Jeg søkte jobb på Rosenvilde i går. Det er den eneste jobben jeg har søkt på i mitt liv, og muligens den eneste jeg kommer til å søke på i vår. Det ser nemlig ut til at alle fristene på stillinger ved videregående skoler i Oslo kommune har gått ut, og Rosenvilde hadde de eneste stillingene i Bærum som jeg fant interessante. Så det blir enten deilig skole i Bærum-Blærum eller fattighuset.

I fire uker i høst og i fire uker til nå i vår (av åtte) har jeg som kjent vært co-host i fem engelsktimer og seks norsktimer per uke. Dessuten var jeg i høst vikar i tolv norsktimer totalt. I vår har jeg hatt åtte vikartimer i norsk som andrespråk per uke. Forrige uke hadde jeg i tillegg fem vikartimer i norsk, altså tretten vikartimer til sammen. Det var skjønt. Til fredag skal jeg hoste fire MKTF-klasser i skolens auditorium. Det blir nok også fint.

Jeg liker å være på jobb, for det er stort sett ganske hektisk. Avgjørelser må tas kjapt. Det må løpes i ganger. Ting skjer. Det er som å være med i en episode av – ikke Boston Public, nei – The West Wing (jamfør Uti Vår Hage-episoden «Statsministeren», som ligger gratis ute på NRK.no).


Unnskyld, lektor Alvestad