TV-spill


I denne serien presenterer jeg en del fiktive gjenstander, situasjoner, personer og fenomener som jeg lenge har ønsket skulle være virkelige. Ingen rangering forekommer.

Del 4 – Å kunne fly

Dette er ikke et spesielt orignalt ønske. Men jeg har alltid drømt om å kunne fly. Både dagdrømmer og nattdrømmer har jeg hatt. Denne typen nattlige drømmer er nok blant de beste jeg har hatt i livet mitt. Det er så deilig å bare flyte av gårde. Det innebærer imidlertid en del jobb også: Som regel må jeg faktisk flakse ganske hardt når jeg flyr i drømmene mine. Og blir derfor fort sliten.


Zzzzz…

En kveld (jeg tror det var en søndag) da jeg gikk i andre klasse, øvde jeg og min nabo Hanne på å fly. Vi trodde at vi kunne lære oss det hvis vi bare prøvde hardt nok. Vi sto oppe på en mur i hagen deres og hoppet ned derfra mens vi flakset vilt med armene. Og for hver gang gikk det litt bedre. Vi kom lenger og lenger. Men ikke langt nok.

Hanne og jeg drev også på med flybygging. Vi fant noen planker som vi spikret sammen, og festet batterier med batteribokser (fra bilbaner o.l.) bakerst på plankene. Der skulle jo motoren være. Flyene lettet aldri, men det var ikke langt ifra.


Hagen til Hanne og de, åsted for mange slags aktiviteter

Det kanskje største flyøyeblikket mitt kommer imidlertid verken fra Drømmeland eller fra hagen til Hanne, men fra The Mushroom Kingdom. Da Mario lettet ved hjelp av en vaskebjørnhale (sic) i Super Mario Bros. 3 var jeg ikke alene om å bli euforisk. Skribenten Shoe på 1up.com sier følgende om opplevelsen: «I still remember the first time I ran, then launched into the air to follow a secret trail of coins hidden in the sky. Mario can now fly! From that very first level to the airship armadas at the end, SMB3 is unforgettable. Many (including me) still argue this is the best Mario game ever made.»


Up, up and away

Jeg er som kjent «in life for love and laughs», og her om dagen fikk jeg årets beste latter så langt. Jeg surfet rundt på ulike TV-spillsider, og jeg snublet over ei liste over tidenes mest kontroversielle spill. Den er skrevet av en som kaller seg Seanbaby, og ble visstnok publisert i Electronic Gaming Monthly i 2002 (i sensurert versjon).

Spillene som omtales var ikke kontroversielle på grunn av voldsskildringer, men på grunn av skildringer av seksualitet. Ikke bare var spillene som ble beskrevet her utrolig lattervekkende i seg selv, men også måten Seanbaby har skrevet artikkelen på syntes jeg var utrolig morsom. Jeg lo så jeg grein og hikstet. Bokstavelig talt.

Du finner lista ved å klikke på linken under. Der finner du også en del andre artikler og lister om festlige TV-spillrelaterte fenomener. De er også rimelig bra, men jeg har ikke lest dem så grundig enda.

Vær imidlertid oppmerksom på at både spillene som omtales, billedmaterialet og språkbruken kan være støtende!

Når det er sagt, er det her i stor grad snakk om Atari-spill fra 80-tallet der man knapt kan skille en pixel fra en annen, og spill som lovlig kan kjøpes av enhver tiåring med 15$ til overs. Og de fleste voksenannonsene i Dagbladet er jo mer eksplisitte enn disse spillene. Men nå har du altså blitt advart.

Seanbaby’s NES Page

Dette familievennlige coveret møtte altså spillhungrige barn på 80-tallet:

Disse to tekstene er brev jeg fikk fra og sendte til Sina (som var på ferie i USA) sommeren 1994, da han skulle kjøpe spillet Warioland til Nintendo Game Boy for meg. Som det går fram av teksten, var vi begge ganske hardt på Nintendo-kjøret på denne tiden… 😀 Dette innlegget er en «klassiker» (se tidligere metainnlegg).

Dette er brevet jeg fikk fra Sina angående spillkjøpet.

Hei L.A.H. (er det greit at jeg kaller deg det…?… (venter pa svar…) er det greit! Tusen takk) Jeg skriver dette brevet for di forleden dag var jeg i TOYS ‘R’ US, der sa jeg Warioland til 30 $! Det er akkurat det du gav meg! Sa jeg lurte veldig pa om jeg skulle kjope det eller ikke, pluteselig husket jeg pa hva du sa: Bare kjop blader! Akkurat der og da ble jeg rammet av sykdommen maximus grublius, som navnet sier; du begynner a gruble fryktelig. Skulle jeg kjope spillet eller ikke?? Plutselig ble jeg rammel av en sykdom til: Dodsbraus svarius. Ogsa denne sykdommen har fatt navnet sitt etter det den gjor: Den gir deg et godt svar! Siden besoket mitt het i statene er hele 7 uker far jeg vel skrive et brev til deg hvorfor ikke pa en datamaskin?? sa na spor jeg det vil du at jeg skal kjope Warioland for game boy til deg. forresten hvis du sier ja til sporsmalet mitt for du med det nyeste Nintendo Power UTEN EXTRA TILLEG I PRISEN!!! hva sier du til det tilbudet? Horte jeg en spille-glad JA eller var det en lese-glad NEI? Uansett hva du svarer skal jeg forklare hvordan du gjor det. Na skal jeg fortelle deg om de heteste, kuleste og raeste spillene her i USA. Jeg begynner med SNES. Jeg gir ogsa en karakter og en forklaring:

1.Mega Man X kom: jeg har desverre ikke spilt dette spillet, men vennen min sier at det er bra. (jeg skal fortelle deg om han senere i brevet)
2.Mega Man Soccer kom:det samme som 1
3.SUPER STREET FIGHTER II kom: dette spillet er sa hett (nytt) at det ikke har kommet ut av ovnen (kommet som leie-spill) enna.
4.Marios Time Mashin kom: jeg ville ha gitt den samme karakteren til Mario i missing, pa engelsk it stinks!
5.Fata furi 2 kom: skytespil i beste klasse dodsratt
6.Robocop vs. terminator kom: en ting jeg kan si om spillet er at det har et fengende cover
7.NBA JAM kom: det er ikke annet a si om dette spillet ennat det er helt SUVERENT, DEILIG, RATT,etc. det er bare noen fa folelser jeg far nar jeg tenker og spiller dette toppspillet.

Og sist men ikke minst (ha,ha,ha): Super Game Boy!
!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!
!!!! Dette vidunderet du leste om i forige NM er desverre en tabbe av nintendo. Det eneste den gjor er at den transformerer grafarger pa gameboy-skjermen om til farger pa TV-skjermen. Det i seg selv er slettes ikke en darlig ide. Men tenk om Link og Mario hadde samme farge!?!?! Hva da?? Det var nok det eneste sporsmalet nintendo ikke stilte seg selv. Til da for vi vell sitte foran skermen og spille lille rode link, gule mario og den gronne himmelen. Det eneste bra er at du kan velge en sakalt frame, det er kult.

Na til veret. Det er extremt varmt (ca.50 grader i sola), men det er sa tort (luftfuktighet pa 0%).

«Det var vermeldingen».

Den nye nintendo 8-bits maskinen til nintendo er kommet gjett pris, jeg skal si svaret nor jeg kommer tilbake.. ikke det nei vel los dette stykket. Det svaret du eventuelt kommer fram til er i us dollars sa du ma skru pa TV’n pa NRK se pa text-side 601 det er en bors side der stor det noyaktig hva dollar prisen er, hvis ikke gang tallet med 7. her kommer regnestykket: hvis du deler prisen pa 5, ganger prisen med 8, deler prisen igjen med 4, plusser pa 5 og trekker i fra summen 7 sa for du 18, lykke til.

Desverre kan jeg ikke skrive mer sa jeg skal si kort det jeg skal si: Denne disketten inneholder icondraw… vennen min digger NIKE A I R og har en SNES, han digger ogsa basket… du ma skrive et enkelt, kort brev og gi det til faren min ellers kjoper jeg spillet !!!!!!! OBS OBS skriv ogsa vilket blad:
Gamepro
SwaT PRO
Nintendo Power
Elektronic games monthly

HUSK A SKRIVE FORT OBS OBS OBS  JEG SKAL SI RESTEN NOR JEG KOMMER TILBAKE

HADET

DIN VENN SINA

Dette er mitt svar til ham.

Yo,Sina.

Det var et helmaks brev du skrev.Tusen takk for alle ikonene og Icondrawer.
Vel,vel,nå til svarene:

— Kjøp Warioland.
— Kjøp også Nintendo Power.
— NES`en koster 350 kr (50 US $) Regning: 18 + 7 – 5 x 4 : 8 x 5 = 50   50 x 7 = 350

Her er noen å fortelle til Sina:
— Jeg fikk sykdommen «hipp hurraus maximumius» da jeg fikk brevet ditt.
— Det er konkurranse 6-21 august.
— Jeg har fått en del nye brev av Knut.
— Jeg har fått 7 nye Windows-spill.
— Og Excel,Publisher.
— Super Mario Kart har gått i stykker…………….NOT!!!!
— Du er kul.   Sina tenker: Jeg vet det.

Vennlig hilsen

Leif-Atle

I denne serien presenterer jeg de fem folka det har vært nydeligst å spille TV-spill sammen med, samt spillet/spillene som har bidratt til å gjøre det så nydelig.

Nummer 1 – Tony Burner og Super Smash Bros.

Tony og jeg begynte vårt partnerskap med å spille Tekken Tag Team til PlayStation 2. Imidlertid var det først da vi begynte å spille det nydelige Super Smash Bros. til Nintendo 64 at partnerskapet ble sinnssykt deilig. I dette spillet slåss mange av de ulike figurene fra Nintendo-universet mot hverandre på ramme alvor. Vi har ofte spilt dette spillet sammenhengende i over ti timer, og Tony utbryter stadig at «dette er det beste i livet!!!» Jeg er nok ikke helt enig i det, men det er ikke langt unna.

Se nydelige reklamer her og her.

I denne serien presenterer jeg de fem folka det har vært nydeligst å spille TV-spill sammen med, samt spillet/spillene som har bidratt til å gjøre det så nydelig.

Nummer 2 – Brynjulf Mortensen og Super Mario Kart

Takk til Sina som kjøpte Super Mario Kart til Super Nintendo! Han ble aldri så stor fan av det som han burde ha blitt, men jeg lånte det ofte, og til slutt kjøpte jeg det av ham. Etter det begynte Brynjulf og jeg å spille det sinnssykt mye, og vi brukte store deler av ungdomsskolen på dette nydelige spillet der man styrer Mario og gjengen rundt i Mushroom Kingdom-tematiserte baner.

Vi kjørte både to-player cuper og time trial, og brukte vanvittig mye tid på å slå banerekorder med fire hundredeler og lignende tidsmarginer. Gylne tider! Skulle bare ønske han bodde i Oslo nå så vi kunne spilt Mario Kart: Double Dash til Nintendo Gamecube!

Se denne nydelige reklamen!

I denne serien presenterer jeg de fem folka det har vært nydeligst å spille TV-spill sammen med, samt spillet/spillene som har bidratt til å gjøre det så nydelig.

Nummer 3 – Sina og The Legend of Zelda – A Link to the Past

Jeg og Sina ble venner på grunn av vår felles interesse for Nintendo. Mario-spillene var vi selvsagt begge fans av før vi ble kjent, men det var Sina som skulle vise meg den fantastiske Zelda-verdenen. Han hadde The Legend of Zelda til NES’en sin, og jeg lånte det selvsagt av ham og rundet det. Vi spilte ikke dette så mye sammen, men vi likte det godt begge to. Toeren, Zelda II: Link’s Adventure, også til NES, fikk vi dessverre aldri spilt, men da jeg kjøpte en brukt NES i 1998 var det nydeligvis blant spillene jeg fikk med.

Imidlertid kjøpte jeg en brukt Super Nintendo i februar 1993, og da var treeren, The Legend of Zelda – A Link to the Past, et av de fire spillene jeg fikk med. Og da begynte vårt Zelda-samarbeid for alvor. Vi satt gjerne i mange timer hver eneste dag i flere måneder og prøvde å komme igjennom de ulike labyrintene og drepe bossene. Når man spiller Zelda-spill er det nødvendig å ha en viss «Zelda-feeling». Det vil si at man både må kunne komme på og forusti utfallet av problemstillinger av typen «Hva skjer hvis jeg gir den blå soppen til heksa i steinørkenen?» Sina har alltid hatt en bedre Zelda-feeling enn meg, og derfor var det alltid en fryd å spille A Link to the Past med ham!

Se hysteriske og latterlige reklamer for Zelda-spillene her, her og her. Spesielt den midterste er helt fullstendig psycho!

Jeg hadde egentlig tenkt å poste et annet innlegg i dag, men det skjedde noe helt sykt på butikken lørdag kveld som jeg må fortelle om først. For noen uker siden bestilte jeg noen Nintendo-spill fra RetroSuperStore.se. Det kan du lese mer om i innlegget «Thank you Mario! But our princess is in another castle!», hvis du mot formodning skulle være interessert.

I går kom spillene. Jeg gikk inn på Kiwi med lappen jeg hadde hentet i postboksen min, og ga den til ham som sto i postskranken. De av dere som har bodd på Kringsjå/Fjellbirkeland vet nok hvem det er: André, han høye, tynne som har jobbet der døgnet rundt så lenge jeg har bodd her. Da han hadde lest lappen min, spurte han: «Du spilte ikke tilfeldigvis mye Nintendo da du var liten?» Jeg syntes det var et morsomt spørsmål, regnet med at han så på pakka at dette var Nintendo-spill, og svarte at det stemte. Men da han fortsatte med å si at han kjente igjen navnet mitt, begynte jeg å lure på hva dette kunne dreie seg om.

Jeg husker da jeg satt på sykehuset sammen med pappa en maidag i 1991. Eli-Ann var blitt syk (mer enn vanlig), og vi var på sykebesøk. I bladhylla på Narvesen så jeg et blad jeg ikke hadde sett før. Det het Nintendo Magasinet, og så slik ut (men med norsk tekst):

Pappa kjøpte bladet til meg, og etter hvert begynte jeg å abonnere på dette månedlige tidsskriftet. Ikke lenge etter startet det en spalte i bladet som ble kalt «High Scores». Til denne skulle man sende inn fotografier av sine egne personlige rekorder i ulike spill (dvs. fotografier av TV-skjermen), og jeg var selvsagt ikke sen om å sende inn. Jeg hadde rekorder i mange forskjellige spill i årenes løp, men spalten forsvant i 1994.

Imidlertid skulle det vise seg at André husket navnet mitt fra denne spalten! Hvor crazy er det? Tolv år senere! Jeg ble selvsagt helt satt ut av spill, og vi syntes begge det var kjempegøy! Vi hadde en lengre samtale, og det viste seg at André og kompisene hans også var drevne Nintendo-spillere på den tiden, og leste bladet og spalten med stor iver. Slike øyeblikk er alltid nydelige! Det eneste skåret i gleden var selvsagt at ikke Nils var der og bivånet samtalen. Han hadde elsket det!

Dessverre har jeg ikke fått scannet inn de relevante sidene fra disse bladene, siden de beklageligvis ligger hjemme i Arendal. Men det kommer siden. Gled dere til det.

For øvrig kan jeg jo nevne at jeg spilte det etterlengtede Gumshoe med en gang jeg kom hjem, og kom til den siste bossen på første forsøk. Det var selvsagt utrolig nydelig å spille det igjen etter 15 års avhold.

I denne serien presenterer jeg de fem folka det har vært nydeligst å spille TV-spill sammen med, samt spillet/spillene som har bidratt til å gjøre det så nydelig.

Nummer 4 – Sverre Johnsen og Super Mario-serien

Etter at Sverre og jeg ble venner, viste det seg at han heldigvis hadde den samme forkjærligheten til den klassiske Super Mario-serien som meg, og vi hadde mange, mange nydelige kvelder med joypadene i hånda. Sverre var en 2D-purist, og vi holdt oss derfor til spillene fra NES og Super Nintendo, det vil si Super Mario Bros., Super Mario Bros. 2, Super Mario Bros. 3 og Super Mario World, aller mest det førstnevnte og det sistnevnte.

De fleste har vel spilt minst ett av disse spillene, og vet at storyen handler om en italiensk-amerikansk rørlegger fra Brooklyn som har blitt sugd inn i et annet univers (The Mushroom Kingdom) og nå må redde prinsesse Toadstool fra den onde Bowser Koopa. Selv om vi begge hadde spilt gjennom disse spillene mange ganger, ble vi aldri lei, og kunne se Mario knuse Goombas og Koopa Troopas om igjen og om igjen.

Aller nydeligst var det den kvelden vi skulle prøve å slå speedrun-rekorden min (altså runde spillet så fort som overhodet mulig)! Den kvelden glemmer nok aldri noen av oss!


I denne serien presenterer jeg de fem folka det har vært nydeligst å spille TV-spill sammen med, samt spillet/spillene som har bidratt til å gjøre det så nydelig.

Nummer 5 – Nils Christian Anderson og Bubble Bobble

Faktisk er det bare noen uker siden jeg kjøpte Bubble Bobble til min Nintendo 8-bit (NES), men allikevel har Nils og jeg spilt intenst og nydelig nok til at dette partnerskapet kan komme inn på denne listen. Bubble Bobble er et spill der hver spiller styrer en dinosaur som skal blåse bobler på sine fiender og hoppe på boblene for å drepe fiendene. Høres jo ikke akkurat ut som Einsteinium (som jo er et grunnstoff, men som høres meget intelligent ut), men det er utrolig morsomt, og man blir sinnssykt fort hektet. Spillet har faktisk ekstremt høy gameplay for å være fra 8-bits-generasjonen, og har blitt et av mine nye favorittspill til min elskede NES.

Da jeg og Nils var på handletur fredag 6. januar, var vi selvsagt innom Spiderman, godbutikken for TV-spillinteresserte i Oslo! Her jobber det en fyr som jeg har pratet litt med tidligere (tror kanskje han eier sjappa også), men denne gangen pratet vi mye mer enn vanlig. Han kjenner ikke meg igjen fra gang til gang (naturlig nok), så derfor må vi igjennom de samme introduksjonene hver gang.

Jeg visste at at han samler på alt som finnes av Nintendo-utstyr, men hadde ingen anelse om at han har absolutt alt som kom til Nintendo Entertainment System (NES) i Norge, alt som ble sluppet fra Nintendo selv (og det aller meste annet) til Super Nintendo, og det aller meste som har kommet til Nintendo 64 og GameCube.

Butikken har forøvrig gått igjennom en meget nydelig oppussingsfase, og på hylla bak kassa hadde de nå utstilt mange klassiske spillkonsoller, og de fire Nintendo-konsollene tronet selvsagt øverst som fire konger. Under stod Atari-, Sega– og PlayStation-konsollene. Hehehe… 😀


Det mest interessante for meg er Nintendo 8-bit (NES), siden jeg er så nostalgisk, og siden det er denne maskinen jeg begynte med. Det kom ganske mange rare gadgets til denne maskinen, blant annet en lyspistol (Zapper Light Gun), en virtual reality-hanske (Nintendo Power Glove), en robot (R.O.B.) og en danse- og løpematte (Family Fun Fitness), og han gæbben hadde selvsagt alt dette.

Han hadde også vært med på Nintendo-NM i 1993, og hadde der blitt nummer fire eller noe sånn (jeg ble nummer 13). Selve samtalen var sinnssykt nydelig for oss begge (og for Nils), siden begge hadde nøyaktig samme referanserammer og husket alt. Ååååå…


Grunnen til at vi gikk innom Spiderman in the first place, var at jeg var på utkikk etter spillet Gumshoe, som brukes sammen med lyspistolen, og som var det absolutt beste spillet som kom til NES’en i denne sjangeren. Det begynte med at Hanne og jeg leide spillet til Eriks NES i 1990 (les i TCoL, hvis du ikke skjønner dette), og ikke lenge etterpå kjøpte Erik det. Jeg spilte det derfor ganske ofte hos Hanne, men har nå ikke spilt det siden 1991 eller noe sånn. Jeg har imidlertid vært på jakt etter det siden 1998 (Erik vil nemlig ikke selge), men har måttet gå tomhendt hjem fra Spiderman gang etter gang de siste fem årene.

Derfor var gleden enorm da min PPU-buddy Knut Kasbo tipset meg om denne siden: RetroSuperStore.se! Her har de nemlig sinnssykt mange klassiske TV-spill, deriblant Gumshoe. Og til latterlig billige 195 kr! Woo-hoo! De har også mange andre spill jeg lengter etter her, blant annet Gauntlet II og Little Nemo the Dream Master.

Dessuten kan det se ut som om de pleier å ha inne Family Fun Fitness-matta, siden den står oppført på salgslista, men den er ikke inne på lager. Jeg håper den snart kommer inn, slik at min samling av NES-produkter øker! Jeg husker å ha sett denne matta én gang i livet mitt, nemlig i en lektøysforretning da jeg var på besøk i Oslo med mine to kusiner, Laila og Ellen. Det finnes riktignok bare ett anstendig spill til denne matta, nemlig Stadium Events (aka Athletic World aka World Class Track Meet), men det er ingen hindring! Det spillet har de faktisk inne på RSS.se, så det må jeg kjøpe snarest!

Roboten R.O.B. (som er kompatibel med ett anstending spill, Gyromite) og Nintendo Power Glove må jeg nok derimot lete lengre og hardere etter… Det finnes også en fire-spillers adapter, og den kan være praktisk å ha når vi skal spille Gauntlet II og Nintendo World Cup, men den synes også å være vanskelig å få tak i.

« Forrige sideNeste side »