tir 18 apr 2006
Jeg har aldri blitt så veldig glad i sitcomen Everybody Loves Raymond, til tross for at den er veldig populær og går på min favorittkanal TV3. Jeg trodde lenge at grunnen til dette var at jeg ikke taklet Marie, mora til Raymond. Og det stemmer nok til en viss grad.
Men jeg har etter hvert funnet ut at hovedgrunnen til at jeg ikke liker serien er at jeg egentlig ikke er spesielt glad i noen av karakterene. Ikke engang Raymond selv. Jeg synes han er et surrehue. Og da mener jeg ikke på den gode måten. Ikke er jeg videre glad i faren hans eller kona Debra heller, selv om faren til tider kan være morsom. Og unger er jo som kjent aldri bra i sitcoms (Cousin Oliver).
Unntaket er imidlertid broren Robert, som er et lyspunkt, og som ofte leverer varene på en morsom måte. Men også han kan bli vel slitsom.
Serien handler jo for øvrig bare om hvordan bortskjemte, hvite amerikanere takler bagatellmessige familieproblemer, og jeg synes ikke det er noe morsomt. Sorry.
Not everybody…
P.S.
Jeg hadde selvsagt ikke hatt noen problemer med å se femten Raymond-episoder på rad.
18 april 2006 kl 00:39
intrisangt
18 april 2006 kl 16:32
prøver du å si at du ikke liker det eller at du gjør det!? :S *litt forvirra*
PS. alle elsker raymond er kult =)
18 april 2006 kl 17:11
Ja, her er det lett å bli forvirret.
19 april 2006 kl 15:51
Tullprat, dette er da klart som glass. Leif liker ikke serien, men er likevel såpass glad i sitcoms generelt at han holder det ut. Jeg liker heller ikke denne serien (faktisk er jeg fryktelig enig med Leif), men kan like forbanna ta meg selv i å se en episode om jeg ikke finner noe annet.
Dette bunner naturligvis i en mangel på liv.