Sitcoms


Unge barn (under 12 år) i sitcoms er aldri bra. Hvis det er barn med fra begynnelsen er det ille nok, men hvis det blir skrevet inn en ny baby/liten unge er det et sikkert tegn på at serien er desperat etter nye måter å trekke til seg publikum på. Dette fenomenet kalles Cousin Oliver, oppkalt etter fetteren som plutselig kom inn i Brady-familien i The Brady Bunch. Andre eksempler er Andy i Family Ties, Nicky i The Fresh Prince of Bel-Air, noen av ungene i Full House og Lilly i Step by Step.

Nå kunne jeg fortsatt på samme måte som jeg gjorde i «Å hoppe over haien», og sagt:

«Har jeg innført Cousin Oliver i mitt eget liv? Gjorde jeg det da jeg begynte å ha hengegjenger? Da jeg begynte å arrangere Sommerparty? Da jeg begynte å skrive denne bloggen? Selvsagt tror jeg ikke det…»

Men det dropper jeg. Det blir for søkt.

Happy Days var en svært populær sitcom i USA på søttitallet. En karakter ved navn Fonzie, også kalt The Fonz, er uten tvil den karakteren som flest husker fra serien, og som i størst grad har blitt tatt opp i den større populærkulturelle referanserammen av intertekstualitet og allusjoner (blant annet refererer The Simpsons og That 70s Show stadig til ham).

Han var imidlertid i utgangspunktet en perifer figur som bare skulle opptre i noen få episoder, men ble etter hvert den viktigste og mest populære figuren i serien. Dette fenomenet kalles for øvrig Fonzie-syndromet. Andre eksempler på dette fenomenet er Steve Urkel fra Family Matters og Cody Lambert fra Step by Step.


Stjal showet: Fonzie, Urkel og Cody

I den episoden som gikk på TV 20. september 1977 i USA, hoppet Fonzie over en tegnet hai på vannski. I ettertid ble dette for mange det øyeblikket som tydelig viste at serien hadde nådd sin kreative og kvalitative topp og nå var på vei nedover. Frasen «jumping the shark» ble senere popularisert av blant andre Jon Hein for å beskrive dette fenomenet.

I 1997 åpnet Hein sin webside JumpTheShark.com, som er viet ene og alene til å beskrive hvis og når en TV-serie «hoppet over haien». Slike øyeblikk kan være når en eller flere karakter(er) dør eller blir skiftet ut, settingen i serien forandrer seg eller oppbyggingen av historiene drastisk skifter fokus.

Noen mener for eksempel at Seinfeld hoppet over haien da Susan døde av giftig konvoluttlim (Larry Davids siste episode), Cheers når Rebecca erstattet Diane, M*A*S*H når oberst Henry Blake døde, MacGyver når tittelfiguren ble sosialarbeider, Gilmore Girls når Luke og Lorelai kysset, Friends når Ross og Rachel hadde sex osv. Det finnes selvsagt mange ulike meninger om og synspunkter på hvis og når en serie hoppet over haien, og du kan synge ut ditt hjertes mening på JumpTheShark.com.

The Simpsons, som som kjent gjør narr av alle populærkulturelle fenomener, harselerer selvsagt også med dette ved flere anledninger, blant annet hopper Homer bokstavelig talt over en hai på vannski i en meta-episode som handler om utviklingen av og kvaliteten på serien fremover. I en episode av That 70s Show fantaserer Fez om å hoppe over en hai mens han tenker på hvor kult det ville vært å være Fonzie, før han kommenterer at han egentlig ikke så noe særlig på Happy Days etter den episoden.


D’oh: Fonzie hopper over haien og forsegler sin og seriens skjebne

Begrepet har siden blitt allemannseie i USA, og har etter hvert utviklet seg til å omfatte alt som har nådd sin topp og som nå er på vei nedover, det være seg et fotballag, en tegneserie, en musikkartist eller en bilprodusent. Eksempler kan være Rosenborg når Nils Arne Eggen forlot laget, Elvis når han reiste i militæret, Michael Jackson når han ga ut Dangerous, Pondus når Jokke fikk kjæreste osv.


Bummers

Videre kan jo dette fenomenet overføres til mitt eget liv. Har jeg nådd min kvalitative og utviklingsmessige topp? Hoppet jeg over haien da jeg vant 10 000 på Kjendisjakten? Da jeg var med i Nintendo-NM? Da jeg fikk komplett Donald Pocket-samling? Selvsagt tror jeg ikke det, jeg håper og tror at jeg fremdeles har mange gode år igjen der jeg kan være til inspirasjon og glede for andre mennesker, og der jeg kan utvikle meg i positiv retning som person og som medmenneske. Men det kan være lurt for oss alle å tenke over om vi har hoppet over haien. Det er nemlig mye lettere for oss å snu trenden enn det var for Happy Days og Fonzie.

P.S. Beklager at dette innlegget fikk en begredelig «hug and learn»-slutt, som som kjent er det mest behatne en sitcom kan inneholde.

For noen år siden la Gudmund merke til at karakteren Brendan Lambert hadde forsvunnet fra den middelmådige sitcom’en Step by Step etter hvert som serien skred fram, uten at denne forsvinningen ble forklart eller omtalt av de andre karakterene. Et annet eksempel på dette fenomenet, som jeg selv oppdaget, er Richie Ianucci som plutselig forsvant fra The King of Queens. Derfor var gleden stor (!?) da jeg på Wikipedia fant ut at dette fenomenet har et navn: Chuck Cunningham-syndromet.

Begrepet kommer fra karakteren Chuck Cunningham i sitcom’en Happy Days. Han forsvant plutselig, og nærmest uten forklaring, fra serien, og har fått oppkalt dette fenomenet etter seg. Wikipedia sier om tilfellet Brendan Lambert følgende: «The youngest Lambert boy on the show, Brendan, saw his role reduced during the last few years of the show until he was completely dropped from the show during the last season without explanation.» Fenomenet finnes selvsagt også i oppfølgerfilmer, blant annet i American Wedding.


Happy Days: Da Brendan fremdeles var en del av familien Lambert/Foster


Where have all the flowers gone?: Plutselig består familien av ett medlem mindre, uten at det ser ut til å plage noen nevneverdig

That 70’s Show er nå inne i sin åttende og siste sesong, men dessverre har både Topher Grace (Eric Forman) og Ashton Kutcher (Michael Kelso) sluttet. Grace etter sjuende sesong, og Kutcher etter fjerde episode i åttende sesong.

Fant denne lista over tidenes femti beste amerikanske TV-programmer fra TV Guide.

Jeg er som kjent en stor sitcom-fan, og en av de seriene som har fanget min interesse de siste årene er 8 Simple Rules. Den het egentlig 8 Simple Rules… for Dating My Teenage Daughter, men serien skiftet navn etter at Paul, faren i serien, døde i et bilkrasj. Det var kjipt, for serien ble en del dårligere etter at det skjedde. David Spade kom inn som en fetter av ungene, og James Garner kom inn som faren til Cate. Allikevel var serien langt bedre med Paul enn uten.

Jeg trodde selvsagt lenge at årsaken til Pauls død var at skuespilleren som spilte ham, John Ritter, ville bytte jobb, et fenomen som ofte inntreffer i sitcom-bransjen (jamfør M*A*S*H og Cheers). Men etter å ha sett dagens episode, sjekket jeg Internet Movie Database for å se hvor gamle jentene som spiller Bridget og Kerry er, og da fikk jeg vite at John Ritter faktisk døde høsten 2003! Det var overraskende, for han var en relativt ung mann.

Les denne artikkelen fra Wikipedia for å lære mer om serien.

Hun som spiller Bridget, Kaley Cuoco, er for øvrig en 85’er-jente, mens hun som spiller Kerry, Amy Davidson, faktisk er født i 1979, og dermed eldre enn meg! Ganske overraskende! Serien er forsåvidt slutt, dessverre…


Bridget til venstre og Kerry til høyre

« Forrige side