I det siste har jeg hatt det ganske travelt, og kvaliteten (og kvantiteten) på bloggen har lidd under dette. Nå har jeg imidlertid vinterferie, og får forhåpentligvis presset ut noen interessante innlegg. Men don’t bet on it.

Dette blir et slags oppsamlingsinnlegg med alt mulig crap og anti-crap.

Først et bilde av meg; jeg tror faktisk det er det siste bildet som ble tatt av meg på Fjellbirkeland.

Siste bilde på Fjellbirkeland.jpg

I høst fikk jeg besøk av mamma og pappa og Tor Einar og Kari. Her er noen bilder fra deres besøk.

Besøk01.jpg
Skummelt?

Besøk03.jpg
The man comes around

Besøk02.jpg
Easy does it

Besøk04.jpg
Si ost

Besøk05.jpg
Oh yeah

Besøk06.jpg
Dear Penthouse…

Marit har blitt mor. Det har også Kristin Gilde, Monika Danielsen (2.), Rebekka Joswig (2.), Ida Kasbo og Lene Nyland, og mine to kolleger Martin Album Ytre-Eide og Hans Ivar Blystad har blitt fedre. Gratulerer til alle sammen!

Maritendeligmor.jpg
Parental bliss

Forrige fredag (altså 9. februar) feiret Frode og Nils sine bursdager (18. februar og 3. januar, henholdsvis). Det var staselig, og både Camilla Ekra, Line Haugnes og Ove Aurebekk var på besøk i Oslo. Les mer og se flere bilder her. Lørdagen etter var det burgerparty hos meg, denne gangen med hele 13 besøkende. Woo-hoo!

FrodeNilsbursdag.jpg
Party party

Denne måneden (perioden) ble det jevn kamp mellom Knut Ivar og meg i vikartimekampen. Han ledet lenge, og uka som endte fredag 9. januar var han oppe i hele 23 timer, mens jeg hadde ynkelige 15. Men forrige uke fikk jeg sopet inn en del, og så ut til å slå Knut Ivar på målstreken. Jeg fikk nemlig orget til meg 2 norsktimer, 3 fransktimer, 2 historietimer og 4 engelsktimer, og var dermed oppe i 26 timer. Men Knut fikk hanket inn hele fem timer på fredag 16. februar, og gikk da opp i 29 timer totalt. Syden!

Onkel Skrue får en konkurrent.gif
Tøffe tak på Ulsrud vgs.

Ellers har eBay-pakkene fra Gudmund begynt å komme nå, og de eldgamle spillkonsollene er mye større enn tidligere antatt. Så jeg tror jeg må skrinlegge mine planer om å bygge TV-spillmuseum i spisestua, og heller finne en løsning der jeg bruker boden som et slikt musuem.

Ikke nok med det, jeg har også fått gjenopprettet min egen eBay-konto, så nå er jeg på handlestien igjen. Syden bad. Foreløpig har jeg kjøpt NES Advantage joystick, NES-spillene Gauntlet II og Goonies II, NES Four Score, NES Max joystick, en Atari 2600 med 25 spill og Atari 2600-spillet E.T. – The Extra-Terrestrial, som for øvrig er godt kjent som det absolutt dårligste (og mest forhatte) spillet noensinne, og som nærmest alene utløste videospillkrakket i 1983 og gjorde at Atari ble ruinert. Millioner av eksemplarer av spillet ble gravlagt midt i ørkenen i New Mexico! Gauntlet II er et fireplayerspill, og derfor passer det glimrende at jeg fikk tak i en Four Score samtidig, slik at jeg kan spille det sammen med tre av mine nydelige og gode venner.

Atari 2600.jpg
Woody

Etter at Espen laget et meget nydelig og provoserende innlegg kalt «10 tv-serier du må se før du dauer», ble jeg selvsagt inspirert til å lage et lignende selv. Men jeg er selvsagt ikke interessert i hvilke TV-serier du skal se før du dør, så jeg har laget et innlegg om 10 serier jeg må se før jeg dør.

Amazing Stories (1985-1987)

Amazing Stories.jpg

På begynnelsen av 80-tallet var det som kjent lite Spielberg kunne gjøre galt. Da han fortalte Universal Studios at han kunne tenke seg å lage et 44-episoders antologishow à la The Twilight Zone eller Alfred Hitchcock Presents for TV, hoppet NBC på sjansen til å produsere det. Årsaken til at serien måtte lages, var ifølge Spielberg selv:

«I get too many ideas, and I want to act on them all. ‘Amazing Stories’ is a foster home for ideas that will never grow into adulthood, that aren’t strong enough to stretch beyond 23 minutes…[It’s an] elephant burial ground for ideas that will never make it to the movie screen because they are just too short form. And if I didn’t exorcise them in one form or the other, they would just float around in my head and mess me up later in life.»

Showet ble dessverre aldri så veldig populært, men har fått en ganske stor fanbase allikevel. Og det er ikke så rart, siden haugevis av kjente regissører og skuespillere stilte opp, inkludert Spielberg selv, Kevin Costner, Kiefer Sutherland, Sam Waterson, James Cromwell, Charlie Sheen, Harvey Keitel, Forest Whitaker, Mark Hamill, John Lithgow, Tim Robbins, Christopher Lloyd, Burt Reynolds, Clint Eastwood, Joe Dante, Martin Scorsese, Irvin Kershner, Danny DeVito, Robert Zemeckis og Tobe Hooper.

Jeg satser selv på å bli en fan, men har ikke fått kjøpt sesong 1 på DVD enda, til tross for at den kun koster 249 på Platekompaniet.

I Love Lucy (1951-1957)

I Love Lucy.jpg

Dette er som kjent alle sitcoms bestemor, og regnes fremdeles for å være en av de beste amerikanske TV-seriene noensinne. I de 55 årene som har gått siden første episode rullet over skjermen, har serien aldri blitt tatt av. I et nøtteskall handler det om den rødhårede Lucy og hennes ektemann Ricky og deres eskapader, ofte i kompaniskap med naboene Fred og Ethel.

For noen år siden sendte TVNorge en haug med gamle serier, deriblant The Beverly Hillbillies, Mission: Impossible, The Brady Bunch og I Love Lucy. Dette var noe som forsvant like plutselig som det hadde dukket opp, men jeg fikk sett et par episoder, og de var meget lovende. Jeg satser på å få kjøpt meg serien fra Amazon.com med tid og stunder.

The Honeymooners (1955-1956)

The Honeymooners.jpg

Nesten vel så klassisk er The Honeymooners, som har vært inspirasjonskilde for både The Flintstones og The King of Queens, og ikke overraskende drømmer Doug i episoden «Inner Tube» om sitt eget liv i en Honeymooners-setting.

Kun 39 episoder ble opprinnelig produsert, selv om flere klynket seg frem etter hvert. Disse 39, kalt «The Classic 39», koster kun 30$ på Amazon, så jeg kjøper dem vel snart.

Gilligan’s Island (1964-1967)

Gilligans Island.gif

Jeg har aldri sett et eneste klipp av denne serien, men allikevel vet jeg omtrent hva plottet er: En gjeng med folk har strandet på en øde øy, deriblant en professor som kan lage radioer av kokosnøtter, og Gilligan, som alltid klarer å ødelegge den nevnte professorens planer om å få dem bort fra øya.

Grunnen til at jeg vet dette, er selvsagt at serien dukker opp i alle slags intertekstuelle situasjoner, og nevnes i alt fra That ’70s Show til Bloodhound Gangs «Why Is Everybody Always Picking On Me?». Sesongene koster bare 32$ per stykk på Amazon, så her kan det snart bli kokosnøttradioer og bowlingbaner av bambus på alle kanter.

Happy Days (1974-1984)

Happy Days.jpg

Denne serien viser en idyllisert og nostalgisk versjon av amerikansk hverdagsliv på slutten av 50-tallet, og var veldig populær i sine første år. Etter hvert mistet den noe av gnisten, og hoppet bokstavelig talt over haien. Fonzie (aka The Fonz) ble etter hvert seriens midtpunkt, selv om Richie, spilt av Ron Howard, opprinnelig var protagonisten.

Happy Days nevnes ofte i That ’70s Show, noe som er ganske interessant, siden Happy Days var 70-tallets «That ’50s Show». Men det er det kanskje bare popkulturaddicts som meg som finner glede i å vite.

All in the Family (1971-1979)

All in the Family.jpg

Dette showet kom på fjerde plass på TV Guides liste fra 2002 over de 50 beste TV-programmene noensinne. Det har visstnok sammenheng med at serien tok opp mange temaer som tidligere hadde vært tabu på amerikansk TV, slik som rasisme, homoseksualitet, kvinners frigjøring, voldtekt, brystkreft og impotens. Dette høres jo ganske tragisk ut, men serien er visstnok veldig festlig, og hovedpersonen, Archie Bunker, ble kåret til «TV’s greatest character of all time» av TV Guide.

Captain N: The Game Master (1989-1991)

Captain N.jpg

‘N’ i denne sammehengen står for Nintendo, og da er det vel ingen tvil om hvorfor denne serien er med på lista. En vanlig tenåring – riktignok en meget hardbarka Nintendo-fan – ved navn Kevin Keene blir sugd inn i en verden der TV-spill er ekte, og opplever å måtte kjempe mot alt fra Mother Brain fra Metroid til Dr. Wily fra Mega Man.

Jeg har allerede bestilt denne serien fra Amazon, og gleder meg som en liten unge – naturligvis.

That ’80s Show (2002)

That 80s Show.jpg

13 episoder ble det laget av denne serien. Det sier vel litt. Men why? WHY? Den er skapt av de samme folkene som sto bak That ’70s Show, og alt skulle være duket for en glimrende sitcom. Settingen er San Diego i 1984, og 80-tallet har jo mer enn nok å gjøre narr av. Men et eller annet må ha gått galt, for Fox kansellerte serien nesten før takeoff. Dessverre har den ikke kommet på DVD enda, men believe me, jeg kjøper serien straks den slippes.

Forelska 87 (1987)

Forelska87.gif

Nydelig!

Star Trek (1966-1969)

Star Trek.jpg

Okay da, må vel se denne også. Beam me up, eller noe sånn.

Zapping.jpg
The last part of the body to fall asleep at night is the finger on the remote control

Jack Black?

Jack or Black.jpg

Nei, dette er et maleri av Paul Revere, en patriot fra den amerikanske revolusjonskrigen (1775-83). Maleriet er laget av John Singleton Copley, og er malt rundt 1768-70.

Men han er nok tipp-tipp-tipp-oldefar til den tidligere nevnte Black.

Jeg satt som vanlig og Googlet folk mens jeg egentlig burde ha jobbet, og da kom jeg over denne godbiten om Jannicke Lande Pettersen (LP) fra Arendal som er hobbykunstner innen fantasygenren. Vi gikk i parallellklasse på Stinta ungdomsskole, og i samme klasse første året på Tyholmen vgs. Hun har altså blitt mor, og bor/bodde i Oslo.

Jannicke Lande Pettersen.jpg

Ikke lenge etter at jeg fant Haris og Silje i Vårt Land, dukket også denne overraskelsen opp: Min toogenhalvmenning Filip Haugesten deler spalteplass side om side med Kathrine Honningsvåg, som tidligere hadde et opplegg for spedbarn i Bjølsen.

Is nice!

Woot III.jpg
It’s a small world after all

Jeg satt som vanlig og Googlet folk mens jeg egentlig burde ha jobbet, og da kom jeg over denne godbiten om Preben Høgeli som skal gifte seg med Anne-Gunn Myhren. Jeg gikk i parallellklasse med Preben både på Moltemyr og Stinta, men hadde ikke sett ham på mange år før vi fikk et møte i Arendal sentrum under fjorårets båtrace. Han fortalte da at han hadde dame, jobb og hus i Froland, og nå skal paret altså gifte seg; 5 år, 5 måneder og 5 dager etter at de ble et par!

De har en egen bryllupsside, og den kan du komme til her.

Prebenbryllup1.bmp

De ble kjent på denne måten:

«Høsten 2001 ble Anne-Gunn kjent med Prebens kamerat Kim Stein, en utrolig artig gutt med mange syke påfunn! Han hadde en god kamerat som han tok med seg på juleverksted-fest til Anne-Gunn i Grimstad, og hvelden endte med at Preben fikk låne klokka til AG når han skulle hjem, slik at vi kunne møtes igjen i Arendal neste kveld for å levere klokka tilbake :]

Prebenbryllup2.jpg

Etter det holdt vi kontakten og ble bedre kjent, men det var ikke før på nyåret en gang at ting for alvor begynte å skje: En fredag kveld fikk Anne-Gunn denne meldinga av Preben: Hei! Søte Preben har American Pie 2 på DVD, men ingen dvd-spiller, hint hint….

Svar: Anne-Gunn har heller ingen dvd-spiller lenger, men koselig om du kommer uansett =)

Det var tidlig neste morgen før Preben reiste hjem igjen til mor og far på Ørnekroken, og neste kveld møttes Anne-Gunn, Solveig Meta, Preben og Kim på frk Bang i Arendal. Solveig og Kim forsvant plutselig – ganske klassisk og åpenbar taktikk??! Preben var så snill å kjøre Anne-Gunn hjem til Grimstad i sin stolthet av en bil (som forlengs er stjålet) der kvelden endte med vårt første kyss! :] Og søndag ettermiddag stod pappa-Roy uanmeldt på døra og fikk hilse på sin kommende svigersønn! Snipp snapp snute….

…..så var eventyret i gang!»

Prebenbryllup3.jpg

Tydeligvis skal Øystein Aas Samuelsen, som jeg gikk i klasse med på Moltemyr og i parallellklasse med på Stinta, være forlover for Preben! Og dette må vel være et bilde av Preben og Hans Petter Endresen, som jeg gikk i klasse med både på Moltemyr og Stinta? Meget nydelig!

Preben og Hans Petter.jpg

På fredag, da jeg kom hjem fra jobben, hadde jeg en avtale med en fyr som ville leie garasjen min. Han var svensk og het Mikael. Han kom inn i leiligheten min for å skrive kontrakt, og la snart merke til at jeg hadde mange Nintendo-maskiner. Han kommenterte dette, og lurte også på hvor Wii’en ble av. Jeg svarte selvsagt som sant var at jeg ikke har fått tak i en Wii enda, men at jeg selvsagt kjøper en maskin så snart jeg ser en til salgs.

Han – som selvsagt også var Nintendo-fan, hvis det skulle være noen tvil – la ut om hvor nydelig han syntes Wii var, og om den lange, men fruktbare jakten hans før jul. Han var naturligvis Zelda-fan, og kunne fortelle at han skulle bruke hele helga på å spille The Twilight Princess, siden samboeren hans skulle bort i helga. Han bor for øvrig i blokka ved siden av meg, altså Nåkkves vei 3.

Meget nydelig bekjentskap.

Wii.jpg
The Holy Grail

På lørdag hadde vi burgerparty hjemme hos meg. AnneB, Hege, Stine, Kjell, Kristian, Tomba og jeg lagde og spiste store mengder burgere og fries og koste oss. Deiilg. Etter hvert kom også Bjarte, Aleksander og Frode. Vi spilte selvsagt også Kjendis på boks og Super Mario Bros.

Megaburger.jpg
Kommentar overflødig

I dag har vi hatt gudstjenste i Bjølsen. Temaet i dag var «Kom som du er», og i den anledning hadde Cristina Eiksund laget en meget nydelig Homer-plakat med påskriften «Nobody’s perfect». Sindre Røyland var kveldens taler, og hele talen kan du snart høre i sin helhet ved å laste ned .mp3 fra Bjølsen.com. Du kan også laste ned gratis podcasts av alle talene siden oktober med PowerPoint-presentasjonene fra talen fra iTunes. Last det ned gratis og søk på Bjølsen i iTunes store.

Bjolsen podcast.bmp

I natt drømte jeg en lang, sammenhengende drøm. Det er faktisk første gang på lenge at jeg kan huske å ha gjort det, noe som sikkert har sammenheng med at jeg sover alt for lite hver natt.

Anyway, jeg drømte at jeg på butikken ble overtalt av en gutt i køen bak meg til å kjøpe alkohol til ham. Dette er noe jeg selvsagt aldri ville gjort i våken tilstand – ikke i drømmende tilstand heller, vanligvis – men han var såpass kul at jeg gjorde det. Som kompensasjon for kjøpet skulle jeg få hele 40 kroner.

Booze.jpg

Så kom oppgjørets time. Jeg skulle møte ved et sted som jeg tror minnet litt om den heia mellom Stinta skole og Stintahallen. Da «sjefen» til gutten kom for å betale meg for jobben, viste det seg å være min treogenhalvmenning Hallvard, som er ett år eldre enn meg, og som gikk på Moltemyr i et par år.

Han nektet imidlertid å gi meg pengene med en gang, og ville isteden gi meg en kassett som betaling. Denne kassetten inneholdt visstnok innspillinger (av meg, tror jeg) som jeg ville være veldig interessert i å få tak i. Jeg avslo tilbudet bastant, og da ble han så sur at han brakk kassetten i to og kastet den ene delen i en peis som beleilig nok befant seg i nærheten.

MC.jpg

Så begynte han å gå sin vei, men jeg fulgte etter, og fikk etter mye gnål og gnag mine førti sølvpenger. Han tok en neve med change fra lomma og kastet på bakken, og jeg plukket opp både tiere og femtiøringer.

Samtidig som/før/etter dette, var jeg mange turer innom politistasjonen. Jeg hadde nok veldig dårlig samvittighet, og meldte meg for overtredelsen. Men politiet tok ikke de helt store stegene for å holde meg bak lås og slå, så jeg var en fri mann da jeg våknet i morges.

Arendal politistasjon.jpg

Syden så deilig:

American style1.jpg
American style

(mer…)

Jeg tygger ganske mye tyggegummi for tiden, dette hovedsaklig for å skåne high school kidza jeg daglig omgås for min sedvanlige T-Rex-ånde. Jeg kjøper kun Extra Strawberry, siden det er den smaken jeg liker best. Naturligvis kjøper jeg en svær ladning av gangen, slik jeg gjør med alt. Hamstregenet er som kjent prominent i min slekt.

Men med den siste ladningen jeg kjøpte må det være noe muffens. Tyggisene smaker nemlig helt annerledes enn det de skal gjøre. Det er en kjent smak, men jeg klarer ikke helt å identifisere den. Verre enn Strawberry-smaken er den i alle fall, og jeg gleder meg til jeg får kjøpt inn en ny ladning.

Chewing gum.jpg
You think you’re chocolate, but you’re sooo wrong

« Forrige sideNeste side »