Fag: Norsk

Oppgavetype: Hjemmestil

Tidspunkt: Sjuende klasse (1993-1994)

 

 

Det var en gang ei gammel kone som bodde i ei lita rød hytte i skogen. Ikke hadde hun noen mann og ikke hadde hun mange penger. Men hun hadde en liten katt som var svart og hvit. Den var hun veldig glad i. Og den gamle kona var veldig snill. Hver dag ga hun litt mat til fuglene. Hun hadde ikke så mye, men det hun hadde til overs var hun ikke snau om å dele ut. Hun koste bestandig med katten, og passet godt på den. Den snille kona vannet blomstene sine hver dag, og hun godsnakket med dem også. Hun var grei og blid til alle hun møtte, og derfor likte alle den snille gamle kona i skogen.

 

Men en dag skjedde det noe. Den gamle kona hadde forsovet seg, og da hun stod opp for å gi katten mat, kunne hun ikke finne ham. Hun lette i skuffer og skap, under senga og på loftet. Men borte var han. Da gikk den lille kona ut og ropte: "Pus, pus, hvor er du hen". "Han er gått i skogen kik-kik, han er gått i skogen", kvitret fuglene. Da løp den lille kona inn i skogen. Hun tok med seg en liten sekk der hun hadde en liten flaske vann og to små brød. Det kunne jo hende hun ble sulten. Men inni skogen kunne hun ikke finne katten sin noen steder. Hun så inni trær og under røtter, men borte var han. Da hørte hun trærne som brumlet: "Gå lenger inn i skogen, lenger inn". Den gamle kona ville ikke dette med en gang, for hun var litt redd for den mørkeste skogen. Men hun tenkte på hvor glad hun var i katten, og så gikk hun nå videre allikevel. Igjen ropte hun "Pus, pus, hvor har du gjort av deg?" Men ikke noe svar, ikke noe mjauing engang. Den gamle kona gikk litt lenger inn i skogen, og etter en liten stund fikk hun øye på en gammel kall som var bundet fast til et tre. Han skrek: "Hjelp meg, for jeg er sulten og tørst". Kona gikk straks bort til ham og løsnet tauene. Hun gav ham et av brødene og litt å drikke. Kallen takket for maten og sa til den gamle kona: "Det du leter etter, vil du finne 270 skritt nord og 15 skritt vest". Plutselig var den gamle kallen borte. Like fort som han kom. Kona var ikke helt sikker i begynnelsen, men hun gjorde som den gamle mannen hadde sagt: Gikk 270 skritt nord og 15 skritt vest. Der fant hun katten. Den satt fast under en grein. Katten hadde nemlig løpt etter en sommerfugl som nå sto og svirret over hodet hans. Så tok kona katten hjem, og de levde lykkelige resten av livet.