For et par hundre år siden sveipet en ideologisk, filosofisk og kunstnerisk strømning kalt nasjonalismen over Europa. Enhets- og statsbygging var sentrale elementer. Dannelsen og kanoniseringen av nasjonale symboler likeså. Litteratur, folkediktning og folklore, malerkunst og musikk; alt kunne være nasjonalismens tjenere.

I Tyskland løp brødrene Grimm rundt og samlet inn folkeeventyr. Her hjemme gjorde Asbjørnsen og Moe det samme. Dessuten hadde vi forfattere som Wergeland og Welhaven. Musikere som Edvard Grieg og Ole Bull. Og malere som Tidemand og Gude. Sistnevnte er ansvarlige for et av nasjonalromantikkens mest kjente verk: Brudeferden i Hardanger.


Nasjonalromantikk anno 1848

I dag har vi heldigvis reklamefolk som tar seg av jobben med å lage nasjonale symboler og skape nasjonal enhet. Vi snakker tross alt ekte kjærlighet. Se video her.


Og anno 2006

Les også dette essayet av Thomas Hylland Eriksen. Det er bra.