Fag: Norsk
Oppgavetype: Skole- og hjemmeoppgave
Tidspunkt: Høsten 1996

 

 

HVORFOR IKKE SELGE GRILLKULL PÅ OLAV BAI? 2

 

Rettssal. Til venstre sitter aktor, og til høyre sitter forsvarer og tiltalte. Dommeren kommer inn.

 

Jenny: “Alle reiser seg!” Alle reiser seg. “Sak nummer 4633 - folket mot Steffen Christiansen. Du, Steffen Christiansen, er tiltalt for å ha drept Einar Johnsen, jernvareforhandler i Arendal. Erklærer du deg skyldig eller ikke skyldig?”

Leif-Atle: “Ikke skyldig, dommer.”

“Ja vel. Retten er satt. Aktor, Lise Fjeld, kan nå tre fram.”

Anna C.: “Aktoratet kaller Steffen Christiansen til vitneboksen.” Jeg går oppover.

J: “Sverger du å si hele sannheten og ikke annet enn sannheten?”

L: “Ja!”

A: “Herr Christiansen, benekter du at du har drept Einar Johnsen den 17. september 1996?”

L: “Nei!, det gjør jeg ikke.”

A: “Og hvordan foregikk drapet? Ifølge obduksjonsrapporten har vi funnet giftig lim, XR-2300, som stammer fra enkelte typer prislapper i magesekken på den avdøde. Hvordan vil du forklare dette?”

L: “Jeg tvang ham til å spise sine egne prislapper, som en følge av den enorme prisøkningen på den nye drillmodellen fra Black & Decker.”

A: “Og dette hadde du ingen betenkligheter med?”

L: “Nei, jeg hadde ikke det. Einar Johnsen har i flere år hatt stive priser, dårlig service og ufaglært personell. Dessuten er det dårlig kvalitet på varene, og det finnes slettes ikke bytterett.”

A: “Og dette synes du er grunn nok til å ta livet av en respektabel, anstendig, forsvarsløs og ærlig mann?”

L: “For det første synes ikke jeg at han var verken ærlig eller respektabel. Han snøyt alle kundene sine, både kvinner og barn og tannløse snusbrukere.”

A: “Ingen flere spørsmål, ærede dommer.”

J: “Forsvarer, Silje Kathrine Winje, værsågod!”

Marthe: “Først, ærede dommer, vil jeg gjerne få spandere Twist på juryen.”

Forsvareren går rundt og spanderer. Og legger den ned på pulten sin. Da kremter dommeren. Forsvareren går opp til dommeren, som forsyner seg rikelig av de små sjokoladene.

M: “Forsvaret vil gjerne legge fram bevismateriale nummer 1: En hammer. Denne hammeren koster 549 kr på Einar Johnsen. Og, ærede jury, denne hammeren koster 399 kr på Biltema. Har du kjøpt og betalt denne hammeren, Herr Christiansen?”

L: “Ja, det har jeg for mine egne penger, som jeg har svettet blod og tårer for.”

M: “Forsvaret vil nå gjerne legge fram bevismateriale nummer 2. Denne skiftenøkkelen koster 419 kr på Einar Johnsen, og kun 149 kr på Karl S. Hanssen. Har du kjøpt og betalt også denne gjenstanden?”

Mens Forsvareren prater nå, drar dommeren diskrè fram en WalkMan og hører på denne. Det må prøve å “skjules”, men ikke så bra at ikke alle ser det. Tiltalte og de andre ser rart på dommeren. Men tiltalte klarer å svare.

L: “Ja, det har jeg.”

Etter denne replikken merker dommeren at hun er beskuet av alle. Dett medfører at dommeren legger WalkMan’en stille bort.

M: “Og nå vil vi gjerne legge fram bevismateriale nummer 3. Dette skrujernet koster 69 kr på Einar Johnsen, men kun 19,50 på Paulus Møller. Er det slik at du har kjøpt og betalt også dette verktøyet?”

L: “Ja, det stemmer.”

M: “Ingen flere spørsmål.”

J: “Aktoratet bes fortsette.”

A: “Herr Christiansen, stemmer det ikke at du var tryllekunstner ved Cirkus Merano i perioden 1982-1987.”

L: “Jo, det stemmer.”

A: “Drev du ikke da med kaniner og kortkunstner?”

L: “Jo, dette stemmer også.”

A: “Vi har fått mange uttalelser fra akrobatene og seltrenerne om at du drev kaninene 24 timer i døgnet med bare såvidt mat og vann. Dessuten slo du dem visstnok mange ganger daglig.”

M: “Protest, dommer! Dette er irrelevant i henhold til saken.”

A: “Ærede dommer, vi vil prøve å påvise at Steffen Christiansen er et skruppelløst menneske uten hensyn til og omtanke for omgivelsene. Og dessuten har han ikke pusset tennene sin på 6-7 år.”

Dommeren blir forferdet over det siste utsagnet, og gjør store øyne.

J: “Protesten er avvist.”

A: “Har du noen bemerkninger på dette området, Steffen Christiansen?”

L: “Disse indisiene er falske, ærede jury. Jeg har alltid blitt misunt av akrobatene og seltrenerne fordi jeg får større andel av oppvisninga, og dessuten mye mer applaus.”

A: “Kan du da forklare hvorfor 9 av 10 av dine kaniner døde i løpet av de fem årene du var ansatt der, som legene sa det, av “ukjent årsak” og at disse har blitt funnet hengende i en uro over sengen din?”

L: “Nei, dessverre kan jeg ikke svare på dette. Som spørsmålet sier, døde disse kaninene av ukjente årsaker. Og når det gjelder uroen, det er min sak hva jeg vil gjøre med mine kaniner, døde eller levende.”

A: “Ingen flere spørsmål.”

J: “Har De noen spørmål, enkefru Winje?”

M: “Nei, herr dommer.”

J: “Godt. Da kan De begynne med Deres apell.”

M: “En kan si at menneskene skal temme sine lidenskaper, for å leve i samfunn med hverandre. Og det er jeg enig i. Men det oppstår situasjoner der lidenskapene tar overhånd, prisene blir for høye, servicen for dårlig og hvor viljen ikke lenger spiller noen rolle. Og når et menneske er bragt i en slik stilling at det ikke lenger har noen vilje, kan det da anses for å ha forbrutt seg mot noen lov? Det er egentlig bare dette jeg ville spørre om, her dommer. Og det blir vel juryens oppgave å svare.”

A: “Skal samfunnet vårt tolerere mennesker som ikke respekterer andre individer på grunn av for høye priser!? Det er forferdelig å se moralen råtne ned på denne måten. Einar Johnsen var kanskje en urettferdig og simpel forretningsmann, men han var et flott menneske, en kjærlig familiefar, en god venn og hadde det ikke vært for denne ubarmhjertige, hensynsløse, respektkrenkende mannen, så hadde han fremdeles vært sammen med oss idag.”

J: “Takk så mye for deres innlegg. Nå vil juryen trekke seg tilbake.”