I denne serien presenterer jeg en del fiktive gjenstander, situasjoner, personer og fenomener som jeg lenge har ønsket skulle være virkelige. Ingen rangering forekommer.

Del 3 – «Live studio audience»

De fleste amerikanske sitcoms og talkshows blir som kjent filmet med publikum i salen. I sitcoms bygges vitser ofte opp ved at en absurd situasjon korrekt oppfattes som absurd av den såkalte «straight man» eller «the sage» i serien, mens en eller flere av de andre karakterene i serien fullstendig misforstår det hele. Da er selvsagt publikummet på «the straight man» sin side, og ler av de(n) andre.

Ett eksempel kan være når Kramer i episoden «The Pony Remark» bestemmer seg for å lage «levels» i leiligheten sin, og vedder med Jerry om hvorvidt han kommer til å gjøre det eller ikke. Jerrys replikker «Oh, no. It’s not that I don’t think you can. I know that you can’t, and I’m positive that you won’t.» og «I don’t see it happening.» viser seg selvsagt å bli profetiske, men Kramer nekter å gjøre opp veddemålet. Årsak? Han kan jo gjøre det hvis han vil, men han gidder ikke:

«Kramer: There’s no dinner. The bet’s off. I’m not gonna do it.
Jerry: Yes. I know you’re not gonna do it. That’s why I bet.
Kramer: There’s no bet if I’m not doing it.
Jerry: That’s the bet! That you’re not doing it!
Kramer: Yeah, well, I could do it. I don’t want to do it.
Jerry: We didn’t bet on if you wanted to. We bet on if it would be done.
Kramer: And it could be done.
Jerry: Well, of course it could be done! Anything could be done! But it only is done if it’s done. Show me the levels! The bet is the levels.
Kramer: But I don’t want the levels!»

Her er det selvsagt Kramer man ler av, det er han som er latterlig og fortjener vår spott og hån.

Jeg har alltid drømt om å ha mitt eget «live studio audience». I sosiale situasjoner føler jeg meg nemlig ofte som «the straight man», men uten studiopublikummet er det vanskelig å få bekreftet dette ovenfor de(n) andre (og resten av verden). I tillegg hadde det jo vært nydelig å ha folk i nærheten som hele tiden klappet og lo av det jeg gjorde riktig.