På vei hjem fra skolen på torsdag stakk jeg innom Platekompaniet og sprakk fullstendig. Jeg hadde egentlig ikke tenkt å kjøpe noen CD’er dette semesteret (siden jeg trenger pengene når jeg skal til USA og Island til sommeren). Men jeg fant så mange plater jeg hadde lyst på til 59,50 og 79,90 at jeg ikke klarte å holde meg. Platene jeg kjøpte var:

Captain Beefheart and His Magic Bands Safe as Milk (1967)
Nick Drakes Five Leaves Left (1970)
Yes’ Fragile (1972)
Alice Coopers Billion Dollar Babies (1973)
Little Feats Dixie Chicken (1973)
Lou Reeds Rock n Roll Animal (1973)
Ramones’ Rocket to Russia (1977)
AC/DCs If You Want Blood You’ve Got It (1978)
The Smiths’ Hatful of Hollow (1984)
Alan Jakcsons The Greatest Hits Collection (1995)
Kanye Wests The College Dropout (2004)
Destiny’s Childs #1’s (2005)
The Games The Documentary (2005)



Current playlist

Gildet kom på tilsammen 875 spenn. Ingen luguber pris for 13 plater. Dessverre kommer jeg vel til å like disse platene dårligere enn de jeg har fra før. Med det mener jeg selvsagt ikke at jeg kommer til å like alle disse platene dårligere enn alle platene jeg har fra før, men at ingen av dem sannsynligvis kommer til å bli blant mine hundre favorittplater, kanskje ikke engang blant topp 250.

Selvsagt kjøpte jeg ikke disse skivene i den tro at de suger. Jeg håpte at de skulle by på tilfredsstillende musikkopplevelser, og de har ikke skuffet i forhold til forventningene så langt. Yes-plata låt meget lovende allerede ved første gjennomhøring, og er den som ligger best an til å kunne bli blant mine favoritter. Og både The Games «Hate It or Love It» og Destiny’s Childs «Check on It» har allerede gitt meg 7th heaven-opplevelser (mer om dette fenomenet i et senere innlegg).

Snarere er vel problemet – både når det gjelder musikk og film – at jeg allerede har vært igjennom det jeg kommer til å like aller best. Det kommer selvsagt til å komme både plater og filmer i fremtiden som jeg vil like godt og som kommer til å bli blant mine favoritter. Men når det gjelder fortidens utgivelser, er det mye som tyder på at jeg allerede har hørt og sett det jeg kommer til å like aller best. Dessverre. Yeah, yeah…


Favorites from the past

På fredag så jeg nydelige og kule Marit Åslein på T-banestasjonen på vei hjem fra skolen. Jeg hadde selvsagt lyst til å gå bort og fortelle henne hvor mye jeg liker «Myke Minutter»-sekvensene hennes fra Lille Lørdag, men jeg torde ikke. Ååååå… Så feig jeg er! På kvelden var det henging hos meg. Stine kom på besøk fra Bergen, og var derfor kveldens æresgjest! Det kom forsåvidt ganske mange folk, og vi hadde det koselig med Idol, brettspill og TV-spill. Hurra for Oda Evjen Gjøvåg! Må hun vinne Idol og holde seg i rampelyset i mange år fremover! Sjekk forøvrig denne fansida!




På lørdag så vi den nye filmen Walk the Line, som handler om livet til Johnny Cash og hans forhold til June Carter. Den var ganske rørende og flott, og mange av oss ga den 6 (av 7, selvsagt!).

I går kveld var vi på gudstjeneste i Bjølsen, og der møtte jeg blant annet ei jente som heter Bente Pedersen (født i 1979) som jeg husker fra NmUs barneleirer og tenåringsleirer på Vegårtun og andre steder. Faktisk har jeg visst om henne siden jeg var 7 år, men har aldri pratet med henne før. Derfor var det selvsagt kult å møte henne nå og kunne fortelle at jeg kjente henne igjen fra alt dette. Historien er forsåvidt enda lengre: På fjorårets Stagedive var det med ei jente som heter Janne Camilla Pedersen som leder. Jeg syntes hun lignet så på denne Bente (jeg kjente ikke etternavnet hennes da), og derfor spurte jeg om hun var søstera hennes. Det var hun selvsagt, og dette fortalte jeg selvsagt også Bente i går.

Jeg hilste også på søstera til Anders Uldal (Uldex), Kristine, og fortalte henne selvsagt om alle holdepunktene jeg har til familien hennes, akkurat som jeg gjorde da jeg møtte Anders for første gang i Stines bursdag i august 2004:

«I bursdagen til Stine forrige fredag møtte jeg en fyr som heter Anders Uldal og er fra Kristiansand. Det skulle vise seg å være ganske så nydelig, siden han er fetter til Carine Uldal, som noen av oss gikk på Tyholmen videregående skole sammen med, nevø til Berit Uldal, som mange av oss hadde som lærer på Stinta Ungdomsskole og sønnesønn til Margit Uldal, som handler på Eikaasbutikken der vi alle jobber/jobbet. Sinnssykt nydelig!!! Only in Norway :)»
(Klippet fra infotainmentmailen «You’re faster than you think!» fra 26. august 2004)

Ååååå… Folk!

Denne uka er det vinterferie på Rosenvilde, og derfor har jeg fri fra skolens slaveri. Imidlertid må jeg skrive oppgave(r), og det kan bli bad. Have pity on me! Yeah, yeah…