Leif-Atle Heen


I høst har jeg jo gått igjennom noen forandringer, og de kan det være greit å oppsummere nå. Jeg har for det første kjøpt egen leilighet, og bor nå på Tveita, i Nåkkves vei 1. Her er det greit å bo, i hvert fall bedre enn på Fjellbirkeland studentby, aka rottehøllet. Jeg bor i 13. etasje, og har dermed penthouseleilighet. I USA har høyhus som kjent ikke noen 13. etasje. I samme land er det som kjent 7% av befolkningen som tror at månelandingen 20. juli 1969 var fake.

Moon landing fake.jpg
Ja, liksom, da!

Historien om hvordan jeg flyttet er verdt å nevne. Jeg og pappa reiste fra Arendal søndag 30. juli, dagen etter at jeg hadde vært i Kjells utdrikningslag. Egentlig kunne jeg ikke overta leiligheten før tirsdag 1. august klokka 12.00, og jeg måtte komme meg ut fra Fjellbirkeland innen mandag 31. juli klokka 12.00. Det ville jo gitt meg en 24-timers periode der jeg ikke hadde hatt et sted å sette tingene mine. D’oh! Heldigvis fikk jeg overtalt Vera Thorsrud til å gi meg leiligheten 2 dager før, men da ville den heller ikke bli vasket. Greit nok, siden far min er et enmanns rengjøringsbyrå med energi som en Duracell-kanin.

One man cleaning show.jpg
«I am your father.»

Vi kom til leiligheten cirka klokka 13, og jeg overtok papirer og nøkler. Jeg og pappa flyttet inn alt jeg hadde meg jeg fra Arendal, som var cirka 13 banankasser, 4 hagestoler, et hagebord m.m. Så reiste vi på Mickey D og spiste. Turen gikk videre til Fjellbirkeland, og vi var der cirka klokka 16.00. Vi begynte å pakke, og pappa begynte å vaske og skure. Klokka 19.00 reiste vi av gårde med første lass, dvs. full tilhenger, fullt baksete og fullt bagasjerom. Vi losset av, men siden jeg bare hadde kjøpt inn 12 flyttekasser fra Biltema, måtte jeg/vi tømme alle kassene først. Det tok sin tid.

Klokka 22.00 var vi tilbake på Fjellbirkeland, og først ved midnatt reiste vi tilbake til Tveita med andre lass. Vi bestemte oss for å ta en allnighter, og først klokka 05.00 kunne vi reise fra Fjellbirkeland til Tveita med lass nummer 3. Først klokka 09.30 kunne vi reise med lass nummer 4, som blant annet inkluderte kjøleskapet og én av bokhyllene. Deretter reiste vi opp igjen til Fjellbirkeland, og jeg fikk levert nøkkelen 11.30. Puh! Og tro det eller ei, jeg fikk tilbake hele depositumet mitt, til tross for merkene etter buksa i taket (som pappa riktignok kladdet litt hvitmaling over). Jeg må si at jeg er imponert over pappas utholdenhet og energi, spesielt med tanke på at han er 68 år!


Fra innflyttingen i august 2000

Vi sov ut på mandagen, og da vi våknet, kjørte jeg alle klær, handklær, sengeklær o.l. i vaskemaskinen, mens alt av bestikk, serviser o.l. ble kjørt i oppvaskmaskinen. På tirsdagen stakk vi på senteret og kjøpte maling og utstyr, og så begynte pappa umiddelbart å male. Jeg ryddet og vasket og drakk Cola. På onsdagen reiste pappa hjem, og jeg reiste på IKEA. Jeg måtte jo kjøpe nesten alt av møbler, og bestilte derfor sofa, to lenestoler, salongbord, teppe, TV-bord, spisebord, fire pinnestoler, seks bokhyller, avlastningsbord, fem CD-stativ, vitrineskap, kontorpult, kontorstol og en haug med småting. På torsdagen reiste jeg tilbake til Arendal, og fortsatte ferielivet.

IKEA.bmp

Mandag 14. juli begynte jeg i ny jobb, og samme dag fikk jeg alle møblene levert på døra. Heldigvis kom kjernekaren Anders M og hjalp meg å sette sammen alt mulig, både sofa, stoler, bord og hyller. Det hadde aldri i livet gått uten ham! Tusen takk for hjelpen! I dagene som fulgte bodde Kjell hos meg (som den første av til nå fire overnattingsgjester), og han hjalp meg med å installere lamper og annet snusk (på en langt ifra smertefri måte). Tusen takk til Kjell også!

I og med at jeg ikke har fått skaffet meg digitalkamera enda, har jeg dessverre ingen bilder av leiligheten fra innsiden. Men nedenfor kan du se noen flotte bilder av planløsningen på leiligheten og blokkene, slik de ser ut fra siden og ovenfra.

Planløsning.bmp
Min leilighet er speilvendt av dette, men ellers ganske lik

Blokkene fra siden.jpg
Eastern Europe, here we come

Nåkkves vei 1.bmp
Meget interessant, sa han, og klødde seg i skjegget

Som sagt begynte jeg altså i ny jobb 14. august, som lektor på Ulsrud videregående skole. Det begynte mange nye samtidig som meg, og jeg trives godt med kollegene mine. Spesielt glad er jeg i Martin Minken, seksjonsleder for språkseksjonen. Jeg underviser i norsk i en tredjeklasse, i religion og etikk i en annen tredjeklasse, og i engelsk i to førsteklasser. I tillegg tar jeg så mange vikartimer som mulig, og er på skolen kjent som vikarhore og juksemakeravslører. Nedenfor kan du se bilder av skolen min ovenfra og fra siden, og i tillegg klassebilde av klassen jeg er kontaktlærer for. Lite pinlig at svettemerket i armhulen min er så synlig, da. Lite pinlig, da.

Tor Jonssons veg 5.bmp
Sim City

Ulsrud vgs.jpg
Ulsrud vgs.

3aac - lite.jpg
Hello, Mr. Chips

Jeg fant denne Agderposten-artikkelen fra 1988 hjemme i Arendal i sommer. Den er selvsagt gull verdt. Hvis noen skulle være i tvil, er det altså Billy Gundersen, aka onkel Billy, Erling Ulland Eriksen, daværende pastor i Arendal Misjonskirke, Ivar Bollmann Pedersen, daværende ordfører i Arendal, og Erling Hellum som er avbildet i forbindelse med at Arendal Misjonskirke er nyoppusset. Et bilde av Bollmann Pedersen med ordførerkjede i Arendal Misjonskirke er som kjent verdt mer penger enn Bin Ladens hode på et fat. Klikk for å få bildet større.

Nyoppusset misjonskirke - lite.jpg
Million Dollar Shot

Siden planen om å kjøpe opp eBay gikk i vasken (foreløpig), ble jeg nødt til å finne en annen måte å bli kvitt millionene jeg tjener i min kommunale jobb på. Og valget var naturligvis enkelt: Amazon.com, alles beste venn, skulle bli mitt nye offer (eller omvendt?). Jeg inngikk samme avtale med Gudmund som gjaldt under eBay-tiden.

Amazonas.jpg
Modern-day shopping centre

Det første jeg kjøpte var selvsagt Zapped!, som jeg har skrevet om i et tidligere innlegg. Deretter gikk det mye i dårlige skrekkfilmer, middelmådige ungdomsfilmer og bøker om videospill. Høydepunktene inkluderer:

School Spirit (1985)

School Spirit.jpg

Plotsynopsen fra Amazon lyder som følger: «The only thing keeping Billy Batson from the girl of his dreams is one little condom — or rather the lack of one. Lucky Billy finds one at an all-night roadhouse — but speeding back to his girl, he is killed in a head-on collision with a truck. Now invisible, Billy must find his sweetheart and rekindle her fire — but when he comes back to school as a ghost, his first stop is the girl’s locker room, and he’s beginning to «see» all the possibilities!»

Dette må jo være freakin’ hilarious! Og coveret er noe av det bedre jeg har sett!

Babes in Arms (1939)

Babes in Arms.jpg

Judy Garland har som kjent lenge vært min favorittskuespillerinne, men denne musikalfilmen har jeg dessverre ikke sett enda. Imidlertid har jeg sett klipp fra den i That’s Entertainment-trilogien, og de virker meget lovende! Det samme gjelder for øvrig Garland-Rooney-klassikere som Girl Crazy, Babes on Broadway og Strike Up the Band, men de kostet vanvittig mye på Amazon (selv om de er på VHS, slik som denne). Kjipern.

The Curse (1987)

The Curse.jpg

I den siste infotainmentmailen jeg skrev, «Ding Dong Ditch» 16. november 2005, fortalte jeg litt om mitt forhold til min dagmamma i 1987-88, Mette:

«Delvis relatert (ihvertfall tematisk) til denne historien, er historien om min dagmamma Mette og filmene hun fortalte om. Jamfør fra selvbiografien The Circle of Leif (les helst hele):

September 1987 – Etter den ganske så stabile barnevakten Wenche, kom Mette som barnevakt. Hun var en sexy sekstenåring som jobbet svart, og jeg drømte ofte om at vi skulle være de to eneste menneskene igjen på jorden. Da kunne vi bare elske og spise kylling. Mette var jo voksen, og så mange slemme filmer (The Exorcist, The Omen o.l.). Disse så vi aldri, men den første dagen vi leide filmer glemmer jeg aldri. Tegnefilmer og Knott og potetskruer. Jeg fikk også eget lånekort på Monte Video denne dagen, og innehaver Jarl Eidem var i sarkastisk humør som vanlig. Jeg kysset Mette på hånden hver dag, som en ekte gentleman. Rangering: 71 (43)

Mange av de filmene hun snakket om har jeg heldigvis – etter at jeg ble voksen og filminteressert – klart å finne frem til, og etter hvert sett, deriblant The Omen. En annen av de filmene hun snakket om i 1987 og 1988 handlet om en meteoritt som landet på jorden og forurenset drikkevannet på en gård og gjorde alle som bodde der gale. Fram til forrige uke hadde jeg ikke klart å finne fram til hvilken film dette kunne være (i rettferdighetens og åndsfriskhetens navn må det nevnes at jeg verken hadde brukt mye tid eller krefter på dette), men plutselig søkte jeg bare på Google med søkeordene «aliens contaminate drinking water horror movie». Og bingo! The Curse fra 1987 er tydeligvis filmen hun fortalte om, og som jeg nå forhåpentligvis snart skal få sett, atten år etter å ha hørt om den for første gang. Ut ifra omtalen virker den jo til å være helt elendig («this awful horror film»), og jeg gleder meg selvsagt stort til å se den. Ingen ironi.»

Child Bride (1938)

Child Bride.jpg

Denne exploitation-klassikeren må være noe utenom det vanlige! Den finner sted i et redneck paradise i midten av ingensteds i USA, og handler om den grusomme praksisen der voksne menn gifter seg med tenåringer. Dette fant visstnok sted i enkelte rurale områder på den tiden, og skjer som kjent enkelte steder i verden i dag også. Shirley Mills, hovedrolleinnehaver, ser ut til å være meget fornøyd med sin innsats i filmen på denne fansiden. Hele filmen ligger for så vidt gratis ute på Internet Archive, siden filmen i sin helhet tilhører det såkalte public domain.

The Last American Virgin (1982)

The Last American Virgin movie poster.jpg

Denne ser jo glimrende ut, og har også et meget lovende soundtrack. Anmelderen på AllMovieGuide sier at «In the end, The Last American Virgin works better as a time capsule of its period than an as a solid film, but offers enough zip and surprises to make it worth a watch for teen comedy connoisseurs.» Og det passer perfekt for meg.

Arcade Fever – The Fan’s Guide to the Golden Age of Video Games

Arcade Fever - bok.jpg

En kjempefin bok som vil bringe glede til alle.

For ordens skyld følger nå en komplett liste over kjøpene:

Tenåringskomedier
Zapped! (1982)
Zapped Again (1990)
Gimme an ‘F’ (1984)
School Spirit (1985)
H.O.T.S. (1979)
Meatballs (1979)
The Last American Virgin (1982)
The Cheerleaders (1973)
The Swinging Cheerleaders (1974)
Revenge of the Cheerleaders (1976)
Private Lessons (1981)
Joy of Sex (1984)
My Tutor (1983)

Grøssere
The Curse (1987)
Chopping Mall (1986)
Cheerleader Camp (1990)

Musikalklassikere
Love Finds Andy Hardy (1940)
Babes in Arms (1939)
Till the Clouds Roll By (1946)
Stage Door Canteen (1943)

TV-serier
The Weird Al Show – The Complete Series

Bøker om videospill
David Sheff: Game Over: How Nintendo Zapped an American Industry, Captured Your Dollars, and Enslaved Your Children
John Sellers: Arcade Fever – The Fan’s Guide to the Golden Age of Video Games
Winnie Forster: The Encyclopedia of Game Machines
Scott Cohen: Zap
Steve Bloom: Video Invaders
Tom Hirschfield: How to Master the Video Games
Zavisca: Break a Million at Pac Man
Ken Uston: Ken Uston’s Home Video ’83
Daniel Cohen: Video Games
Michael Blanchet: How to Beat the Video Games
Ralph H. Baer, Mark Wolf: The Medium of the Video Game
Tom Hirschfield: How to Master Home Video Games

Bøker om det amerikanske samfunnet
Robert Putnam: Bowling Alone – The Collapse and Revival of American Community
Robert N. Bellah: Good Society

Diverse filmer
Women in Fury (1985)

SciFi Classics Collection 50 Movie Pack, som inneholder: The Incredible Petrified World, Queen of the Amazons, Robot Monster, She Gods of Shark Reef, The Amazing Transparent Man, The Atomic Brain, Horrors of Spider Island, The Wasp Woman, Voyage to the Prehistoric Planet, Voyage to the Planet of Prehistoric Women, King of Kong Island, Bride of the Gorilla, Attack of the Monsters (aka Gamera vs. Guiron), Gammera, the Invincible, Santa Claus Conquers The Martians, Teenagers From Outer Space, Crash of the Moons (Rocky Jones), Menace From Outer Space (Rocky Jones), Hercules Against The Moonmen, Hercules and the Captive Women, Hercules and the Tyrants of Babylon, Hercules Unchained, Lost Jungle, Mesa of Lost Women, Assignment: Outer Space, Laser Mission, Killers From Space, Phantom From Space, White Pongo, The Snow Creature, Son of Hercules, Devil of the Desert vs. the Son of Hercules, First Spaceship On Venus, Zontar, the Thing From Venus (remake of It Conquered the World), The Astral Factor (aka The Invisible Strangler), The Galaxy Invader, Battle of the Worlds, Unknown World, Blood Tide, The Brain Machine, The Wild Women of Wongo, Prehistoric Women, They Came From Beyond Space, Warning From Space, The Phantom Planet, Planet Outlaws (Buck Rogers), Colossus and the Amazon Queen, Eegah, Cosmos: War of the Planets, Destroy All Planets (aka Gamera vs. Viras)

De to førstuthevede er legendariske «so bad, it’s good»-filmer, mens sistuthevede også ser ut til å være en liten perle til tross for mangelen på tilsvarende tvilsomme ære.

Robot Monster.jpgSanta Claus Conquers the Martians.jpgTeenagers From Outer Space.jpg
So schlecht, dass es gut ist

Cult Classics 20 Movie Pack, som inneholder: Chained for Life, Child Bride, Cocaine Fiends, Delinquent Daughters, Escort Girl, Gambling with Souls, Joyless Street, Mad Youth, Marihuana, The Marijuana Menace, Omoo-Omoo, The Shark God, Reefer Madness, The Road to Ruin, Sex Madness, She Shoulda’ Said «No»!, Slaves in Bondage, Ten Nights in a Barroom, Terror of Tiny Town, Test Tube Babies, The Wild and The Wicked

På Wikipedia kan vi blant annet lese følgende om the Hilton Twins, som spilte hovedrollene i Chained for Life: «In 1932, the twins appeared as themselves in the movie Freaks. In 1951 they stared in Chained for Life, an exploitation film loosely based on their lives. Eventually the sisters settled in Miami, Florida and kept a hamburger stand called the Hilton Sisters’ Snack Bar. The Hiltons’ last public appearance was at a drive-in movie theater in Charlotte, North Carolina. Their tour manager abandoned them there, and with no means of transportation or income, they were forced to take a job in a nearby grocery store.»

Sex Madness.jpgReefer Madness.jpgChained for Life.jpg
Sex, drugs and Siamese twins: The best? of exploitation

Strange Tales 20 Movie Pack, som inneholder: Alien SpeciesThe Amazing Transparent Man, Counterblast, The Doomsday MachineEvil Brain from Outer SpaceFrozen AliveThe HeadIdaho Transfer, The Lost JungleNight FrightNight of the Blood BeastPrisoner of the Lost UniverseThe Return of Dr. MabuseRobot PilotStar OdysseyTerror Creatures from the GraveThis is not a Test, Unknown WorldWar of the MonstersWarriors of the Wasteland

Mye drit her naturligvis, men This Is Not a Test synes faktisk å være ganske bra!

The Amazing Transparent Man.jpgEvil Brain from Outer Space.jpgNight of the Blood Beast.jpgThis Is Not a Test.jpg

Tales of Terror 50 Movie Pack Collection, som inneholder: The Amazing Transparent ManThe Ape Man, The BatBowery at MidnightThe Cabinet of Dr. CaligariChloe, Love is Calling YouCondemned to LiveCrimes at the Dark House, The Crimes of Stephen HawkeCrypt of the Living DeadCurse of the Headless HorsemanThe Devil BatDevil MonsterThe Devil’s Daughter, The Devil’s MessengerDevil’s PartnerEvil Brain from Outer SpaceThe Ghost WalksHands of Steel, The Head, The Ironbound VampireThe Island Monster, The Long Hair of Death, The Man with Two LivesManos: The Hands of Fate, The MansterMidnight ShadowMurder in the Red BarnNever Too Late, The Night Evelyn Came Out of the GraveNight FrightNight of the Blood BeastOne Frightened NightThe Phantom Creeps, The Phantom of Soho, The Rogues Tavern, The SadistScared to Death, The She-BeastShockSound of Horror, A Strange AdventureTales of FrankensteinTeenage ZombiesTerror Creatures from the GraveTorture ShipVampire’s Night OrgyA Walking Nightmare, The Werewolf of Washington, The White Gorilla

Das Cabinet des Dr. Caligari er en av de aller beste filmene jeg har sett i hele mitt liv, mens Manos: The Hands of Fate er en legendarisk «worst film of all time». Quentin Tarantino eier en sjelden 35 mm-kopi, og han kaller filmen en av sine «favorittkomedier». Teenage Zombies virker også «interessant».

Caligari.jpgManos.jpgTeenage Zombies.jpg
From 7th heaven to the 7th circle of Dante’s Inferno

Det har som kjent vært skrevet mye om at den siste fellesnevneren vår generasjon har, er Barne-TV. Kulturelle, politiske og religiøse skillelinjer (og kabel-TV) har gjort at vi som voksne ikke nødvendigvis har så mye til felles med andre som vokste opp samtidig som oss. Men Barne-TV på NRK på 80-tallet har vi fremdeles. Og derfor snakker vi mye om det. Det bringer oss tilbake til en tid da alt var enkelt; da vi fikk lørdagsgodteri for 10 kroner, kjøpte Donald på tirsdager og daglig lot sinnene våre invaderes av en mann som bodde i en søppelbøtte.

Gullars.jpg
«Indigo, Indigo ta meg med
til en regnbue langt av sted.
Under en paraply vil vi fly
helt til en annen by.»

Jeg er vel som nordmenn flest, og så Bertha, Brannmann Sam, Postmann Pat, Gullars, Labbetuss, Det var en gang et menneske, Fragglene, Jul i Skomakergata, Pelle Parafin, Super Ted, Redda Joppe død eller levande og mange flere serier. Mange har også kjære minner knyttet til for eksempel Pompel og Pilt, Colargol og Med Grimm og Gru, men jeg har ikke sett disse seriene, og har derfor ingen slike følelser for dem.

Grimm og Gru.bmp
Skremmende!

En serie som jeg husker, men som jeg ikke har sett, er Shagma (Reisen til jordens indre). Jeg husker at den gikk på søndager, og at jeg som oftest kom hjem fra møter, søndagskaffe hos venner av mine foreldre eller lignende, og at jeg derfor kun så slutten av noen få episoder. Men etter hva kan jeg kan forstå, er serien ganske legendarisk, og kostet visstnok enorme summer francs.

Shagma.gif
Til høyre: Alf?

Ekstra gøy ble det på lørdagskvelden, da vi kunne se Midt i smørøyet! Jeg er for ung for Halvsju, og akkurat for ung for Blikkbåks (selv om jeg husker det), men Midt i smørøyet var – vel – midt i smørøyet for meg. Målet med disse programmene ble sagt å være å ta opp «barns oppvekstvilkår og hverdag her i landet, om barns virkelighet – forelskelser, mobbing, hjem og skole. Dermed er det ikke sagt at vi skal lage en barnetime fylt av gravalvor, men prøve å finne en balanse mellom alvor og humor.»

Kort sagt besto programmene av småkule kids som snakket om hvor bra det var med forelskelser, musikk og sport, og hvor kjipt det var med mobbing, rasisme og andre ting som det var politisk korrekt å være i mot.

Halvsju.gifMidt i smørøyet.gif
From 6:30 to the middle of the butter eye: A generational odyssey

Det aller gøyeste var selvsagt de føljetongseriene som gikk i disse tweenagerprogrammene. Og her er også generasjonsforskjellene mindre. For Halvsju-seriene Brødrene Dal, Vill Villere Villaveien og Tramteaterets serier har vi jo alle sett, siden de gikk i reprise både i de to etterfølgende tweenagerprogrammene og i andre sammenhenger.

Brødrene Dal.gifVillaveien.gif
Minner for livet

En serie jeg faktisk ikke kan huske, er Forelska 87, som gikk i Blikkbåks. Den ser jo imidlertid freakin’ hilarious ut, og jeg lengter etter å få sett den en gang i fremtiden.

Forelska87.gif
Love hurts and makes you wear ugly clothes

For de av oss som er født i 78-82, er vel Borgen skole og Frida de to største klassikerne. I Borgen skole kunne vi følge hverdagsliv og problemer på en helt vanlig norsk skole i to ulike klasser (slik at programmet ville nå ut til flest mulig aldersgrupper, selvsagt). Alle husker vel Petter, og kanskje også Wenche (Anna Bache-Wiig, som i dag er forfatter og skuespiller (Studvest, Dagbladet)). I tillegg var som kjent et helt kobbel av norske skuespillerkjendiser involvert, deriblant Lise Fjeldstad, Lars Andreas Larssen, Nils Ole Oftebro, Linn Stokke og Banjo-Kari Svendsen.

Borgen skole 2.jpgBorgen skole 1.jpg
80-tallet i et nøtteskall

Frida handlet om en ung jentes forelskelser (som oftest ulykkelige), og var en fin serie for oss som hadde begynt å forstå at det kanskje ikke var så farlig med jentelus allikevel, men som ikke hadde innrømmet det om vi hadde blitt naglet til veggen med trusler om prikkedøden.

Frida2.jpg
Med hjertet i hånden

En serie som alle husker, men som var spesielt bra for meg, var Mysteriet med det levende lik. Den begynte å gå i Midt i smørøyet våren 1993, hvis ikke jeg husker feil, og besto av seks episoder à en halvtime. Serien var et samarbeid mellom de nordiske kanalene, og handlet om hvordan fire familier (en norsk, en svensk, en finsk og en dansk) bestående av barn/ungdommer i to aldersgrupper (se Borgen skole ovenfor) samt foreldre tilbrakte sommerferien på samme sted i Danmark. Her var det både en whodunit-historie, forelskelser, søskenkrangler og generasjonskonflikter mellom barna og de voksne. Bullseye for alle tweenagere, med andre ord!

Jeg hadde som sagt et spesielt forhold til denne serien. Jeg tok opp første episode på den første lørdagskvelden, og i uka som fulgte så jeg episoden hver dag da jeg kom hjem fra skolen. Da andre episode gikk neste lørdagskveld, tok jeg selvsagt opp den også, og uka etter så jeg både første og andre episode hver dag etter skoletid. Slik fortsatte det med alle seks episodene, og jeg kunne selvsagt hele serien utenat etter hvert. Jeg laget også lister over når de ulike karakterene kunne bli sett for første gang i serien (på sekundet, selvsagt).

Da episode 4 gikk, var det problemer med mottaket av NRK hjemme hos oss, og jeg fikk ikke sett/tatt opp hele episoden, bare deler av den. Jeg ble selvsagt helt fra meg, og begynte å grine og hyle. To this day, I have not seen the entire episode.

Christins mimreside har dessverre ingen bilder eller informasjon om denne serien, og det er det ikke lett å oppdrive andre stedet på nettet heller. Jeg håper den kommer på DVD snart, selv om jeg fremdeles har VHS’en med opptakene fra 1993.

En annen serie fra Midt i smørøyet som jeg har fått et spesielt forhold til er Furuhaugen blues. Jeg tror den gikk i 1993 eller 1994. Forholdet er ikke spesielt fordi jeg syntes serien var spesielt bra, men fordi jeg synes å være den eneste som kan huske den! Riktignok trodde jeg inntil nylig at den het Furuholmen blues, og spurte derfor folk om de kunne huske en serie ved det navnet, men jeg tviler på at folk som aldri har hørt om –holmen, men som godt husker –haugen, frastår fra å nevne det i en slik samtale.

Inger Lise Winjevoll.jpg
Winjevoll

Hovedrollen i serien ble spilt av Inger Lise Winjevoll, som senere hadde hovedrollen i filmen Høyere enn himmelen. Jeg var selvsagt veldig forelsket i henne. Hun var en slags Frida-figur, men ikke så vimsete.

Høyere enn himmelen - stor.jpg

Men hvordan kan det ha seg at ingen husker denne serien? Jeg begynte å bli bekymret for at jeg skulle være den eneste i landet som fremdeles husker at Furuhaugen blues en gang i tiden fylte våre hjerter og TV-stuer 11 lørdagskvelder på rad. Men på det elskede Internettet fant jeg heldigvis noen sjelevenner.

Norske Dramatikeres Forbunds side kan vi lese følgende:

«BØRRESEN, BERNT KRISTIAN
Furuhaugen Blues

Manus: Bernt Kr. Børresen
Regi: Morten Fridstrøm
Produsent: NRK Fjernsynet, BUA 1993

Furuhaugen Skolekorps skal til New Orleans på tur, men så svikter hovedsponsoren. Bente spiller i korpset og holder også på med sprangridning. I ridemiljøet får hun en konkurrent som bruker skitne triks for å vinne. Erik er interessert i Bente. Han spiller også i korpset og er målmann på guttelaget i fotball, men vil helst være vokalist i Rythm’n Blues-bandet. Erik er en nærtagende type som lett furter. Å stikke av midt under store konserter og viktige fotballkamper er lite populært.

TV-serie i 11 episoder à 20 minutter.»

Kvinneguiden og Freakforum er det tydeligvis også noen som husker denne serien.

Og i denne artikkelen fra Atrium er det enda en som kjenner til Bente og Erik og alle de andre.

kom og syng ein song - liten.bmp

Av utenlandske serier var selvsagt Narnia den aller største favoritten. BBC-serien, altså. Den første seksepisoders serien var best, den andre var nest best og den tredje var «tredje best». Jeg husker første gang den første episoden av den første serien (altså The Lion, the Witch and the Wardrobe) gikk på NRK. Det var en søndagskveld i februar 1990, og jeg hadde akkurat begynt å spille Nintendo for første gang i mitt liv (2. januar 1990, som kjent). Jeg husker at jeg egentlig ikke hadde noe lyst til å se den, for jeg tenkte at hvis jeg først begynte å se den, kom jeg til å bli så involvert at jeg ikke ville klare å rive meg løs. Jeg vet ikke helt hvorfor jeg tenkte noe slikt, men slik var det i hvert fall.

Intromusikken er som kjent noe av det deiligste som er skrevet, og historien er jo fabelaktig. Ungene som spiller gjør også en glimrende jobb, og alt var vel egentlig nydelig med den første serien (selv om det ikke var direkte nydelig å se den om igjen for et par år siden…). Etter hvert begynte Narnia å gå hver jul (og nesten hver påske), så vi fikk sett de ulike seriene noen ganger, vi som er født rundt 1980.

Narnia.jpg
The way it’s supposed to be

Den siste serien jeg skal nevne i dette innlegget, er The Girl From Tomorrow, som het Piken fra fremtiden på norsk. Jeg og Kivle har et spesielt godt forhold til denne serien, som handler om en jente, Alana, som reiser fra år 3000 til år 2500 for å finne ut mer om en nesten-katastrofe som skjedde på den tiden, men som ved et uhell havner i år 1990 i Australia. Der blir hun kjent med en løssluppen og skøyeraktig familie, og så kommer det en skurk fra år 2500, Silverthorn, som prøver å føkke alt opp.

Noe av det nydeligste i serien var selvsagt måten de dusjet på i år 3000, siden det bare besto i å gå inn i et rom, trykke på en knapp og gå friske og rene ut igjen. Det hadde vært nydelig for meg, som som kjent bruker mye tid på å skure kroppen ren hver morgen.

Alana.jpg
Billion dollar special effects

Som jeg nevnte tidligere, fikk jeg i sommer en inspirasjon etter besøket hos konsollkonservatørene Marius og Børre. De hadde laget noe i nærheten av et TV-spillmuseum, og da jeg så det, ble en gammel drøm vekket til live hos meg. Da jeg var liten, altså i 1990, drømte jeg om å bygge på et rom på huset vårt. Det skulle gå en tunnel ut fra mitt eget rom, og på en søyle omtrent midt over veien skulle det være et sirkelformet rom. Her skulle det være tilgang til alle slags spillemaskiner og alle spill.

Vestre Solbakken 11.bmp
Nøyaktig her skulle rommet være

Derfor bestemte jeg meg i høst for å prøve å kjøpe inn en del gamle TV-spill. Jeg hadde ingen anelse om at det skulle være så enkelt. I september registrerte jeg meg på eBay, og det jeg søkte på i begynnelsen, var Intellivision og Colecovision. Da jeg var liten, var jeg en gang på besøk hos Torgeir Goksem for å spille TV-spill. Familien hadde en eldgammel konsoll stående, og de merkelige håndkontrollene hadde knapper med tall på og et hjul man kunne vri på. Jeg ante ikke hva maskinen het da, men har senere lært at det var en Intellivision. Det eneste spillet jeg kan huske at vi spilte den gangen var et hesteveddeløpsspill.

Horse Racing.png
Slogum-Jarl i teten, tett fulgt av Gomperudstjerten

Og lo and behold, nesten umiddelbart fant jeg en nærmest perfekt Intellivision med 24 spill, inklusive Horse Racing! Men etter mye klabb og babb endte det med at jeg ikke fikk kjøpt denne maskinen, fordi jeg ikke hadde registrert kortet mitt ordentlig. Og da jeg prøvde å få registrert kortet mitt på en skikkelig måte, opplevde jeg plutselig å bli bannet fra eBay fordi de mente at jeg hadde oppgitt gale kredittkortopplysninger.

Intellivision1.jpg
Isoporen intakt!

Intellivision2.jpg
24 karat gull

Men naken kvinne er ikke tapt bak en brukket stol, og jeg fikk innpass hos Gudmund for å kjøpe crap gjennom hans eBay-konto. Vi avtalte at jeg skulle få sendt varene til hans amerikanske adresse, og så skulle han sende det over med Noas ark eller noe der omkring.

Det første jeg prøvde å få tak i var en Magnavox Odyssey fra 1972, verdens første TV-spillkonsoll. Denne fikk jeg for 90$ (+40$), noe som ikke er så galt. Den inkluderer alt unntatt papirpengene. Og akkurat det er litt kjipt, for dem må jeg jo ha. Og da er jeg nødt til å kjøpe en Odyssey til før eller siden.

Odyssey1972.jpg
Legg merke til pappeska til høyre

Jeg prøvde meg også på et PERFEKT system! Syden! Komplett med alt utstyret OG rifla! Men mitt bud på lusne 250$ ble knust som en bille av cfd4s bud på 326! Kanskje like greit, men det beste hadde jo vært hvis jeg ikke hadde kjøpt det første, og heller ventet til dette kom, og bydd det remmer og tøy kunne holde (jamfør 1b nedenfor).

Odyssey perfekt.jpg
Perfection in a little box

Etter den første hoved-Odysseyen begynte den lange ferden mot en komplett samling Odyssey-systemer. Det første jeg kjøpte var en 3000-modell. Jeg fikk den rimelig billig, og den inneholder papirene, men ikke nødvendigvis innmaten.

Odyssey3000.jpg

Det neste kjøpet, en 300-modell, angrer jeg litt mer på. Den har riktignok både papirer og innmat, men eska er ikke spesielt pen. Kanskje er dette flisespikkeri. Jeg fikk den ganske rimelig.

Odyssey300.jpg

Neste system ut var en Odyssey 400-modell. Den ser meget lekker ut, og det eneste «problemet» er at den bare inneholder innmaten (dvs. isoporen) for én av sidene. Denne fikk jeg også ganske billig.

Odyssey400.jpg

Så fikk jeg langet inn en Coleco Telstar Colortron til latterlige 5 spenn! Det var et røverkjøp, siden det fulgte med instruksjoner og eske i flott stand!

TelstarColortron.jpg

Wonder Wizard ser glimrende ut, inneholder innmat og RF switch, og kommer i en rimelig pen eske. Jeg fikk den dessuten billig. Men den inneholder ikke instruksjoner (så vidt jeg kan se).

WonderWizard.jpg

Så kommer et kjøp jeg angrer på: Odyssey 2000. Jeg bød 1$ første dagen jeg så den ute, og regnet med at jeg ville bli forbigått i budrunden. Men den gang ei. Og problemet var både at den kostet hele 20 bucks i frakt og at den ikke inneholder papirer eller innmat, så vidt jeg kan forstå. Og ikke vet jeg om den virker heller, og dessuten ser maskinen selv ganske stygg ut. Men eska ser jo grei ut. Imidlertid var det mange andre penere 2000-systemer med papirer og innmat til salgs på samme tid. Så dette var et litt bittert kjøp.

Odyssey2000.jpg

Så fulgte nok en Coleco Telstar, denne gang «originalen». Et meget kurant kjøp. Komplett og billig.

Telstar.jpg

Så kjøpte jeg en Coleco Telstar Ranger, ”new in box”, visstnok. Dette var nok et ålreit kjøp, selv om det ble litt dyrt.

TelstarRanger.jpg

Så kjøpte jeg et Odyssey 100-system, siden jeg ikke klarte å vente lenger. Damn my impatience. Denne ser for så vidt grei ut, inneholder papirer og eske; sistnevnte er riktignok ingen fryd for øyet. Og innmaten er vel sannsynligvis heller ikke tilstede i overflod. Men det var et ganske billig og greit kjøp.

Odyssey100.jpg

Så kom en hel greie med Magnavox Odyssey2-systemer. Først ble jeg så fristet av en Odyssey2 at jeg faktisk bød opptil 100 dollar på den (den var perfekt, og kom i tillegg med hele 31 spill i perfekt stand), men jeg ble snytt for seieren på målstreken (102,50).

Odyssey2.jpg

Dagen etter gjorde jeg imidlertid et lite varp, da jeg fikk en Odyssey2 med 9 spill i boks og med instruksjoner for kun 17$ (+20). Imidlertid er konsollen antakeligvis uten innmat og papirer, og det er jo et skår i gleden. For jeg vil jo gjerne ha alt komplett.

Odyssey2spill.jpg

Dagen etter bød jeg på nok en Odssesy2 uten hell. Det fulgte med hele 19 spill, hvorav 14 komplett med eske og instruksjoner. Og konsollen selv kom med papirarbeid, men ikke nødvendigvis innmat. Jeg bød opptil 46$, men det var ikke nok. Jeg synes imidlertid at den maskinen jeg faktisk fikk kjøpt var like bra som denne i forhold til prisen.

Odyssey2mange.jpg

Samtidig bød jeg på det tilsvarende europeiske systemet. Magnavox Odyssey2 het nemlig Philips Videopac G7000 i Europa. Dette var halvhjertet bying (bydelse?) fra min side, og jeg ga meg på 40£. Dette får heller komme siden. Men det var en nydelig pakke. Så det var vondt å ikke få den.

PhilipsVideopacG7000.jpg

Så fikk jeg meg endelig en Coleco Telstar Arcade! Den ser dritrå ut på alle måter, med sin trekantede form og innebygde ratt og gunner. I tillegg inneholdt denne pakka to ekstra spillcartridges, og det er jo ikke å forakte. Den inneholder riktignok ikke papirer, så vidt jeg kan se, og det er jo litt kjipt, spesielt med tanke på at jeg brukte langt over 100 bucks på den.

TelstarArcade.jpg

Tidligere hadde jeg også budt på en Arcade, og da gikk den enda dyrere, til tross for at den ikke inneholdt ekstra spill (ei heller instruksjoner).

Og til slutt kom APF TV Fun 401. Den ser meget bra ut, men selgeren kunne ikke garantere at den fungerte. Pytt sann, det virket lett å få tak i billigere maskiner som garantert fungerte, men bare denne hadde med esken (som forresten var i meget god stand).

APF TV Fun.jpg
 
Men så kom dommedagsbeskjeden. PayPal-kontoen til Gudmund ble stengt fordi han hadde amerikansk adresse og norsk VISA-kort. Syden bad!
 
Det var sinnssykt vondt å se at en pakke med Unitrex Video-Action og Tele-Games Super Pong IV (sistnevnte i perfekt eske og med instruksjoner) gikk for latterlig billige 10.10$!!!

UnitrexPong.jpg
 
Enda vondere var det å se at en glimrende Odyssey 4000 gikk for enda mer latterlige 2.25$. Ååååå… Schmertzen!

Odyssey4000.jpg

Smerten fortsatte da en Odyssey 200 gikk for kun 10$.

Odyssey200.jpg

Og da en PERFEKT Odyssey 4000 gikk for 25$.

At Coleco Telstar Alpha‘en forsvant var også vondt.

TelstarAlpha.jpg

Ekstremt vondt var det at en perfekt Coleco Telstar Combat også gikk billig.

TelstarCombat.jpg

Dette skjedde for cirka én måned siden. Fremdeles har jeg ikke fått ordnet min egen eBay-konto, ei heller har jeg fått bruke noen andres konto.

Det er to ting jeg angrer på i ettertid:
 
1. At jeg ikke på forhånd bestemte meg for å være konsekvent verken når det gjelder a) konsollgenerasjon eller b) kvalitet på systemene og tilbehøret:
 
a: Odysseyene, Colecoene og det meste annet jeg har budt på tilhører den såkalte første generasjonen med videospill.

Men jeg har hele tiden smugtittet både på andregenerasjons– (Intellivision, Colecovision, Atari 2600, MB Vectrex, Odyssey2) og tredjegenerasjonskonsoller (NES, Sega, Atari 5200).

Men… Jeg angrer på at jeg ikke holdt meg strengt til førstegenerasjonskonsoller, slik at jeg kunne vært mer grundig og tatt meg bedre tid til å finne konsoller jeg er virkelig fornøyd med. Men jeg er jo så utålmodig. Alt må skje med en gang.

Executive games.jpg

b) Jeg angrer også på at jeg ikke utarbeidet utvelgelseskriterier med en gang. Jeg har analysert det slik at konsollene kan komme med original boks, RF switch, AC adapter, innmat, papirer og eventuelt annet tilbehør.
 
I begynnelsen var jeg bare interessert i om maskinene kom med boksen, men etter hvert ble jeg obs på at jeg gjerne også ville ha med innmat (dvs. isopor, innvendig papp o.l.) og alle originale papirer. Det har medført at jeg har angret på en del av kjøpene, siden jeg nå anser dem for å være ufullstendige.
 
Noen kjøp har jeg også gjort der esken har vært mindre pen, og det er jo også noe jeg kunne unngått, og heller ventet til et penere eksemplar ble lagt ut. Men så er det jo dette med utålmodigheten min, da. På den annen side er det jo da også en fare for at jeg hele tiden bare ville ventet på et penere eksemplar, og aldri ville funnet noe som var godt nok til å kjøpe.
 
2. Jeg angrer også på at vi ikke fikk sendt varene direkte til meg… Mange av selgerne sender worldwide, og sannsynligvis hadde det blitt billigere om hver og en av dem hadde sendt direkte til meg, istedenfor at de først sendte det til Gudmund enkeltvis og at han skulle videresende det til meg i én svær ladning, selv om det alternativet selvsagt er billigere enn om han hadde sendt dem til meg enkeltvis.

Varene er fremdeles i USA, men blir visstnok sendt til meg i løpet av helga, hvis alt går etter planen.

Video games stamp.jpg

I lang tid har det nå vært vanskelig for meg (og andre nordmenn) å få tak i frosne bagels fra Hatting. Det har selvsagt enorme konsekvenser for mitt liv og min livsstil, og jeg har i lang tid måttet se meg nødt til å spise brød som en annen sucker. I morgen tror jeg faktisk jeg skal ringe Hatting og høre om de har sluttet å produsere/selge bagels for det norske markedet.

Som kjent førte den irske potetsulten på 1840-tallet til at millioner av irer forlot sitt fedreland og satte kursen mot landet som alltid flyter av melk, honning og bagelske varer. Kanskje det blir løsningen for meg også? Eventuelt kan jeg jo sende en mail til Gudmund og be ham sende hjem 46 oz./lbs./hogsheads med bagels, slik at jeg igjen kan begynne å spise som aristrokrater flest.

Bagel heaven.jpg
«I understand I’m on the road
Where all that was is gone
So where to now St. Peter
Show me which road I’m on
Which road I’m on»

I går var jeg som vanlig på jobb. Da møtte jeg selvsagt mange elever, og sa selvsagt «hei» til dem. Det som var så spesielt i går, var at nesten alle elevene jeg sa hei til, svarte med å si: «Hei! Hvordan går det?» Og det var så rart, for det er nesten ingen som pleier å si «hvordan går det» til meg, men i går sa liksom alle det. Og etter hvert begynte jeg å lure på om det var en konspirasjon på skolen som gikk ut på at alle elevene hadde bestemt seg for å spørre meg om dette. Og til slutt møtte jeg en av rådgiverne på skolen, og da også han sa det til meg, fortalte jeg om mine paranoide tanker om konspirasjonsteori osv. Han smilte og lukket døren til kontoret.


Vi leker ikke konspirasjonsteori

I går gikk jeg på trynet. Det skjedde på vei hjem fra Tombas hyggelige fødselsdagsselskap på Majorstuen. Jeg gikk/løp med en pakke fra Bokklubben (ja, jeg er på kjøret igjen, mer om det senere), en pose med filmer og bøker og dokumentveska mi, og i krysset ved T-banen snublet jeg i trikkeskinnene. Da suste jeg rett i bakken, og hanskene fløy faktisk av før jeg traff asfalten, så jeg skrapte opp hendene ganske kraftig. Huff. Stakkars meg. Heldigvis ble ikke de verdifulle gjenstandene skadet.

Ashlee SNL.jpg
Det kan skje den beste

Etter Sommerparty reiste vi selvsagt rett på Stagedive, hvor vi alle skulle være lykkelige ledere! Det var selvsagt en kjempeflott uke på alle måter, og muligens den beste i år (som vanlig)! I sommer var vi på en ungdomsskole i Grimstad, og her var det møter, aktiviteter, underholdning, Talentiade, Hawaii-party og mye annet gøy.

Jeg holder som vanlig kjeft og lar bildene tale for seg. Takk til Eivind Horne for deilig fotografering! Mer info og flere bilder kan du finnes på Stagedive.no.

Stagedive01.jpg
Walking in the dark

Stagedive02.jpg
Aloha!

Stagedive03.jpg
Ååååå… Nydelig! Freakin’ hilarious!

Stagedive04.jpg
Leirgeneral Helene Haugland Kvia

Stagedive05.jpg
E-line Maryah synger «Fields of Gold»

Stagedive06.jpg
Eivind og Elin

Stagedive07.jpg
«Hallo, mitt navn er Leif-Atle Heen»

Stagedive08.jpg
Tøysegutta

Stagedive09.jpg
Scary. Just plain scary.

Stagedive10.jpg
Brothers in Coke! Thomas og Joakim Aas Pedersen

Stagedive11x.jpg
Woo-hoo?

Stagedive12.jpg
Miriam Lervåg og Ole Einar Aas

Stagedive13.jpg
Babewatch?

Stagedive14.jpg
Boogeyman

Stagedive15.jpg
Gruppa mi i sommer

Stagedive16.jpg
Ændalschicksa

Stagedive17.jpg
Årets bilde, «Tro kan flytte Kjell»

Etter Stagedive deltok vi selvsagt på UNG på Liv og Vekst i Grimstad. Der var det blant annet et standupshow med to kristne jenter som kalte seg Sara og Tara, og showet deres het «Hvis DU er her i kveld». Jeg hadde ikke spesielle forventninger til dette, men det viste seg å bli helt hysterisk morsomt! Freakin’ hilarious! Det var en blanding av live show og videoklipp, og alt var bare nydelig! Denne timen er kanskje det meste jeg har ledd i hele år!

Jentene heter egentlig Kristin Margrete Nordvoll og og Solveig Cecilie Berg, og har selvsagt egne blogger. Sara og Tara har også egen hjemmeside, men det ligger dessverre ikke så mye ute enda. Jeg håper på å få kjøpt en DVD snart…

Sara og Tara.jpg
Søstrene Børud

I sommer var jeg på besøk hos spillkonservatørene Marius og Børre, og det var en herlig opplevelse. Årsaken til mitt besøk var at de hadde funnet en del uåpnede Atari 2600 i originaleskene i en leketøysbutikk i Arendal, og jeg skulle være så heldig å få kjøpe en av dem. Med på kjøpet skulle jeg få to spill, River Raid og Decathlon. Riktignok var det Junior-variaten de hadde funnet, ikke den klassiske «Woody»-varianten fra slutten av 70-tallet. Men dog. Nydelig var det lell.

Atari 2600 Jr.
Jr.

Besøket var imidlertid nydelig på andre måter også. For det første fikk jeg et godt tilbud på en Sega Master System-maskin med ti spill, og slikt takker man som kjent sjelden nei til. For det andre var det sinnssykt deilig å være hos TV-spillentusiaster av dette kaliberet. De hadde maksiner og spill av alle slag, og hadde bygget opp noe tilsvarende et museum i Børres hjem. Dette ga meg en inspirasjon som jeg kommer tilbake til i et annet innlegg.


Back in the days

« Forrige sideNeste side »