Vel, da var vinterferien nesten over, og jeg har ikke fått skrevet særlig mange blogginnlegg. Sorry. Men nå kommer nok et oppsamlingsinnlegg om ting som har skjedd.

Sørlandssenteret.jpg
Noen snør ned, mens andre koser seg. Sydénskt!

Forrige helg, fra lørdag til tirsdag, hadde jeg besøk av mine foreldre og min søster. På mandagen kom også onkel Tass og tante Elsebeth på besøk. Det var stas, men jeg har dessverre ingen bilder fra begivenheten. Takk for besøket og for de materielle og immaterielle godene jeg mottok!

På tirsdag klokka tolv troppet Tony opp på døra, siden vi hadde avtalt playdate. Folka mine hadde ikke reist enda, så Tony – gentleman som han er – kjørte folka mine til bussterminalen på Grønland. På vei hjem plukket vi opp resten av pakkene fra Gudmund på posten, 9 videospillkonsoller, 14 bøker og 158 filmer. Etterpå spilte vi selvsagt Super Smash Bros. til Nintendo 64 og så to filmer, Girl with a Pearl Earring og 28 Days Later…. Dr og Fru Gnikk var også på besøk en liten tur, og ble meget imponert og forlystet over synet av de tretti år gamle spillkonsollene.

Her er Tonys versjon av historien: «Da jeg kom dit, var foreldrene hans på vei til å dra; de hadde nemlig vært på besøk hos ham siden lørdagen. Så vi kjørte dem til sentrum. Og på vei hjem plukka vi opp 6 esker med spill og bøker til den Atlastiske. Også benket vi oss foran tv-en. Vi spilte vel i 3 timer og fikk sett to filmer: Girl with a Pearl Earring og 28 Days Later

Under ser vi et helt vanlig bilde av Tony, som som vanlig spiller gitar:

Tony på gitar.jpg
Stairway to 7-Eleven

På onsdag fikk jeg installert TV-spillmuseet i boden, og det ser nå halvveis anstendig ut. På kvelden var det cellegruppe hos Nils, og etter cellegruppa reiste Tomba og jeg hjem til meg. Vi skulle nemlig ha filmmaraton på torsdagen, og da lønner det seg jo at Tomba overnatter, slik at vi kan begynne å se med en gang vi våkner. Vi varmet opp på onsdagskvelden med å se Jurassic Park (1993). Nydelig! Jeg holder nemlig på å lese romanen nå, så derfor var jeg så sinnssykt klar for å se den. Og snille Tomba var selvsagt med på det.

Planen var å sette ny rekord, ved å se 10 filmer på én dag. Det klarte vi, og her er selvsagt oversikten over filmene vi så:

The Outsiders (1983)

The Outsiders.jpg

Denne har mange stjerner i hovedrollene, og er i tillegg regissert av Francis Ford Coppola. Den handler om sosiale forskjeller og sosial tilhørighet i Tulsa, Oklahoma i 1966. Det er The Greasers (rebellene) mot The Socs (sossene), og sympatien vår ligger naturlig nok hos de fattige Greasers.

Klassisk sitat: «Randy: You can’t win. You know that, don’t you? It doesn’t matter if you whip us, you’ll still be where you were before, at the bottom. And we’ll still be the lucky ones at the top with all the breaks. It doesn’t matter. Greasers will still be greasers and socs will still be socs. It doesn’t matter.»

Jeg likte denne veldig godt, og ga den 5+.

But I’m a Cheerleader (1999)

But Im a Cheerleader.jpg

Denne filmen handler om cheerleaderen Megan, som blir sent på en seksualterapileir av sine foreldre, siden de mistenker henne for å være lesbisk. Det viser seg å være en riktig antagelse, og på denne leiren finner hun «den ekte kjærligheten» med rebellen Graham.

Denne var ålreit; den tar opp et alvorlig tema på en morsom måte, men lykkes ikke helt i gjennomføringen. Jeg ga den 4.

Dead End (1937)

Dead End.jpg

Nok en film om klasseforskjeller, denne gangen i New York. Undertittelen er «Cradle of Crime», og da sier det seg vel selv at budskapet i filmen er at kriminaliteten i samfunnet skapes på grunn av nettopp klasseforskjeller.

Bogarts karakter (ikke hovedrollen, dette var før Bogart ble stor stjerne) er en tidligere gategutt fra østkanten av Manhattan som har slått seg opp som kriminell og som nå kommer tilbake til sitt tidligere strøk. Han finner riktignok ikke det han kom for, og blir etter hvert drept av en rettskaffen mann. Det skjer andre ting også.

Denne var ganske bra, jeg ga den 6-.

Teenage Mutant Ninja Turtles II: The Secret of the Ooze (1991)

Turtles II.jpg

Cowabunga! Første gangen jeg så denne filmen var på vår årlige danmarkstur med familien Askildsen høsten 1991. Det var en herlig opplevelse, og jeg ble deilig skremt. Da Kjetil fylte 12 år påfølgende april, leide vi filmen på Monte Video (selvsagt). Men da gikk det ikke like smertefritt. Jeg fikk mareritt om natta og ble sprengredd. Jeg løp hjem til Vestre Solbakken rundt klokka fire.

Jeg tror faktisk ikke jeg hadde sett filmen om igjen før nå på torsdag, og det er jo ganske sprøtt i seg selv. Å se den om igjen var riktignok ganske herlig, selv om det selvsagt ikke var verken like skummelt eller like kult som for femten år siden (det hadde jo vært ille). Rapsekvensen med Vanilla Ice helt mot slutten av filmen hadde jeg helt glemt (jeg ante jo ikke hvem Vanilla Ice var da han var populær), så det var en ekstra bonus.

Skilpaddene fikk 4-. Høy nostalgifaktor, men ikke allverdens mer.

The Bride and the Beast (1958)

The Bride and the Beast.jpg

Ed Wood er jo kongen av dårlige filmer, og han har skrevet manuset til denne. Plan 9 from Outer Space er jo herlig crackalarious, men denne var ikke like festlig. Den handler om en dame som finner ut at hun i sitt tidligere liv var gorilla, og om hvordan bryllupsreisen (til Afrika) til henne og hennes ektemann skal vise seg å bli skjebnesvanger.

Dette makkverket fikk 2+.

Tarantula (1955)

Tarantula.jpg

På 50-tallet kom det haugevis av godbiter innenfor to relaterte sjangre: Sci-fi og «big bug»-horror. Det disse sjangrene hadde til felles var at de reflekterte hvordan den nye teknologien og vitenskapen («The Atomic Age», må vite) påvirket det amerikanske samfunnet, og at de som regel alltid handlet om kommunister – mellom linjene, naturligvis. Les Seeing Is Believing for mer bakgrunnsinfo. Jeg har lest den, og kan anbefale den.

Denne filmen er, sammen med Them! (1954), et av høydepunktene i big bug-sjangeren, og var meget fornøyelig. Den handler om en vitenskapsmann som forstørrer en edderkopp til hundre ganger normal størrelse og hvordan denne kan bekjempes. Jeg ga den 5.

Defense Play (1988)

Defense Play.jpg

Etter å ha kjøpt denne på Saga i romjula, spådde jeg følgende i innlegget «We got it all on VHS»: «Dette coveret er selvsagt en nydelig rip-off av den enda nydeligere WarGames, en av de aller beste ungdomsfilmene fra 80-tallet. Denne er nok ikke like bra, men jeg er jo interessert i alle filmer fra 80-tallet som handler om ungdommer og data i en herlig miks, så jeg kommer til å kose meg.»

Det stemte. Jeg ga den 4+.

Me and You and Everyone We Know (2005)

Me and You.jpg

))<>((

Jeg ga den 5+.

Better Off Dead… (1985)

Better Off Dead.jpg

Selv om man kanskje ikke skulle tro det, er dette en ungdomsfilm utenom det vanlige. John Cusack har hovedrollen som en tenåring som blir dumpet i starten av filmen, og som derfor er ganske deprimert i store deler av historien. Den eneste måten han kan vinne henne tilbake på, er ved å slå den nye kjæresten til eksen sin i et alplinrace. Det klarer han, men finner ut at den ekte kjærligheten finnes et annet sted.

Dette høres kanskje ikke så uvanlig ut, men mange elementer i filmen (for eksempel en sekvens med dansende og syngende hamburgere) gjør at denne virkelig er snål.

Jeg likte den ganske bra, og ga den 4.

April Fool’s Day (1986)

April Fools Day.jpg

En nydelig grøsser med et deilig cover fra åttitallet, med flere twists enn én. En gjeng ungdommer skal ut på en øy for å feire første april sammen, og da skjer det litt av hvert. Jeg skal ikke komme med noen spoilere her, men kan love at filmen blir bedre etter hvert som den skrider fram.

Jeg ga denne også 4.

Dette var selvsagt tidenes beste filmmaraton, takk til Tomba som stilte opp (og til Kristian, som var med på så mange filmer han hadde tid til).

Marathon.jpg
Puh

I løpet av torsdagen var det noen som ringte meg på mobilen. Jeg hadde selvsagt av lyden, men så det senere, og gulesidera nummeret. Der fant jeg ut at det var Spaceworld som hadde ringt, og jeg skjønte at det var fordi de hadde fått inn Wii til meg. Jeg gadd ikke ringe tilbake, for jeg ville helst kjøpe Wii på Spiderman, siden jeg vil støtte dem.

Så på fredag reiste jeg til Spiderman, men de hadde ikke en eneste maskin inne. Jeg tuslet slukøret videre til Spaceworld, men de hadde gått videre til nestemann på listen da jeg ikke hadde tatt telefonen. Så dermed stod jeg uten Wii. For å hevne meg, gikk jeg på Platekompaniet og kjøpte masse som jeg egentlig ikke hadde så veldig lyst på.

Wii.jpg

Jeg reiste hjem igjen til Tveita, og på senteret stakk jeg innom Spaceworld for å høre om de hadde fått inn. De hadde de, men alle var selvsagt bortbestilt for lengst. Da gikk jeg hjemover, men i døra snudde jeg, og stakk innom Edwis leker, bare for å høre om de tilfeldigvis hadde fått inn noen maskiner. De hadde fått inn én maskin, og de hadde ingen venteliste. Jeg gliste fra øre til øre, og kjøpte den umiddelbart. Etterpå gikk jeg rundt på senteret og sanket wiimotes og nunchucks og spill.

På fredagen hadde jeg besøk av Bjarte og Kjell, og Stein kom i 22.30-tiden. Han har vært på besøk i helga, nemlig. Vi spilte selvsagt mye Wii, men fullt Wii-liv ble det først på lørdagen, da det tredje burgerpartyet ble avholdt. Femten stykker var på besøk, og alle koste seg med burgere, fries, Coke og videospill – American Style!

McDonalds adbusters.jpg

Og alle var enige om at det hadde vært en fin uke.