Hvis det er en ting vi i arendalsgjengen kan – og har lang erfaring med – så er det å stå i ring.

Dette er et fenomen som begynte i 1997, da arendalsgjengen var i full blomstring. Etter at vi hadde gjort noe eller vært på et arrangement og ikke helt visste hva vi skulle finne på, endte det ofte opp med at vi sto i en sirkel og diskuterte hva vi skulle finne på videre – eventuelt bare sto og pratet om noe helt annet for å unngå å måtte prate om hva vi skulle gjøre videre, siden vi visste at ingen hadde noe svar på det. Som oftest hadde vi nemlig få eller ingen aktuelle alternativer, og derfor kunne vi bli stående slik ganske lenge. Den som likte det minst var AnneB.

Det skjer ikke så ofte nå lenger, hovedsaklig fordi de fleste fra gjengen ikke bor i Arendal lenger, men også fordi Solbakken 8 nesten alltid har åpne og kjærlige dører når vi er hjemme på ferie. Men det hender allikevel iblant fremdeles.

Folk i ring.jpg

Det vanligste stedet ringen ble dannet/dannes er utenfor Saga Kino i Arendal. Det verste er hvis filmen er ferdig klokka ni, og vi ikke har noen anelse om hva vi skal gjøre resten av kvelden. Da har vi liksom fire-fem timer igjen av kvelden, men ikke noe å bruke tiden på. Og selv for oss kan fire timer i ringformasjon bli litt i meste laget. Det ender som regel med at vi går på Lindveske.

Det latterligste er når vi står i ring utenfor Lindveske fordi de har stengt for kvelden. Da vet alle bare at det er en uthaling av tiden før vi alle går hvert til vårt. Men vi holder på ringen så lenge vi kan, siden vi er desperate etter kontakt med våre medmennesker. Ensomhetens veier er uransakelige.