Jeg var i mange år plaget med et noe underlig problem. Jeg følte fra tid til annen at jeg hadde et eller annet på tunga – en hevelse, et sår, en matrest, et eller annet – som jeg ikke fikk bort, uansett hvor mye jeg prøvde. Jeg klarte å kjenne omtrent på tunga hvor det var, men jeg klarte aldri å se det i et speil eller finne det med tannbørsten. Dette skjedde cirka fire ganger i året, og følelsen varte av og til i flere dager.

Og så i fjor en gang, mens jeg var i denne tilstanden, kom åpenbaringen. Det jeg kjente var ikke tunga, men jeg kjente det med tunga. I speilet oppdaget jeg til slutt at det mystiske objektet var mat som hadde satt seg fast i nærheten av mandlene, i et slags hull jeg tydeligvis har der. Og da klarte jeg naturligvis enkelt å pirke det bort med en tannpirker. Gjett om jeg var stolt.

Etter åpenbaringen har jeg bare kommet i denne tilstanden én gang, men det er selvsagt bare et spørsmål om tid før det skjer igjen.

Throat.bmp
Liten tue kan velte stort lass