Nå skal jeg fortelle en liten historie. Den finner sted i Arendal for et par år siden, da jeg var hjemme på sommerferie og jobbet på RIMI. Jeg tror den har potensiale til å bli skikkelig bra. Eller ræva, alt etter som.

Jeg hadde jobbet i kjøttdisken hele dagen, da min tre-og-en-halv-menning Kristoffer Hansen ringte meg på jobb og spurte meg et spørsmål jeg ble ganske forbløffet over. Han hadde fått lånt en av bussene som hans far hadde tilgang på. Og nå ville han at vi skulle dra på tur til Sverige med denne bussen. Selvsagt hadde han ikke lappen på et så stort kjøretøy, men det var ikke problematisk for noen av oss. Bakdelen med en slik tur var imidlertid at den ville ta mye tid, og tid er som kjent penger (evt. spølløks).

Kristoffer maste og maste på meg, selv etter at jeg hadde svart «ja» flere ganger. Det satte jeg pris på. Så vi reiste til Sverige, med godt humør og lommeboka full. Vi skulle imidlertid ikke komme lenger enn til Drammen før Kristoffer krasjet bussen i en fjellvegg. «Huff», sa Kristoffer. Jeg ble noe mer forskrekket, og vurderte sporenstreks å ta selvmord. Kristoffer fikk roet meg ned og sa at jeg var altfor verdifull til å gjøre noe sånt. Det tok jeg som et kompliment, og droppet det.

Vi haiket hjemover til Arendal, og chillet resten av kvelden på Stølsvika sammen med resten av gjengen. Jfr. Stølsvika med Storsanden, så vil du se at det er flere sandkorn per kubikkmillimeter på førstnevnte. Det var ihvertfall inntrykket vårt denne kvelden. Til slutt så vi Peter Jacksons nyinnspilling av King Kong. Den elsket selvsagt alle, siden den er så sinnssykt bra.

The End

The characters and events depicted in this story are fictitious. Any similarity to actual persons, living or dead, is purely coincidental.