Fag: Nordisk grunnfag

Oppgavetype: Semesteroppgave

Tidspunkt: Høsten 2002

 

 

Oppfatninger av og holdninger til Arendalsdialekt blant unge arendalitter og unge østlendinger

 

av Leif-Atle Heen

Nordisk grunnfag I, særemne i talemål 2002


Innholdsfortegnelse

 

0          Innledning                                                                                 3

 

1          Oppfatninger og holdninger blant unge arendalitter                     4

1.1       Vurdering av egen dialekt m/ taleprøve                                      4

1.1.1    Utpregethet i egen dialekt samt generelle trekk                          4

1.1.2    Taleprøve                                                                                 4

1.2       Estetisk vurdering av og reservasjoner mot dialektbruk              6

1.2.1    Estetisk egenvurdering av og reaksjoner på dialektbruk             6

1.2.2    Reservasjoner mot å bruke dialekten                                         7

1.3       NRK-programmet Lille Lørdags bilde av dialekten                  8

 

2          Oppfatninger og holdninger blant unge østlendinger                    10

2.1       Taleprøve - “hvordan tror du arendalitter prater”?                     10

2.2       Estetisk vurdering av dialekten                                                  11

2.3       NRK-programmet Lille Lørdags bilde av dialekten                  12

 

3          Noen konkluderende tanker                                                      13


0          Innledning

 

            Jeg har i denne oppgaven valgt å se på hvordan dialekten fra Arendal blir oppfattet av unge arendalitter og unge østlendinger, ikke bare fordi jeg selv er fra Arendal, men også fordi denne dialekten nøt stor popularitet som kultfenomen blant ovennevnte grupper i siste halvdel av 1990-tallet på grunn av dens fremtredende rolle i NRKs ungdomsprogram Lille Lørdag. Hovedhensikten har vært å spore tendenser i estetisk vurdering av dialekten samt studere nevnte TV-programs representasjon av dialekten. Jeg har også inkludert en taleprøve for å se hvordan unge arendalitter faktisk prater og for å teste unge østlendingers kunnskaper om dialekten.

            Jeg har valgt å intervjue fem personer i alderen tjue-tjeuto fra hver av de to gruppene. Alle ti har vært igjennom et tjue minutters intervju, og undersøkelsen kan vel således sies å være kvalitativ snarere enn kvantitativ. Alle intervjuobjektene ønsket å bli nevnt med navn i oppgaven:

 

Fra Arendal:

Anne Berit Anderson (A)

Hege Garstad (B)

Gudmund Myhren (C)

Stein Erik Nyli (D)

Kjetil Kivle (E)

 

Fra Østlandet:

Therese Friise (Y)

Martha Vindvoll (Z)

Sverre Johnsen (Æ)

Marthe Fasteraune (Ø)

Anna Haug Flyen (Å)

 

Informantene vil kun bli henvist til med bokstaven i parentes i oppgaven.


1          Oppfatninger og holdninger blant unge arendalitter

 

1.1       Vurdering av egen dialekt m/ taleprøve

1.1.1    Utpregethet i egen dialekt samt generelle trekk

 

            De fem informantene ble her bedt om å oppgi hvor utpreget de selv synes sin egen variant av Arendalsdialekten er. Inndelingen - svært så grov - var lite, normalt eller svært utpreget. A, B og D svarte normalt utpreget, C svarte svært utpreget, mens E svarte lite utpreget.

            De fem informantene ble også bedt om å nevne ulike trekk som de synes er typisk for denne dialekten generelt. A, D og E pekte på pronomener (jeg /e/, vi /mi/, meg /me/ og sammenfallet av du /du/ i subjekts- og objektsform i andre person entall (heretter betegnet som DU-sammenfallet)), B pekte på æ-lydene (som f.eks. i far /fær/), C og D pekte på “bløte” konsonanter (f.eks. /d/ for /t/) og C og E pekte på den såkalte skarre-r’en //. Felles for alle var at de mente dialekten var “bred”.

 

1.1.2    Taleprøve

 

            Jeg ønsket her å teste seks ulike språklige fenomener som alle kan sies å være mer eller mindre typiske for dialekten i Arendal. Dette for å se hvordan unge mennesker fra Arendal faktisk prater. Testen inkluderte:

 

·      DU-sammenfall (“Jeg så deg i byen i går.” (direkte objekt), “Jeg fortalte deg vel om festen?” (indirekte objekt), “Jeg kan kjøpe den av deg.” (preposisjonsobjekt) og “Jeg er like høy som deg.” (predikativ) i både trykksvak og -sterk stilling)

·      skarre-r // (ert, ronse, Tornerose, kryss og stress)

·      endelser i svake verb i presens (hopper, holder, strever, studerer og dreper)

·      endelser i ubestemt flertall av substantiver (krabber, spiker, fisker, aviser og filmer)

·      æ-lyd (far, har, kar, Arendal og rar)

·      bløte konsonanter (spiker, rike, steike, gryte, syte og pute)

 

            Svarene var som følger (i samme rekkefølge som over; trykksvak før trykksterk i DU-sammenfallet), kun de relevante elementene er tatt med:

 

A:         /dæ/ /dæ/ /dæ/ /dæ/; /dæ/ /du/ /du/ /du/; // // // ////

/o/ /o/ /o/ /o/ /o/; /o/ /o/ /o/ /o/ /o/; /a:/ /a:/ /a:/ /a:/

/a:/; /k/ /k/ /k/ /t/ /t/ /t/

B:         /dæ/ /dæ/ /dæ/ /du/; /du/ /du/ /du/ /du/; // // // ////

/o/ /o/ /o/ /o/ /o/; /o/ /o/ /o/ /o/ /o/; /a:/ /a:/ /a:/ /a:/

/a:/; /k/ /k/ /k/ /t/ /t/ /t/

C:         /dæ/ /dæ/ /du/ /du/; /du/ /du/ /du/ /du/; // // // ////

/o/ /o/ /o/ /o/ /o/; /o/ /o/ /o/ /o/ /o/; /æ/ /a:/ /a:/ /æ/

            /æ/; /k/ /k/ /k/ /t/ /t/ /t/

D:         /dæ/ /dæ/ /dæ/ /du/; /du/ /du/ /du/ /du/; // // // ////

/o/ /o/ /o/ /o/ /o/; /o/ /o/ /o/ /o/ /o/; /æ/ /a:/ /a:/ /a:/

            /a:/; /g/ /k/ /k/ /t/ /t/ /t/

E:         /dei/ /dæ/ /dei/ /dei/; /dei/ /dei/ /dei/ /du/; // // // // //

/er/ /o/ /er/ /er/ /o/; /o/ /er/ /o/ /er/ /er/; /a:/ /a:/ /a:/

            /a:/ /a:/; /k/ /k/ /k/ /t/ /t/ /t/

 

            Vi ser av resultatene at DU-sammenfallet har fått innpass i svært stor grad i trykksterk posisjon og til en viss grad i trykksvak posisjon hos alle informantene med unntak av E, som selv mente han hadde lite utpreget dialekt. Skarre-r // går igjen hos alle fem, mens å-endelser /o/ i svake verb i presens og i ubestemt flertall av substantiver er fullt gjennomført hos alle bortsett fra E, som her veksler mellom /o/ og /er/. Interessant er det å se at /æ/ for /a:/ nesten har falt helt bort (kun C og D føler dette er naturlig i henholdsvis tre og én av fem tilfeller), og bløte konsonanter finnes kun hos én informant i ett tilfelle. Interessant fordi disse fenomenene av mange regnes for å være typiske for dialekten, og fordi de er svært utbredt blant de noe eldre i Arendal. Men undersøkelsen kan altså tyde på at dette er på vei ut av talen.

 

1.2       Estetisk vurdering av og reservasjoner mot dialektbruk

1.2.1    Estetisk egenvurdering av og reaksjoner på dialektbruk

 

            Informantene ble her spurt om hva de synes om Arendalsdialekten estetisk sett og om de hadde fått reaksjoner på sin dialekt fra A andre fra Arendal og B folk fra Østlandet. De ble også bedt om å knytte reaksjonene de eventuelt hadde fått opp mot fenomenene i taleprøven.

            A svarte at hun ikke likte dialekten, at den er fæl og at hun skammer seg over den. Hun har imidlertid ikke fått kommentarer fra andre Arendalsfolk, men desto flere fra østlendinger. De klager på at den kan være uforståelig og spesielt skarre-r’en blir negativt mottatt. Ellers sier hun at hun opplever stort sett negativ respons, og opplever å bli ertet/mobbet for sin dialekt.

            B synes ikke dialekten er fin, føler seg skamfull over den og er negativ til dialekten i TV og radio. Hun synes den her høres fæl ut. Fra andre arendalitter har hun fått høre at hun snakker litt pent. Fra østlendinger har hun blitt fortalt at dialekten er noe uforståelig, men ellers opplever hun herfra stort sett positiv respons på sin dialektbruk.

            C føler at dialekten er heller lite pen og at den har et snev av bondskhet. Har av andre Arendalsfolk hørt at han snakker litt bredt (jfr. C’s svar under 1.1.1). Østlendinger synes dialekten hans er lite pen og vulgær, og han har fått kommentarer som “du snakker som en ku”. Spesielt æ-lydene (/æ/ for /a:/) og DU-sammenfallet blir negativt mottatt.

            D synes selv at dialekten er “sinnssykt stygg” og synes det er “helt forferdelig” å høre dialekten brukt i TV og radio. Han har ikke mottatt reaksjoner fra andre fra Arendal, men folk fra Østlandet synes dialekten hans er uforståelig og stygg, og han opplever nesten utelukkende negativ respons. DU-sammenfallet er det som får hardest medfart.

            E liker dialekten, og synes den er middels pen. Han har av arendalitter fått høre at han snakker “dårlig dialekt” (jfr. E’s svar under 1.1.1 og 1.1.2), og har av østlendinger fått høre både positiv og negativ respons. Denne knyttes ofte opp til Lille Lørdag. Det er DU-sammenfallet og skarre’r som blir negativt mottatt.

            Generelt kan vi altså si at arendalitter synes sin egen dialekt er heller lite tiltalende, og det gjenspeiles i reaksjonene de får fra østlendinger. Dialektbruk i massemedia møtes også med stor skepsis. Unntaket er E, som har en noe postiv innstilling til dialekten.

 

1.2.2    Reservasjoner mot å bruke dialekten

 

            Informantene ble her spurt om de fra tid til annen tenker på hvordan de skal prate (dialekt/standard) når de er sammen med A Arendalsfolk og B folk fra Østlandet og hvorvidt dette i tilfelle skyldes A ønske om å gjøre seg mer tydelig eller B skamfullhet over dialekten. De ble også bedt om å knytte en eventuell omstilling opp mot fenomenene i taleprøven.

            A sier at hun ikke tenker over dette sammen med andre fra Arendal, men at hun av og til legger om i samvær med østlendinger. Dette er både for å gjøre seg mer tydelig og fordi hun er skamfull over dialekten.

            B tenker seg aldri om sammen med arendalitter, men legger iblant om når hun er sammen med østlendinger. Dette er imidlertid utelukkende for å gjøre seg mer tydelig. Spesielt unngår hun DU-sammenfallet.

            C prøver å tenke på hvordan han snakker både når han er sammen med arendalitter og østlendinger (jfr. C’s svar under 1.1.1 og 1.2.1). Sammen med andre fra Arendal prøver han spesielt å begrense bruken av diftonger. Når det gjelder samvær med folk fra Østlandet prøver han å tone ned dialekten og unngår æ-lydene og DU-sammenfallet. Dette hovedsaklig fordi han skammer seg over dialekten.

            D bryr seg ikke om hvordan han prater sammen med Arendalsfolk, men legger av og til om til standard i samvær med Østlandsfolk. DU-sammenfallet, æ-lydene og bløte konsonanter er fenomener han spesielt prøver å holde seg unna. Dette for å gjøre seg mer tydelig, ikke på grunn av skamfulle følelser.

            E tenker seg sjelden om sammen med arendalitter, men når det forekommer er det på grunn av skamfullhet. Han tenker seg iblant om når han er sammen med østlendinger, da for å gjøre seg mer tydelig. Han legger vekt på pronomener og på er-endelser framfor å-endelser (/er/ framfor /o/).

            Kun C og E bryr seg iblant om hvordan de prater sammen med andre fra Arendal, mens alle fem i større eller mindre grad tenker på dette sammen med østlendinger. A, B, D og E etterstreber her tydelighet, mens A, C og E også/istedenfor har flauhet over dialekten som motiv for omleggingen.

 

1.3       NRK-programmet Lille Lørdags bilde av dialekten

 

            Her ble informantene spurt om hvilket bilde de føler Lille Lørdag ga av dialekten i Arendal. De ble også spurt om de føler dialekten framstilt i dette programmet ga et riktig bilde av den virkelige dialekten. De ble bedt om å se bort ifra miljøskildringer.

            A følte at det var en svært morsom og også positiv representasjon av dialekten, men at den dog var noe overdrevet. Imidlertid spredte den kjennskap til dialekten til andre deler av landet, og satte både denne og byen på kartet.

            B følte at programmet mobbet dialekten og framtstilte den som en “Harry-dialekt”. Hun påpekte også enkelte feil ved framstillingen, men syntes det var positivt at dialekten ble kjent utover byens grenser og satt på kartet.

            C syntes det var en morsom karikatur og at dialekten var framstilt stort sett riktig, imidlertid noe overdrevet og karikert.

            D følte at det var en grei framstilling, men påpekte at det kanskje var mer Saltrøddialekt enn Arendalsdialekt. Imidlertid oppfattet han programmet som positivt, og det har ledet til mange reaksjoner fra østlendinger, og har således fungert som en inngangsport i sosiale sammenhenger. Han synes også programmet som sådant var morsomt.

            E synes det var mer flatterende enn mobbende, tross i at dialekten i hans øyne ble framstilt som mindre intelligent. Framstillingen var også noe overdrevet, men satte uten tvil dialekten på kartet.

            Generelt kan sies at programmet ble oppfattet som morsomt, dialekten som noe overdrevet og alle var enige i at Lille Lørdag satte Arendal og byens dialekt på Norgeskartet.


2          Oppfatninger og holdninger blant unge østlendinger

 

2.1       Taleprøve - “hvordan tror du arendalitter prater”?

 

            Informantene ble her spurt om hvordan de tror folk fra Arendal uttaler de setningene/ordene som ble brukt i taleprøven i 1.1.2. Jeg ville her teste østlendingenes kjennskap til dialekten, og brukte de samme seks fenomenene som inngangsport til det. Resultatene ble som følger:

 

Y:         /dæ/ /dæ/ /du/ /du/; /dei/ /dei/ /du/ /du/; // // // // //

/o/ /o/ /o/ /o/ /o/; /o/ /o/ /o/ /o/ /o/

/a://a:/ /a:/ /æ/ /a:/; /k/ /k/ /k/ /t/ /t/ /t/

Z:         /dæ/ /dæ/ /dei/ /dei/; /dei/ /dei/ /dei/ /dei/; // // //// //

/o/ /o/ /e/ /e/ /e/; /e/ /e/ /e/ /e/ /e/

/a:/ /a:/ /a:/ /æ/ /a:/; /k/ /k/ /k/ /t/ /t/ /t/

Æ:        /du/ /du/ /du/ /du/; /du/ /du/ /du/ /du/; // // // ////

/e/ /o/ /e/ /e/ /e/; /e/ /e/ /e/ /e/ /e/

/a:/ /a:/ /a:/ /a://a:/; /k/ /k/ /k/ /t/ /t/ /t/

Ø:        /dei/ /dei/ /dei/ /dei/; /dei/ /dei/ /dei/ /dei/; // // // ////

/e/ /e/ /e/ /e/ /e/; /e/ /e/ /e/ /e/ /e/

/a:/ /a:/ /a://a:/ /a:/; /k/ /k/ /k/ /t/ /t/ /t/

Å:         /deg/ /deg/ /deg/ /deg/; /deg/ /deg/ /deg/ /deg/; // // //// //

/o/ /o/ /e/ /o/ /o/; /o/ /o/ /o/ /o//o/

/a:/ /a:/ /a:/ /a:/ /a:/; /g/ /k/ /k/ /t/ /t/ /t/

 

            Vi kan lese av resultatene at Y og Æ er de eneste som har fått med seg DU-sammenfallet. Skarre-r // derimot, har alle fått med seg, og det er kanskje ikke så rart: Ikke bare var dette det eneste fenomenent som hadde full oppslutning blant arendalittene, det var også et fenomen som ingen sa at de prøvde å unngå i samvær med østlendinger. Med DU-sammenfallet var denne situasjonen helt annerledes (jfr. 1.2.2). Imidlertid kan det se ut som om østlendingene har hatt litt for mye tro på skarre-r’en , den er nemlig godt representert både i endelser i svake verb i presens og i endelser i ubestemt flertall av substantiver hos fire av representantene, kun Æ utelater den (til gjengjeld er hans forslag /e/ og ikke /o/). Når det gjelder æ-lyd har kun Y og Z denne med i ett tilfelle, nemlig Arendal (sannsynligvis fordi /ændal/ er et så innarbeidet uttrykk). Bløte konsonanter finnes her - som hos arendalittene - kun hos én informant i ett tilfelle (faktisk i samme ord, spiker!).

 

2.2       Estetisk vurdering av dialekten

 

            Informantene ble her spurt om hvordan de likte Arendalsdialekten. De ble også bedt om å knytte holdningene de hadde opp mot fenomenene i taleprøven.

            Y synes ikke dialekten er så flott i betydningen vakker, men hun synes den er morsom og festlig. Hun mener at den har sin sjarm, men er noe “harry”.

            Z synes dialekten er helt grei, hverken vakker eller stygg.

            Æ derimot synes den er direkte stygg, og reagerer spesielt sterkt på skarringen. Han synes også det er fælt når dialekten brukes i massemedia.

            Ø mener at Arendalsdialekten er fin på en morsom måte. Spesielt trekker hun fram de ulike endelsene, intonasjonen og den generelle uttalen i dette henseende. DU-sammenfallet synes hun er svært festlig.

            Å synes ikke dialekten er noe spesielt pen, men hun har heller ikke en avklart negativ holdning til den. Hun føler den lydmessig sett er en mellomting mellom Kristiansands- og Oslodialekt.

            Generelt er det her en lunken holdning til dialekten, kun én har et positivt forhold til den estetisk sett. Men to av informantene mener altså at den er morsom.

 

2.3       NRK-programmet Lille Lørdags bilde av dialekten

 

            Informantene ble spurt om hvilket bilde de føler Lille Lørdag ga av dialekten i Arendal. De ble også spurt om de føler dialekten framstilt i dette programmet ga et riktig bilde av dialekten slik de kjenner den. De ble bedt om å se bort ifra miljøskildringer.

            Y mente det stort sett var mobbing av dialekten, men opplevde at framstillingen stemte godt overens med virkeligheten. Dessuten påpekte hun at den satt dialekten på kartet.

            Z mente også programmet gjorde ap med dialekten, og så det mer som mobbing av enn en hyllest til Arendalsdialekten. Hun er ikke helt sikker på hvor korrekt framstillingen var.

            Æ mente det var stort samsvar mellom framstillingen og virkeligheten, at programmet var komisk, men at det mobbet dialekten. Han påpekte også at det satt dialekten på kartet.

            Ø følte at programmet var mer en hyllest til dialekten enn et harselas og at det ikke lå noe vondt bak. Hun syntes det var samsvar i ord og uttrykk med virkeligheten, men ikke uttalemessig.

            Å mente at Lille Lørdag først og fremst var mobbing, og at dialekten til en viss grad ble korrekt framstilt. Også hun bemerket at programmet satt dialekten på kartet.

            Her påpekte fire av fem av programmet var mer mobbing enn hyllest, men stor enighet om at det var en korrekt (og morsom) framstilling, og at det plasserte byen Arendal og dens dialekt på kartet.


3          Noen konkluderende tanker

 

            DU-sammenfallet har fått klart fotfeste i Arendal, men ikke alle østlendinger er obs dette fenomenet. Skarre-r er derimot fullt gjennomført blant arendalitter og velkjent blant øslendinger. Æ-lyder og bløte konsonanter virker derimot til å være på vei ut både i arendalitters tale og i østlendingers oppfatning av dialekten.

            Generelt kan vi si at både arendalitter og østlendinger synes dialekten er heller stygg, faktisk viser undersøkelsen at arendalitter selv er mer kritiske til den enn østlendinger.

            Lille Lørdag ble av de fleste oppfattet som morsom mobbing av Arendalsdialekten og korrekt framstilt sådan, og så godt som alle nevnte frasen “satte dialekten på kartet”. Kan også være hovedgrunnen til at noen av østlendingene synes dialekten i seg selv er morsom.