The Circle of Leif

 

De 100 mest bemerkelsesverdige dagene i mitt liv fra 03.01.1980. til 03.01.2005.

 

  

 

Av Leif-Atle Heen

 

I 1999 begynte jeg å skrive på en slags selvbiografi. Dette gjorde jeg nok delvis fordi jeg nettopp hadde funnet American Film Institutes liste over de 100 beste amerikanske filmene noensinne (se vedlegg 1), delvis fordi jeg alltid har vært glad i å skrive lister over alt mulig. Denne selvbiografien ble til en liste over de 100 mest bemerkelsesverdige dagene i livet mitt fram til og med min tjueårsdag, og ble kalt Whopsydopsykommajommalopsy! Dette var et uttrykk jeg brukte da jeg var mindre. Nå har tiden kommet for en oppdatering, og dette er altså en liste over de hundre mest bemerkelsesverdige dagene i livet mitt fram til og med min tjuefemårsdag. Den inkluderer selvsagt en mengde runner-ups, dvs. dager som ikke har vært betydningsfulle nok til å komme med på selve lista, men som allikevel er verdt å nevne i en sammenheng som dette. Jeg har også prøvd å illustrere rikelig, med både relevante og irrelevante bilder. Håper lesningen vil falle i smak :-)

Jeg vet at dette er en meget begrenset selvbiografiform, det er mange aspekter av/hendelser fra livet mitt som ikke kommer fram, dessverre.

Kriteriet for at en dag skal kunne komme med på lista: Jeg må kunne huske dagen i følelser og hendelser, og kunne plassere den i en relativt begrenset tidsramme. Datobestemmelser er derfor ikke helt essensielt, men jeg har prøvd å oppgi disse så nøyaktig som mulig. Der kun måneden eller året er oppgitt, har dagen blitt plassert før de mer nøyaktig bestemte dagene såfremt jeg ikke med sikkerhet kan plassere den nærmere.

Rangeringen skal ikke bare vurdere hvilke dager som var best, men skal reflektere hvilke dager som har hatt mest betydning og innflytelse for utviklingen av min karakter og min person fram til 03.01.2005. Imidlertid kan også dager som ikke har hatt varig innflytelse, men som har stått som en milepæl på et eller et annet vis, også komme høyt på listen. Og ja, nummer 1 er den dagen som har vært mest bemerkelsesverdig, og så videre... Mange som leste Whopsy! var tydeligvis ikke så vant med å lese lister... :-)

Antallet ord brukt i beskrivelsen av dagene har ikke blitt vurdert alene ut i fra hvor viktig dagen var, men også ut i fra hvor mye informasjon som trengtes for å fortelle dagens innhold så kort og konsist som mulig.

Siden sist har noen dager sunket på rangeringslista, mens andre har steget. Dette har selvsagt sammenheng med at det som syntes viktig for meg da jeg var tjue år ikke lenger er like viktig og vice versa, og også fordi noen dager har oppnådd legendarisk status blant mange i gjengen. Plasseringen fra Whopsy! står i parentes.

 

 

Takk, Leif-Atle Heen

 


The final countdown and the big bang

  

Bare noen timer igjen...

 

 

Så nusselig...

 

 

Mai 1983 – Denne dagen fikk jeg en blå, kjørbar lekebil av mine foreldre, Leif og Anne Karin Heen, fordi jeg hadde klart å slutte med bleier. Denne bilen var favorittleketøyet i ‘83, og jeg har den fremdeles. Rangering: Runner-up (95)

 

 

 

Sommeren 1983 – Jeg hadde vært på tur med pappa denne dagen, og jeg fikk leke ute mens han lagde middag. Jeg gikk ned i heia på oppdagelsestur, men fortsatte kvikt vestover, mot naboene Thorstensen. Jeg fikk den brilliante idéen å besøkte onkel Oddvar og tante Sonja Heen. Det jeg med andre ord hadde i tankene, var seks meter loddrett klatring nedover. Under var det steingrunn, så det var et livsfarlig prosjekt. Selvsagt ramlet jeg, men ble hengende fast i en spinkel tornebusk. Der hang jeg til pappa hentet meg, hvoretter en kjefterunde fulgte på badet. Ingen tvil om at det var englevakt! Rangering: 14 (10)

 

Oktober 1984 – Jeg og mamma var på kolonialen Eikaas i Torsbudalen, og jeg fikk øye på en brun bjørn som slåss mot en drage. Det var coveret på tegneseriebladet Bamse Verdens Sterkeste Bjørn nummer 10, 1984. Jeg maste på mamma om å kjøpe det og det ble mitt. Jeg ser tilbake på hendelsen tilsvarende Link når han får Master Sword i Nintendospillet The Legend of Zelda A Link to the Past. Senere fulgte en gedigen samling av blader, både Bamse og andre. Rangering: 4 (2)

 

24. desember 1984 – Denne julaften fikk jeg et svært gult telt i presang av bestefar,Godtfred Lorentsen. Det var enormt stas, og jeg satte det opp med en gang. Jeg hadde egentlig tenkt å overnatte der til første juledag, men det ble litt for skummelt. Rangering: Runner-up (98)

 

 

Jeg havnet tidlig bak rattet på en bil, her fant jeg meg godt tilrette

 

 

Frokost, legg merke til min (for øyeblikket) "Italian-American working class"-far

 


1985 Jeg var på besøk hos tante Gunvor Waagsnes og sønnen Geir. Pappa var med, og jeg følte meg som en sirkusartist der jeg satt og løste multiplikasjonsoppgaver à typen 8 x 8 og 7 x 5. Som belønning fikk jeg tegneseriebladet Donald Duck & Co nummer 1 fra 1968, en aldri så liten perle. Rangering: Runner-up (38)

 

1985 – En natt jeg alltid vil komme til å huske er da jeg drømte om heksa på nest nederste trappetrinn i steintrappa på utsiden av huset. Der sto hun da jeg åpnet døra, og nå skulle hun eie meg for resten av livet. Mamma og pappa kunne intet gjøre. Etter denne drømmen ble jeg livredd i mange år, og spesielt for hekser. Rangering: 19 (7)

 

1985 – Astri Moen, vår første barnevakt, stengte meg inne på “det skumle rommet”, et lite rom som lå inn mot fjellet før vi bygde om. Her ble jeg innestengt på grunn av dårlig oppførsel, og slapp ut igjen etter fire-fem minutter. Jeg var selvsagt sprengredd. Rangering: Runner-up (74)

 

1985 – Vi var ei helg i Åmli hos bestefar, og da jeg skulle legge meg, fikk jeg av en eller annen grunn ikke sove. Jeg ble overtrøtt for første gang i mitt korte liv, og fryktet for liv og helse. Men da mamma fikk dratt meg inn på min onkel Leif Godtfred Lorentsens barndomsrom, sovnet jeg etter hvert. Rangering: Runner-up (78)

 

Juni 1985 – Min søster Eli-Anns første epilepsianfall skjedde da jeg og vår nabo Hanne Cathrine Torkildsen så Barne-TV hjemme hos oss. Plutselig begynte hun å riste, og mamma løp til vår nabo, doktor Erik M. Torkildsen, for å få hjelp. Rangering: 56 (73)

 

Juli 1985 – Jeg og Hanne fant en tohodet løvetann i hagen til Torkildsen. Dette var første gang vi fant en slik - og hittil eneste. Rangering: Runner-up (44)

 

 

Two become one

 

 

Looking good!

 

 

En stor opplevelse for en liten gutt

 


Eli-Ann er født, stolt storebror

 

 

Gullgutten med morsdagsgave

 


Desember 1985 – Dette var den første gangen i mitt liv at vi leide video. Videosjappa Monte Video i samme bygg som kolonialen Eikaashallen var nettopp åpnet, og vi leide moviebox og tre videofilmer, blant annet Tom og Jerry. En fantastisk kveld var dette. Rangering: 75 (53)

 

Sommeren 1986 – Jeg hadde på denne tid begynt å gå sammen med Femi-Thomas, Rolf Almenningen, Glenn Bjørnsen og en del andre typer av tvilsom karakter. Vi bygde blant annet hytte denne sommeren, og holdt på med det også denne sommerdagen. Da det ble foreslått å ta en tur på Eikaas, ble jeg selvsagt med. Etterpå samlet vi oss på fjellknausen ved Norvald Kilen. Der fikk jeg vite at de hadde stjålet godteri, men ble lovet bank hvis jeg sladret. Rangering: 91 (60)

 

August/september 1986 – Det var en periode hvor vi byttet barnevakter som sokker. Etter Astri fulgte Svanhild. Mer nevrotisk og hysterisk dame skal du lete lenge etter. Denne dagen ramlet hun ned steintrappa på utsiden av huset og brakk beinet. Det var den fjerde dagen hun var ansatt. Tidligere hendelser inkluderer at hun løp meg i møte etter at jeg hadde gått av Ring Nord for å fortelle at Eli-Ann var helt blå i ansiktet. Moren hadde tilbudt å overta hvis noe skulle inntreffe, men det ble intet av. Etter henne kom Ragnhild som ble i tjuetre dager, etterfulgt av Wenche Olsen, som var noe mer stabil. Rangering: 76 (47)

 

 

 

 

Vinter 1986/1987 – Jeg og den fem år eldre nabogutten Håvard lekte i hytta som jeg og pappa bygde i 1985. Plutselig ble inngangen til hytta begravd av snø av en av Håvards storebrødre og en venn av ham. Da ble jeg selvsagt sinnssykt redd! Mamma ble selvsagt sur på de eldre guttene. Noen uker senere, da denne kameraten var på besøk igjen, baktalte jeg ham til Hanne mens vi var ute i gata. Dette hørte han tydeligvis, og (latet som at (formoder jeg)) han ble ganske så sur og fornærmet. Han konfronterte meg, og jeg ble selvsagt dritredd! Rangering: Runner-up (NY)

 

Mai 1987 – I en periode hadde jeg og Hanne kranglet med vår nabo Håvard om hvorvidt anakondaslangen var verdens giftigste slange. Jeg og Hanne mente at den var det, Håvard ei. En dag hadde han tilkalt ekspertise: Ronny Jørgensen. Begge to trådte så inn i mitt hjem for å se mitt bevismateriale. Der sto det imidlertid at “anakondaslangen er verdens farligste kvelerslange uten gift”. Siden har Ronny vært kjent som Anakondakongen, men Håvard flyttet samme sommeren, og jeg har ikke sett ham siden. Rangering: Runner-up (34)

 

Sommeren 1987 – Jeg vanket fremdeles sammen med en del semilugubre typer à la Rolf og Glenn, og denne dagen hadde jeg anskaffet en slange i den røde hytta - som sto i heia - som var forbundet med en beholder på utsiden. Vi urinerte gjennom slangen for å fylle opp beholderen, og da den ble full, helte vi den på en maurtue i nærheten. Erik Andreas, Hannes bror, syntes ikke noe videre om dette. Rangering: Runner-up (59)

 

 

Ikke så uskyldig nå...

 

 

That's more like it!

 


Min avdeling i Jovannslia barnehage. Bak f. v.: Kristin Bråstad, vet ikke, Truls, Petter Sævig, vet ikke. Midten: Vet ikke, meg, Inger Olsbu, vet ikke, Kristoffer Wold, vet ikke. Foran: Janniche Hornli, Jan Erik Lehn Kaya, Marianne Andersen.

 

 

Min klasse på St. Franciscus førskole. Bak f. v.: Knut Johannes Høyer Hansen, meg, Torgeir Goksem, Kjetil Kivle, Jon Yngvar Jensen, vet ikke, Lene Tobiassen, vet ikke. Midten: Vet ikke, Trygve Kloster-Jensen, vet ikke, Morten Myhrvold, vet ikke, Preben Sundby, Lene Nyland, Helene Myhren. Foran: Tonje Sonerud, Hans Petter Endresen, Morten Andreassen.

 

 

Juli 1987 – Konfidensielt av hensyn til meg selv og andre. Rangering: 62 (26)

 

 

Har fått innkallelse til å begynne på Moltemyr skole

 

 

17. august 1987 – Første skoledag på Moltemyr var meget spesiell. Vi fikk høre et eventyr som vår klasseforstander Astri Jonssen leste opp, og leksa til neste dag var å tegne hovedpersonen. Etterpå reiste familien til Dyreparken. Rangering: 77 (80)

 

September 1987 – Jeg fikk mitt første ekstrahefte i matematikk, da jeg på forhånd kunne det som var pensum i første klasse. Det var den godhjertede Anne som ga meg mitt første hefte. Det var fylt med spennende oppgaver, og i løpet av året ble det syv slike hefter. Konkurransen med Christian Lysaker som skulle følge i årene som kom hadde sitt grunnlag allerede her. Rangering: 33 (31)

 

September 1987 – Etter den ganske så stabile barnevakten Wenche, kom Mette som barnevakt. Hun var en sexy sekstenåring som jobbet svart, og jeg drømte ofte om at vi skulle være de to eneste menneskene igjen på jorden. Da kunne vi bare elske og spise kylling. Mette var jo voksen, og så mange slemme filmer (The Exorcist, The Omen o.l.). Disse så vi aldri, men den første dagen vi leide filmer glemmer jeg aldri. Tegnefilmer og Knott og potetskruer. Jeg fikk også eget lånekort på Monte Video denne dagen, og innehaver Jarl Eidem var i sarkastisk humør som vanlig. Jeg kysset Mette på hånden hver dag, som en ekte gentleman. Rangering: 71 (43)

 


På barneleir på Vegårtun med Stein. Snoopy-T-skjorta som jeg avbildes i her hadde jeg på meg 24-7 hele uka. Bokstavelig talt!

 

 

Fikk tidlig sansen for kroppsbygging

 


Oktober 1987 – Den første turen til Danmark var i høstferien i 1987. Jeg reiste sammen med Svenny (mammas kollega) og Frode (hennes sønn) Askildsen og selvsagt mamma. Jeg handlet godteri for hundre og ti kroner, blant annet Marimint og Marianne. Marianne minnet meg om tante Martha Bakken og Marimint om tante Signe Welker. Et minne som har brent seg fast, er en tjukk mann med gul T-skjorte som jeg så hele tiden. Turen var en enorm opplevelse som førte til at jeg skrev nedtellingskalendere og handlelister til kommende Danmarksturer én måned i forveien hvert år på resten av barneskolen, og brukte stadig mer penger på godteri. Handlet etter hvert tretti kilo deilig og nydelig godteri på hver tur. Rangering: 20 (8)

 

Desember 1987 – En vinterdag jeg var på Eikaashallen sammen med mamma fikk jeg øye på ei bok med gult cover og bilde av to lave tvillinger, to høye tvillinger og en svær bjørn. Jeg ble umiddelbart fascinert av dette, og fikk boka til jul. Det var Guinness Rekordbok 1988, den første i en lang rekke med Guinnessbøker jeg skulle komme til å få. I årene som fulgte skulle jeg komme til å pugge alt som fantes av verdensrekorder. Rangering: 25 (22)

 

Desember 1987 – Det var siste dag på skolen før jul, og vi hadde såkalt ”kosedag.” Jeg hadde laget og ledet en slags natursti/spørrekonkurranse, og de andre elevene deltok. Dette skulle bli en gjenganger, og jeg hadde med leker til stort sett alle avslutningsdagene på Moltemyr. Jeg la også stor vekt på å ha med mer godteri enn noen andre i klassen på disse kosedagene. Kvantitet har som kjent alltid vært viktig for meg. Rangering: 67 (NY)

 

 

Første klasse på Moltemyr. Bak f. v.: Astri Jonssen, Roger, Elisabeth Haugereid, Tina Johnsen, Camilla Gjeruldsen, Mette Paulsen, Ronny Andreassen, Morten Andreassen, Eirik Moksnes, Kim, Torgeir Goksem, Øystein Aas Samuelsen. Midten: Gunn Ragnhild Rener Larsen, Hans Petter Endresen, Selja Thorstveit, Tonje Sonerud, Heidi Hornli, Jan Erik Lehn Kaya, Christian Lysaker, Knut Johannes Høyer Hansen, Kjetil Kivle, Marit Zaar. Foran: Katalina, meg, Janniche Hornli.

 

 

Måtte alltid kjempe for oppmerksomheten

 

 

Jeg sitter fast i doen, Eli-Ann ler godt

 


1. januar 1988 – Jeg så mitt første hopprenn i den tysk-østerrikske hoppuka sammen med bestefar. Det var en stor opplevelse, primært på grunn av den finske storhopperen Matti Nykãnen. Han vant overlegent, og jeg ble meget fascinert av den gule trøya han hoppet med. Det ble forklart at den betydde at han ledet verdenscupen i skihopping. Jeg bestemte meg der og da for at jeg skulle gå med livets gule verdenscupledertrøye når jeg ble stor. Selvsagt tenkte jeg ikke akkurat det, og selvsagt ble det ikke slik, men denne tankegangen formet mye av min livsinnstilling på barneskolen. Rangering: 90 (45)

 

1988 – Selv om jeg er i sterk tvil om måneden er det ingen tvil om at dagen har funnet sted. Det var enten tidlig på høsten eller sent på våren. Jeg spilte døball på en lørdagskveld (med tante Martha som barnevakt) sammen med en del andre, eldre elever. De andre hadde ekte 80-talls frisyrer, og blant annet husker jeg Gunn fra Arendal Guttemusikkorps, som hadde med tennisracket. Rangering: Runner-up (48)

 

April 1988 – Jeg driblet både Eirik André Moksnes og Hans-Petter Endresen og scoret et betydningsfullt mål i en gymtime. Kampen foregikk på fotballbanen ute, og jeg husker spesielt da jeg rundet Eirik som sto i mål. Det var som om tiden sto stille. Rangering: Runner-up (Runner-up)

 

Juli 1988 – Dette var den første sommeren jeg tilbragte i Nissedal. Den første kvelden må ha vært en av de lykkeligste i mitt liv, og spesielt godt husker jeg badmintonkampen mot Stein-Erik Nyli som varte til langt etter klokken elleve (som var jevngodt med evig på den tiden). Rangering: Runner-up (85)

 

August 1988 – I denne måneden begynte skolen igjen, men Mette kunne ikke være dagmamma’n min lenger, så vi averterte etter ny. Ingen svar kom, så derfor ringte mamma til Randi Kivle for å overtale henne til å bli dagmamma for meg. Det resulterte i et år med krangling med Kjetil Kivle og HaPå-skiver, men jeg og Kjetil skulle allikevel bli veldig gode venner i de (snart) tjue årene som lå foran. Rangering: 8 (75)

 

15. august 1988 – Første skoledag i andre klasse begynte Brynjulf Mortensen, Valdis Lunde og Kjartan på Moltemyr. Brynjulf med bakgrunn fra Mosjøen, Valdis med en velutdannet psykiater som far og Kjartan som bodde på barnehjem. Vi satt i hesteskoformasjon og Kjartan kom i hjørnet ved siden av meg. Dagen var starten på et langt vennskap med Brynjulf, et kort vennskap med Kjartan og et langt bekjentskap med Valdis. Kort sagt. Rangering: 10 (11)

 

November 1988 – Sad Sam-feberen var over oss, og Torgeir Goksem var kongen i klassen med tre komplette serier. Jeg var imidlertid ikke hekta, men en dag fant jeg papiret til en Sad Sam-tyggis (altså ikke klistremerket) i bakken til venstre for trappa (sett fra håndballbanen), og dette inspirerte meg til å samle på selve papiret til tyggisene. Dette ble det - merkelig nok - ikke noe av, og isteden bygde jeg meg opp nitten komplette klistremerkeserier; en knusende seier over Torgeirs etter hvert elleve. Den beste butikken var Eikaas Matsenter på Barbugårdsjordet, der vi dro for å finne de sjeldneste merkene: 2, 11, 18, 25 og 32. Én serie bestod forresten av førti ulike klistremerker. Rangering: 61 (14)

 


Ohmigod, ohmigod, ohmigod

 

 

Den fødte speider

 


Januar 1989 – Jeg var på speiderleir sammen med alle Misjonskirkespeiderne. Noen av de eldre guttene hadde spretterter, og jeg fikk låne en av dem. Men jeg måtte love å ikke skyte på noen mennesker. Det klarte jeg imidlertid ikke å holde, og Grethe Smedsaas ble offeret mitt. Jeg traff henne like under øyet, men det var ikke med vilje. Etter denne episoden ble jeg kjeftet ut av henne og hennes venninner på skolen ved en anledning, og dette førte til at jeg meldte meg ut av speideren og at jeg fryktet henne i åtte år. Rangering: 32 (30)

 

11. november 1989 – Min kusine Ellen Øverlands kjæreste Henrik var litt av en dataekspert, og han hadde liggende en Commodore 64 som han ville kvitte seg med. Mamma kjøpte den til meg for tusen kroner, og etter mye om og men kunne jeg begynne å spille Monty on the Run (som jeg forsåvidt aldri rundet). Rangering: 43 (37)

 

 

Et bilde sier mer enn tusen ord

 

 

12. november 1989 – Dagen etter jeg fikk Commodore 64 reiste jeg til Danmark med pappa og herr Bråtane (pappas daværende kollega). Jeg sto beintidlig opp for å spille Monty on the Run, og på ferja spilte jeg Gauntlet II, og fikk til og med tredve kroner av Bråtane for å bruke på dette arcadespillet. Rangering: Runner-up (Runner-up)

 

2. januar 1990 – I tiden etter at jeg fikk Commodore 64, hadde jeg ikke tilbragt så mye tid sammen med Hanne. Jeg hadde nesten utelukkende spilt data. Men denne dagen skulle forandre alt dette. Hanne kom heseblesende bort og fortalte at de hadde fått TV-spill. Jeg fulgte spent etter, og jeg fant der Erik med masse ledninger og instruksjonsbøker. Etter mye om og men begynte vi å spille det som skulle bli det ikonet jeg knytter sterkest til mine tjue første livsår: Super Mario Bros. I begynnelsen gikk det trått. Vi kom til World 1-2 ganske kjapt, men det tok tid før Erik var den første som kom til World 1-3. Når klokka nærmet seg sju, imidlertid, hadde jeg seiret over den første Bowser-kopien, og var altså på World 2-1. Men da skulle foreldrene se Dagsrevyen, og jeg måtte slukøret gå hjem. I året som lå foran oss, skulle jeg komme til å være mer hos Hanne enn noen andre steder... Rangering: 3 (1)

 

 

 

 

3. januar 1990 – Til bursdagen min dette året fikk jeg blant annet en ringperm av Knut Johannes Høyer-Hansen (kalt Hasse). Denne inspirerte meg til å skrive enda flere lister enn før, og jeg fylte den snart med lister av alskens slag. Rangering: Runner-up (49)

 

19. januar 1990 – Til fødselsdagen min fikk jeg en del penger, og tidligere hadde jeg oppbevart dem hjemme. Nå syntes folka det var på tide å spare på seriøst plan, og denne dagen satt jeg inn mine første penger på Postsparebankens røde bok, faktisk på sykehusets filial. Rangering: Runner-up (Runner-up)

 

Sommeren 1990 – Etter at jeg hadde fått Commodore 64 året før, hadde jeg og Torgeir laget en god del “spill” til denne. Egentlig var dette spilleplan som vi bygde opp i oppstartsskjermen med diverse tegn, og alle spillene dreide seg om å komme raskest mulig fra et punkt til et annet med markøren. Vi skrev alle spilleplanene opp i ei bok, slik at vi raskest mulig kunne bygge dem opp igjen. Enkelte av spillene hadde sterke erotiske overtoner, og jeg måtte derfor gjemme boka godt. Men samvittigheten min måtte til slutt gi etter, og denne sommerdagen fikk jeg ikke sove, men måtte vise mamma boka med de fæle bildene. Aldri - verken før eller senere - har jeg følt en slik stor byrde løftet av mine skuldre. Syden for en samvittighetsfull gutt jeg var. Rangering: 48 (27)

 

Juni 1990 – Jeg begynte å trikse som en gal. Rekorden var tjuesju, men den bedret seg stadig. Jeg og Brynjulf var helt fra starten av triksebrødre og -konkurrenter, men også Tom Ekra ble en verdig konkurrent i Nissedal-ukene. Rangering: Runner-up (41)

 

Juli 1990 – Konfidensielt av hensyn til meg selv og andre. Rangering: 16 (16)

 


Juleavslutning 1989, jeg spilte Josef og Ingunn spilte Maria

 

 

Sommeravslutning 1990, jeg spilte Pidder Roe, Øystein spilte min makker

 

 

Sommeravslutning 1990, Byen Vår-skuespill, jeg spilte kjøpmannen

 


20. august 1990 – Sigurd Venemyr ble min mattelærer fra og med fjerde klasse, og han ble mitt første store læreridol. Jeg og han kom godt overens, og jeg skjønte vel kanskje allerede da at det var i et slikt yrke jeg ville prøve meg. Rangering: Runner-up (61)

 

 

Min elskede Moltemyr skole, hvor jeg gikk i seks år, og deltok på aktivitetskvelder i tre

 

 

September 1990 – Denne fredagen var jeg for første gang på aktivitetskveld på Moltemyr skole. Jeg hadde med andre ord gått på Moltemyr i tre år uten å delta på en slik. Men nå var tiden kommet. Den begynte selvsagt 17.30, og Arnstein Skåra, som nettopp hadde begynt i klassen vår, kom opp til meg på forhånd. Vi skulle møte Christian på skolen, og var selvsagt i god tid. Da Christian dukket opp, gauket Arnstein av full hals: “Turtles!!!” I årene som fulgte, skulle jeg komme til å være på plass på Moltemyr én time før dørene åpnet hver eneste aktivitetskveld, slik at jeg skulle være førstemann inn, og fra 17.30 til 20.30 satt jeg og spilte Stiga fotballspill. Jeg tapte ikke én kamp på tre år; til og med Jon Thomas Brekke og Hans-Petter måtte gi tapt. Det mest brukte offeret var imidlertid Martin Kivle. Rangering: 54 (42)

 

 

 

 

Oktober 1990 – En fredagskveld hvor det var aktivitetskveld, klarte jeg å knipse Kjetil og Camilla Gjeruldsen dansende i gymsalen. Her var det dansing hver gang, men jeg deltok selvsagt aldri. Imidlertid var jeg alltid på utkikk etter en mulighet til å skaffe meg noe som kunne ødelegge for andre. Et slikt bilde ville utgjøre juvelen i kronen min, men jeg måtte kjempe hardt med Brynjulf og Hans-Petter (som for anledningen opptrådte som frivillige livvakter for Kjetil) før jeg kunne trykke på knappen. Rangering: 72 (57)

 

 

 

 

13. desember 1990 – Så absolutt en av de galeste dagene i mitt liv. Jeg og Hanne fikk idéen om å gå Santa Lucia-tog, og etter hvert fulgte også Marianne Andersen, Glenn Bjørnsen (!) og Kristine Breimyr med. Hanne og Marianne dro en liten løgn for anledningen, og sa at frøken Breimyr var Hannes kusine. Dette for at hun skulle få tillatelse til å være med. Vi gikk, fullt utkledd i hvite kostymer og med hvite lys, fra postkassestativet til Thorstensen. Det ble stor glede i de hjem vi besøkte, og vi gjentok bragden også neste år (riktignok uten Glenn, hvis jeg husker riktig). Rangering: Runner-up (32)

 

24. desember 1990 – Jeg fikk Nintendo. Endelig!!! Etter å ha vært hos Hanne hver dag i nærmere ett år, kjøpte pappa og mamma en NES med Super Mario Bros. og Super Mario Bros. 2 til meg. Nå kunne jeg for alvor begynne å spille Nintendo. Rangering: 18 (18)

 

 

At long last

 

 

1991 – En eller annen gang i løpet av året 1991 gikk jeg i søvne til Hanne i underbuksa. Jeg hadde sovnet for noen timer siden, men litt over klokka ett fant jeg det altså for godt å ta en tur til naboen. Grethe åpnet døra (skrekkslagen, da de nettopp hadde sett en fæl grøsser), men merket ikke at jeg gikk i søvne. Jeg spurte om Hanne var hjemme, men hun svarte at Hanne var i Stavanger. Erik senior kom ut til døra, og registrerte med en gang at jeg enten var høy som Eiffeltårnet eller sovende. Han fikk meg trygt hjem, og neste dag våknet jeg med et vagt minne om Helene Torkildsen (altså hadde jeg forvekslet Grethe med Helene). Rangering: Runner-up (67)

 


Ååååå... Tegneserier! Kvantitet!

 

 

Danskegodt fra 1991! Ååååå... Kvantitet!

 


Våren 1991 – Per Inge Torkelsen underholdt på Bjørneboe for både Birkenlund og Moltemyr barneskoler, og det var en av de første festlige anledningene jeg kan huske å ha nytt til det fulle. Siden var han lenge min norske favorittkomiker. Rangering: Runner-up (Runner-up)

 

 

Per Inge Torkelsen: Olis (duh), Ronny, Preben, Sina, og til og med Kjellis skimtes

 

 

Mai 1991 – Det er jo ingen tvil om at jeg alltid har vært en tvangsnevrotisk samler, og få eksempler er bedre enn nøkkelringsamlinga. Jeg fikk denne dagen den lyse idéen om å feste flest mulig nøkkelringer til nøkkelknippet mitt, og jeg hadde alle i lomma mi. Den første som ble festet var en liten Lego-astronaut. Først da tallet oversteg trettifem, så jeg nytten av å henge dem opp på veggen istedenfor å bære dem i lomma til enhver tid. Rangering: Runner-up (36)

 

 

 

 

Oktober 1991 – Danmarkstur nummer fem med familien Askildsen. Jeg hadde tidligere spilt det nye Nintendo-spillet Super Mario Bros. 3 på Løvehulen i Arendal, men visste godt at spillene var billigere i Danmark. Derfor hadde jeg spart opp noen hundre kroner og ventet i et par måneder. Jeg kjøpte spillet på Bilka, og rundet spillet første gang førstkommende søndag (vi kom hjem på torsdagen). Det tok fire og en halv time, og Morten Andreassen og mamma var vitnene. Etterpå rundet jeg det like godt en gang til, noe som tok fire og en halv nye timer. En festlig dag for Morten. Rangering: Runner-up (Runner-up)

 

November 1991 – Én måned etter at jeg hadde kjøpt Super Mario Bros. 3 ble Sina  Bahrami med meg hjem for første gang. Vi spilte som gale, og kom til tredje verden, vannverdenen. En banebrytende dag på mange vis, men jeg var usikker på hvordan folka ville reagere på at jeg gikk sammen med en gutt med utenlandsk bakgrunn. Det var selvsagt ikke noe problem, og Sina og jeg ble gode venner i tiden som fulgte. Rangering: 12 (12)

 

 

 

 

Desember 1991 – Første “ordentlige” film jeg var på: Home Alone. Det var min kusine Laila Øverland som tok meg med på en kino i Oslo. Tidligere hadde jeg kun sett tegnefilmer på kino, men nå var tiden kommet for å ta et steg videre. Jeg ble sterkt involvert i filmen, og den er fremdeles en av mine favoritter. Rangering: 99 (62)

 

Desember 1991 – Ett år tidligere hadde jeg fått Donald Pocket 100. Jeg hadde på forhånd en aldri så liten samling med pocket, men det var først da nummer 100 kom, at jeg begynte å samle for alvor. Denne dagen ble samlingen komplett, med nummer 98 fra Bokloftet. Takk til Dagmar Hammervold. Rangering: Runner-up (69)

 

April 1992 – Hvert år så lenge jeg kan huske besøkte vi bestefar i Åmli ved påsketider. Og hvert år hadde jeg stadig flere påskeegg fylt med godteri. Dette året kulminerte galskapen, og hele nitten egg ble skjærtorsdag fylt til randen med godteri kjøpt på danskeferja i høstferien 1991. Rangering: Runner-up (Runner-up)

 

April 1992 – Så avgjort en av de såreste dagene i mitt unge liv. Jeg og Kjetil hadde noen uker i forveien forhørt oss med Astri om vi kunne arrangere 5PÅ i Moltemyrs femteklasse. Det gikk greit og vi hadde uttaksrunder hvor Kjetil, jeg, Knut Johannes, Gjerulf Noddeland, Brynjulf og Selja Thorstveit ble tatt ut fra A-klassen. Kjetil, Knut og jeg kom på lag og regnet med å vinne glatt. Imidlertid tapte vi med glans og kom på fjerde og siste plass. Ganske lusent, og jeg gråt bitre tårer da jeg kom hjem. Én trøst er at det ikke gikk bedre for Kivle...hehehehe... Rangering: 83 (76)

 

 

 

 

27. april 1992 – Kjetil ble tolv år og stor gutt. Vi to hadde huset deres for oss selv, da foreldrene var ute av huset. Dessuten skulle jeg overnatte der. Vi spiste pizza og leide Teenage Mutant Ninja Turtles II: The Secret of the Ooze. Jeg fikk mareritt om natta og ble sprengredd. Jeg løp hjem til Vestre Solbakken rundt klokka fire. Rangering: Runner-up (Runner-up)

 

Juni 1992 – Min kusine Veronica Lorentsen Nilsen fra Åmli var på besøk hos oss en uke, og jeg hadde fortalt henne masse om en gutt som gikk i min klasse i tredje og fjerde klasse. Ikke så mye positivt, for å si det slik. Etter fjerde klasse flyttet han tilbake til hjemstedet. Men nå, i sommerferien etter femte klasse, var han en uke på ferie i Arendal. Han kom opp til meg, og jeg tror sjelden jeg har fått mer angst i mitt liv. Bare fem minutter etter at jeg hadde baktalt ham for min kusine (og etter et år med mye baktalelse), banket han på døra og smilte fra øre til øre. Jeg ble både fortumlet og fortvilet, og vi spilte først litt Nintendo. Deretter gikk vi ut og spilte fotball. Også neste dag kom han opp, men da var jeg opplyst på forhånd. Jeg følte meg stort sett ganske råtten i dagene etterpå. Rangering: Runner-up (55)

 


På ski, som vanlig

 

 

Den fødte selskapsløve

 


Yeah, yeah...

 

 

United colors of Heenetton

 


Juli 1992 – Denne sommeren begynte de såkalte satanistsakene å florere i media. Det skremte meg en god del, og jeg ble usikker på Sannheten. Det hele kulminerte denne dagen, da jeg gråt og ba som en gal i flere timer av gangen. Den representerte at jeg var blitt en voksen troende med et bevisst standpunkt. Rangering: 9 (40)

 

August 1992 – I fjerde og femte klasse var jeg forelsket i Camilla Gjeruldsen, og fortsatte også å være det i sjette klasse. Men den nye jenta i 6B, Anne Lise Stenhaug, skulle forandre dette. Hun var kusine av Marit fra Åmli, ei venninne av min kusine Veronica i Åmli. Dermed hadde vi et aldri så lite utgangspunkt, men det ble selvsagt aldri noe forhold. Rangering: Runner-up (81)

 

22. august 1992 – Den første Nintendo-konkurransen jeg var på ble arrangert i Kristiandsand. Ole Petter van der Zalm (kalt Olis), Sina, pappa og jeg satt i bilen. Konkurransen gikk av stabelen i Barneland på Sørlandssenteret. I avisen hadde det stått at innledende runder begynte klokka 14, og at finalen begynte klokka 16. Dette var feil. Innledende gikk på fredag, og klokka 10 på lørdag. Finalen gikk klokka 14. Perdano, som var dommer, lot oss til sist delta selv om vi kom klokka 13. Konkurransen gikk ut på å få flest mulig poeng på level 1-1 i Super Mario Bros. I innledende fikk jeg bare 26 650 poeng, fordi jeg gjorde en stor feil. Jeg ble allikevel med i finalen, som nummer ni. Egentlig fikk jeg ikke spille i finalen, fordi Perdano ignorerte mitt navn på listen. Jeg ble sint, gikk ut til bilen og begynte nesten å grine. Olis fikk hentet meg inn igjen. De skulle akkurat gå da vi kom og protesterte. Heldigvis fikk jeg spille, og denne gangen gjorde jeg ingen feil, men gadd allikevel ikke å fylle poeng. Jeg ble sørlandsmester med 40 850 poeng. Etterpå feiret vi med is, brus og godteri. Fikk en Game Boy som premie. Rangering: 6 (5)

 

 

 

 

September 1992 – Vi reiste på leirskole i begynnelsen av sjette klasse, og her skjedde mye rart. Jeg ble hekta på bordtennis for første gang. Jeg og Brynjulf ble stående å spille i flere timer. Dessuten var jeg i tvil om hva jeg skulle gjøre med Game Boy’en jeg hadde vunnet i sørlandsmesterskapet. (Jeg byttet den til slutt inn i toppspillet Star Tropics og – vel – ikke-toppspillet Tale Spin.) Dessuten viste Knut Johannes seg å være en rival når det gjaldt vennskapet til Kjetil. Mye å håndtere for en tolv år gammel pjokk. Rangering: Runner-up (70)

 

 

 

 

Februar 1993 –Seinfeld avløste den råtne serien Family Ties som hverdagsserie klokka seks på TV 2. Jeg fikk med meg allerede første episode, og sakte men sikkert ble mitt sinn forvandlet. Rangering: 63 (71)

 

11. februar 1993 – Omtrent samtidig som Seinfeld begynte, fikk jeg Super Nintendo. Jeg måtte begynne å spille piano hos min barneskolelærer Gunn Haugland for å få overtalt foreldrene mine. Den ble kjøpt av ei jente i Kristiansand via min onkel Sven Øverland, og spillene som fulgte med var Super Mario World, The Legend of Zelda - A Link to the Past, Super Castlevania og The Addams Family. Stasen kostet tilsammen to tusen fem hundre kroner. Ingen tvil om hva dette førte til: Mer spilling. Rangering: 92 (72)

 

 

 

 

April 1993 – I 1993 ble det arrangert konkurranse under Elkjøpmessa. Sina og Ole Petter feilet dessverre. Konkurransen gikk ut på å få mest mulig poeng på Yoshi’s Island 1 på Super Mario World. Jeg fikk 99 200 poeng, men en eller annen dust hadde jukset og jeg la inn protest. “Det går da ikke an å få 300 000 poeng”, sa jeg. “Jo, det går an å få 350 000 poeng”, sa Elkjøp-ekspeditøren. Jeg ringte inn til Nintendo Magasinet og spurte, men de visste ikke hvor mange poeng det gikk an å få. Senere ble jeg ringt opp og bedt om å spille en gang til. Jeg gjorde dette, og beviste at jeg hadde fått langt mer enn 100 000 poeng. De har sikkert gjort det samme med juksemakeren, og på den måten ble han silt ut. Premien jeg fikk, var spillene Pilotwings, Lemmings og Super Tennis og Super Controllor. Rangering: 82 (90)

 

 

Revenge of the nerd

 

 

I sjette klasse arrangerte mamma avslutningsfest for klassen vår

 

 

6A på Moltemyr 1993. Bak f. v.: Marit Zaar, Sigurd Venemyr, Abdul, Tina Johnsen, Elisabeth Haugereid, Heidi Hornli, Selja Thorstveit, Mette Paulsen, Gunn Ragnhild Rener Larsen. Midten: Gjerulf Noddeland, Tonje Sonerud, Christian Lysaker, Eirik Moksnes, Kjetil Kivle, Valdis M. Lunde, Janniche Hornli, meg, Jan Erik Lehn Kaya, Astri Jonssen. Foran: Morten Andreassen, Camilla Gjeruldsen, Knut Johannes Høyer Hansen, Øystein Aas Samuelsen, Brynjulf Mortensen, Hans Petter Endresen, Torgeir Goksem.

 


14. mai 1993 – Jeg fikk PC’en min. Som en av de første på skolen (og i Arendal) fikk jeg en 486 sx. Den har vært min faste følgesvenn i mange år og har gjort nytten sin. Faktisk ble den bestilt fra et firma i Oslo. Hanne var med på å sette den opp. Rangering: Runner-up (Runner-up)

 

Juli 1993 – Det var Karianne Nylis fødselsdag og den ble feiret på familiens hytte på Tromøya. Her møtte jeg Morten Rasmussen for første gang, og han skulle i løpet av året som fulgte ha en god del innvirkning på mitt sinn og min sjel. Han kjente seg nok en del igjen i meg, og vice versa. Rangering: Runner-up (Runner-up)

 

 

Her foregikk konkurransen, og han til venstre for meg skulle altså vise seg å bli min overmann

 

 

August 1993 – Sørlandsmesterskapet i Nintendo i 1993 foregikk også i Kristiandsand, nærmere bestemt på Gimlemessa. Det var åtte kvalifiseringsrunder. Jeg og pappa hadde reist inn den første lørdagen når Tande-P og Martin var der. Også her var det flest mulig poeng på Yoshi’s Island 1 på Super Mario World som var målet. Jeg spilte elendig og fikk bare 62 000 poeng. Merkelig nok knuste jeg konkurrentene, men ble senere anklaget for juks (jamfør Elkjøpmessekonkurransen). Etter å ha renvasket meg selv kom jeg til finalen neste lørdag, denne dagen. Da jeg og de andre stod og trente så jeg at de andre hadde et triks jeg ikke visste om. Heldigvis lærte jeg det fort, men fikk ikke eksperimentert, og ble derfor nummer to av de åtte finalistene. Vinneren fikk 156 600 poeng, mens jeg fikk 126 700 poeng. Faktisk var dette bare femti lusne poeng foran tredjemann, som altså fikk 126 650 poeng. Premien jeg fikk var spillet Super Smash T.V., cap og bag. Rangering: 49 (86)

 

 

 

 

16. august 1993 – Jeg begynte på Stinta ungdomsskole, som ligger omtrent en halv times gange fra hjemmet mitt, og i aller første time var det Audun Arne som var tilstede. Jeg følte med en gang et ønske etter å bli lik ham, og dette ønsket ble forsterket i de tre årene som lå foran. Han var også den som ga avgjørende inspirasjon til å bli engelsklærer. Rangering: 78 (54)

 

September 1993 – Å se Jurassic Park var en gigantisk opplevelse for meg. Dinosaurer, genteknologi og Jeff Goldblum i en herlig røre regissert av Steven Spielberg... Fremdeles en av mine favorittfilmer. Rangering: 24 (23)

 

 

 

 

9. september 1993 – Dagen for prøverunden før Nintendo-NM-runden i Arendal. Vi fikk spille på et stort lerret utenfor Babmi Leker på Arena, noe som var veldig behagelig. Det ble brukt en spesiallagd konkurransekassett, hvor vi først skulle få femti mynter på Super Mario World, deretter kjøre to runder av en hvilken som helst bane på F-ZERO. Til sist skulle vi spille fallskjermhoppingen på Pilotwings. Jeg vant med 2 660 790 poeng. Sina fikk cirka 1 500 000 poeng og ble nummer to. Jeg fikk en Game Boy, og Sina fikk en ryggsekk. De ansvarlige var to svensker, og jeg ble i løpet av høsten relativt godt kjent med den ene av dem. Rangering: 96 (94)

 

 

 

 

13. september 1993 – Nintendo-NM-runden i Arendal fant sted en lørdag i september. Jeg var i Åmli, og pappa kjørte meg ned til Arendal. På veien plukket vi opp Kjetil. Sina møtte vi nede ved Granehallen. Showet var bra (hurra for Ståle Stil). Sina, Torgeir og jeg hadde billetter til garantert spill. I innledende fikk jeg 3 220 000, Sina fikk 2 200 000, men Torgeir gikk ut. Det samme gjorde Ole Petter, Hans-Petter og Jan Erik Lehn Kaya. Kjetil, derimot, klarte å kvalifisere seg til finalen. Jeg vant finalen, Sina ble naturligvis nummer to, og Kjetil ble nummer fire. Jeg og Sina stod ved siden av hverandre og vi var begge så nervøse at vi faktisk stod og pratet sammen hele tiden. Rangering: 11 (9)

 

 

 


September 1993 – Jeg hadde nettopp begynt på ABC, og spurte denne fredagen om Kjetil og Brynjulf ville være med. Kjetil var sterkt nølende, men Brynjulf svarte ja, og vi gikk på ABC sammen for første gang denne dagen. Dette var starten på renessansen i vennskapet med Brynjulf. Rangering: 21 (21)

 

Oktober 1993 – Jeg fulgte i sjuende klasse med på nesten alt som fantes av ettermiddagsserier på TV 2. Denne dagen skulle sleiken til Chris i Helene et les garcons inspirere til et svært forbruk av hårgele og lignende i fremtiden. Rangering: Runner-up (Runner-up)

 

6. november 1993 – NM-finalen i Nintendo foregikk inne i Oslo, nærmere bestemt på Oslo Galleri. Sina, Ole Petter, Kjetil og jeg reiste med bil fra Arendal klokka ni. Spente og forhåpningsfulle spilte vi Game Boy til det tøyt ut av ørene våre. Vi stoppet på veien og spiste baguetter og drakk limonade. Vel framme i Oslo parkerte vi i Oslo City-bygget, etterpå gikk vi på McDonald’s. Det var ikke flere bord ledige, så vi var nødt til å sitte på en vinduskarm! Klokken halv fire gikk vi bortover mot Oslo Galleri. Først var det en ekstra uttakningsrunde. Sina var uheldig og spilte i samme heat som Stig Helmer, som knuste alle rekorder med sine 4 477 000 poeng. Sina fikk 3,1 millioner, og hadde nest beste poengsum. Hadde han spilt i heat nummer to, ville han kommet til NM. Stig Helmer hadde vært på fire steder for å kvalifisere seg for NM-finalen. Vi skjønte ikke hvordan han kunne ha blitt slått. Jeg måtte spille i første heat. Jeg var i elendig form, og hadde ikke trent noenting på F-ZERO. Jeg brukte L- og R-knappene og tapte masse tid. På Pilotwings prøvde jeg på 70-blinken istedenfor 50, og gikk utenfor. Jeg tapte altså 700 000 poeng. Hadde jeg tatt 50 ville jeg kommet til Out-run heatet. Jeg var mildt sagt sint, sur, skuffet og ergerlig. Stig Helmer gikk ut, merkelig nok. Til fordel for Tommy Strand tapte han med 8 000 poeng. I finalen vant Tommy Strand foran Magne Eirik Sagvold og Haakon Hoel. Tommy fikk en tur til Las Vegas. Magne fikk et gavekort på 2 000 kr, og Haakon fikk en Game Boy. Når vi reiste hjemover var stemningen sunket betydelig. Klokka 21.30 ringte vi hjem, og var hjemme halv tolv. Jeg forklarte uhellet mange ganger til mamma og bestefar. Rangering: 5 (3)

 

 

 

 

Desember 1993 – Vi var på vei til det årlige juleselskapet hos onkel Sveinung Lorentsen (kalt onkel Tass) og tante Elsebeth i Kristiansand da jeg bestemte meg for å bli lektor. Ikke noe mer å si om det, bortsett fra at onkel Tass selv og mange andre i familien er lærere. Rangering: 52 (46)

 

Februar 1994 – Samfunnsfagslæreren Berit Uldal fortalte om Stintas (til da) lengste særoppgave. Den var på 151 sider og skrevet av tvillingene Jon og Jens Jensen. Dette inspirerte meg til å slå rekorden sønder og sammen, noe jeg ettetrykkelig gjorde med min særoppgave om USA på hele 355 sider. Se for øvrig denne.Rangering: 64 (33)

 

 

Februar 1994 – Vi fant på en brilliant idé, Brynjulf, Kjetil og jeg: La oss samles på lørdagene for å ha det dritkult. Så det gjorde vi, og første gangen KLM var samlet var i februar 1994 hos meg. Vi leide en eller annen film og kjøpte masse pizza, brus og godteri. Rangering: 26 (24)

 

 

 

 

Februar 1994 – Jeg var på OL på Lillehammer i 1994 sammen med min kusine Laila og hennes mann Olav Vikse. Dagen før hadde datamaskinen min brutt sammen, og jeg var derfor deprimert. Men i Oslo overnattet vi hos en Jørn med kone, og her ble jeg i godt humør. Han hadde komplett Tommy & Tigern-samling (den er jo verd en del nå), og jeg ble hektet på dette umiddelbart. Begynte snart å kjøpe egne blader. Rangering: Runner-up (Runner-up)

 

14. juni 1994 – Jeg fikk mitt første brevvenn-brev fra Knut Gjærde. Han kontaktet meg fordi han hadde sett mitt navn i en utgave av Nintendo Magasinet. Knut var fra Sandeid og hadde kludret ned en del sider på brevpapir. Jeg svarte med over tjue datasider, og dermed var en treårig brevveksling i gang. Rangering: 73 (65)

 

Juli 1994 – Før denne dagen hadde jeg aldri hørt på musikk “med vilje”. Jeg var helt blottet for interesse for denne kunstformen. Men i Nissedal, på en flott og solfylt dag, ble jeg introdusert til “Weird Al” Yankovic av Morten og gjengen. Jeg lå og hørte på albumet Off the Deep End nesten hele dagen, og siden har jeg vært hektet. Etter hvert skulle Yankovic-elsken utvikle seg til en mer generell musikkinteresse. Rangering: 84 (50)

 

 

 

 

31. juli 1994 – På leir i Aabybro, Danmark ble jeg ikke kjent med ei jente som heter Silje Winje fra Haugesund. Jeg snakket aldri med henne, allikevel fascinerte hun meg noe helt utrolig. Hun er blant de desidert vakreste jentene jeg har sett i det virkelige liv, og jeg skrev i månedene som fulgte to mer eller mindre tvilsomme brev til henne. Se for øvrig disse, vedlegg 2.Rangering: 98 (39)

 

2. august 1994 – Under leiren i Aabybro i Danmark satt jeg ny trikserekord. Den tidligere rekorden var på 633, men nå fikk jeg hele 674 treff på ballen uten bakkekontakt. Det foregikk under relativt stressende omstendigheter; i samme gymsal som jeg befant meg var det en badmintonturnering på gang. Men mange av de eldre guttene fra Haugesund fulgte nøye med på min prestasjon. Rangering: Runner-up  (100)

 

15. august 1994 – Første skoledag i åttende klasse bød på to timer med valgfaget maskinskriving. Jeg hadde valgt dette uten egentlig å vite hva det dreide seg om. I den aller første timen ble jeg ganske skremt av hele konseptet, og ble nødt til å spørre min lærer, Ingrid Mørland, om å få gå på do. Dette var for øvrig eneste gang jeg gikk på do hele den tiden jeg gikk på Stinta. Også andre time opplevdes skremmende og fremmed. Heldigvis bedret det seg etter hvert, og det gikk ikke mange ukene før jeg var raskere enn Ingrid selv. Rangering: Runner-up (88)

 

22. oktober 1994 – Første gang jeg så Anne Britt Christensen var på tenåringsweekend på Vegårshei i 1994. Jeg gikk sammen med Stein og Tom. Jeg fikk først øye på henne da jeg var fremme til forbønn i ettermøtet på lørdagen. Hun gråt grusomt mye. Jeg syntes hun var ganske søt, men merket meg ikke mer ved det. På vitnemøtet på leiren vitnet hun, og da fikk jeg se henne igjen. Hurra!!! Rangering: Runner-up (15)

 

24. november 1994 – Det var Operasjon Dagsverk og vi skulle samle inn penger. Det var andre gang vi var med på dette, så Kjetil og jeg var ganske kjapt ferdig. Da vi gikk gjennom byen på vei opp mot skolen møtte vi Trude Rønning, ei jente fra Myra som nylig hadde begynt i sjuende klasse på Stinta. Hun sa til meg: “Vil du ikke gi noe til Operasjon Dagsverk?”. Jeg svarte ulykksalig nok: “Kjøss mæ på mandag!”. Angret ganske mye på det dumme svaret. Senere skulle det følge år etter år med ubesvart begjær, men ikke kjærlighet. Rangering: 57 (6)

 

Februar 1995 – Jeg så denne søndagskvelden Star Wars for aller første gang. Det jeg ikke visste da, var at dette var en av filmene i en av århundrets aller beste filmtrilogier. Men det skulle gå enda et år før jeg fikk se The Empire Strikes Back og Return of the Jedi. Rangering: Runner-up (87)

 

 

 

 

21. februar 1995 – Konfidensielt av hensyn til meg selv og andre. Rangering: 65 (79)

 

7. april 1995 – På påskeleiren dette året gikk jeg en del sammen med Stein og Tom, men siste kvelden gikk jeg bare sammen med Øyvind Slåtta. Vi snakket sammen en hel natt, og ble fra denne dagen av gode venner. Blant annet begynte vi å brevveksle. Rangering: Runner-up (Runner-up)

 


Brynjulf, Sina og jeg rullet en trommel opp fra fotballbanen til toppen av unnarennet i hoppbakken på Moltemyr, og så rullet vi den ned igjen

 

 

Jeg drikker min første Urge-slurk 17. mai 1996, med Gudmund som årvåkent vitne

 


8. april 1995 – Jeg kom på påskeleir i 1995 i håp om å møte Silje Winje igjen. Det gjorde jeg ikke, men på fredagen så jeg den samme jenta som på Tenweekend 1994: Anne Britt. Jeg begynte å se mer og mer på henne, og syntes hun var ei nydelig jente, men åpnet meg ikke for Stein eller Tom, siden jeg ikke hadde noe veldig fortrolig vennskap med disse da. På lørdag og søndag (8. april) ble jeg heltent på henne, og da leirkoret skulle synge på siste kveldsmøte, kunne jeg ikke rive øynene mine vekk fra hennes. Jeg er sikker på at vi hadde øyekontakt i over to minutter i strekk. På mandagsfrokosten satt vi to ganske nærme hverandre, og det likte jeg selvsagt. Dessuten var vi veldig close da vi reiste fra leiren, og jeg sa med øynene mine til henne: “Ikke reis fra meg”. Dette var faktisk ubevisst, men allikevel helt ærlig (og herlig). Men det fantastiske var at vi merkelig nok satt på samme buss hjemover. Da snakket jeg litt med henne, og det var herlig. Da jeg kom hjem, gikk det et par uker, og så tenkte jeg ikke mer på det. Rangering: Runner-up (20)

 

Juni 1995 – Allerede i juni begynte jeg å bli forelsket i Hanne. Jeg hadde glemt alt om Anne Britt. Spesielt én dag husker jeg godt: Jeg møtte Hanne og ei venninne da jeg gikk opp fra postkassene mot huset. De var på vei nedover, og jeg hilste selvsagt som vanlig. Men Hanne begynte plutselig å prate masse, og etter dette vokste følelsene i meg. Men det var her frøet ble sådd. Rangering: 97 (66)

 

September 1995 – Jeg vil trekke fram en en episode fra tredje dag på Polen-turen, nærmere bestemt i Auschwitz. Det var nede i kjelleren, og alle sammen var samlet rundt Sonja Claes. Hun hadde en liten appell, og snakket om sin familie som hadde dødd i konsentrasjonsleirene. Hun tente lys, og la ned blomster. Denne episoden virket sterkt inn på oss alle, og den skapte sterke følelser. Rangering: Runner-up (Runner-up)

 

 

 

 

9. november 1995 – Jeg sklei med sykkelen på glatta en kald morgen i bakken ved postkassestativet. Jeg fikk et brudd i overarmen og den høyre skuldra gikk ut av ledd. Det var en dame som først oppdaget meg der jeg lå og led. Jeg fikk så en mann til å banke på hos oss for å få mamma til å ringe pappa på jobben. Jeg kom meg til slutt til sykehuset, men det tok fire timer før jeg ble operert. Jeg hadde ekstremt vondt. Jeg ble liggende på sykehuset til 10. november, men da ble jeg heldigvis utskrevet. I senga ved siden av meg lå en gutt som het Jørgen. Jeg ble relativt godt kjent med ham. I fire uker etterpå måtte jeg gå med fatle under skjorta. Det var heftig irriterende. Jeg tok av fatlet den 10. desember. Rangering: 66 (82)

 

24. desember 1995 – Jeg fikk denne julaften min aller første CD-spiller. Det var en liten, svart Sony Discman, og fungerte som mitt anlegg i over ett år. Jeg fikk også to CD-plater: The Hollies’ Love Songs og The Jordanaires’ Elvis Memories. Rangering: 27 (25)

 

Februar 1996 – Barberte meg for første gang. Begynte med høvel uten skum, men det var første og eneste gang jeg barberte meg uten skum. Rangering: Runner-up (Runner-up)

 

April 1996 – Møtte Anne Britt igjen på påskeleiren 1996. Jeg vet egentlig ikke helt hva som skjedde, men jeg antar at det var det samme som på påskeleiren ‘95, bare mye sterkere! Jeg følte også at hun var interessert i meg, for vi hadde kjempebra øyekontakt. Men det var hun nok ikke. Da jeg reiste hjemover fra påskeleiren var jeg ganske forvirret og rådvill. Skulle jeg glemme det hele, eller skulle jeg vente og se hva som skjedde på TÅWE ‘96? Var jeg egentlig forelsket (jeg hadde jo ikke snakka med henne), eller var det noe jeg hadde innbilt meg? Jeg bestemte meg til slutt for å være “trofast” mot henne i de 186 dagene som lå foran. Rangering: Runner-up (17)

 

April 1996 – Det gamle femkløveret bestående av Sina, Brynjulf, Gudmund Myhren, Kjetil og meg selv var samlet hos Sina for anledningen. Vi så på en film eller på TV og Gudmund køddet litt med meg. Ikke spesielt mye, bare en smule. Allikevel moste jeg til ham alt jeg kunne i skrittet. Jeg knyttet neven alt jeg hadde og klinte til. Han lå nemlig så bedagelig til, og jeg kunne ikke holde fristelsen borte. Rangering: Runner-up (99)

 

28. april 1996 – Denne søndagen fikk vi hunden vår, Tassen. Det var Bestefars nabos tispe som hadde fått valper, og de tre andre i familien hadde vært i Åmli i helga for å hente den. Tassen er uten tvil gatemix, nemlig av buhund og border collie. At hunden er tispe og allikevel har fått guttenavn, skyldes at Eli-Anns vilje ble trumfet igjennom. Rangering: Runner-up (Runner-up)

 

15. mai 1996 – Denne onsdagen var nok den verste dagen jeg noen gang hadde opplevd fram til da. Det begynte imidlertid veldig bra. I første time ble stilen “Hvorfor ikke selge grillkull på Olav Bai?” (se for øvrig denne, vedlegg 3) kjempebra mottatt i klassen, og vi fikk S på oppgaven av Mona Brit Andersen. Den var skrevet av Brynjulf, Kjetil og meg selv, og Jon Yngvar Jensen hadde kjøpt seg inn. Men så: I fjerde time fikk jeg igjen naturfagsprøven av Inger Lise Samuelsen. Jeg fikk G på prøven. Aldri før hadde jeg fått G i naturfag (eller noen andre fag), det dårligste hadde vært M-. I femte time begynte Jon Yngvar å tulle med meg og han og Hans-Petter sa at noe var i veien med skoen min. Dette var jeg vant til, så jeg sa bare nei, stille og fattet. Men i denne timen leste vi opp forskjellige disposisjoner (oppgavens overskrift var “Reinleiken i lufta og vatnet”). Akkurat da Jon Yngvar og Hans-Petter kødda med meg, leste Mona Brit opp disposisjonen til Maria Mirell Kirchner. Det var en panteistisk/meditativ skildring, og det var dråpen som fikk begeret til å renne over. Jeg ropte til JY: “Det er ingenting galt med skoen min. Den er helt i orden. Så hold kjeften din lukka.” Mona Brit var ikke snau med å sende meg og Jon Yngvar på gangen. Jeg var naturligvis dritsur over denne urettferdige behandlingen, og etter timen snakket jeg med Mona Brit. Hun var alltid litt rar, og samtalen var sånn: “Mona, hør her. Det som skjedde var at Jon Yngvar sa det var noe feil med skoen min. Så sa jeg nei mange ganger, men til slutt så ble jeg sint. Fikk jeg anmerkning eller nedsatt oppførselskarakter?” (det hadde hun sagt til resten av klassen) “Nei, langt ifra. Jeg ville bare at dere skulle ha litt fri.” I siste time fikk vi tilbake matteprøvene våre, og da skjedde noe rart. Da Inger Lise kom til meg og Jon Yngvar, spurte hun om hva som hadde skjedd. Siden besvarelsene våre var like mange steder, skjønte hun at vi hadde jukset. Jon Yngar ble spurt først, og han ville naturligvis ikke ta noe ansvar. Han svarte at han ikke visste hva som hadde skjedd. Da hun spurte meg, var det jo intet annet å gjøre enn å fortelle sannheten: “Det som skjedde var at Jon Yngvar tilbød meg tyggis hvis han kunne se på prøven min. Det var greit, syntes jeg. Jeg er villig til å ta det hele og fulle ansvar.” Hun svarte at jeg trengte ikke det, men hun syntes det var svakt av meg å falle for en slik fristelse. Jeg svarte: “Jeg er helt enig. Det skal ikke gjenta seg.” Jeg følte meg imidlertid ganske lusen der jeg satt. Selv om jeg kan se tilbake på denne dagen og le, var den tøff da. Rangering: 42 (35)

 

Mai 1996 – Denne dagen begynte jeg å spise Philadelphia på maten. Vi var nemlig tomme for leverpostei, og mamma brukte denne kremosten isteden. Jeg klager ikke. Rangering: Runner-up (Runner-up)

 

 

 

 

1. juni 1996 – Kjetil, Brynjulf, Gudmund, Kjetil Stiansen og jeg hadde fått en jobb av Halfdan Mørland, eieren av Mørland sko. Jobben besto i å arrangere Skofus Fødselsdagsselskap for småunger i byen denne sommerlørdagen. To stykker skulle dessuten kle seg ut, den ene som Skofus og den andre som Dino. Alt foregikk på Torvet. Vi dekket på med Postmann Pat- og Brannman Sam-duker, og hang opp ballonger. Klokka 12, 13 og 14 var det selskap. Kjell Tønnessen underholdt. Lars Peder Myhren (tre-og-en-halv-menning til Gudmund) filmet, og programmet ble sendt i 6 forskjellige nær-TV-stasjoner. Jeg var Dino under alle tre selskapene. Det var glohett inni draktene, og det tok på å danse. Under de forskjellige selskapene kom det mange vi kjente. Alle fikk tre hundre kroner hver som betaling. Rangering: 100 (63)

 

8. juni 1996 – I hele niende klasse var Stinta Ungdomsskole med i en konkurranse kalt “Hvem blir Norgesmester?”. Den var arrangert av foreningen DNTB. Det var tre runder i konkurransen, og det var Kjetil, Brynjulf og jeg som vant hele greia på vår skole. For dette fikk vi tusen kroner, men disse måtte brukes til klassens beste (pizza på Conrad). På denne lørdagen skulle vi være med i regional finale. Halv ti møtte vi tre Inger Lise på rutebilen, og halv elleve var vi fremme ved Motorførernes Avholdsforbund-huset i Lillesand. Vi ble her introdusert for tre elever fra Drangedal og tre fra Kristiansand. Etter en stund begynte konkurransen, og det var fort nerdene fra Drangedal som tok teten. Men vi sanket flittig poeng, og da åtte av tolv spørsmål var unnagjort, ledet vi med ett poeng. Men spørsmål ni var et bondespørsmål. Vi fikk se noen jordbruksredskaper fra 1600- og 1700-tallet. Naturligvis klarte ikke vi dette, men bøndene fra Drangedal fikk her to og et halvt poeng. Dette var nok til at de vant over oss, og da konkurransen var ferdig, hadde Drangedal trettito poeng, vi hadde tretti, og Haumyrheia fra Kristiansand tjuetre. Så hadde ikke bondespørsmålet vært med, ville vi ha vunnet. Vi fikk et gult diplom og et slags trofé av plast. Det var jo fint nok, men jeg hadde trodd at det ville være pengepremier. Førstepremien var det samme, bare at deres trofé var en del større. Dessuten kom de i avisa. Etter konkurransen skulle det være sosialt samvær. Jeg snakket med en av guttene fra Drangedal. Jeg spurte han om han hadde vært på TV-programmet 5PÅ, siden jeg hadde et svakt minne om et sånt ansikt. Jeg spurte han også om det hadde vært noe kluss med et av spørsmålene, og alt stemte. Utrolig hvordan noe sånt kan skje og hvordan man kan komme på noe slikt, men det var ganske artig. Rangering: 80 (96)

 

Juni 1996 – Jeg holdt avskjedstale for vårt kull på Stinta på avslutningsfesten. Den ble godt mottatt, ihvertfall av de voksne. Se vedlegg 4. Rangering: Runner-up (NY)

 


9C på Stinta 1996. Bak f. v.: Øyvind Østerhus, Jeanette Ann Goodwin, Jørn Huvestad Fuller-Gee, meg, -, Kjetil Kivle, Cathrine Woxholt, Ronnie Hagen. Midten: Mona Brit Andersen, Inger Lise Samuelsen, Åse Winge, Erik Sevaldsen, Morten Andreassen, Brynjulf Mortensen, Maria Mirell Kirchner, Bård Soløy Ødegård, Audun Arne. Foran: Adnan Keljalic, Jan Myhren, Jon Yngvar Jensen, Hans Petter Endresen, Lara Jørgensen, Nina.

 

 

1A på Tyholmen vgs. 1996. Bak f. v.: Fredrik Knutsen, Christina Tetlie, Lena Larsen, Trygve Carlsen, Hanne Kraft, Kamilla Hvidsten, meg, Einar, Adnan Keljalic. Midetn: Per Olsen, Lene Nyland, Janne Røed, Marianne Nilsen,  Erlend Berg, Ragnhild Nesbakken, Cecilie Tjøstolfsen, Britt Snøløs, Trond Usterud, Roald Bredsten. Foran: Trude Gran, Line Jakobsen, Elisabeth Engler, Marthe Lia, Inger Olsbu, Elin Rasmussen, Liv Rakel Blandkjenn, Jenny Therese Bentsen, Jannicke Lande Pettersen, Anna Kristine Ramlet, Carine Uldal, Jannicke Forsberg.

 

 

August 1996 – Dette var den store gratissommeren vår, og vi meldte oss inn i alt vi kunne finne som var gratis. Gudmund var den store guruen, men både Brynjulf og jeg var gode disipler. Blant annet husker jeg dagen da vi meldte oss inn i Ginza Musik AB. Lite ante jeg da om denne dagens konsekvenser. Faktisk heiv jeg de fire første katalogene jeg fikk, men da Erlend Berg en gang i desember tipset meg om hvor billig det var, ble jeg straks interessert. Etter hvert utviklet gratismanien seg til en genuin musikkinteresse, og etter hvert utviklet denne seg til en generell interesse for kunstformene. Rangering: 79 (28)

 

19. august 1996 – Jeg begynte på Tyholmen videregående skole, og havnet i 1AAA. Her skulle jeg etter hvert få mange gode venner, blant annet Erlend Berg og Fredrik Knutsen. Høsten var ganske tøff for meg på skolen, siden jeg leste og arbeidet sinnssykt mye.  Men etter hvert trivdes jeg bedre og bedre på skolen. Rangering: Runner-up (Runner-up)

 

 

 

 

September 1996 – I september så jeg for første gang reklame for Absolute Music 17. Spesielt tiltalende fant jeg de fem jentene som hoppet og danset rundt omkring og sang “If you wanna be my lover”. Det var første gang jeg så Spice Girls, og siden denne dagen har jeg vært en stor fan. Rangering: Runner-up (89)

 

2. oktober 1996 – Denne onsdagen tilbrakte jeg ettermiddagen hos Brynjulf. Der spilte vi Oil Imperium, et dataspill som hadde blitt reintrodusert av Kjetil noen dager i forveien, og så etter en stund skjedde det skjebnesvangre: Jeg skulle reise meg fra senga hans, og strakk meg samtidig. Så fløy plutselig skuldra ut av ledd, og det gjorde gyselig vondt. Brynjulf ringte til pappa, og han kom ganske kjapt. Brynjulf fikk en god idè med å rulle meg ut på en kontorstol siden jeg ikke kunne gå. Det gikk veldig greit. Når jeg kom ned til sykehuset skjedde følgende: Jeg fikk en rullestol å kjøre i. Jeg fikk litt smertestillende. Jeg måtte opp for å ta røntgenbilder. Jeg kjørte ned igjen, og venta på å bli operert. Før operasjonen fikk jeg fem milligram morfin, og ble så operert. Etter operasjonen måtte jeg ta nye røntgen, og var ganske groggy. Tilslutt kom legen og snakka med meg, og han fortalte at jeg skulle komme tilbake om to uker for å ta av fatlet. Rangering: Runner-up (97)

 

18. oktober 1996 – Første dagen jeg snakket med Anne Britt på ordentlig. Audun Haugland, som jeg hadde pratet med under sommerens Liv og Vekst, introduserte oss. Vi pratet så en smule oppe ved brakkene, før vi gikk en rimelig lang tur utover i området. Vi pratet om alt mulig, jeg oppførte meg sikkert som en dust, men det verste var 1 at hun ikke husket meg igjen fra de andre leirene og 2 at hun ikke var forelsket i meg. Allikevel hadde jeg følt meg så lykkelig som da jeg la meg til å sove denne kvelden. Vi bestemte oss for å brevveksle, noe vi gjorde i over ett år. Rangering: 44 (13)

 

28. desember 1996 – Vi var på vei til NÅLK, og Gjerulf fortalte at han ikke skulle fortsette å gå med Agderposten lenger. Jeg kunne få hans stilling i løpet av våren, og dette løftet holdt han. Det skulle bli min første faste jobb. Rangering: Runner-up (Runner-up)

 

 

 

 

1. januar 1997 – Jeg reiste på noe som heter NÅLK (Nyttårslederkurs) med NKSS (Norges Kristelige Skole- og Studentlag) i 96-97 utelukkende fordi Anne Britt skulle dit. Derfor var skuffelsen stor da jeg ikke så kjærlighet i hennes øyne. Jeg var fortvilet, og dessuten var det ekstremt kjedelig på denne leiren. Jeg har aldri hatt det så kjedelig i hele mitt liv - verken før eller siden. Ble kjent med en gutt ved navn Bernt Reidar Bergum (bror til Lene Elise Bergum, kjent fra blant annet TV-serien Hotel Cæsar), som hang sammen med meg hele tiden. Alle disse lidelsene kulminerte første januar, en dag som føltes som et helt år. Da jeg neste dag kom hjem, tok det meg ti minutter fra jeg satte fra meg koffertene til jeg møtte Brynjulf og Gudmund på skøytebanen på Jovann ved heste-Trygve. Rangering:Runner-up (56)

 

3. januar 1997 – Jeg ble sytten år, og Anne Britt kom og besøkte meg. Hun ringte til meg og spurte om vi skulle møtes senere på kvelden. Hun besøkte Thea Benestad og ville gjerne treffe meg igjen. Jeg, dum som jeg var, spurte om Kjetil eller Brynjulf kunne være med. Klokka sju reiste jeg, Kjetil og Brynjulf ned til byen. Sina tok bussen. Vi møtte henne på Arena. Thea og en annen var der også, men de stakk. Det var det som var dumt. Jeg hadde regnet med at de to også skulle være med, det var derfor jeg ville ha med meg noen kamerater. Jeg angrer på det nå, skulle helst ha møtt henne alene. Vi gikk opp til meg, og der skjedde det mye! Hun ville ikke ha noe sjokolade, nøtter, pepperkakker, mandariner eller noe lignende. Men Sina prøvde å få i henne det. Dessuten holdt Kjetil og Sina et enormt lydnivå, og de kastet alle marsipansjokoladene i peisen. Da Sina tok seg en slurk julebrus, sa Brynjulf noe vittig, og Sina spyttet nesten ut brusen over bordet. Men han klarte å holde seg. Da jeg begynte å snakke om Jannicke Lande Pettersen og spurte ham: “Husker du Mohammed?” klarte han det ikke lenger. Han spyttet ut i vedkorva vår og spydde også. Jeg antar at han gjorde et kjempebra inntrykk på Anne Britt. Jeg, dum som jeg var, helte spyet ut i badekaret istedenfor toalettet. Dermed måtte jeg stå og spyle det vekk i ti minutter. Så reiste Anne Britt, Brynjulf og jeg til byen, for hun skulle ta bussen 22.10. Sina og Kjetil ble igjen. Da vi tre gikk nedover begynte hun å snakke mye mer. Da vi kom ned til bussholdeplassen, viste det seg at bussen var gått 21.45, og da var Anne Britt temmelig nedslått. Men så viste det seg at det gikk en buss 23.10 isteden. Derfor ringte hun hjem, og vi tre satte oss på Bistron på langbrygga. Der kjøpte jeg meg en liten pommes frites, og spanderte selvsagt på de andre. Men Anne Britt ville ikke ha noe. Da bussen gikk, fikk både jeg og Brynjulf en avskjedsklem. Dessverre angrer jeg som sagt en del på at jeg ikke møtte henne alene. Ikke så vanskelig å forstå, tenker jeg!!! Rangering: 13 (4)


Juni 1997 – Christian Pedersen hadde noen dager i forveien spurt meg om jeg ville jobbe som gartner for noen eldre damer i Meyergata, og selvsagt sa jeg ja til dette. Jeg hadde på dette tidspunktet bare avisjobben og trengte de pengene jeg kunne få. På vei til Meyergata gikk Hansons “Mmmbop” i hodet på meg hele tiden. Vel fremme ble jeg kjent med de tre søstrene Esther, Annie og Ruth Axelsen. De var alle en smule rørete, men ikke alt for mye. Jeg begynte straks å klippe gresset med deres elektriske gressklipper, og jobbet den dagen i tilsammen fire timer. Lønnen ble fastslått til åtti kroner timen, og i tre somre fremover var jeg gartner for dem. Rangering: Runner-up (Runner-up)

 

Juni 1997 – Denne kvelden tidlig i sommerferien var gjengen (som jeg for øvrig var en nokså ny del av) samlet hos Janniche Olsen. Vi hadde sett en film inne hos henne, men var nå samlet på utsiden av huset. Det gikk denne kvelden opp for meg at jeg var forelsket i Anne Berit Anderson; en forelskelse som var av og på i mange år fremover. Rangering: 15 (19)

 

Juni 1997 – I begynnelsen av sommerferien spurte jeg mamma om vi kunne få parabol. Hun svarte at det var greit, hvis jeg kunne legge ut penger inntil videre. Denne dagen fikk vi levert varen, og det tok servicemannen halvannen time å installere alt sammen. I de to ukene som fulgte så jeg gjennomsnittlig seks timer MTV og åtte timer komiserier hver dag. MTV-tittingen førte til at jeg ble mer og mer interessert i musikk. Rangering: 87 (58)

 

 

 

 

Juli 1997 – I Nissedal var det dette året for første gang overnattingstur for ungdommer, og jeg var selvsagt med. Bjørn Watne skulle ha bli-kjent-leker og vi skulle fortelle om livene våre og sånne ting. Da turen kom til meg, begynte jeg å legge ut. Merkelig nok begynte folk å le. De syntes det var svært morsomt, og jeg stjal showet. Dette var første gang jeg tenkte på at det korte livet mitt kunne benyttes i humoristisk øyemed. Rangering: Runner-up (93)

 

10. juli 1997 – Da jeg kom hjem fra Nissedal (og hjem til parabolen) denne sommeren, åpnet McDonald’s avdeling i Arendal. Endelig!!! Jeg hadde ventet på dette øyeblikket siden første gang jeg var på en McDonald’s restaurant i Oslo. Jeg var den aller første som sølte. Da jeg gikk opp trappa til andre etasje ramlet en halv liter Sprite ut over gulvet og andre gjester. Hvem som fikk den første Big Mac’en vil jeg nok aldri få vite, dog. Rangering: Runner-up (91)

 

Juli 1997 – En flott sommerdag, vi var ute på Longum og badet. Da Stein spurte om noen var interessert i jobb på ICA Eikaashallen, svarte jeg selvsagt ja. Det skulle få mye betydning for resten av gymnastida. Jeg fikk jobben, begynte 14. august, og jobbet både mens jeg gikk på videregående og i flere år etterpå. Rangering: 30 (29)

 

Desember 1997 – Kristoffer Wold hadde av klassestyrer Rune Samuelsen fått ansvaret for å ha underholdning siste skoledagen før jul i andre klasse. Dette tynget ham svært, og han spurte meg om hjelp. Jeg laget et opplegg som vi fremførte sammen, til stor applaus fra klassen. Samuelsen var også fornøyd, men da vi var ferdige, fortalte han at han bare hadde tøyset da han ga Kristoffer oppgaven, og at han selv hadde laget et opplegg. (Se vedlegg 5) Rangering: 94 (NY)

 

23. desember 1997 – Sannsynligvis den verste lille julaften i mitt liv. Etter åtte timers jobb på ICA for meg og Stein reiste vi to og Kristin Dukane opp til Stein og så filmen Robinson Crouse med Pierce Brosnan. Ikke nok med at dette er den minst “julete” av alle filmer jeg har sett på lille julaften, men den hadde også vanskeligheter med å samarbeide med Steins videospiller: Ulyder og billedforstyrreler førte til at opplevelsen ble relativt lusen. Rangering: Runner-up (Runner-up)

 

Mars 1998 – Helt siden jeg har vært en liten gutt har jeg beundret og elsket Leonardo da Vinci. Da vi på Frankrike-turen i andre klasse skulle besøke det store kunstmuséet Le Louvre, var jeg fra meg av begeistring. Da jeg endelig fant Mona Lisa på det enorme kunstmuséet, sto jeg og betraktet henne i over et kvarter. Det føltes som om alt i livet mitt fram til dette punkt hadde forberedt meg på dette. Rangering: Runner-up (68)

 

 

 

 

Juli 1998 – Jeg var forelsket i Hilde Kirkerud i årets to Nissedal-uker. Vi spilte Trivial Pursuit til klokka fire om natta hos Lars Reime den aller siste kvelden vi var samlet der oppe. Jeg tok endelig mot til meg da vi gikk derfra, og jeg spurte henne rett ut: “Er du forelsket i meg, Hilde?”. Hun svarte som sant var: “Ehh...neiiii...”. Trist nok, men jeg hadde ikke hjertesorg så lenge. Se for øvrig novellen jeg skrev om/til henne, vedlegg 6, som jeg også sendte inn til en novellekonkurranse.Rangering: Runner-up (Runner-up)

 

September 1998 – Etter en arbeidskveld på ICA hadde Stein, Marius Haaland, Tom og jeg fått låne Sinas videoframviser. Vi spilte SEGA-spill hos Stein og så begynnelsen av Air Force One. Etter denne kvelden bestemte jeg meg for å kjøpe framviseren, og det skulle føre til mange filmkvelder med alt lyset av og søppelsekker på vinduene. Rangering: Runner-up (Runner-up)

 

November 1998 – På et av nettsurferaidene på Tyholmen fant jeg denne dagen en link til hjemmesiden til American Film Institute. Her fant jeg en liste som het America’s 100 Greatest Movies. Denne episoden førte til at jeg fikk en geniun interesse for den kunstformen som film er, og den gjorde at min gamle lidenskap for listeskriving dukket opp igjen. Rangering: Runner-up (64)

 

20. desember 1998 – Jeg arrangerte denne lørdagskvelden den aller første filmmatinéen. Jeg hadde invitert “sossegjengen” fra Hisøya og det meste av gjengen i Misjonskirken, men oppmøtet fra sossegjengen var skralt på grunn av Jon Thomas Brekkes attenårsdag og fra Misjonskirke-gjengen var det laber interesse. Denne julematinéen var imidlertid viktig på grunn av tre ting: Det var første gang Knut Elmenhorst var med oss, det var første gang Olav Skutlaberg var med oss og det var den første i en lang rekke med filmmatinéer. På programmet stod for øvrig Home Alone, Home Alone 2: Lost in New York, Santa Claus og White Christmas. Rangering: 55 (51)


17. mai 1999 – Jeg hadde omtrent én måned i forveien funnet ut hva jeg ville gjøre i russetoget: Låne den gule ICA-tralla, male den rød og skate på den gjennom toget. Theis Eikaas, min sjef, gikk med på forslaget, og 16. mai dro jeg den hjem. Imidlertid ble det til at jeg limte fast to hundre og femti russekort på den. Jeg følte selv at trallen vakte stor oppsikt blant publikum, og også responsen i ettertid tydet på dette. Rangering: Runner-up (84)

 

 

Med plakater som sa "Norges eneste russetralle" foran og "Leif - for deg som krever litt mer" bak, seilet jeg gjennom russetoget på vår elskede ICA-tralle

 

 

Juni 1999 – På en utflukt med ABC gjorde jeg min debut som sanger med “Jeg er ikke gal”. Vi hadde fått i oppgave å lage en sang, og de andre begynte umiddelbart å dikte “vanlige” tullesanger, men så fikk jeg en brilliant idé: Melodien til Kai Falcks “Deep down in my heart” og ny tekst om galskap. Den idéen slo an, og urfremførelsen ble godt mottatt. Rangering: 50 (92)

 

2. juli 1999 – Fredagen 2. juli 1999 så jeg The Matrix for første gang, og jeg følte virkelig at jeg var vitne til noe skikkelig stort innen filmhistorien. Jeg så den sammen med Olav, Stein og Kristin. Alle i salen delte min beundring unntatt Kristin. Rangering: Runner-up (52)

 

8. juli 1999 – En epoke var over, en æra avsluttet. Monte Video gikk konkurs og skulle aldri mer åpne døra si igjen. I ukene som lå foran nedleggelsen besøkte jeg Jarl ofte, og fikk kjøpt mange filmer av ham for spottpris. Men nå var altså kroken hengt på døra en gang for alle. Jeg sørget stort over dette. Aldri mer skulle jeg gå ned for å leie Just One of the Girls; aldri mer skulle jeg høre Jarls sarkasme og ironi lires av hans lepper; aldri mer skulle jeg se Robert Stø Skoland henge (uten å spille) ved de to spillautomatene hans; aldri mer skulle jeg få lov til å kjøpe utgammelt smågodt til ågerpris en sen søndagskveld. Rangering: Runner-up (Runner-up)

 


3D på Tyholmen vgs. 1999. Bak f. v.: Frode Conradi Valvik, Elisabeth Hagli Aars, Erna Synnøve Kjensjord, Sylvia Terjesen, Ann Mari Vallheim, Anne Lise Skjeggedal, Eli Søndenaa. Midten: Kristin Rike, Stine Dalsøren, Tina Johnsen, Lene Tobiassen, Mirva Marianna Hiiri. Foran: Fredrik Knutsen, Elisabeth Henriksen, Frode Vangsnes, Liv Randi Nygård, Helene Kjelstrup Haug, Kristoffer Sandmo, Hanne Lien, Elin Rasmussen, Anja Mathiesen, Belmina Sistek og meg.

 

 

Russeomtalen min, som jeg (antar) ble skrevet av Lene Tobiassen og Elin Rasmussen

 


10. juli 1999 – I Nissedal disponerte jeg vogna fritt i en periode, da mine foreldre var hjemme i Arendal. Hver kveld flokket alle (14-16 stykker) seg i vår vogn, til tross for manglende invitasjoner. Vogna ble stappfull og det var mye bråk, gris og rot. Dette plaget meg en smule, og den tredje og siste kvelden det var slik, flippet jeg fullstendig. Jeg dro fram boomblaster’n og spilte julesanger sunget av Elvis. Jeg sang også med, til stor glede for de tilstedeværende. Rangering: Runner-up (77)

 

18. august 1999 – Jeg reiste hjemmefra og flyttet til Ansgarskolen. Den første kvelden var meget stusselig, til tross for at jeg kjente begge mine naboer, Signe Brit Slåtta og Sigmund Nøstrud. Jeg satt imidlertid på rommet mesteparten av kvelden og leste Steinbecks Of Mice and Men. En fantastisk roman. Rangering: Runner-up (83)

 

6. september 1999 – Kjøpte boksen med alle albumene av The Beatles, inklusive Past Masters volumes 1 & 2. Ble etter dette fullstendig hektet på The Beatles, noe som skulle få innvirkning på min disiplin på Ansgarskolen. Mang en morgen valgte jeg å ligge og høre på Sgt. Pepper’s Lonely Hearts’ Club Band istedenfor å ha dogmatikkundervisning. Rangering: Runner-up (Runner-up)

 

31. desember 1999 – Millenniumsnyttårsaftenen ble feiret på Tyholmen Hotel i regi av Marit Myhrvold. Hennes velstående far hadde for anledningen leid hotellet, og vi ungdommer fikk lov til å boltre oss i restauranten Ruffen m/tilhørende bar. Maten var nydelig, jentene var staset opp i de vakreste kjoler og det var stort festhumør. Rangering: Runner-up (Runner-up)

 

27. februar 2000 – Våren 2000 fikk jeg en glimrende idé. Jeg opprettet en hotmail-adresse i falskt navn, og så sendte jeg mail fra den til Anne Berit, der jeg utga meg for å være en person ved navn Geir Kamsvik, som hun etter sigende skulle ha møtt på en leir. Jeg avslørte meg imidlertid ganske raskt, men så fant jeg på en ny, minst like glimrende idé: Jeg sendte nye, parodiske mail til henne fra nye adresser som jeg opprettet hver dag, samtidig som jeg utga meg for å være både Kjetil Kive og Olav Skutlaberg også. Alt ble avslørt i 20-årsdagen til Stein Erik Nyli, da hun fikk et lite plaster på såret i form av 10 Things I Hate About You på video og en svær kjærlighet på pinne. Se mailene i vedlegg 7. Det er selvsagt fullt av interne vitser her, så ikke fortvil om du ikke skjønner alt. Rangering: Runner-up (NY)

 

24. mars 2000 – Jeg hadde min første kjøretime med Jan Jorkjen. Jeg hadde også såvidt begynt å kjøre med pappa. Alle rundt meg hadde begynt å få lappen, og jeg innså at det var på tide at jeg også skaffet meg den. Rangering: Runner-up (NY)

 

24. mai 2000 – Jeg strøk på min første oppkjøring. Det var selvsagt enormt kjipt, og påvirket meg nok mer i negativ retning den sommeren enn jeg var klar over på den tiden. Rangering: Runner-up (NY)

 

19. juni 2000 – Jeg strøk på min andre oppkjøring, og reiste til USA for første gang samme dagen. Kjetil og Martin kjørte Gudmund og meg til Torp flyplass, og herfra gikk turen til JFK Airport og New York. Vår første taxisjåfør het Louis Jean og hadde registreringsnummer 1F31. Vi var utrolig spente da vi suste henover på motorveien, men alt gikk greit, og vi sjekket inn på Hotel Belvedere på 48. gate. Rangering: 70 (NY)

 

20. juni 2000 – Gudmund og jeg var i New York sammen. Vi dro på sightseeing med Gray Line Tours, og besøkte blant annet Empire State Building og World Trade Center på Manhattan, samt Brooklyn. Det øyeblikket bussen kjørte inn på Times Square kommer jeg aldri til å glemme. Det var helt fantastisk! Jeg hadde drømt om å reise hit siden jeg var en liten gutt, så å stå på toppen av ESB og WTC var en opplevelse som var helt ubeskrivelig fabelaktig. Rangering: 1 (NY)

 

21. juni 2000 – Vi var fremdeles i New York sammen. Denne dagen besøkte vi Statue of Liberty og Rockefeller Center. Vi sto i kø i cirka fire timer for å komme til kronen i SoL, men det var uten tvil verdt det. Rockefeller Center var også nydelig. På kvelden reiste vi på Broadway-showet Riverdance, som var en veldig flott opplevelse. Rangering: 2 (NY)

 

22. juni 2000 – Vi var fremdeles i New York, og besøkte Rockefeller Center, hvor vi tok the NBC Experience Tour, og The Disney Store på 5. avenue. På kvelden reiste vi på en restaurant som lå i 107. etasje i World Trade Center. Denne middagen var bestilt og betalt flere måneder i forveien. Vi gulpet nedpå Coca-Cola som gale, for vi trodde det var inkludert, men da tok vi skammelig feil. Fire dollar per glass var prisen! Middagen kostet til sammen nærmere tusen kroner for hver av oss, men det var uten tvil verdt det. Maten var fantastisk, og utsikten var selvsagt helt utrolig! Rangering: 41 (NY)

 

25. juni 2000 – Vi dro fra New York til Las Vegas. Vi kom fram sent på kvelden, men byen sover selvsagt aldri. Vi spante livet i kasinoene, og spradet rundt på den såkalte Las Vegas Strip, som er den store gata der alle de betydningsfulle kasinoene ligger. Å gå rundt der er helt fantastisk! Jeg følte som om jeg var i en tyggegummi-tegnefilm (à la den der Homer er i Sjokoladeland), for alt så så perfekt ut. Ikke noe søppel noe sted, og bare glitter og stas. Rangering: Runner-up (NY)

 

26. juni 2000 – Vi tok en sightseeingtur i Las Vegas. Her besøkte vi blant annet Stratosphere Tower, fra hvilket vi fikk en strålende utsikt over byen, og Elvis-A-Rama, det nest største Elvis-muséet i verden. Her fikk vi se en glimrende Elvis-imitator i aksjon, og i gavebutikken hadde jeg selvsagt lyst på absolutt alt! Etterpå stakk vi på Everything Coca-Cola, en enorm butikk som bare solgte Coca-Cola-merchandise. Det var selvsagt nydelig! På kvelden gikk vi på et show som het Legends in Concert, som selvsagt var en gjeng med ulike imitatorer i aksjon. Rangering: 39 (NY)

 

 

 


28. juni 2000 – Vi hadde nå reist til Los Angeles. Her var klimaet nydelig, maten billig og jentene solbrune. Vi reiste denne dagen til Disneyland for første gang, og for meg var dette selvsagt en helt fabelaktig opplevelse. Jeg er jo stor Disney-fan, og har lengtet etter å besøke Disneyland siden jeg var en liten gutt. Vi tok masse rides, blant annet Space Mountain, som kjapt ble vår favoritt. Rangering: 36 (NY)

 

29. juni 2000 – Vi reiste på sightseeing i Los Angeles og til Universal Studios. Turguiden vår ble vi mer og mer glad i, og fraser som (med tysk aksent) ”It’s up to you”, ”You must take the tram ride”, og ”My name is Fritz”, bruker vi fremdeles. Los Angeles sentrum var ikke så veldig kult, men Universal Studios var veldig bra. Vi så blant annet det settet som ble brukt i Back to the Future-filmene, og Jurassic Park-tømmerrenna er den beste tømmerrenna jeg har tatt i mitt liv. Rangering: 58 (NY)

 

1. juli 2000 – Vi reiste til Disneyland for andre gang. Det var nok en gang en strålende dag. Vi så paraden og Animazement, som er en slags scenemusikal med alt det beste fra mange av Disney-klassikerne. Gudmund begynte imidlertid å få nok, så vi reiste hjem ganske tidlig. Rangering: Runner-up (NY)

 

 

 

 

2. juli 2000 – Vi reiste til Disneyland for tredje gang, og denne dagen gikk jeg helt bonanza. Jeg kjøpte et lass med merchandise (som selvsagt var skamdyrt), og fikk selvsagt vondt av alt jeg ikke fikk kjøpt. Gudmund fikk overdose i åtte-tida, så han stakk hjem, men jeg ble værende. Fikk med meg Fantasmic, som er en tegnefilm som vises på tre svære vannspeil som blir skutt opp fra en innsjø. Det var helt sinnssykt rått. Jeg fikk også med meg fyrverkeriet, og reiste glad og fornøyd hjem til hotellet sent på kvelden. Rangering: 53 (NY)

 

23. juli 2000 – Vi reiste en gjeng til Fårup Sommerland i Danmark. Det var selvsagt ganske kult, selv om parken i seg selv ikke er spesielt spennende. En tradisjon ble imidlertid født, vi reiste tilbake til parken de tre neste årene også. Begrepet ”Colorado River,” som vi bevisst brukte feil (istedenfor Fårup Rafting), ble en del av vokabularet vårt. Rangering: 95 (NY)

 

19. august 2000 – Jeg flyttet til Oslo for å fortsette mine studier. Dette skulle bli en traumatisk opplevelse. Jeg følte meg utrolig ensom, selv om Kjetil og Olav allerede bodde i byen. I begynnelsen av den tiden jeg bodde her, måtte jeg bo på Frikirkens Hus på Nordstrand, som ligger cirka en times reise fra Fjellbirkeland, der Kjetil og Olav bodde (og der jeg flyttet inn i begynnelsen av september). Var de første dagene veldig trist og lei, og gråt mye. Jeg savnet alle fra gjengen vår i Arendal. Etter hvert ble det heldigvis bedre. Rangering: 17 (NY)

 

 

 

 

31. august 2000 – Ble kjent med Anna Haug Flyen, Hans Anders Skjeldrum Elgvang, Marthe Fasteraune og Tuva Langjord, som jeg tok ex. phil. sammen med. Ble ikke så veldig godt kjent med dem denne høsten, men de var de eneste jeg ble kjent med i det hele tatt på skolen denne høsten. Rangering: 85 (NY)

 

Februar 2001 – En dag i februar inviterte jeg Hans Anders og Marte opp til meg for å se Åpen Post sammen med meg og Kjetil. Dette var starten på hengegjengen, som jeg arrangerte hver tirsdag og fredag våren 2001, høsten 2001, våren 2002 og høsten 2002, og hver tirsdag høsten 2003 og våren 2004. Tirsdag var TV-kveld, mens fredag var spillekveld. Her var alle velkomne, og jeg spanderte Coca-Cola og godteri. Ikke rart jeg kjøpte rundt to hundre liter med brus i de semestrene det var hengegjeng. I gjennomsnitt kom det vel ti stykker hver gang, men rekorden var hele tjuetre. Nærmere hundre mennesker fikk æren av å komme på henging en eller flere ganger, og det er jo slettes ikke verst. Den mest trofaste deltakeren var Kjartan Lindøe. Rangering: 23 (NY)

 

 

Fra Hengegjengens spede begynnelse, f. v.: Tuva Langjord, Hans Anders Elgvang og Knut Elmenhorst

 

 

Ja, så lenge fasaden er i orden...

 

 

Det legendariske møtet mellom Tony og Sina, de to viktigste iranerne i mitt liv; Kjetil i midten

 


Februar 2001 – Ble kjent med Tony Burner på engelsk grunnfag. Jeg trodde først han var en israelsk professor på tjuefem år, men da tok jeg skammelig feil. Vi ble svært gode venner i løpet av våren og i årene fremover. Rangering: 22 (NY)

 

14. juli 2001 – Jeg inviterte en del av vennene mine fra Oslo til Arendal en helg i juli for å delta på en sommerfest jeg skulle arrangere. Jeg inviterte alle mine venner fra Arendal til en grillfest i hagen vår, og dette var starten på Sommerparty, og etter hvert også Juleparty og Nyttårsparty. Festen var selvsagt svært primitiv etter nyere standarder (blant annet hadde vi brusen i en vaskebalje med is), men jeg savner noe av uskylden og den gode, nære stemningen som vi hadde den kvelden. Rangering: 7 (NY)

 

 

Old times, good times

 

 

31. desember 2001 – Gjengen vår (faktisk nesten alt som kunne krype og gå av sentrale og perifere medlemmer) var denne nyttårsaften samlet i en svær hytte i Treungen. Jeg skulle være toastmaster under middagen, noe jeg gruet meg veldig til. Men det skulle vise seg å gå dritbra. Jeg holdt i tillegg både damenes og herrenes tale, og jeg har aldri sett så fornøyde folk i mitt liv. Jeg arrangerte også min faste lek Jeoparty, som denne gangen gikk mer over stokk og stein enn noen gang før. Derfor har vi ikke lekt den siden. Jeg møtte også Cathrine Kleven, ei venninne av Christiane Marie ”Kiss” Ødegård. Rangering: 35 (NY)

 

6. juni 2002 – Konfidensielt av hensyn til andre. Rangering: Runner-up (NY)

 

12. juni 2002 – Jeg var i New York for andre gang, denne gangen med Stein. Vi spiste på den nydelige restauranten The Olive Garden på Times Square, og så The Lion King på Broadway. Vi hadde billetter til hundre dollar, og opplevelsen var en av de mest fengslende jeg noensinne har hatt! Rangering: 89 (NY)

16. juni 2002 – Fremdeles i New York med Stein. Vi var i Madison Square Garden, og så damebasketlaget New York Liberty vinne hjemmeseier i siste sekund. Stor stemning. Rangering: Runner-up (NY)

 

18. juni 2002 – Jeg og Stein var fremdeles i New York. Vi fikk denne dagen gratis billetter til Late Show with David Letterman, og det var en opplevelse vi begge hadde drømt om. Stemningen i lokalet før showet var sinnssykt høy, og gjester på showet var Ellen Degeneres og Al Franken. Ikke akkurat favorittene våre, men utrolig gildt allikevel. Rangering: 69 (NY)

 

 

 

 

6. juli 2002 – Konfidensielt av hensyn til andre. Rangering: Runner-up (NY)

 

13. juli 2002 – Sommerparty! Nå var satsingen satt opp flere hakk. Vi skaffet blant annet en softismaskin, Coca-Cola-kjøle og Coca-Cola-partytelt (i tillegg til flere Coca-Cola-parasoller), Sommerparty-banner og fyrverkeri! Og vi hadde trykket opp T-skjorter med Sommerparty-trykk. Og i tillegg til den vanlige overfloden av mat, drikke, godteri, frukt, kaker og underholdning, ble tradisjonene med fotokonkurranse, midnattskino og ”Årets”-diplomer innført. USA-flagget som jeg lånte av onkel Billy vaiet selvsagt stolt i flaggstanga. Partyet ble også dette året arrangert i hagen til mine foreldre, og ikke mindre enn 44 stykker fant det for godt å stikke innom. Rangering: 37 (NY)

 

 

 


Fåruptur 2002. Bak f. v.: Christiane Marie Ødegård,  Katrine Myrseth, Hege Garstad, meg, Marit Myhrvold, Therese Friise. Foran: Stein Erik Nyli, Espen Tveit, Tom Øystein Ekra, Roger Kristensen, Kjetil Kivle.

 

 

Supreme Dream Team – Tusenfrydtur høsten 2002

 


10. august 2002 – Vi var i fødselsdagsselskap for Christiane Marie i Birkeland. Rangering: Runner-up (NY)

 

20. august 2002 – Konfidensielt av hensyn til meg selv og andre. Rangering: 68 (NY)

 

September 2002 – Sverre Håvard Reinvang Johsen kontaktet meg for å få låne CD’er av meg. Jeg hadde kjent ham en stund, men vi hadde aldri blitt venner. Dette besøket skulle derimot forandre på det, og Sverre ble med i gjengen, og vi ble veldig gode venner. Rangering: 74 (NY)

 

17. september 2002 – Jeg meldte meg inn i De Norske Bokklubbene. Herfra skulle jeg i tiden fremover motta mye snadder, siden jeg vervet et lass med folk. Rangering: Runner-up (NY)

 

30. oktober 2002 – Kjetil og jeg var med for første gang i Bjølsen Misjonsmenighet. Stein, Gudmund, Anne Berit og Hege Garstad hadde gått der fra begynnelsen av oktober, og vi var altså med for første gang denne gangen. Der var det veldig koselig, vi ble fort og godt kjent med mange folk, deriblant pastor Torben Martin Joswig. Her begynte vi å gå fast, og ble mer og mer involvert i menigheten og dens arrangementer. Rangering: 28 (NY)

 

April 2003 – Konfidensielt av hensyn til andre. Rangering: Runner-up (NY)

 

12. juli 2003 – Sommerparty 2003 bød på to store forandringer. For det første skulle det nå koste penger å komme på Sommerparty. Tidligere hadde alle tatt med hvert sitt kjøtt til å grille, men nå betalte alle hundre kroner og fikk absolutt alt servert på sølvfat på partyet. Men dette var ingen avskrekker, tvert imot. Hele sekstifire gjester meldte seg på! For det andre ble partyet av denne grunn umulig å arrangere i vår sjarmerende, men kronglete hage. Derfor festet vi natta lang hos foreldrene til Tom på Solbakken (som jo bare ligger et steinkast unna vårt hus). Dessuten ble standarden hevet betraktelig på alle måter: Biff av indrefilét med tilbehør til middag, brus på boks, ti kilo godteri og en nydelig kake med USA-motiv! Dessuten ble åpningen min i Supermann-drakt tatt vel imot. Naturligvis ble også andre ting utvidet og forbedret: Større og mer profesjonelt banner, større Coca-Cola-kjøle, mer interaktiv og utfordrende underholdning og MTV på storskjerm hele kvelden. Dette var uten tvil det beste Sommerpartyet så langt! Rangering: 47 (NY)

 

 

 

 

21. juli 2003 – I februar hadde Stein spurt om jeg ville være leder på ungdomsleiren Stagedive på Vegårtun. Jeg hadde konsekvent sagt nei til det, men Gud lot meg ikke få fred for dette før jeg sa ja. Denne dagen skjønte jeg hvorfor. Jeg hadde i tiden før Stagedive ikke hatt det spesielt bra, og dette hadde tydeligvis Siri Iversen blitt minnet på. Hun kom bort til meg under forberedelsesmøtet og ba for meg, for hun hadde følt at jeg trengte det. Og dette ga meg akkurat det påfyllet fra Gud som jeg trengte. Leiren var helt utrolig flott for meg å være med på, og det var den beste uka jeg hadde i hele 2003. Rangering: 29 (NY)

 

20. desember 2003 – Sommeren 2003 fikk jeg en lys ide: Siden Sommerparty hadde vist seg å være en så vellykket happening, måtte det jo være lengsel og behov etter et tilsvarende party med juletema! Og voila, Juleparty ble født. Lørdag 20. desember samlet 35 mennesker seg i peisestua i Arendal Misjonskirke for å feire julehøytiden sammen med gode venner. Og middagen var selvsagt utrolig nydlig! Ribbe, julepølse, medisterkaker og assortert tilbehør! Og selvsagt Arendals Julebrus - ingen over, ingen ved siden av! Dessertbordet var tilsvarende imponerende, og underholdningen ble svært morsom, om enn noe intern. Rangering: Runner-up (NY)

 

 

 

 

5. februar 2004 – Jeg og Gudmund hadde meldt oss på til HCs Musikkquiz, som skulle begynne å gå på TVNorge. Vi ble plukket ut til å delta på audition, og det reiste vi på denne dagen. Den ble avholdt i en gammel villa utenfor Oslo, og her ble vi testet mer grundig, og ble intervjuet foran kamera. Blant annet var Lene Klovning der. Vi ble ikke plukket ut til å være med på programmet, men det var uansett gøy å ha vært på audition. Rangering: Runner-up (NY)

 

24. mars 2004 – Endelig fikk jeg kommet meg på audition til Jeopardy som skulle begynne å gå på TVNorge. Etter å ha sendt påmeldingsmail i ukesvis fikk jeg endelig lov til å auditere på Rica Oslo Hotel. Tony, Anna, Kjell Rege og jeg reiste på audition, og her møtte jeg også tilfeldigvis Knud fra klassen. Jeg kom meg heldigvis gjennom de to innledende rundene med spørsmål. Et av disse spørsmålene var: Hva er det egentlige yrket til Super Mario? Ååååå... Kan det bli deiligere? Etterpå sto vi 17 som hadde klart det og trykket på knapper og svarte på spørsmål. Dessuten introduserte vi oss for de andre, og jeg fortalte at en av interessene mine er menighetsliv, men jeg nevnte ikke Bjølsen spesifikt. Rangering: Runner-up (NY)


24. april 2004 – Jeg ble plukket ut til å være reserve på Jeopardy denne lørdagen. Å være reserve innebar at jeg garantert skulle få være med i neste program. Jeg reiste ned til Økern næringspark tidlig på morgenen, etter å ha sovet kun nitti minutter. Jeg kom imidlertid litt for sent, men det gikk bra. I det enorme lagerbygget ble ikke bare Jeopardy laget, men også HCs Musikkquiz, Hos Martin og Casino. Etter innledningen der vi gikk igjennom dagens forløp og skrev under en kontrakt, møtte vi H. C. Andersen, gikk inn i studioet og prøvespilte. Jeg var heldig under prøvespillingen, fikk kategoriene “Litteratur” og “For Filmentusiaster”, og gjorde det derfor skarpt. Deretter gikk vi tilbake til oppholdsrommet. Her ble det lett servering, og vi deltakerne pratet mye med Maiken Marstrander (som høres ut som et navn fra Tramteateret, jamfør Frida Frosk, Sara Salamander, Pelle Parafin, Leon Latex og Audun Automat) og Torill Skiblander fra Bergen, som var deltakeransvarlige i Rubicon TV. De var veldig hyggelige, og flinke til å bryte isen mellom deltakerne. Jeg ble kjent med en gutt som heter Jan Christian Nilsen som gikk på Teologisk Fakultet på UiO. Det viste seg at han var kristen og skulle bli prest. Jeg fikk ikke anledning til å spille i løpet av dagen, siden ingenting uforutsett skjedde (det var kanskje like greit, siden jeg hadde sovet så lite). Til lunsj fikk vi servert sinnssykt nydelig pasta med bacon og salat! Så godt! Det skulle dessverre vise seg senere at programmet ble kansellert, men det var uansett kult å ha vært i lokalene og møtt H.C. Andersen. Rangering: 60 (NY)

 

29. mai 2004 – Jeg hadde reist hjem til Arendal, og var i grillparty hos Nils Christian Anderson. Her møtte jeg, og ble umiddelbart fascinert av, de fire jentene Guro Kalager, Maria Myhren, Trine Bjørnebo Andersen og Mari Bryn Damsgård. De to første hadde jeg kjent “hele livet”, men de hadde fram til nå vært to småjenter i mine øyne. Jeg hadde imidlertid ikke sett dem på lang, lang tid, og nå var de blitt voksne og interessante kvinner. Rangering: 31 (NY)

 

1. juni 2004 – Jeg reiste på båttur med en del folk fra gjengen, deriblant mange ”85’ere”, en betegnelse som skulle bli sommerens viktigste tilskudd til vårt vokabular, og en gjeng som skulle bli det viktigste tilskuddet til storgjengen. Rangering: 88 (NY)

 

 

Mine elskede 85-ere

 

 

13. juni 2004 – Jeg og pappa var i New York, og denne søndagen reiste vi til The Bronx og Yankee Stadium. Her spilte New York Yankees mot San Diego Padres, og etter å ha ligget under hele kampen vant Yankees tilslutt med fire home runs i andre ekstraomgang. Syden for en stemning det var etterpå! Rangering: Runner-up (NY)

 

17. juni 2004 – Hadde vært i New York med pappa ei uke, men nå var Anne Berit kommet, og vi skulle oppleve noen byer sammen. Først var vi en dag i New York sammen, og plutselig fikk vi tilbud om å dra på Letterman. Det tilbudet sa vi ikke nei til, og gjestene vi fikk oppleve var Vince Vaughn og Margaret Cho. Ikke akkurat drømmegjestene denne gangen heller, men det å se David Letterman, Paul Shaeffer og Biff Henderson om igjen var stas. Større ble sorgen da vi fikk vite at neste dags gjester skulle være Michael Moore, Miss Universe og Los Lobos. Dette showet skulle bli filmet samme kveld, og vi vurderte å tigge om flere billetter. Men vi hadde en buss vi skulle rekke. Imidlertid hang vi utenfor bakdøra til Ed Sullivan Theatre så lenge vi kunne, i håp om å få se Mr. Moore (som en del pressefolk og fans ventet på). Så tok vi buss til Washington, D.C. Rangering: 93 (NY)

 

18. juni 2004 – Jeg og Anne Berit hadde nå reist til Washington D.C. Denne dagen så vi The White House, The Capitol, Supreme Court, administrasjonsbygninger og andre riksbygninger, Washington Monument og the Washington Mall. Vi var også på American History Museum, og her var det en fotoutstilling av The Beatles’ første besøk i USA. Det var helt nydelig å se, og jeg løp rundt med frysninger i ansiktet.  Rangering: 38 (NY)

 

19. juni 2004 – Vi var fortsatt i Washington D.C., og opplevde denne dagen masse spennende. Blant annet så vi Korean War Memorial, Vietnam War Memorial, World War II Memorial, Iwo Jima Memorial, Arlington National Cemetary, Georgetown, Pentagon, Lincoln Memorial, Jefferson Memorial og FDR Memorial. Det største høydepunktet var Lincoln Memorial. Rangering: 40 (NY)

 

 

 

 

21. juni 2004 – Min og Anne Berits andre dag i San Francisco sammen. Første stopp var Lombard Street, verdens bratteste traffikerte gate. Etterpå var vi selvsagt på Fisherman’s Wharf/Pier 39, hvor det er et enormt marked og mye spennende å se på. Deretter reiste vi på et cruise under Golden Gate Bridge og rundt Alcatraz. Vi gikk også rundt i sentrum, og så på kjente bygninger, deriblant American Express Tower. Frisco var en meget flott by, og veldig lett å finne fram i. Rangering: 46 (NY)

 

 

 

 

13. juli 2004 – Jeg var leder på Stagedive for andre gang. Også denne gangen var det en helt fantastisk opplevelse! Nils var med som andreleder på min gruppe, og det var veldig flott å se at mange nye ledere delte min entusiasme for leiren og deltakerne. Gud rører så mange mennesker på disse leirene, og jeg er priviligert som får lov til å få være med som leder. Rangering: 51 (NY)

 

 

 

 

24. juli 2004 – Sommerparty nok en gang. I 2004 ble suksessen enda større! Også dette året ble festen arrangert hos Tom og Marit på Solbakken, og også nå ble prisen 100 kroner. 50 stykker meldte seg på, og de fleste var enige om at dette var det beste Sommerpartyet så langt. Vi kjøpte inn en oppblåsbar plastøy som ble brukt som fruktfat, lyskastere, brukte flere partytelt osv. Maten smakte bedre enn noen gang, og underholdningen var mer finstemt. Været hadde vært dårlig i mange dager i forveien, men på Sommerpartylørdagen var det selvsagt lyst, varmt og deilig. Det ordner seg alltid! :-) Beste Sommparty så langt! Rangering: 86 (NY)

 

 

En verden full av opplevelser

 

 

1. september 2004 – Jeg var på TV! Endelig! Jeg deltok på Kjendisjakten på TV2 denne onsdagsmorgenen klokka 09.40. Jeg vant heldigvis, men bare 3000 kroner. Fikk spørsmål om Antonio Banderas i finalen, og han kunne jeg ikke så mye om. Men jeg var godt fornøyd, spesielt med å ha vært på TV. Rangering: 34 (NY)

 

12. september 2004 – Var på TV igjen, denne gangen Blender Popquiz på NRK2. Tapte i første omgangen jeg var med i, dessverre. Rangering: Runner-up (NY)

 

19. oktober 2004 - Jeg vant en bok med musikklister, Listomania av Tor Milde, i en konkurranse i Dagbladet som gikk ut på å lage en oppfinnsom og underholdende liste med valgfritt musikktema. Lister over ”tidenes beste album” finnes det jo haugevis av, og lister over “beste debutalbum” har jo nesten også blitt dagligdags. Men hva er populærmusikkhistoriens 50 beste sjuendealbum? Det var spørsmålet som skaffet meg en av premiene i konkurransen. Se lista i vedlegg 8. Rangering: Runner-up (NY)

 

26. oktober 2004 – Vi var på menighetstur med Bjølsen Misjonskirke, Torben og Rebekka Joswig, Kjell Rege, Stein og meg, og etter et opphold i New York, hadde vi nå reist til Chicago. Her dro vi litt på sightseeing, var blant annet i toppen av Sears Tower og på the pier. Her fant vi noen sinnssykt kule ”bønnebokser,” som selvsagt ble prøvd ut. På kvelden reiste vi til de vi skulle bo hos. Mannen i huset elsket The Simpsons, kanskje ikke så rart, siden han var en inkarnasjon av Ned Flanders. Jeg og Kjell måtte heldigvis sove i dobbeltseng. Rangering: 59 (NY)

 

 

 


What the...? Happy?

 

 

The Sopranos

 

 

27. oktober 2004 – Vi var i Willow Creek Community Church for første gang. Dette var en strålende opplevelse. I sju timer satt alle internasjonale delegater og så på videoforelesninger (som alle var veldig bra) med den felles tematikken ”The Prevailing Church”. Deretter var det en éntimes spørrerunde med foredragsholderne. På kvelden var vi på menighetens onsdagsmøte, som var en fabelaktig opplevelse. Hovedsalen i menigheten rommer 7300 mennesker (menigheten består av cirka 20000 medlemmer), og er utrustet med flere flatstorskjermer enn Norge. Syden! For øvrig var alle talerne/foredragsholderne (både onsdag, torsdag og fredag) utrolig dyktige, reflekterte, jordnære, morsomme, interessante og autentiske. Det var lett å se at Gud virkelig hadde gitt dem en stor kjærlighet og lengsel for mennesker! Inntrykket av Willow var positivt på absolutt alle måter! :-) Etterpå var vi ute på Applebee's og spiste et ålreit måltid (lemonaden var imidlertid så god at jeg holdt på å sprenge!!!).Rangering: 45 (NY)

 

 

 

 

22. desember 2004 – Juleparty igjen! I 2004 ble Juleparty enda mer vellykket, omtrent som Sommerparty 2003 i forhold til Sommerparty 2002. Også denne gangen feiret vi i peisestua i Misjonskirka. Og hele 46 stykker meldte seg på! Middagen og desserten var nydelig, som vanlig. Og underholdningen var langt, langt bedre enn i 2003. Elementer fra Sommerparty som fotokonkurranse og midnattskino ble innført, og det viste seg å være populært. Min opptreden i julenissedrakt ble også mottatt med åpne armer... Rangering: Runner-up (NY)

 

 

 


Vedlegg 1

 

American Film Institutes 100 Greatest Movies

 


1.        Citizen Kane 1941

2.        Casablanca 1942

3.        The Godfather 1972

4.        Gone With the Wind 1939

5.        Lawrence of Arabia 1962

6.        The Wizard of Oz 1939

7.        The Graduate 1967

8.        On the Waterfront 1954

9.        Schindler’s List 1993

10.     Singin’ in the Rain 1951

11.     It’s a Wonderful Life 1947

12.     Sunset Boulevard 1950

13.     Bridge on the River Kwai 1957

14.     Some Like It Hot 1959

15.     Star Wars 1977

16.     All About Eve 1950

17.     The African Queen 1951

18.     Psycho 1960

19.     Chinatown 1974

20.     One Flew Over The Cuckoo’s Nest 1975

21.     The Grapes of Wrath 1940

22.     2001: A Space Odyssey 1968

23.     The Maltese Falcon 1941

24.     Raging Bull 1980

25.     E.T. - The Extra-Terrestrial 1982

26.     Dr. Strangelove, or: How I Learned to Stop Worrying and Love the Bomb 1964

27.     Bonnie and Clyde 1967

28.     Apocalypse Now 1979

29.     Mr. Smith Goes to Washington 1939

30.     The Treasure of the Sierra Madre 1948

31.     Annie Hall 1977

32.     The Godfather, part II 1974

33.     High Noon 1952

34.     To Kill a Mockingbird 1962

35.     It Happened One Night 1934

36.     Midnight Cowboy 1969

37.     The Best Years of Our Lives 1946

38.     Double Indemnity 1944

39.     Doctor Zhivago 1965

40.     North By Northwest 1959

41.     West Side Story 1961

42.     Rear Window 1954

43.     King Kong 1933

44.     The Birth of a Nation 1915

45.     A Streetcar Named Desire 1951

46.     A Clockwork Orange 1971

47.     Taxi Driver 1976

48.     Jaws 1975

49.     Snow White and the Seven Dwarfs 1937

50.     Butch Cassidy and the Sundance Kid 1969

51.     The Philadelphia Story 1940

52.     From Here to Eternity 1953

53.     Amadeus 1984

54.     All Quiet on the Western Front 1930

55.     The Sound of Music 1965

56.     M*A*S*H 1970

57.     The Third Man 1949

58.     Fantasia 1940

59.     Rebel Without a Cause 1955

60.     Raiders of the Lost Ark 1981

61.     Vertigo 1958

62.     Tootsie 1982

63.     Stagecoach 1939

64.     Close Encounters of the Third Kind 1977

65.     The Silence of the Lambs 1991

66.     Network 1976

67.     The Manchurian Candidate 1962

68.     An American in Paris 1951

69.     Shane 1953

70.     The French Connection 1971

71.     Forrest Gump 1994

72.     Ben-Hur 1959

73.     Wuthering Heights 1939

74.     The Gold Rush 1925

75.     Dances With Wolves 1990

76.     City Lights 1931

77.     American Graffiti 1973

78.     Rocky 1976

79.     The Deer Hunter 1978

80.     The Wild Bunch 1969

81.     Modern Times 1936

82.     Giant 1956

83.     Platoon 1986

84.     Fargo 1996

85.     Duck Soup 1933

86.     Mutiny on the Bounty 1935

87.     Frankenstein 1931

88.     Easy Rider 1969

89.     Patton 1970

90.     The Jazz Singer 1927

91.     My Fair Lady 1964

92.     A Place in the Sun 1951

93.     The Apartment 1960

94.     Goodfellas 1990

95.     Pulp Fiction 1994

96.     The Searchers 1956

97.     Bringing Up Baby 1938

98.     Unforgiven 1992

99.     Guess Who’s Coming to Dinner 1967

100. Yankee Doodle Dandy 1942



Vedlegg 2

 

[Brev til Silje Winje 1]

 

Kjære Silje.

   

Jeg skriver dette brevet for å fortelle om min kjærlighet til deg. Jeg møtte deg for første gang på leiren i Åbybro. Allerede første gang jeg møtte deg ble jeg satt i fyr og flamme. Jeg syntes du var utrolig attraktiv. Jeg har smugtittet på deg på samtlige måltider og andre sammenkomster. For hver dag syntes jeg at du bare ble penere og penere. Når vi var i Fårup fulgte jeg og min kamerat etter deg et stykke. Og jeg vil helst ikke at du skal tro at dette er en overflatisk forelskelse, nei min kjærlighet går dypere enn Mariannegropen som er er 11 033 meter dyp, og jeg elsker deg  høyere enn Mount Everest som er 8848 meter o.h. Du har satt i gang emosjoner som jeg ikke en gang visste at jeg hadde. Du har revolusjonert meg som menneske. Du har en utstrålingskraft som ikke er sann. Det eneste negative med turen var at jeg ikke satt i den andre bussen. hint-hint. Ditt skjønne navn Silje, Silje, Silje er så flott at jeg blir i ekstase bare noen uttaler det. Min kjærlighet kan være vanskelig å uttrykke,men dette er et bilde av den: Min kjærlighet til deg er en fjelltopp som er så stor at du vil bruke hele livet på bestige 1|10 av den. Den er en galakse som ligger så langt borte at selv om du hadde reist i lysets hastighet i millioner av år ville du aldri ha fått gjort unna 1 % av avstanden.

Hvis du spør hva jeg ser i deg blir svaret enkelt: Håret ditt, smilet ditt, øynene dine, ansiktet ditt, DEG, osv (dette var nok ikke noe nytt). Når jeg ser på deg blir jeg paralysert, jeg blir helt forandret inni meg. Du har hørt at folk snakker om sommerfugler i magen, vel det er småtteri i forhold til det svarte hullet jeg får i magen når jeg ser deg. Alle mine sykdommer blir kurert bare ved et lite smil fra deg. Min lykke i livet da du ropte opp mitt navn ved Grand Prix. Du har gjort livet mitt verdig å leve igjen. Du har fått meg til å blomstre opp innvendig. Du har gjort mitt hjerte til et pressluftbor som aktiveres hver gang ditt navn blir nevnt. Jeg tenker på deg dag og natt. Du er hos meg i mine tanker,du er i mine drømmer, du er alltid hos meg (well, you know)!

Jeg håper virkelig jeg får treffe deg igjen, kanskje på påskeleiren eller landsleiren i 1995.

 


[Brev til Silje Winje 2]

 

Kjære Silje!

 

Det begynner nå å bli lenge siden de varme dagene i Danmark. Det var de beste døgnene jeg noen gang har opplevd. Jeg tenker stadig mer og mer på deg. Når de mørke høstkveldene faller på er det godt å ha noen å tenke tilbake på, et minne jeg kan bære med meg samme hvor jeg går. Dessverre vet jeg ikke om du fikk det forrige brevet mitt, og vet derfor heller ikke om du får dette. Å skrive dette brevet føles herlig. Du vet ikke hvilken glede deg gir meg å få sagt sine innerste tanker til dem du er glad i.

Du er det største jeg noen gang har opplevd. Hvorhen jeg går tenker jeg på deg.

Jeg har iherdig prøvd å få tak i telefonnummeret ditt. Jeg har spurt brevvennen min, som bor i Vindafjord (Sandeid??? Kanskje ikke). Det ga resultat. Nummeret er 527-17431, ikke sant? Dessverre har kameraten min, Stein-Erik misbrukt nummeret. Hvis du har hørt en stemme si: ”Det er Leif-Atle”, og deretter lagt på, er det han som har gjort det.

Jeg håper ikke du synes jeg er plagsom, jeg er bare så enormt betatt av deg. Jeg er rett og slett blitt dypt og grundig forelsket i deg. Jeg skriver ikke dette for å være ekkel og plagsom, men bare fordi det er den rene og skjære sannhet. Dessuten håper jeg at du ikke er sammen med noen andre, da ville jo dette være helt tåpelig. Derfor håper jeg at du bevarer disse brevene mine i full fortrolighet, og ikke viser dem til alle og enhver.

Jeg håper også at du ikke føler det som noe press å svare på disse brevene. Jeg trenger ikke noe svar, det er nok å gå si hva jeg føler for deg. Og, det er ikke akkurat noe negativt jeg har å si om deg. Mine ord kan kun si noe pent om deg. Jeg sender dessuten med et bilde av meg selv. Bildet er tatt i Danmark, hos min kusine. Stedet ligger faktisk bare 4 km fra Aabybro. Vi vurderte å reise dit, men lot det være.

 

Hilsen Leif-Atle Heen, Vestre Solbakken 11, 4800 Arendal, 37022508!

 

P.S.

 

I love you. Ich liebe dich. Je t’aime. Ti amo. Te amo (du skjønner hintet, ikke sant?)


Vedlegg 3

 

HVORFOR IKKE SELGE GRILLKULL PÅ OLAV BAI?

 

Forfattere: Leif-Atle, Brynjulf og Kjetil.

 

Nå er det snart 17. mai igjen! Festdagen for alle røde, hvite og blå nordmenn i verdensmesterlandet. Vi løper rundt som gale og feirer at for nesten 200 år siden satt det noen “ordentlige” menn på Eidsvoll og skrev ned hundrevis av lover. Hva i all verden er det som får noenlunde normale individer til å sette seg ned å skrive ei bok full av syke setninger som kun 5 % av landets befolkning forstår (det går tydelig frem at TV’en ikke eksisterte på denne tiden). De som forstår innholdet har i tillegg gått 18 år på skole.

Vi spruter piss, øl, vann og melk og kaster råtne egg og tomater på hverandre til ære for disse hobbyløse, asosiale mannssjåvinistene som sannsynligvis var avskåret fra omverdenen i lengre tid. Det er særlig mennesker som har gått 12 år på skole, og som går i røde og blå kjeledresser, som bedriver disse aktivitetene. Disse velutdannede, klessmakløse personene føler et plutselig behov for å gjøre ting som strider mot all sunn fornuft, lover, normer og logikk. Dette til tross for at de altså har en tolvårig utdannelse!! Muligens vitner dette om en stor feil i det norske skolevesen. Hvis disse aktivitetene er så attraktive som det blir gitt uttrykk for, så kunne vi kanskje finne en annen dag der vi kunne gjøre det samme, for eksempel taperdagen ellevte november, som slettes ikke blir brukt til noe annet fornuftig.

Akkurat i dette øyeblikk går hundrevis av menneskeroboter omkring i meningsløse formasjoner, samtidig som de spiller forskjellige instrumenter, på fotballbanen på utsiden. Tilsammen er de noe de kaller et korps. Hundrevis av timer av fritid går med til å øve inn disse totalt ubrukelige formasjonene og strofene. Å lære seg noe slikt er helt ubrukelig. Man kan ikke tjene penger i et korps, tvert imot, og de som bedriver slik idioti gjør det faktisk frivillig. Akkurat denne slags mennesker blir særdeles hyllet på nasjonaldagen vår. De står opp klokken seks om morgenen, går deretter marsj i 8 timer før de til slutt får ei hel flaske brus (0,33 l) som belønning. Så er det bare et år til neste gang. Jolly-Colaen vanker i det fjerne!!

Men denne slagen for aktiviteter som vi nå har nevnt er vel noe vi i verdens beste land kan godta. For vi har jo alltid det røde, hvite og blå flagget vårt.

Og vi har jo alltids Gro!! Norges statsminister, og verdens første kvinnelige president. Et par dager i året slever hun den feite ræva si opp på en talerstol og snakker om samarbeid, kjærlighet, miljø, arbeid til alle og skole for seksåringene. Heldigvis er vi jo verdensmestere i ordets rette betydning. Vi gir mest i u-hjelp, vi går fortest på planker i skauen når det er snø, vi skaffer verden enorme mengder med seig, svart masse (ja, det er olje vi snakker om!), vi har flest vandrende telefoner i verden og vi har jo nydelige, livsfarlige og ufremkommelige fjell og fjorder. Mye av det praktfulle landet vårt er altså så godt som ubrukelig.

For ikke å snakke om Nord-Norge, landsdelen som har blitt et yndet turistmål. Feriefolket nå til dags vil ha noe mer risikabelt enn å svime rundt i halvfylla i varme land og få solbrent, avflakna rygghud. Eller gnagsår i ræva etter eselturer på gloheite, avsvidde jordskorper på leting etter skjeve tårn, oppsmuldra pyramider og gamle potteskår.

Alle som ønsker seg en barsk og farlig opplevelse i ferien, kan trygt komme til Nord-Norge, som jo heter spenningens land. Vi kan by på det meste som er risikabelt. Hvem som vil, kan for en rimelig penge komme hit og famle vilt omkring på egen hånd og gå seg bort i mørket. Nyte en nattefrost som du må til Sibir for å finne maken til. Oppleve den intense spenninga det er å havne under et snøras. Kjøre deg vill på Finnmarksvidda med utsulta polarhunder foran sleden. Eller du kan ende dine dager som Bamsemums på Svalbard. Uten kjentfolk kan du uten problemer sette deg sette fast i de dypeste og kaldeste bergsprekkene i Svartisen. Eller du kan hive deg med en hvalbåt på Vestfjorden og enten bli sprengt til himmels av Paul Watson eller bli rent i senk av Solo. Om våren kan du få seile på isflak og risikere å drukne i flomsvære elver, eller skli deg til krøpling nedetter vannslipte svaberg. Alt kan bli en ferieopplevelse for livet, dersom du beholder det.

Ja, det er virkelig et fantastisk land vi lever i!!

Og så har vi jo naturligvis alle de forskjellige togene. Borgertoget, russetoget, barnetoget og fakkeltoget. Alle går rundt og hyler og gauker nasjonalsanger og -uttrykk. Vi har kjøpt nytt antrekk, gjerne til 1000 kroner, vi har med flagg og vi går i trange, ukomfortable sko i over en time. Har dere forresten lagt merke til at de som har råd til en original bunad til 25 000 elsker å gå i toget, mens de som ikke har en slik bunad ikke synes det er fullt så rasende festlig å sprade rundt. Kongefamilien derimot, slipper disse pinslene (kanskje den eneste fordelen med å være monark). Til gjengjeld må de stå i timevis på balkongen sin og smile og vinke til alle snørrungene som hyler og skriker i det de passerer den enorme, grelle, gule bygningen. Sannsynligvis må de fire medlemmene tøye godt ut etter en slik smile/vinkeorgie.

Men hvordan tror du en innvandrer føler seg på 17. mai? Ikke helt i toppform, tipper vi. Siden alle løper rundt og nærmest skviser livsskiten ut av alle utlendinger, føler de seg nok ikke høye i hatten. Vi konkluderer med at vi hadde gravd oss ned denne ene dagen i året, dersom vi ikke kom fra verdensmesterlandet.

Godterier, iskrem og andre E-stoffer hører selvsagt med på galskapens dag. Vi fyller oss med skadelige og farlige stoffer som gir oss varige mén og dårlig helse videre i livet. Dessuten handler dagen også om hesteskokasting, tallerkenknusing, hårbøyle-tombola og Black Jack. Det hele går egentlig ut på å bruke masse penger. Slettes ikke idiotisk, med tanke på at vi på denne dagen fikk vår egen grunnlov.


Vedlegg 4

 

Nå er altså alle vi elevene ferdige med 9 år på skolen, og vi er samlet nå for å markere det. Det er noen som har gått her på Stinta i alle 9 åra, og noen av oss har kun gått her i 3 år. Men jeg regner med at alle nå er glade for at vi endelig kan velge hva vi vil gjør selv. Til høsten spres vi alle sammen. Noen reiser til Idrettsskolen, og andre reiser på Barbu. Selv om vi nå har gått 9 år på skole, er det en del av oss som kun er halvveis i utdannelsen, og har langt igjen.

Det har vært tre harde, men lærerike år her på Stinta, og spesielt 9. klasse har vært vanskelig. Derfor regner jeg med at alle nå er glade for sommerferien som kommer. På den tida som vi har gått her, har vi hatt forskjellige lærere, og jeg regner med at alle har vært fornøyde med de lærerne vi har hatt. Når vi begynte i 7. klasse, tror jeg at vi alle var litt redde for de større klassene, og det er jo helt naturlig. I åttende klasse var vi kommet høyere på strå, og nå i niende var vi endelig de største på skolen. På disse tre årene har vi opplevd ganske mye nytt. Vi har jo hatt noen ubehagelige episoder, men det har vært klart mest positvit. Vi har hatt idrettsturneringer, skidager, Polen-turen i høst, forskjellige ekskursjoner, Bø-turen og mye annet.

Selv om vi har gått i mange år på skole nå, så har vi også lært mye utenfor skolen. Jeg vil gjerne få trekke frem en episode som jeg tror de fleste av oss vil huske i forbindele med niende klasse. Den er fra tredje dag på Polen-turen, nærmere bestemt i Auschwitz. Det var nede i kjelleren, og alle sammen var samlet rundt Sonja Claes. Hun hadde en liten appell, og snakket om sin familie som hadde dødd i konsentrasjonsleirene. Hun tente lys, og la ned blomster. Jeg tror at denne episoden virket sterkt inn på oss alle, og at den skapte sterke følelser, spesielt i en tid nå når nynazismen er på fremmarsj.

En annen episode jeg vil trekke frem, er når vi hadde besøk av en omreisende foredragsholder i åttende klasse. Jeg regner med at de fleste husker ham, siden han snakket om video og vold. Foredraget varte i nesten tre timer, og det var veldig interessant. Jeg tror at alle var enige i det fornuftige han sa, og at han ga oss noe å tenke på.

Disse tre årene som vi har gått her, så har det jo vært kunnskapen og skolefagene som først og fremst har stått i fokus. Og hvem er det som har vært mest sentrale da? Jo, nettopp lærerne. Akkurat som oss elevene, så er jo lærerne mennesker de og, med både positive og negative sider. Men de årene vi har gått her, har vi jo stort sett hatt det veldig fint og hyggelig. Så nå vil jeg avslutte med å si at jeg synes alle sammen, elever og foreldre, skal gi lærerne en stor applaus.


Vedlegg 5

 

Krystalltimen (sponset av Ali kaffe og Duracell batterier)

 

·       Trim med Leif Jakkesen & Kristoffer Fonda

2 mandariner, 2 kleshengere, 2 fyrstikker, 2 ringer

Frivillige:      Sam, Helene, Frode, Bella

                   Olav, Hanne, Fredrik, Aina

 

·       Jeoparty: Kristoffer Grønnskollingen & Leif Grønn-Pedersen

Kristin R., Elisabeth E., Samuelsen (Elin)

3 kategorier i hver seksjon

1. seksjon:    Musikk, Hovedsteder, Lærere

Intervjuer

2. seksjon: På TV, I Andeby, For de med fagpakke 1

 

·       Leifi Lakeeventuelt Oprah Woldfrey

Temaer: “Hvorfor skal det være flaut for gutter å barbere leggene sine?”

eller “Når Always Ultra ikke strekker til...”.

 

·       Familiesagaen De To Brødre

I rollene møter vi: Kristoffer “Kjempa” Wold som Finn-Willy og Leif-Atle

“Turbo” Heen som Egil “med arret” Oskar.

Andre roller:Lystige Laila = Unni Parnemann

                               Tvilsomme Torvald = Notto Mykland

                               Voldsomme Wilfred = Jon “Johnny” Irgens

                               Sjenerte Stian-André = Erling “Hakekløer’n” Krey

                              

·       Musikknumre med toppartister som Tøff Daddy, DOasis, The Kellogg’s Family og Dance with a camel from Burundi

 

·       Nyhetene ved Vår Wolde:

   Stortinget har nå besluttet at det skal bli forbudt å melde seg inn i Vibekke Løkkebergs fanklubb.

   Landsaksjonen Mot Betaling Av Bæreposer (LAILA) har nå alliert seg med Trond Viggo Torgersen, og utover våren vil det dukke opp relativt tvilsomme scener med både plastposer og 50-øringer på NRK TO.

   Tore Strømøy, kjent fra TV-suksessen “Tore på Sporet”, har skrevet en splitter ny bok der han snakker åpent ut om sitt hår (han er forhåpentligvis ikke hårsår), sin suksess, men først og fremst om sitt kjærlighetsliv. Boken, som vil være å finne i bokhandlene fra 1. april heter “Tore på Villspor”.

 

·      En dokumentarfilm om Victorias spiseforstyrrelser vil i nær framtid bli å finne som kjøpevideo. Den skal være til skrekk og advarsel for gutter og jenter i alle aldre. Aktuelle skuespillere er selvsagt Skeletor (fra serien “Masters of the Universe”), Beinet (fra serien om “Super Ted”) og Sjasmin (fra Disneyfilmen “Aladdin”). Ryktene sier at Knut Borge også søkte på rollen, men han ble avvist av en eller annen grunn.


Vedlegg 6

 

Det vakreste som finnes...

 

Jeg hadde sett henne før. Ofte? Nei, ikke så veldig. Var jeg forelsket i henne? Nei, jeg var nok ikke det. Men selv om det var mange andre jenter i tankene mine på denne tiden, kunne jeg ikke nekte for at jeg hadde vært spesielt tiltrukket av denne vakre skapningen. Og denne sommeren skulle jeg få orden på følelsene mine. Trodde jeg. Håpte jeg. For egentlig var jeg både blyg og usikker, kanskje litt tilbakeholden. Følelser delte jeg sjelden med dem det gjaldt, ihvertfall kjærlighetsfølelser. Så håpet var ikke stort dypere enn svømmebassenget på barneskolen.

Da vi dro til campingen hvor vi var hver sommer, reiste jeg med delte forventninger og champagnekribling i magen. Hun kom et par timer senere enn oss, og etter de obligatoriske bli-kjent-igjen-timene, var jeg svært spent på hva de neste dagene ville bringe. Vi skulle begge være der i fjorten dager, så tid var det nok av. Dagene forløp stort sett på samme vis, med strandvolleyball, grilling, badminton og soling. Hver kveld var vi samlet åtte-ti stykker i campingvogna til en eldre kamerat.

Den tredje kvelden satt jeg og stirret lenge på henne. Yndige, lille Hilde. Da gikk det opp for meg hvor hinsides vakker hun egentlig var. Den sjarmerende nesa, de melkehvite tennene. Øynene hennes skinte som afrikanske himmelsafirer, smilehullene minnet om tjern dypt inne i skogen. Å, hvor jeg lengtet etter å dra fingrene mine gjennom det fyldige, mellomblonde håret, kjenne duften av hvert enkelt hårstrå om igjen og om igjen. Hvor jeg higet etter å stryke hånden min nedover den duggfriske huden hennes, bare la fingrene leke seg over de eplerøde kinnene, halsen, skuldrene...

Men torde jeg å fortelle henne om disse tankene? Nei, langt ifra. Dagene, timene, minuttene og sekundene gikk, hvert og ett fylt med stadig større beundring av Hilde. Hjertet mitt ble til et pressluftbor hver gang jeg så henne, fylt med en paradisisk lykkefølelse når hun brettet opp slengbuksene sine, vasket bena eller ganske enkelt smilte. Jeg begynte å verdsette alle små ting hun gjorde. Alt ved henne fascinerte meg, fra den søte, lille rumpa til fingerneglene hennes.

Og så, en kveld hadde jeg mannet meg opp til å fortelle henne hvordan mitt hjerte banket for hennes. Hvordan jeg hver kveld lå og drømte om å omfavne og kjærtegne henne, føle hennes svette hånd tett omslynget av min. Etter at vi alle hadde spilt en kveldsrunde boccia, spurte jeg om hun ville ut og trekke litt frisk luft i skogen. Ganske uskyldig i og for seg, men jeg tror nok at min beste venn Steinar skjønte hva jeg brygget på. Nå i ettertid forstår jeg at Hilde også visste hva som ventet, men blendet av ungdommelig naivitet ante jeg intet da.

Vel inne i skogen begynte jeg å få kalde føtter. Skulle jeg blåse bort hele sjansen? La alt gå i vasken? Eller være en mann? Jeg begynte forsiktig. “Du Hilde, er du sammen med noen for tiden... Har du en kjæreste, mener jeg?” Hun nølte ikke, men svarte nesten før jeg var ferdig at nei, ikke akkurat nå. Jeg øynet en aldri så liten sjanse, og fortsatte med å si at jeg hadde “lagt spesielt merke til henne i det siste, og syntes hun var ei kjempekoselig og kjempesøt jente”. Da ansiktet hennes lyste opp, fortsatte jeg å legge ut. Om min blussende kjærlighet, om hvordan jeg ønsket å elske henne ømt og inderlig, hvordan min ildrøde lidenskap hadde trengt seg fram lik et såret dådyr gjennom et tornekratt på vei til sin mor, om min lengsel etter hennes intense kyss og endeløse hengivenhet. Jeg la ut i det vide og det brede, og da jeg var ferdig med min bunnærlige beretning, var det som om jeg våknet opp av en transe. Jeg ble engstelig for hva Hilde skulle tenke og si. Heldigvis fortalte hun at hun hadde hatt det på samme måten, og opplevd mange søvnløse netter på grunn av hennes brennende følelser for meg. Vi satt og pratet i mange timer. Og det var en nydelig atmosfære som rådet der. Etter noen herlige og enestående øyeblikk var det på tide å få litt søvn. Vi gikk hver til vårt; lykkelig og lettet sovnet jeg som et skudd. Dette hadde vært den mest unike dagen i mitt liv.

Neste morgen våknet jeg i en lykkerus, selvsagt uvitende om hva som hadde hendt. Da jeg banket på hytta hvor Hilde og moren bodde, var det ingen som åpnet. Jeg banket på igjen og åpnet den overraskende nok ulåste døra. Det jeg så, både skremte og sjokkerte meg. En urørlig og bandasjert Hilde lå på en båre mens moren satt ved siden av og gråt. Påkjørt av en motorsykkel, fikk jeg høre. Helsepersonellet som moren hadde tilkalt hadde tappert forsøkt å redde henne, men det hadde vært for sent. Omtumlet og sorgtynget løp jeg inn i skogen hvor vi hadde vært kvelden før. Jeg gråt bøttevis. Tønnevis. Dette hadde ikke skjedd! Ikke søren!! Sangen “If Only I Could Turn Back Time” kvernet i hodet mitt igjen og igjen. Jeg lå i skogen og gråt i syv timer. Da jeg til slutt vendte tilbake til campingvogna , lurte selvsagt mine foreldre på hvor jeg hadde vært. Jeg hadde naturligvis ikke fortalt dem om Hilde, og følte heller ikke for å gjøre det da, men etter fire timers urolig søvn, hulket og gråt jeg meg gjennom en forklaring. Min mor, som alltid hadde forstått meg svært godt, trøstet meg lenge. Jeg ble ikke meg selv igjen på tre-fire uker.

Kanskje er jeg det ikke enda. Selv nå, to år etter, tenker jeg på Hilde med en klump i halsen og duggete øyne. Jeg vet ikke hvorvidt jeg vil være i stand til å elske en annen kvinne igjen, men en ting er sikkert: En del av hjertet mitt vil alltid tilhøre Hilde - jenta som rørte meg på en måte ingen hadde gjort det før.


Vedlegg 7

 

Mails jeg sendte fra falske personer til AnneB

 

Våren 2000 fikk jeg en glimrende idé. Jeg opprettet en hotmail-adresse, og så sendte jeg mails fra den til Anne Berit Anderson, der jeg utga meg for å være en person ved navn Geir Kamsvik, som hun etter sigende skulle ha møtt på en leir. Jeg avslørte meg imidlertid ganske raskt, men så fant jeg på en ny, minst like glimrende idé: Jeg sendte nye “falske” mails til henne, samtidig som jeg utga meg for å være både Kjetil Kive og Olav Skutlaberg også. Alt ble avslørt i 20-årsdagen til Stein Erik Nyli, da hun fikk et lite plaster på såret…

Det er selvsagt fullt av interne vitser her, så ikke fortvil om du ikke skjønner alt. Den morsomste mailen er den fra Karianne Werner.

 

FRA GEIR KAMSVIK NUMMER 1

 

hei anne berit

 

takk for sist. jeg beklager at jeg ikke har fått skrevet mail før, men jeg er litt treg av meg. jei har jo hatt adressen din i over et halvt år, så det er bare min feil.

jeg holder nå på med skole i hedmark, der jeg studerer ingeniørfag. jeg hadde, som jeg sikkert fortalte på leiren i fjor, søkt påå denne skolen men ikke vært helt sikker på hvordan det ville gå. det krevdes nemlig rimelig gode karakterer (4,3 eller noe), men jeg var altså heldig. her er undervisningen god, men det er litt kjedeli å lese lekser.

hvordan går det i arendal, da? du går kanskje fremdeles på Barbøy vgs. (var det ikke det skolen het tro). det er sikkert greit nok. dere har vel ikke så altfor mye å gjøre nå rett etter jul, men det blir sikkert tøffere når det nærmer seg somer og eksamen.

på nyttårsaften i fjor var jeg hos Trond og Roar som du kanskje husker. vi hadde fest med 27 inviterte, og det var veldig koselig. hva drev dere på med??+ var du kansje sammen med Mari og Silje og de?

viss du skal på leiren i år, så treffes vi kanskje der? jeg skal ihvertfall. i fjor var det jo knallbra.

 

skriv gjerne igjen på gkamsvik@hotmail.com

 

hils Mari og de andre.

 

Hilsen geir Kamsvik

 

FRA ANNE BERIT ANDERSON NUMMER 1

 

Heisann!!

Nå har jeg sittet her og tenkt og tenkt på hvem du kan være, men jeg finner det altså ikke ut!!

Enten har du sendt til feil adresse, eller så har jeg møtt deg  engang uten at jeg kan huske hvem du er..

Hvilken leir er det snakk om? speiderleir??

Det er helt riktig at jeg bor i Arendal og jeg går på Barbu vg  skole, men der er det faktisk veldig mye å gjøre akkurat nå...jeg tror ikke jeg holder ut...blir helt stressa av prøver, lekser, prosjekt og alt muligL!!

Jeg vet ikke hvem Trond og Roar er.

Hvem er Mari og Silje?

jeg har to venninner som heter marit og silje, er det dem? når har du møtt oss? jeg skjønner ingenting!!

fint om du svarer meg fort, for jeg er veldgi nysgjerrig!

ha det fint, hilsen anne b.

 

FRA GEIR KAMSVIK NUMMER 2

 

hei igjen anne berit

 

det var leit å høre at du ikke husker meg, men det er ikke så farli. jeg er kanskje ikke en sånn person wsom man husker på. ialle fall kan jeg jo fortelle at vi møttes på speiderleiren i fjor sommer. jeg husker ikke nøyaktig hvor det var, men tar jeg ikke feil, var det i telemakr. det stemmer nok at Mari og Silje heter egentlig Marit og Silje. Marit er høy og blond, mens Silje er litt lavere, stemmer ikke det? Trond og Roar er mine to beste kamerater, og vi seks pluss noen andre venninner av deg fra arendal (som jeg ikke husker navnene på) gikk sammen en kveld på speiderleiren. jeg husker i alle fall at vi spilte mye kortspill, blant annet President. kanskje minnene kommer tilbake nå...?

trist å høre at du stresser fælt på skolen. det er vel sånn for de fleste på videregående. jeg hadde også nok å holde på med, men ble litt slapp i løpet av tredje klasse. nå som jeg går på ingeniørfag har vi jo haugevis med lekser og pensum, men jeg er ikke like flink til å lese alltid. det er jo ikke så farlig heller, det er viktig å finne en balansegang mellom skole og fritid. altfor mange mennesker blir fanget opp av samfunnets krav om å være velutdannet og vellykket og materielt veltstående. så hvis du skulle bli altfor utkjørt, må du huske å prioritere andre ting også.

her i hedmark er det nå snø i store mengderr, men jeg trives med det. jeg er nemlig glad i snowboarding og slalom. i en bakke i nærheten av der jeg bor holder jeg og noen klassekamerater på hver søndag. vi synes det er kjempegøy, men deltar ikke i konkurranser og sånn.

til helga skal jeg på tur til Trondheim, hvor jeg skal besøke en kompis som hete Oskar. han er student ved NTNU, og vi har vært venner lenge. skriv gjerne igjen. fortell om hvordan du har det.

hils til jentene i Arendal.

 

hilser deg med Markus 11,23-24

 

ha det bra så lenge. hilsen Geir.

 

FRA ANNE BERIT ANDERSON NUMMER 2

 

Det er trist å si det, men jeg kan faktisk ikke huske å ha møtt noen av dere... nå er det sånn at jeg har utrolig dårlig hukommelse også da, alle vennene mine sier jeg har alzheimer, men jeg vet ikke jeg, navn er jeg iallefall dårlig med!!

du er sikker på at du ikke forveksler meg med en annen??

speiderleiren i fjor var på evje, det husker jeg, og året før der var i Nissedal så langt jeg kan huske, det er jo et stykke unna telemark... men det er noe rett i det med kortspilling, for jeg brukte stort sett hele sommerferien min på president.. og jeg overdriver ikke!!

hvis du kan forklare litt nærmere blir jeg fornøyd, hvilken speidergruppe er du fra? jeg husker ikke trond eller roar..

marit var bare på speiderleiren på evje to dager så jeg er litt i tvil på om det er henne du har møtt... men alt er jo mulig...

kan heller ikke huske at jeg har gitt mail-adressen min til noen heller, så dette er et mysterium..

får prøve å tenke litt mer på det...

gi meg noen flere opplysninger, så tror jeg kanskje jeg kan finne ut hvem du er...

hilsen anne b.

 

her kommer marit:

jeg var på evje i en natt.kan ikke huske å ha truffet deg, snakket for det meste bare med kjente...du husker ikke en fra arendal som heter stine?? hun hopper hyler, og de fleste pleier å legge merke til henne...

 

vi er veldig nysgjerrige... håper du ikke tar deg nær av at vi ikke husker deg... et bilde ville friske opp hukommelsen...

 

FRA GEIR KAMSVIK NUMMER 3

 

hei igjen

 

jeg er rimelig sikker på at jeg ikke forveksler deg med en annen, ja. alt stemmer jo: speiderleir, marit og silje, president... du har helt sikkert rett i at fjorårets speiderleir var på evje og den var i telemark året før. jeg var på leiren i nissedal i 98 også, men kan ikke huske å ha sett deg eller de andre.

jeg kommer fra 1. søgne sjøspeideres patrulje fra det lille tettstedet Søgne. vi er ikke så mange speidere, men vi er med på en del leirer. Trond og Roar er også med i den patruljen. jeg er selvsagt ikke med lenger, da jeg har flyttet til Hedmark.

jeg er rimelig sikker på at vi gikk sammen den kvellen marit var der oppe. dessuten snakker hun om ei jente som heter Stine som visstnok er ganske livlig av seg. det kan nok stemme, er hun blond og "fjortis"??

iallefall, livet her går videre. til søndag skal det koret jeg er med i synge på gudstjenesten menigheten jeg går i. jeg går i frikirken her, det er ingen misjonskirker i nærheten. jeg har alltid likt å synge, og jeg var også med i koret i Sønge. hvordan er det med deg/dere?+ er dere med i koret i Arendal misjonskirke. i mars skal vi ut på en liten hedmarksturn E9, det gleder jeg meg til...

ellers kan jeg jo fortelle at det er en liten del snø her nå, det er det kanskje i arendal også?

 

jeg har ikke mulighet for å sende med bilde nå, men jeg skal få en på skolen til å hjelpe meg neste gang. jeg er nemlig ikke så teknologisk av meg.

 

vi skrives.

hils de andre.

geir

 

FRA ANNE BERIT ANDERSON NUMMER 3

 

Hei igjen!

det er fullt mulig at vi prata på speiderleiren men jeg husker fortsatt ingen, kan ikke huske at det var noen der fra søgne..

men men hvis du sender et bilde, kommer jeg nok snart på hvem du er..

det er iallefall ingenting snø i arendal, her er det snart full sommer,i dag har det vært kjempefint vær, men hva hjelper vel det når jeg må gjøre lekser hele dagen likevel... blir kjedelig å gå på skolen i morra, mandager er ikke noe gøye.

egentlig hadde jeg sluttet på speideren, men nå har jeg tenkt å begynne igjen...vi har jo ikke noe speider for oss eldre, så vi er jo ledere for de små og det er litt kjedelig...

men jeg må vel nesten gå et par ganger hvis jeg skal være med på leiren til sommeren... skal dere til telemark, bø?

sender en mail senere for i dag har jeg så utrolig dårlig tid.

hilsen ab

 

FRA GEIR KAMSVIK NUMMER 4

 

Hei, Anne Berit!

 

Nå husker du meg kanskje igjen?

Hvordan går det med Alf "har-ingen-venner" Gunnar?

Eller Christian Magnus?

 

Hilsen

"Geir Kamsvik"

 

FRA ANNE BERIT ANDERSON NUMMER 4

 

Veldig Morsomt!!!!!!!!!!!!!

 

FRA TURID GUNDERSEN NUMMER 1

 

Hei Anne berit!

 

husker du i fjor på tenåringsweekend? vi møttes på fredagskvelden på Vegårshei. jeg fikk adressen din da, men har ikke hatt mulighet til å skrive før. hvordan går det med deg? du har vel nok å holde på med, tenker jeg. selv går jeg jo fremdeles i første klasse bilmekanikerfag, og det synes jeg enda er kjempegøy. jeg håper jo å kunne overta pappas bilverksted når han en gang er gått bort/blitt pensjonert. Ellers er det ikke så mye som skjer her i Mandal, livet går sin vante gang. bowlinghallen har nettopp åpnet på nytt. den har vært nedstengt over lengre tid på grunn av restaureringg. så nå er det mye der vi er på kveldene. vi har nemlig ikke så mye annet å finne på her, bortsett fra kinoen og bowlinghallen.

for en uke siden hadde jeg og tre andre venninner, Marianne, Selja, Kristine et langt filmmaraton. vi så bare middelalderfilmer, blant annet Braveheart, First Knight, Middle Age Heroes og Horses and Virgins. jeg elsker nemlig middelalderfilmer, hva med deg? hvordan er livet i Arendal? hvordan har de andre venninnene dine det?

 

skriv gjerne igjen på turidgundersen@hotmail.com

 

hilsen

turid

 

FRA ANNE BERIT ANDERSON NUMMER 1

 

ja du tror vel at jeg er helt idiot nå ??? eller hva????

kommer vel til å høre dette resten av livet, men jeg er like blid Ü

skjønner at du ikke har så mye å ta deg til i kr.sand, men sånn er livet...

have fun

 

FRA KARIANNE WERNER NUMMER 1

 

hei på deg Anne Berit!

 

vær så god for sist! vi møttes jo på den teite leiren i fjor sommer, husker du det? jeg husker det fremdeles, dessverre!!! jeg har jo hatt e-mailadressen din siden da, men jeg har ikke skrevet til deg fordi jeg ikke har hatt lyst. jeg synes ikke du er noe snill, jeg ønsker ikke å bli kjent med deg. det er derfor jeg har latt være. jeg har nettopp sluppet ut fra psykiatrisk sykehus, jeg har nemlig lidd av schizofreni i lengre tid, men endelig er jeg kvitt plagene. har jeg forresten fortalt deg hvor glad jeg er i deg. jeg skulle gjerne bodd i arendal slik at jeg kunne vært en av dine venninner. jeg har nemlig ikke så mange venner her i Gjesdal. selv om det er Rogalands perle, er det en sinnssykt stygg by, og alle vennene mine er alltid snille og hyggelige. jeg hater dem. i går kan du tro jeg hadde det gøy. jeg var med på en offentlig brenning av Dirty Dancing og Grease utstyr, og dette gjorde godt i sjelen. jeg elsker nemlig disse filmene, og har sett dem 250 ganger. derfor var det en fin følelse å se dem spises opp av flammer. dessuten har jeg fått jobb som brannmann nå. det er det beste som har skjedd meg, og jeg ønsker at alle bygninger i hele Gjesdal skal brenne opp. ikke fordi jeg er pyroman, men fordi jeg er glad i varme. jeg fryser nemlig nesten alltid. hvordan har du det på det punktet??? spesielt ønsker jeg at alle RIMI-forretninger i området skal brenne til grunnen. jeg jobber nemlig i en kolonial som heter ACI, og sjefen heter Sieht Saakie.

skriv gjerne igjen på karwerner@hotmail.com

men hvis du gjør det, så nåde deg.

 

hilsen

karianne werner

hilsen

ennairak renrew


FRA ANNE BERIT ANDERSON NUMMER 1

 

denne var så bra at jeg har sittet og ledd i flere timer, men jeg fant ut at det var deg på skolen i dag, og da hadde jeg ikke lest de siste mailene, jeg er faktisk veldig glup!!

 

FRA ANTON JENSEN NUMMER 1

 

Hei Anne Berit!

 

Husker du den leiren vi møttes på i fjor? Ikke det, nei. Så leit, da. Her i Førde går fremdeles livet sin gang. Jeg mistet jo halve familien min i den store flodbølgen som var i november. Både tante, onkel, mamma og min bror måtte bøte med livet. Det var ikke så farlig, jeg var ikke spesielt glad i dem allikevel. Faktisk døde 87 % av innbyggerne i Førde.

Jeg har, som du jo kjenner til (siden jeg fortalte det til deg på leiren i fjor), et forhold til den 57 år gamle Margrethe Torpgard. Dette blir jo ikke godt mottatt i lokalsamfunnet, og vi blir mobbet hver gang vi går på butikken. Våre gamle venner har forlatt oss, og vi har nesten ingen omgangskrets. Dessuten har jo de fleste daua, så det er ikke så mye å velge i heller.

Jeg er jo nå nitten år gammel, og jeg lurer fælt på hva jeg skal til høsten. Valgene står mellom astrofysiker, tømmerhugger og kunstmaler. Jeg har egentlig mest lyst til å prostituere meg selv, men da må jeg nok flytte til Oslo, og jeg har ikke lyst til å flytte fra Margrethe.

Ellers kan jeg jo fortelle at jeg nylig har deltatt i en nasjonal demonstrasjon mot Sunset Beach og Hotel Cæsar. Du hater vel også disse showene, håper jeg???

Hils brødrene dine.

 

Hilsen Anton Jensen

 

FRA KJETIL KIVLE NUMMER 1

 

Hallo, Anne Berit!

 

Jeg har nettopp fått meg en ny hotmail-adresse, så nå driver jeg og sender rundt mails til de adressene jeg har. Adressen er praktisk og grei, forhåpentligvis får jeg brukt den mye.

Jeg hører at Leif Atle driver og tuller med deg. Han har visst utgitt seg for å være Geir et eller annet, eller hva?? Han fortalte at han skulle lage en ny personlighet/adresse hver dag som han skulle sende mail fra til deg. Så du har altså en lys framtid. Det er jo bare en galning som Leif som ville finne på noe sånn, selv har jeg ikke engang tenkt på at det går an. Du er vel litt sur på ham, tenker jeg? Det var han iallefall redd for.

På medisinstudiet holder jeg denne uken på med anatomi og celleoppbygging. Det er ikke akkurat kjempegøy, men det må jo til. Forrige uke hadde vi om muskelgrupper og muskelskader, og det var litt mer interessant. Det som er det beste med medisinstudiet er imidlertid fredagene, da vi har PBL - Problembasert Læring.

Neste helg, altså 25. - 27. februar, kommer jeg hjem en liten tur. Leif Atle fikk overtalt meg til å komme hjem, siden Stein Erik også kommer hjem den helga. Han mente det var best at vi kunne samles alle sammen. Jeg gleder meg i hvertfall, det kan sikkert bli koselig. Hørte av Leif at forrige helg (lørdag) ble en smule ødelagt på grunn av Gudmunds "sprudlende" humør. Ellers er det ikke så mye som skjer. Jeg spiller en del bordtennis her på LBM med en som heter Jan  D8yvind. Jeg er jo ikke like flink som Olav, så det er ikke så stas å spille mot ham (taper hver gang). Men jeg og Jan Øyvind er omtrent like flinke, så da er det gøy. Olav er jo fremdeles hektet på irske ulvehunder, og har nettopp kjøpt enda en plakat til å ha på rommet.

 

Vi snakkes.

Hilsen KK

 

FRA ANNE BERIT ANDERSON NUMMER 1

 

Hei hei, ja nyhetene sprer seg raskt, nå har jeg mottatt mail fra geir, katja, roar, trond, karine, werner++++ og han har tydligvis ikke tenkt å gi seg.... men men, skjønner ikke at han gidder å lage ny adresse for hver gang...

i går spilte marit hege og jeg radiobingo, igjen...

vi vant ingen ting, trist det, men vi gir oss ikke....det er faktisk ganske moro!!

så gøy at du kommer hjem neste helg, da blir liksom alle samlet igjenl!!

skjønner ikke at du ahr tid til å skrive så lkange mailer, for jeg har utrolig dårlig tid for tida....akkurat nå har vi fått tre fritimer, det er jo litt deilig, men vi kunne jo godt fått beskjed før vi kom på skolen...idag skal hege, marit og jeg påoslo gospel choir konsert, og det blir sikkert knallbra!!!

vi sees neste helg!!!

klem anne .b

 

FRA KJETIL KIVLE NUMMER 2

 

Hei igjen på deg!

 

Takk for mailen! Har du hatt en flott helg?? Jeg sitter her på datarommet sammen med Olav og surfer på Internett. Det er mørkt ute, det liker jeg ikke. Jeg gleder meg stort til sommeren og lysere tider.

På fredagen hadde jeg PBL som vanlig, det var OK. Vi ble "kjent" med en del pasienter av ulik art, blant annet astmapasienter og pasienter med beinmargsskader.

På lørdagen hadde jeg og Olav tenkt oss på kino, men det var kjempefullt. Vi ruslet hjem igjen med halen mellom bena, så det var ikke en helt vellykket lørdagskveld. Bedre gikk det på søndagen, vi fikk bestilt billetter tidlig og hentet dem i god tid. Filmen vi så var "American Beauty" og var et drama om det amerikanske forstadslivet. Vi likte filmen godt begge to, men den er nok ikke å anbefale for alle.

Jeg snakket med Leif-Atle på telefonen i går, jeg hører at dere vil på tur til Newcastle. Leif fortalte at du, Kari og han (og kanskje Christian L) var klare for å reise. Jeg er ikke helt sikker på om jeg har mulighet til å være med enda, men det er jo et kjempetilbud; så jeg har enormt lyst. Vi snakkes sikkert om det til helga.

Leif fortalte også at du var nærmest dødssyk i helga, med både forstuet tommel og hjernerystelse. Det var jo leit at jeg ikke var hjemme denne helga slik at jeg kunne behandle deg (med tanke på at jeg nesten er 100 % lege)...

 

Vi snakkes om noen dager.

 

Hilsen KK

 

FRA OLAV SKUTLABERG NUMMER 1

 

Hallo, Anne Berit.

 

Jeg har blitt inspirert av Kjetil og har selv skaffet meg adresse på hotmail. Faktisk er dette min første e-mailadresse, og min andre mail (den første var en prøve til Kjetil). Han hjalp meg nettopp med å innstallere adressen min.

Jeg hører fra Kjetil at du blir trakassert av Leif. Det høres jo gøy ut, kan ikke nekte for det.

På skolen har jeg nå MA 104 og FYS 111, for å nevne noen kurs. Det sier deg sikkert ingen ting, men det er to av de kursene jeg må ha. Det beste er nok FYS 111, der vi har lab-øvelser. Disse er ganske interessante, og det skjer mye festlig i dem. Problemet er bare at vi må skrive rapporter, det er noe herk. Jeg synes det er mye, mye, mye verre enn de jeg måtte skrive i tre år på Tyholmen.

Dessuten har jeg blitt hektet på filmen "She's All That". Jeg er jo egentlig ikke sånn stor fan av romantiske filmer (Leif-Atle har blant annet fått meg til å se "Tatt av Vinden" og lignende). Men denne filmen appellerte virkelig til meg, jeg har sett den fire ganger.

Du får ha det bra inntil vi sees neste gang, jeg kommer ikke hjem neste helg, selv om Kjetil prøvde å overtale meg. Hørte at Stein Erik skulle komme hjem fra militæret, så det hadde jo vært koselig, men jeg skal være med på noe annet, dessverre.

Jeg vet ikke hvor mye jeg kommer til å bruke den e-mailadressen (har ikke umiddelbar tilgang på Internett), men hvis du vil skrive til meg, er adressen: olavskutlaberg@hotmail.com!!!

 

Olav S

 

FRA ANNE BERIT ANDERSON NUMMER 1

 

Ja nå var det jammen på tide at du også fikk deg hotmail.adresse, for det er så raskt og greit, fint med brev på den gammeldagse måten også, det har jeg stor sans for, men email er greit!!

jeg var på kino og så She`s all that, men da sovna jeg, så jeg fikk bare med meg halvparten, men det jeg så var bra!!

i går så hege marit og jeg 10 things i hate about you, den må du bare se, skal kjøpe den når den kommer på kjøpevideo, den er fantastisk bra!! itillegg til å se den filmen, spilte vi radiobingo, noe som nesten har blitt tradisjon for oss på torsdagskveldene, egentlig ganske tragisk hobby,men mne ganske koselig igrunn... vi vant ingen ting dessverre!!

i kveld skal vi tre+stine på oslo g.choir konsert, det blir sikkert knall braL!! vi sees vel snart..

klem fra anne b.

 


FRA OLAV SKUTLABERG NUMMER 2

 

Takk for mailen din Anne Berit!

 

Jeg har nå hatt en lang dag på skolen med både matematikk og fysikk, men nå sitter jeg her på datarommet og slapper av sammen med Kjetil og en del andre folk. Du har nok rett i at det var tide med en e-mail-adresse, men jeg har jo alltid ligget litt etter med tekniske ting (fikk jo mobil senest i gjengen).

At du sovnet under She's All That ser jeg på som helligbrøde. Du må snarest se hele filmen uten å duppe av. 10 things I hate about you har jeg dessverre ikke hatt sjansen til å se, men siden du anbefaler den så mye, så har jeg vel ikke noe valg.

Du skrev også at du og de andre jentene har begynt å spille radiobingo. Det har jeg aldri vært med på selv, jeg trodde at det bare var "godt voksne" mennesker som likte slike spill. Men hvis dere liker å spille det, så respekterer jeg det. Selv har jeg jo en del lugubre interesser (ulvehunder, Donald Pocket osv.), så jeg har jo ingen rett til å snakke...

 

Vi sees om en måned eller noe slikt.

 

Hilsen Olav Skutlberg

E-mailadresse: olavskutlaberg@hotmail.com

 

FRA KATJA HOLM NUMMER 1

 

Hei, Anne Berit!

 

Husker du den leiren vi var sammen på i fjor sommer, på evje? Jeg heter Katja Holm, og jeg er 34 år gammel. Jeg var nemlig leder på denne leiren, og jeg husker deg ganske godt, ja. Det kan jeg ikke legge skjul på. En gang da vi gikk forbi hverandre, spydde du nemlig på meg. Det var ikke med vilje, men helt tilfeldig. Det sa du ihvertfall da...

Her i Skien, hvor jeg bor, har det skjedd store ting i det siste. Ordføreren har blitt knepet på fersken sammen med sekretæren sin. Det er jo en aldri så liten smule tragisk, spesielt med tanke på at jeg er gift med ham. Det svinet!!! Håper han dør av hjerteinfarkt snart. Dessuten har vi fått vår egen dyrepark, der jeg muligens kan bli en av attraksjonene. Den skal hete Skien ZOO, og jeg kan muligens komme til å havne sammen med elefantene i deres bur. Det er jo ikke så verst, jeg får jo gratis peanøtter hele dagen.

Har du fulgt med på skiflyvnings-VM, da? Det har jeg gjort, jeg elsker nemlig å se på hopprenn av ulik art. Selv var jeg en aktiv skihopper i mine yngre dager, og jeg vant noen renn i ny og ne. Men på et renn vi hadde i Skienbakken brakk jeg alle ben i hele kroppen. Det sang og suste i alt som fantes av knokler. Jeg måtte ligge på sykehus i seks måneder, det kan du tenke var stas. I det minste fikk vi gratis mat tre ganger om dagen. Jeg kunne jo ikke bevege meg, så derfor fikk jeg bare suppe. Favoritten min er tomatsuppe. Jeg har alltid likt suppe, men hater grønnsakssuppe.

 

Vi snakkes senere, jeg ringer jeg kanskje i natt...

 

Hilsen Katja Holm

 

FRA ALI KJULFEKS NUMMER 1

 

Hallå Anne Berit!

 

Jai hetar Ali Kjulfeks, og er 47 år gamel. Du husker ikke mai fra leiren i fjor på evje, men jai huskar sannelig dei. Jei er nemmlig en pervers neger fra Marokko og jai drev med nakenbading i nærheten av leirområdet.

Jei og noen andre gale perverse utlendingar hållt på med nakenbading i to ukar i fjor sommar. Men jai hørta ryktar om att du ikke har noe imot sånn, du er jo

 

så åpen og fordomsfri ovenfor utlendingar. Du båda sitta på med full og gal ICA-neger i hans råtne bil og du snakka med en mann fra Algerie som fulgta etter dei på gata i Arendal. Det er slettes ikke værst, nei. Hvordan har du det ellers da? Skal du kanskja på tur til England i april???

Nei, det stemmer, du skal jo baile ut fordi du skal til Oslo, Lillehammer, Haugesund og Tyskland i løpet av tre ukar. Så lusent av deg... Jai, Ali, blir veldig lei meg. Jei ønska ikka leva lenger. Det er ingan mening med livet. Men hviss du blir med til Newcastle allikkavel, blir det vits å holde sei i live.

 

Ha det bra, Anne Bailit!!

 

Hilsen Ali Kjulfeks, dinn ven for alltid...

 

FRA "ANNE BERIT ANDERSON" NUMMER 1

 

Hei, Anne Bailit!

 

Jeg er din onde tvillingsøster, og har vært med deg hele livet. Men du har aldri sett meg. Det jeg husker best fra livet vårt er leiren på Evje i fjor sommer. Jeg ble inspirert til å skrive et dikt:

 

Evje, Evje,

skulle heller drukket sevje

Anne, Anne,

hvorfor er vi på landet?

Berit, Berit,

huset er mitt

Dikt, dikt,

nå får jeg vel gikt

England, England,

du bailer hvis du kan

ICA, ICA,

la oss dra til Costa Rica (med mannen fra Algerie)

Theis, Theis,

plukk en blåveis

Leger, leger,

du kjører bil med full neger

Du jukser, du jukser,

og hater beige bukser

Alf Gunna(r), Alf Gunna(r),

hold deg unna

Christian Magnus, Christian Magnus,

er alltid i galskapsrus

 

Var det ikke et skikkelig lusent dikt? Det synes i alle fall jeg.

Ha det bra til vi ikke sees neste gang.

 

Hilsen Anne Berit Anderson

 

FRA DANSKE DAMA NUMMER 1

 

Hei, Anne Bailit!

 

Jeg er den danske dama fra ICA Eikaashallen. På speiderleiren på Evje i fjor danset jeg ballett som underholdning hver kveld, men det husker du kanskje ikke? Jeg husker uansett deg.

Bikkja mi lever i beste velgående, jeg går jo tur med den dag og natt. Det hender jo ofte at jeg treffer de to unge kjekke kollegene dine fra ICA både to og tre om natta mens jeg går tur med bikkja.

Balletten går det også strålende med, selv om jeg er nesten hundre år. Beinet mitt faller av hver dag jeg står opp, det er jo en fordel. Dessuten har jeg fått anskaffet meg lommebok nå, og den er fylt opp med store sedler og VISA-kort. Høres ikke det flott ut??

Dessuten kommer jeg alltid midt på dagen, tenk hvis jeg hadde kommet på slutten av dagen; da hadde dere nok blitt lei av meg, ja.

Og jeg kjøper alltid alle varene jeg legger i vogna mi, akkurat slik som vanlige mennesker gjør. Legger jeg en pakke med kjeks i vogna, så kjøper og betaler jeg den i kassa. Jeg er jo ikke unormal.

Men nå må jeg nok løpe min vei.

 

Hilsen Den Danske Dama


Vedlegg 8

 

  1. The Beatles – Revolver
  2. Bob Dylan – Blonde On Blonde
  3. The Who – Who’s Next
  4. Michael Jackson – Thriller
  5. The Kinks – Are The Village Green Preservation Society
  6. Neil Young – On The Beach
  7. Ella Fitzgerald – Like Someone In Love
  8. Elvis Costello – Imperial Bedroom
  9. R.E.M. – Out Of Time
  10. Frank Zappa And The Mothers of Invention – Hot Rats
  11. U2 – The Joshua Tree
  12. The Band – Northern Lights Southern Cross
  13. The Doors – L.A. Woman
  14. AC/DC – Highway To Hell
  15. Beach Boys – Beach Boys Concert
  16. The Byrds – Dr Byrds & Mr Hyde
  17. Bruce Springsteen – Born In The USA
  18. Steely Dan – Aja
  19. Blur – 13
  20. Eric Clapton – Slowhand
  21. Radiohead – Hail To The Thief
  22. Deep Purple – Machine Head
  23. Elvis Presley – A Date With Elvis
  24. Nitty Gritty Dirt Band – Will The Circle Be Unbroken
  25. Elton John – Honky Chateau
  26. Red Hot Chili Peppers – Californication
  27. The Grateful Dead – Grateful Dead
  28. Al Stewart – Year Of The Cat
  29. Nilsson – Nilsson Schmilsson
  30. Fats Domino – Let’s Play Fats Domino
  31. Bill Evans – Waltz For Debby
  32. Peter Gabriel – So
  33. Marvin Gaye – How Sweet It Is To Be Loved By You
  34. Genesis – The Lamb Lies Down On Broadway
  35. Afghan Whigs – 1965
  36. Little Feat – Waiting For Colombus
  37. Otis Redding – Live In Europe
  38. Motörhead – Iron Fist
  39. Pantera – Far Beyond Driven
  40. Peter, Paul And Mary – Peter, Paul And Mary Album
  41. Beck – Midnite Vultures
  42. The Rolling Stones – Their Satanic Majesties Request
  43. Paul Simon – Hearts And Bones
  44. Dennis Brown – Wolf & Leopards
  45. Electric Light Orchestra – A New World Record
  46. Simple Minds – Once Upon A Time
  47. Talking Heads – Stop Making Sense
  48. David Bowie – Pin Ups
  49. Eurythmics – Revenge
  50. Weather Report – Heavy Weather