hadde jeg tatt 50 ville jeg kommet til Out-run heatet. Jeg var mildt sagt sint, sur, skuffet og ergerlig. Stig Helmer gikk ut, merkelig nok. Til fordel for Tommy Strand tapte han med 8 000 poeng. I finalen vant Tommy Strand foran Magne Eirik Sagvold og Haakon Hoel. Tommy fikk en tur til Las Vegas. Magne fikk et gavekort på 2 000 kr, og Haakon fikk en Game Boy. Når vi reiste hjemover var stemningen sunket betydelig. Klokka 21.30 ringte vi hjem, og var hjemme halv tolv. Jeg forklarte uhellet mange ganger til mamma og bestefar. Rangering: 5 (3)

Neste side »