15. mai 1996 – Denne onsdagen var nok den verste dagen jeg noen gang hadde opplevd fram til da. Det begynte imidlertid veldig bra. I første time ble stilen “Hvorfor ikke selge grillkull på Olav Bai?” (se for øvrig denne, vedlegg 3) kjempebra mottatt i klassen, og vi fikk S på oppgaven av Mona Brit Andersen. Den var skrevet av Brynjulf, Kjetil og meg selv, og Jon Yngvar Jensen hadde kjøpt seg inn. Men så: I fjerde time fikk jeg igjen naturfagsprøven av Inger Lise Samuelsen. Jeg fikk G på prøven. Aldri før hadde jeg fått G i naturfag (eller noen andre fag), det dårligste hadde vært M-. I femte time begynte Jon Yngvar å tulle med meg og han og Hans-Petter sa at noe var i veien med skoen min. Dette var jeg vant til, så jeg sa bare nei, stille og fattet. Men i denne timen leste vi opp forskjellige disposisjoner (oppgavens overskrift var “Reinleiken i lufta og vatnet”). Akkurat da Jon Yngvar og Hans-Petter kødda med meg, leste Mona Brit opp disposisjonen til Maria Mirell Kirchner. Det var en panteistisk/meditativ skildring, og det var dråpen som fikk begeret til å renne over. Jeg ropte til JY: “Det er ingenting galt med skoen min. Den er helt i orden. Så hold kjeften din lukka.” Mona Brit var ikke snau med å sende meg og Jon Yngvar på gangen. Jeg var naturligvis dritsur over denne urettferdige behandlingen, og etter timen snakket jeg med Mona Brit. Hun var alltid litt rar, og samtalen var sånn: “Mona, hør her. Det som skjedde var at Jon Yngvar sa det var noe feil med skoen min. Så sa jeg nei mange ganger, men til slutt så ble jeg sint. Fikk jeg anmerkning eller nedsatt oppførselskarakter?” (det hadde hun sagt til resten av klassen) “Nei, langt ifra. Jeg ville bare at dere skulle ha litt fri.” I siste time fikk vi tilbake matteprøvene våre, og da skjedde noe rart. Da Inger Lise kom til meg og Jon Yngvar, spurte hun om hva som hadde skjedd. Siden besvarelsene våre var like mange steder, skjønte hun at vi hadde jukset. Jon Yngar ble spurt først, og han ville naturligvis ikke ta noe ansvar. Han svarte at han ikke visste hva som hadde skjedd. Da hun spurte meg, var det jo intet annet å gjøre enn å fortelle sannheten: “Det som skjedde var at Jon Yngvar tilbød meg tyggis hvis han kunne se på prøven min. Det var greit, syntes jeg. Jeg er villig til å ta det hele og fulle ansvar.” Hun svarte at jeg trengte ikke det, men hun syntes det var svakt av meg å falle for en slik fristelse. Jeg svarte: “Jeg er helt enig. Det skal ikke gjenta seg.” Jeg følte meg imidlertid ganske lusen der jeg satt. Selv om jeg kan se tilbake på denne dagen og le, var den tøff da. Rangering: 42 (35)