Fag: Religion

Oppgavetype: Prosjektoppave

Tidspunkt: VKII (1999)

Skrevet av: Fredrik, Leif og Olav

 

 

Del 2

 

Budskapet i filmen “Life of Brian” tror vi kan oppsummeres i få ord, nærmere bestemt i den verdensberømte sluttsangen “Always Look On the Bright Side of Life”. Filmen har en livsbejaende filosofi, og forteller oss vel stort sett det vi har hørt så mange ganger før, riktignok på en litt annen måte: Vær glad i det livet du har fått, og ikke gjør andres liv dårlige. Selvsagt kan det diskuteres hvor tydelig dette kommer frem. Historiens ramme, altså parallellhistorien til Jesu liv, virker kanskje forstyrrende og til tider forvirrende fornoen. Vi satt imidlertid tilbake med en svært god magefølelse etter å ha sett denne komedieperlen.

Hensiktene med å lage filmen kan nok ha vært opptil flere. Blant annet penger. Ønsket om berømmelse, internasjonal anerkjennelse og kjendisstatus. Men vi tror nok at de mer eller mindre sprø karene i Monty Python (som vi for øvrig har mye til overs for) først og fremst ønsket å lage en film som skulle fremkalle latterkramper ikke tidligere observert på kloden ved å parallellisere en allerede verdenskjent historie. En film som skulle få oss til å føle oss vel. En film til oppmuntring og trøst når livet er grått og vanskelig. En film som skulle minne alle klageånder og sytepaver på at livet er en vidunderlig og fantastisk gave som man må nyte hvert øyeblikk av. Og fordi de selv synes det er ustyrtelig morsomt.

Da filmen hadde premiere helt på slutten av syttitallet, skapte den furore blant en del kristne og noen ikke-kristne. Den ble betraktet som svært blasfemisk, og mange hevder fremdeles dette. Blasfemi betyr forhånelse av Gud i ord eller handling. I filmen møter vi, ifølge våre oppfatninger, svært lite eller ingen slik forhånelse. For det første er Gud selv med i kun 15 sekunder av filmen, og parallellhistorien om Brian berører ingen temaer som gjør at vår gudstro blir krenket, føler vi. “For det var Han som skapte sangen/Det var Han som skapte gleden/Det var Han som skapte dansen”, sier en kjent kristen barnesang. Og det spørs nok om ikke Gud selv ser på denne filmen med et lite glimt i øyet. Han har jo tross alt god humoristisk sans... Bare se på maurslukerne. Eller blekksprutene.

 

Personlige inntrykk:

 

Jeg var minst fornøyd med filmen “Matteusevangeliet”. Dette fordi jeg har vokst opp i et samfunn som omfavner amerikanske fargefilmer med vakre skuespillere, dyre kulisser og effekter, behagelig musikk i bakgrunnen, og diverse annet tradisjonelt Hollywood-tilbehør og derfor er mentalt og kulturelt farget av dette. En svart-hvit, italiensk, ofte stillestående film med mange replikkløse scener og til tider irriterende bakgrunnsmusikk samt middelmådig skuespill virker derfor umiddelbart som en trussel.

Og fordi jeg synes den framstilte det mest betydningsfulle, fantastiske, ufattelige og interessante livsløpet i verdenshistorien bemerkelsesverdig kjedelig.

 

Jeg var klart mest fornøyd med filmen “Life of Brian”. Jeg synes det er en ubeskrivelig morsom film med mange uforglemmelige scener. Til tross for alle beskyldninger om blasfemi, synes jeg den er en “vakker” skildring av den gaven vi har fått og som vi dessverre så altfor ofte glemmer å verdsette.