Yeksemesh! Jeg har nå funnet ut at jeg skal søke på flere skoler enn Rosenvilde. Det var Elisabeth Måge som på Bjølsen-gudstjenesten på søndag gjorde meg oppmerksom på at Kristelig Gymnasium har ledige stillinger i norsk og engelsk fra høsten, og det passer jo ypperlig for meg. Jeg har nå kopiert opp og fått attestert hele min portefølje av vitnemål og attester (i ti eksemplarer, så jeg har en stund), og har skrevet søknad og CV. Så snart får KG en søknad fra meg dumpende ned i postkassa. Da blir de glade. Jeg kommer nok til å søke på noen andre skoler også. Det er vel gjerne sånn det er.

Dessuten er det – som overskriften tyder på – ikke lenger noen tvil om at jeg blir lykkelig av å arbeide som lærer. I motsetning til de svakelige som blir slitne (eller gamle), får jeg selvsagt energi mens jeg er sammen med de bortskjemte kidsa. Jeg suger ut livskraft og energi fra de unge når jeg underviser dem, og løper derfor rundt på skolen som en blanding av Dracula og Duracell-kaninen.

I dag har jeg klippet meg hos frisør – for første gang i Oslo. Dessuten fant jeg i dag ut at resepsjonisten på Rosenvilde er gift med Håvard Bakke (aka Pelle i Døden på Oslo S). Og på Majorstua T-banestasjon så jeg Ingrid Gjessing. Hurra for alt og alle.