I det siste året har jeg som tidligere nevnt gjennomgått en del forandringer, både hva angår bosted og arbeidssituasjon. Det vanskeligste har imidlertid vært overgangen fra å være døgnets og klimaets herre til å bli deres slave.

Bad weather.jpg
«Yes, master?»

Før kunne jeg være våken og sove så lenge jeg ville, og hvis det regnet, snødde eller var tåkete en dag, trengte jeg ikke å gå ut den dagen. Men nå må jeg opp og ut i otta enten jeg vil eller ei. Og believe me, jeg vil ikke. Jeg husker at da jeg var student, og en sjelden gang måtte stå tidlig opp, og så T-baneplattformen fullstappet klokka åtte om morgenen, tenkte jeg: «Suckers!» Nå er jeg dessverre en sucker selv.

Floor sleeper.jpg
Back in the good old days

Det aller verste er nok kulda. Flere ganger har jeg stått og ventet på T-banen og hutret og frosset og forbannet kulda (på engelsk, naturligvis). Det nydeligste hadde vært hvis jorda hadde vært flat som ei pannekake (eller et A4-ark) og gått rundt sola vertikalt. Heldigvis kan det jo virke som om vår venn global oppvarming sørger for at vintrene i årene som kommer vil bli mer og mer Leif-vennlige.

Globalwarming.jpg