ons 15 mar 2006
Jeg driver som kjent og rangerer de opplevelsene jeg får fra filmer, musikk, bøker og alle andre ting på en skala fra 1 til 7, der den beste opplevelsen kalles «7th heaven». Før brukte Tony og jeg en skala fra 1 til 5, men vi følte at den ble for begrensende, og gikk derfor over til 7’er-skalaen ved årsskiftet 2004-2005. Nå bruker i hvert fall Bjarte, Espen, Nils, Tony og jeg den skalaen fast. Som Espen sier: «Skalaen går fra 1 til 7, som alle anstendige skalaer gjør.»
Perfekt
Det er imidlertid ikke skalaen som er poenget i dag. Enten man bruker en skala fra 1-8 («Eighth wonder of the world»), 1-9 («Cloud nine»), 1-62 (sorry, eier ikke nok fantasi), eller ikke bruker en skala bevisst i det hele tatt, så er det opplevelsen som er det viktigste. Følelsen som en 7th heaven-opplevelse gir meg er helt utrolig deilig, og kan vanskelig forklares for dem som ikke har opplevd det selv. Jeg blir helt satt ut av spill, og blir blåst bort følelsesmessig og/eller intellektuelt av det jeg opplever. Som regel får jeg frysninger i ansiktet. Og jeg tenker og/eller føler at Kunsten i all sin skjønnhet åpenbares for meg. Plutselig blir alt så perfekt.
Noen eksempler på ting som har gitt meg 7th heaven-opplevelser er David Bowies «Changes», Stanley Kubricks Dr. Strangelove, Jonathan Franzens The Corrections, Times Square, Junior’s Cheesecake og Don Rosas The Life and Times of Scrooge McDuck.
Mer perfekt
De klareste eksemplene på andre folks 7th heaven-opplevelser jeg har opplevd er da Tony så Pscycho og Nils så It’s a Wonderful Life for første gang. Jeg dro Tony med på Cinemateket 10. oktober 2001 for å se Psycho gratis, og han har aldri vært den samme siden. Den åpnet øynene hans for hvor virkefullt et medium som film kan være. Nils ble like sterkt affektert av It’s a Wonderful Life, og sier følgende om opplevelsen: «Det er nemlig den beste filmen jeg noensinne har sett, og jeg tviler MEEEGET sterkt på at jeg noensinne kommer til å se en bedre film.»
Moralen må bli: Det er fint å ha bra.
Mest perfekt
15 mars 2006 kl 00:22
Jeg klarer ikke å fri meg fra å tenke på den kjipe tv-serien når du skriver om 7th Heaven, men er helt enig i at slike opplevelser er flotte.
Men det sier vel seg selv, kanskje.. Err. Jeg kommer ikke på noen 7th Heaven-opplevelser på stående fot.
15 mars 2006 kl 00:23
For øvrig er det nydelig å se at du siterer meg, jeg føler meg direkte beæret. ^_^
Tror dette blir en natt preget av filmskriving for min egen del, og slike netter er jo finfine.
15 mars 2006 kl 00:43
Jeg kjenner meg ikke igjen i den beskrivelsen.
15 mars 2006 kl 00:44
Neeeeeida 😉
Ja, det var nydeligistisk med Psycho-opplevelsen. Dét var noe helt eget.
Ååååå thank you, Leif.
15 mars 2006 kl 11:09
7th heaven? Pfff. Jeg har vært oppe i 9th heaven en gang.
(Dette er en kritikk av å bruke den øverste graderingen i et rangeringssystem. Da har man nemlig «låst» seg med tanke på å kunne nå enda høyere. Livet blir da kjedelig og meningsløst. Løsningen må være at for hver gang man gir øverste poeng må man utvide skalaen i den retningen med en. Derfor starter min skala på 100.000 og går opp eller ned.)
15 mars 2006 kl 17:35
En 7th heaven opplevelse jeg fikk var da jeg så den legendariske «I love you, dad»-sekvensen i sesong 2 av 24. Jack Bauer er i et fly på en suicide mission og tar et siste farvel med datteren via tlf på en überamerikansk og herlig oversentimental måte.
Måtte se den sekvensen om igjen et par ganger før jeg så resten av den episoden. Nydelig! De har siden prøvd å gjenskape den typen emosjonelle scener senere i serien, men har ikke vært i nærheten av den.
15 mars 2006 kl 22:16
Leif, har et forslag til en bok som du må lese..tror du ville finne den interessant. Boka heter TERNINGMANNEN og er skrevet av Luke Rhinehart. Holder selv på med den nå. Handler om en psykiater som lar alle hendelsene i livet (store og små) bli bestemt av terninger.. ganske interessant, kan anbefales. Ellers så har du vel selvsagt lest Da Vinchi Koden. Den er genial, da er det bare å glede seg til den kommer på kino.
15 mars 2006 kl 23:06
er litt off topic nå , men hvem er Venke Knutson? lurer på hvor jeg har sett henne før , var jo en lekker liten sak….
16 mars 2006 kl 19:22
http://www.groove.no er ei musikkside som også anmelder med 7er-skala:
Se f.eks:
http://www.groove.no/html/review/28497224.html
Men hvem var først ute, Leif eller egget?
27 desember 2006 kl 14:52
[…] Kino 2005s beste kinofilm kåret jeg King Kong til en vinner. I 2006 har jeg vært på ca. 10 kinofilmer, og tenkte nå jeg kunne nevne de 10 filmene hvor jeg har spart på kinobilletten. Jeg dømmer disse filmene med en 7′er skala. […]