Innlegg


Ikke lenge etter at jeg fant Haris og Silje i Vårt Land, dukket også denne overraskelsen opp: Min toogenhalvmenning Filip Haugesten deler spalteplass side om side med Kathrine Honningsvåg, som tidligere hadde et opplegg for spedbarn i Bjølsen.

Is nice!

Woot III.jpg
It’s a small world after all

Jeg satt som vanlig og Googlet folk mens jeg egentlig burde ha jobbet, og da kom jeg over denne godbiten om Preben Høgeli som skal gifte seg med Anne-Gunn Myhren. Jeg gikk i parallellklasse med Preben både på Moltemyr og Stinta, men hadde ikke sett ham på mange år før vi fikk et møte i Arendal sentrum under fjorårets båtrace. Han fortalte da at han hadde dame, jobb og hus i Froland, og nå skal paret altså gifte seg; 5 år, 5 måneder og 5 dager etter at de ble et par!

De har en egen bryllupsside, og den kan du komme til her.

Prebenbryllup1.bmp

De ble kjent på denne måten:

«Høsten 2001 ble Anne-Gunn kjent med Prebens kamerat Kim Stein, en utrolig artig gutt med mange syke påfunn! Han hadde en god kamerat som han tok med seg på juleverksted-fest til Anne-Gunn i Grimstad, og hvelden endte med at Preben fikk låne klokka til AG når han skulle hjem, slik at vi kunne møtes igjen i Arendal neste kveld for å levere klokka tilbake :]

Prebenbryllup2.jpg

Etter det holdt vi kontakten og ble bedre kjent, men det var ikke før på nyåret en gang at ting for alvor begynte å skje: En fredag kveld fikk Anne-Gunn denne meldinga av Preben: Hei! Søte Preben har American Pie 2 på DVD, men ingen dvd-spiller, hint hint….

Svar: Anne-Gunn har heller ingen dvd-spiller lenger, men koselig om du kommer uansett =)

Det var tidlig neste morgen før Preben reiste hjem igjen til mor og far på Ørnekroken, og neste kveld møttes Anne-Gunn, Solveig Meta, Preben og Kim på frk Bang i Arendal. Solveig og Kim forsvant plutselig – ganske klassisk og åpenbar taktikk??! Preben var så snill å kjøre Anne-Gunn hjem til Grimstad i sin stolthet av en bil (som forlengs er stjålet) der kvelden endte med vårt første kyss! :] Og søndag ettermiddag stod pappa-Roy uanmeldt på døra og fikk hilse på sin kommende svigersønn! Snipp snapp snute….

…..så var eventyret i gang!»

Prebenbryllup3.jpg

Tydeligvis skal Øystein Aas Samuelsen, som jeg gikk i klasse med på Moltemyr og i parallellklasse med på Stinta, være forlover for Preben! Og dette må vel være et bilde av Preben og Hans Petter Endresen, som jeg gikk i klasse med både på Moltemyr og Stinta? Meget nydelig!

Preben og Hans Petter.jpg

På fredag, da jeg kom hjem fra jobben, hadde jeg en avtale med en fyr som ville leie garasjen min. Han var svensk og het Mikael. Han kom inn i leiligheten min for å skrive kontrakt, og la snart merke til at jeg hadde mange Nintendo-maskiner. Han kommenterte dette, og lurte også på hvor Wii’en ble av. Jeg svarte selvsagt som sant var at jeg ikke har fått tak i en Wii enda, men at jeg selvsagt kjøper en maskin så snart jeg ser en til salgs.

Han – som selvsagt også var Nintendo-fan, hvis det skulle være noen tvil – la ut om hvor nydelig han syntes Wii var, og om den lange, men fruktbare jakten hans før jul. Han var naturligvis Zelda-fan, og kunne fortelle at han skulle bruke hele helga på å spille The Twilight Princess, siden samboeren hans skulle bort i helga. Han bor for øvrig i blokka ved siden av meg, altså Nåkkves vei 3.

Meget nydelig bekjentskap.

Wii.jpg
The Holy Grail

På lørdag hadde vi burgerparty hjemme hos meg. AnneB, Hege, Stine, Kjell, Kristian, Tomba og jeg lagde og spiste store mengder burgere og fries og koste oss. Deiilg. Etter hvert kom også Bjarte, Aleksander og Frode. Vi spilte selvsagt også Kjendis på boks og Super Mario Bros.

Megaburger.jpg
Kommentar overflødig

I dag har vi hatt gudstjenste i Bjølsen. Temaet i dag var «Kom som du er», og i den anledning hadde Cristina Eiksund laget en meget nydelig Homer-plakat med påskriften «Nobody’s perfect». Sindre Røyland var kveldens taler, og hele talen kan du snart høre i sin helhet ved å laste ned .mp3 fra Bjølsen.com. Du kan også laste ned gratis podcasts av alle talene siden oktober med PowerPoint-presentasjonene fra talen fra iTunes. Last det ned gratis og søk på Bjølsen i iTunes store.

Bjolsen podcast.bmp

I natt drømte jeg en lang, sammenhengende drøm. Det er faktisk første gang på lenge at jeg kan huske å ha gjort det, noe som sikkert har sammenheng med at jeg sover alt for lite hver natt.

Anyway, jeg drømte at jeg på butikken ble overtalt av en gutt i køen bak meg til å kjøpe alkohol til ham. Dette er noe jeg selvsagt aldri ville gjort i våken tilstand – ikke i drømmende tilstand heller, vanligvis – men han var såpass kul at jeg gjorde det. Som kompensasjon for kjøpet skulle jeg få hele 40 kroner.

Booze.jpg

Så kom oppgjørets time. Jeg skulle møte ved et sted som jeg tror minnet litt om den heia mellom Stinta skole og Stintahallen. Da «sjefen» til gutten kom for å betale meg for jobben, viste det seg å være min treogenhalvmenning Hallvard, som er ett år eldre enn meg, og som gikk på Moltemyr i et par år.

Han nektet imidlertid å gi meg pengene med en gang, og ville isteden gi meg en kassett som betaling. Denne kassetten inneholdt visstnok innspillinger (av meg, tror jeg) som jeg ville være veldig interessert i å få tak i. Jeg avslo tilbudet bastant, og da ble han så sur at han brakk kassetten i to og kastet den ene delen i en peis som beleilig nok befant seg i nærheten.

MC.jpg

Så begynte han å gå sin vei, men jeg fulgte etter, og fikk etter mye gnål og gnag mine førti sølvpenger. Han tok en neve med change fra lomma og kastet på bakken, og jeg plukket opp både tiere og femtiøringer.

Samtidig som/før/etter dette, var jeg mange turer innom politistasjonen. Jeg hadde nok veldig dårlig samvittighet, og meldte meg for overtredelsen. Men politiet tok ikke de helt store stegene for å holde meg bak lås og slå, så jeg var en fri mann da jeg våknet i morges.

Arendal politistasjon.jpg

Syden så deilig:

American style1.jpg
American style

(mer…)

Jeg tygger ganske mye tyggegummi for tiden, dette hovedsaklig for å skåne high school kidza jeg daglig omgås for min sedvanlige T-Rex-ånde. Jeg kjøper kun Extra Strawberry, siden det er den smaken jeg liker best. Naturligvis kjøper jeg en svær ladning av gangen, slik jeg gjør med alt. Hamstregenet er som kjent prominent i min slekt.

Men med den siste ladningen jeg kjøpte må det være noe muffens. Tyggisene smaker nemlig helt annerledes enn det de skal gjøre. Det er en kjent smak, men jeg klarer ikke helt å identifisere den. Verre enn Strawberry-smaken er den i alle fall, og jeg gleder meg til jeg får kjøpt inn en ny ladning.

Chewing gum.jpg
You think you’re chocolate, but you’re sooo wrong

I august kjøpte jeg et surroundanlegg på Expert. Det kostet naturlig nok penger, og siden jeg ikke var i besittelse av Mammons ynglinger på den tiden, så jeg meg nødt til å kjøpe herligheten med betalingsutsettelse. Det skulle gå greit; jeg fikk anlegget samme dag, og ville få regning i posten snart, fikk jeg høre.

Surroundanlegg.jpg
Lei-fi

Det gjorde jeg ikke. Jeg fikk derimot et brev fra GE Money Bank om at noe var galt, så jeg måtte ned på elektrosjappa igjen for å ordne opp. Greit nok. Jeg fikk da selvsagt beklagelser og lovnader om at alt nå skulle være i orden, og at jeg ville få regning i posten i løpet av tre uker.

Det gjorde jeg ikke. Så i romjula ringte jeg Expert, forklarte situasjonen og spurte om jeg bare kunne komme ned på sjappa og betale hele beløpet på en gang. Det kunne jeg ikke, siden Expert mente at det ikke lenger var dem jeg skyldte penger, siden de hadde fått sitt av GEMB, hevdet de. Så jeg fikk et GE-nummer jeg kunne ringe, og det gjorde jeg selvsagt. Men av dama jeg pratet med da fikk jeg vite at de slettes ikke hadde gitt dinero til Expert, så jeg skyldte heller ikke GE noe.

Jeg befant meg altså nå i en situasjon der to internasjonale selskaper, som vanligvis lengter og higer etter å tyne spenn av folk, nektet å ta imot pengene jeg tryglet etter å gi dem. Jeg påpekte selvsagt dette paradokset overfor dama jeg pratet med. Hun medgikk at det var noe absurd.

Fremdeles har jeg verken fått regninger i kassa eller «Halvbroren» på døra, men denne situasjonen kan vel neppe være langvarig…

Dollar shirt.jpg
Money makes the world go round?

I det forrige innlegget mitt om filmmaraton, «42,195», skrev jeg at det beste forslaget til filmmaraton ville bli belønnet med premie. Det har jeg selvsagt ikke glemt, og seieren går til Andreas Rønningen, som hadde det klart beste forslaget, og han blir premiert med gratis Coca-Cola i mitt hjem resten av livet.

I en kommentar til forrige filmmaratoninnlegg etterlyste Gudmund omtale av det såkalte tvangsmaratonet. Dette skjedde en helg i februar 1999. Vi hadde blitt enige om at vi skulle velge 3 filmer hver, som vi altså skulle tvinge den andre til å se. Gudmund valgte et opptak av en livekonsert med dc Talk, Misery og Alive, mens jeg valgte Mary Poppins, The Sound of Music og Gone With the Wind. Knut Elmenhorse var selvsagt med på kalaset.

Clockwork.jpg
Kan umulig være skadelig

Maratonet fikk en dårlig start for min del, jeg klarte å søle melk og frokostblanding over sofaen til Myhren & Co., og fikk meget sterke allergireaksjoner på katta deres. Jeg overnattet hos Gudmund, men Elmen stakk hjem. Vi ble nødt til å se Alive på søndagen, men Gone With the Wind ble det ikke noe av. Jeg ble nemlig veldig dårlig, og vet ikke om det skyldtes katta, katta + noe annet eller bare noe annet.

Mye kan tyde på det sistnevnte. Fredagskvelden i forveien hadde vi nemlig spilt innebandy i gymsalen på Moltemyr med Junioren i Arendal Frikirke, og etterpå reiste Kjetil og jeg opp til meg, hvor vi så Private Parts (Howard Stern). Jeg husker tydelig at jeg sa til Kjetil at jeg følte på meg at jeg kom til å bli syk, og at han sa at jeg garantert kom til å bli det med den innstillingen.

Uansett, syk ble jeg, og jeg var faktisk sengeliggende i ei uke. Jeg klarte ikke engang å se filmer, så dårlig var jeg. Dette er for øvrig siste gangen jeg kan huske å ha vært så syk at jeg har måttet holde senga.

What to see.bmp
What to see?

Anyways, dette innlegget skal handle om en annen type filmmaraton. På bussen på vei inn til Oslo 2. januar klekket nemlig Tomba, Nils og jeg ut en ny maratontype: 1-7-maraton. Dette går ut på at vi ser én film som får 1 på skalaen, én som får 2 osv. i stigende rekkefølge.

Men hvordan skal filmene velges ut? Det kan gjøres på fire uliker måter (her brukes Nils og Leif som eksempler):

1. Ved å se filmer som begge har sett og er enige om ratingen av
2. Ved å se filmer som bare jeg har sett, og som jeg tror Nils vil være enig i ratingen av
3. Ved å se filmer som ingen har sett, men som vi tror vi vil være enige om ratingen av
4. Ved å se en salig miks av de ovennevnte, og som vi er enige om/jeg tror Nils vil være enig i/vi tror vi vil være enige om ratingen av

Den skarpe leser vil kanskje innvende at det her mangler en måte (X. Ved å se filmer som bare Nils har sett, og som han tror jeg vil være enig i ratingen av), men puh-leez don’t go there.

Seven.jpg

Nå følger selvsagt forslag til de fire ulike måtene å velge ut filmer på:

1. Ved å se filmer som begge har sett og er enige om ratingen av

1’er: The Bogus Witch Project (2000)
2’er: Men at Work (1990)
3’er: Maximum Overdrive (1986)
4’er: Moscow on the Hudson (1984)
5’er: Deja Vu (2006)
6’er: Crash (2004)
7th heaven: It’s a Wonderful Life (1946)

Wonderful Life.jpg

2. Ved å se filmer som bare jeg har sett, og som jeg tror Nils vil være enig i ratingen av

1’er: Return to Oz (1985)
2’er: Alien3 (1992)
3’er: Carousel (1956)
4’er: The Scarlet Letter (1926)
5’er: The Hudsucker Proxy (1994)
6’er: All the King’s Men (1949)
7th heaven: All the President’s Men (1976)

All the Presidents Men.jpg

3. Ved å se filmer som ingen har sett, men som vi tror vi vil være enige om ratingen av

1’er: I.F.O. (Identified Flying Object) (1985)
2’er: The Ape (1940)
3’er: The Brain That Wouldn’t Die (1962)
4’er: A League of Their Own (1992)
5’er: Dark City (1998)
6’er: Henry V (1989)
7th heaven: The Big Parade (1925)

The Big Parade.jpg

4. Ved å se en salig miks av de ovennevnte, og som vi er enige om/jeg tror Nils vil være enig i/vi tror vi vil være enige om ratingen av

1’er: Manos: The Hands of Fate (1966)
2’er: Cop and 1/2 (1993)
3’er: American Wedding (2003)
4’er: Marvin’s Room (1996)
5’er: Pleasantville (1998)
6’er: The Truman Show (1997)
7th heaven: L.A. Confidential (1997)

LA Confidential.jpg

Nå har endelig trimsykkelen kommet til mitt hjem. Det vil si at jeg i løpet av kort tid vil gjennomgå utviklingen skissert nedenfor.

Før:

Tjukkleif.jpg

Etter:

Leif snart.jpg

Jeg har også funnet ut at jeg må få kjøpt en haug med nye klær. Jeg kler meg jo så kjedelig, som jeg har klynket om tidligere. Derfor har jeg besluttet at store deler av «overskuddet» fra neste lønning skal gå med til å adle undertegnede i klesveien. Under ses et typisk kjedelig antrekk, bildet er fra Uldex’ bursdagsfest.

Uldexbursdag.jpg
Latterligistisk

Denne uka har jeg hatt tolv vikartimer, noe som slettes ikke er å forakte. Det er faktisk kanskje personlig rekord for Ulsrud-æraen, men på Rosenvilde var jeg oppe i hele femten på ei uke. Jeg og en kollega, Knut Ivar Wasmuth, har selvsagt en uhøytidelig konkurranse om hvem som klarer å få flest vikartimer hver måned. Jeg var ganske suveren i høst, men denne måneden ble det uavgjort. Kjipern.

Knut Ivar.JPG
Gulbrand Gråstein

I dag hadde jeg først to vikartimer i engelsk, deretter hadde jeg fem timer engelsk med første klasse. I de to første av disse timene hadde kidza en book report test, og da benyttet jeg anledningen til å lage et opplegg til de neste tre timene. Jeg skulle nemlig jobbe med de sterkeste elevene i en mindre gruppe, og de skulle lære om det amerikanske utdanningssystemet på en utfordrende, spennende, interessant og morsom måte. Yeah right. Jeg hadde selvsagt ikke planlagt en døyt, men jeg fikk snekret sammen en 18-slides PowerPoint i løpet av 90 minutter, og fikk printet den ut, kopiert opp notathefter til kidza, booket og hentet framviser, kjøpt og spist lunsj og avtalt med de andre lærerne på trinnet hvem som skulle til meg. I løpet av de tre timene snakket vi selvsagt om Ivy League-skoler, og jeg skrøt selvsagt uhemmet av mitt vennskap med en nåværende Harvard-student.

No Child Left Behind.jpg
Kein Kind hat hinter verlassen

I morgen kommer Kjetil på besøk, og da blir det henging i heimen. Før det må jeg kanskje vaske og rydde litt, men vi får se. På søndag blir det muligens et sårt tiltrengt maraton med Nils, men det er ikke bankers enda.

Neste uke er det fem harde arbeidsdager, ledermøte i Bjølsen, cellegruppe, gudstjeneste, (sannsynligvis) henging osv.

Many irons in the fire.jpg
Viele Eisen im Feuer

Jeg var i mange år plaget med et noe underlig problem. Jeg følte fra tid til annen at jeg hadde et eller annet på tunga – en hevelse, et sår, en matrest, et eller annet – som jeg ikke fikk bort, uansett hvor mye jeg prøvde. Jeg klarte å kjenne omtrent på tunga hvor det var, men jeg klarte aldri å se det i et speil eller finne det med tannbørsten. Dette skjedde cirka fire ganger i året, og følelsen varte av og til i flere dager.

Og så i fjor en gang, mens jeg var i denne tilstanden, kom åpenbaringen. Det jeg kjente var ikke tunga, men jeg kjente det med tunga. I speilet oppdaget jeg til slutt at det mystiske objektet var mat som hadde satt seg fast i nærheten av mandlene, i et slags hull jeg tydeligvis har der. Og da klarte jeg naturligvis enkelt å pirke det bort med en tannpirker. Gjett om jeg var stolt.

Etter åpenbaringen har jeg bare kommet i denne tilstanden én gang, men det er selvsagt bare et spørsmål om tid før det skjer igjen.

Throat.bmp
Liten tue kan velte stort lass

« Forrige sideNeste side »