Fag: Samfunnsfag

Oppgavetype: Skolestil

Tidspunkt: Sjuende klasse, våren 1994

 

 

Lektor

 

Jeg har svært lyst til å bli lektor, men veien er veldig lang. Det første steget på vei mot lektortittelen er det vi kaller "forberedende". Dette er en skole der du får et visst innblikk i hvordan universitetet utarter seg. Etterpå går man videre til andre skoler. De som skal undervise i allmennfag utdannes ved høgskolen eller ved universitetet. Studietiden er beregnet til 6 år, men det avhenger av hvor mange forskjellige fag du vil ta. I tillegg til den "egentlige" utdanningen kommer den praktisk-pedagogiske tilleggsutdanningen, som man kan ta ved de pedagogiske høyskolene. Du får utdanning som kan hjelpe deg til å undervise elevene bedre på dette kurset, og det varer i et år. Før varte det bare et halvt år, men det har altså blitt utvidet. Lektorer ved yrkesfaglige studieretninger kan være utdannet ved for eksempel Norges Tekniske Høyskole, og lektorer i handels- og kontorfag kan blant annet være utdannet ved Statens Lærerhøyskole i  de fagene det gjelder. Dessuten kan man ta faget kristendom ved en annen skole enn universitetet, for eksempel ved Ansgarskolen som ligger i Kristiansand. For å bli lektor trenger man 120 studiepoeng, eller om man vil, 120 vekttall. Men, det er to ting som man er nødt til å ha for å bli lektor. Det ene er hovedfag og det andre er pedagogisk seminar som man tar ved de pedagogiske høyskolene. Det vil si at selv om man har 4 mellomfag, og da 120 vekttall, så blir man ikke lektor. Det vanligste er å ta et grunnfag, et mellomfag og et hovedfag, men det er også mange som tar to mellomfag og et hovedfag. Et grunnfag varer et helt år. Deretter utbygger man grunnfaget til mellomfag, en prosess som tar et halvt år til. Videre kan man ta et semesterseminar, noe som fører til at man har storfag, men det aller største faget er hovedfag som ialt tar 3 1/2 år. Det vil si to års utbyggelse fra mellomfaget. Det er ikke nødvendig å bare ha tre fag; det er veldig mange som tar mange flere fag enn det. Et grunnfag gir 20 vekttall, et mellomfag 30, et storfag gir 40 og et hovedfag gir 70 vekttall. Dessuten gir pedagogisk seminar 20 vekttall. Dette varierer litt hvis man velger å ta for eksempel et fag som matematikk; der  "samler" man opp vekttall som man får via stadige eksamener. Men når man får 70 vekttall eller over, så har man hovedfag i matematikk. Karakterene på universet går fra 1-6, der 1 er best. Alt under 4,0 er stryk, det vil si at du ikke har bestått eksamen. Alle karakterene har en desimal etter seg. Hvis du får en karakter som er over 2,5 blir du det som kalles laud., og en karakter fra 2,7-2,5 er det samme som haud. Alle karakterer over 2,9 er svært, svært bra, og det er veldig sjelden at noen får 1,0 i fag som engelsk, norsk, tysk og lignende fag (filologiske fag), men av og til dukker det opp en ener på realfagene (matte, fysikk osv.). Selv skal jeg først ta mellomfag i Kristendom. Det skal jeg ta ved Ansgarskolen. Etter mellomfaget vil jeg ta grunnfag i tysk, og etter et år med tysk er det tid for sivilarbeid (jeg vil ikke i militæret). Hovedfaget håper jeg på å ta i engelsk, og ialt vil jeg ha studert 6 år før det er på tide å ta pedagogisk seminar. Når jeg endelig blir jeg lektor, vil jeg være 28 år, og klar til å arbeide. Jeg håper å få jobb på gymnas, siden det er best betalt der. Som lektor vil jeg ha oppnådd 140 vekttall, det vil si 20 mer enn nødvendig. Jeg har mest lyst til å bli lektor fordi jeg synes at utdannelsen virker veldig interessant, jeg liker både språk og kristendom, men også det å undervise synes jeg virker svært, svært givende. Noe av det jeg gleder meg mest til ved å undervise, er å lage og rette prøver. Undervisningen er med på å vise meg at jeg har lært opp noen mennesker til å gjøre noe, jeg har lyst til å kunne gjøre noe med menneskers liv. Det å lære dem opp til et eller annet synes jeg gir en god følelse, og jeg håper at jeg som lektor vil få mye sjanse til å gjøre noe slikt.