Fag: EAS 4500

Oppgavetype: Hjemmeeksamen

Tidspunkt: Høsten 2003

 

 

a. Du er interessert i å undersøke menns forhold til yrkesvalg, og står foran valget mellom å belyse emnet ut fra et positivistisk, hermeneutisk eller kritisk perspektiv. Drøft med utgangspunkt i dette konkrete forskningstemaet hvordan de ulike perspektivene vil legge premisser for din forståelse av den sosiale virkelighet, aktører, teori, empiri og verdiers plass i forskningen.


Ved å bruke det positivistiske perspektivet, vil jeg forstå den sosiale virkeligheten som reelt eksisterende i seg selv. Den er således ikke avhengig av menneskelige enkeltindivider for å fungere. I tillegg er den lovmessig, det vil si at det finnes logiske mønstre som er gyldige over tid. Dessuten blir individer utsatt for påvirkning av denne virkeligheten. For å overføre denne tankegangen til det konkrete temaet, vil det si at når menn står overfor yrkesvalg, så finnes det sosiale lover som påvirker dem til å gjøre bestemte valg. At det for eksempel finnes relativt få mannlige sykepleiere, men svært mange mannlige offiserer i militæret, er et resultat av de lovene som til enhver tid påvirker menns yrkesvalg. Disse lovene er ikke noe som “oppfinnes”, men “oppdages”, det vil si at de allerede finnes og bare venter på å bli åpenbart.

            Jeg vil videre betrakte aktørene (altså yrkesaktive menn) som rasjonelle og selv-bevisste. Dette betyr imidlertid ikke at deres handlinger, oppførsel og (yrkes)valg finner sted utelukkende fordi de er representasjoner av individuelle ønsker. Disse handlingene og valgene er nemlig underlagt såkalte “kausale lover”, som beskriver årsak og virkning i den sosiale virkelighet. At menn har fri vilje når de skal finne seg et yrke kan således synes å være en illusjon. Denne tankeretningen kalles determinisme, imidlertid er det få som slutter seg til determinismens ytterste konsekvens, nemlig at mennesker er rene marionetter styrt av samfunnskrefter. Snarere vil probabilismen være mer aktuell å slutte seg til. Denne ser på de kausale lovenes oppfyllelse som mer eller mindre sannsynlig. Eksempel på en slik kausal lov kan være at hvis en mann vokser opp i en universitetsby med to foreldre som begge er professorer, vil det være 90% sjanse for at han vil velge et akademisk yrke.

            I utformingen av en teori vil jeg ta i betraktning det at den positivistiske vitenskapen kan sies å være nomotetisk, som betyr at den tar sitt utgangspunkt i at det finnes et system formet av generelle lover. Disse skal være logiske og universelle, både tids- og stedsmessig. For eksempel kan en positivistisk forklaring på at menn er lavt representert i omsorgsyrker referere til elementer i samfunnet (for eksempel glorifisering av machocistiske idealer i media, oppdragelsestradisjon med vektlegging på omsorg som noe bestemt kvinnelig o.l.) som skal finnes hvor som helst og når som helst; i Tyskland på 1950-tallet, i Brasil på 1920-tallet og i Norge på 2000-tallet. Disse elementene kan vi logisk si blir deler av en allmenngyldig kausal lov, for eksempel: Når det i et samfunn blir fremstilt som “umandig” å vise omsorg for andre mennesker, vil andelen menn i omsorgsyrker være påfallende liten.

            For å gjennomføre forskningsarbeidet vil jeg måtte basere meg på en del empiriske observasjoner. Positivistisk vinkling medfører at empiriske fakta er fundamentalt forskjellige fra verdier, teorier eller idéer. Fakta er noe som det kan og skal oppnås intersubjektiv enighet om, og dette gjøres ved hjelp av sanser og sanseforsterkende instrumenter. Positivistisk forskning benytter seg ofte av undersøkelser, eksperimenter og statistikk for å finne sitt bevismateriale. Derfor ville jeg for eksempel måtte gjennomføre undersøkelser for å måle hvor mange menn som blir prester som er personlig kristne. Imidlertid er det slik at det å finne bevismateriale ikke bare består i å finne atskillige empiriske fakta som bygger opp rundt den kausale loven eller teorien. Det innebærer også å søke etter bevis som motsier denne. Hvis jeg opererer med en teori om at alle menn som vil bli prester er personlig kristne, så er det bare å finne én mann som vil bli prest og ikke er personlig kristen, og så er denne teorien motbevist.

            Positivistisk sett vil jeg måtte argumentere for at vitenskapelig forskning skal være verdifri og objektiv. Vitenskap er en egen del av samfunnet, avskåret fra både politiske, personlige, etiske og religiøse normer og verdier. Det beste for en forsker er å være så lite interessert i resultatene som mulig (ikke i selve arbeidet, da ville det blitt svært vanskelig å forske). Det vil si at jeg ikke skal ta stilling til hvorvidt det er rett eller galt at fordelingen av menn i arbeidslivet er slik den er; hvis en undersøkelse viser at 80 prosent av toppstillinger i det private næringsliv besittes av menn, skal jeg ikke på noen måte komme med en “dom” over dette.

 

Ut i fra en hermeneutisk vinkling vil den sosiale virkelighet for meg ikke fortone seg som en uavhengig eksisterende realitet, slik som positivistene forstår den. Snarere er den sosiale verden i høyeste grad hva det enkelte individ forstår denne som og legger i den. Dette gjør forståelsen av den sosiale interaksjon svært subjektiv og gjenstand for forandring. Det at alle har omtrent det samme systemet for å skape og forstå mening og at alle opplever verden på den samme måten, slik positivismen forfekter, avvises derfor av hermeneutikerne. Siden verden består av individer som forstår verden subjektivt og personlig, finnes det ingen lovmessighet som påvirker menns forhold til valg av yrke. De valgene som har ført til at et utvalg menn er for eksempel piloter, har blitt gjort uten å være underlagt pre-eksisterende lover.

            De aktørene som finnes kan likevel sies å ha oppførsel som følger mønstre, men disse etableres og omformes etter hvert som den sosiale interaksjonen finner sted. Det er individets egne handlingsmotiver og forståelse av egne handlinger som er av interesse, ikke abstrakte teorier. Meningsskapning og virkelighetsoppfatning er bare det mennesker gjør det til. Av denne relativistiske tankegangen følger det logisk at det ikke finnes noen typer meninger og oppfatninger som er bedre eller mer verdifulle enn andre. Dette betyr at jeg ville vært interessert i vite hvorfor noen menn velger å bli leger, andre astronauter og andre igjen kjøpmenn; hva de personlig føler om sine valg og ønsker, hvilke grunner mennene kan gi for valgene sine og hvordan de påvirker deres liv og virkelighet.

            Som jeg pekte på ovenfor, er positivistisk sosialteori preget av kausale lover, og ønsker å ligne mest mulig på naturvitenskapene. Hermeneutisk vitenskap er ikke opptatt av dette, den konsentrerer seg isteden om å berette en narrativ historie, en fortelling. Hermeneutisk teori søker å forstå, forklare og tolke menneskers handlinger og valg. Selv om denne historien kan inneholde enkelte generaliseringer og konseptualiseringer av en del ting, er målet å ligge mest mulig nær aktørenes egen virkelighetsforståelse. Et utslag av denne måten å forstå sosialteori på, er at en forskningsrapport vil inneholde en såkalt tykk beskrivelse: Denne er full av detaljerte observasjoner og består i liten grad av abstrakte illustrasjoner. Leseren skal få oppleve de(n) observertes virkelighetsforståelse så grundig som mulig. Således vil jeg hvis jeg skal undersøke en håndfull taxisjåførers yrkesvalg konsentrere meg mest mulig om å gjengi deres private oppfatninger rundt dette valget: For eksempel hvor mange alternativer de har/hadde til dette yrkesvalget, hvor godt fornøyde de er med valget, og hvordan de ville valgt hvis de da de valgte hadde den erfaringen de har nå. Dette vil jeg så forsøke å veve sammen til en sammenhengende framstilling av deres egen oppfatning av sine yrkesvalg.

            Den objektive, universalistiske oppfatningen av empiri som vi finner i positivismen er fraværende blant hermeneutikere. Bevis vedrørende sosial virkelighet og handling er høyst avhengig av den konteksten de oppstår og foregår i. Fakta er ikke objektive og nøytrale, de er festet til et visst meningssystem. Bare ved å forstå dette systemet, kan jeg som hermeneutiker tilskrive en handling eller et valg mening. Således vil jeg som regel ikke ha bruk for standardiserte spørreskjemaer for å finne noe meningsfullt, siden hver persons svar uansett må kontekstualiseres. Isteden må jeg gjennomføre dybdeintervjuer. En måte å gjennomføre undersøkelser på er å sette tilside alt det man vanligvis tar for gitt i en sosial situasjon, for så å stille spørsmål ved dette. Når jeg skal dybdeintervjue en som for eksempel vil bli politimann, og han forteller at han har en baktanke i at han ønsker å imponere kvinner med yrkesvalget, så sier han ikke eksplisitt at kvinner tradisjonelt og stereotypisk blir tiltrukket av menn i uniform o.l. Denne metoden gjør at jeg avslører og vektlegger det han går ut ifra alle vet, men som han ikke sier.

            I motsetning til positivister, argumenterer hermeneutikere for at forskere i stor grad skal fokusere på personlige synspunkter og verdier. Det gir nemlig størst mulig forståelse av de observerte. En forsker skal være så empatisk overfor de observerte som mulig, men skal imidlertid ikke tillegge undersøkelsen sine egne verdier og vurdere resultater utifra disse. Det vil si at jeg så mye som mulig skal prøve å forstå verdiene til for eksempel narkotikalangere, men ikke vurdere deres handlinger og yrkesvalg på grunnlag av mine egne verdier.

 

Det kritiske perspektivet ligger nærmere det positivistiske i sitt syn på den sosiale virkelighet i det at den sees på som realistisk, sosial virkelighet finnes “der ute” og venter bare på å bli oppdaget. Det skiller seg imidlertid ut ved sin historieforståelse; virkeligheten forandres over tid av ulike faktorer i samfunnet. Den sosiale virkeligheten består av mange lag. Under overflaten skjuler det seg dyptliggende strukturer og mekanismer. Som kritiker vil jeg forsøke å stille spørsmål ved sosiale situasjoner og plassere dem i en større historisk kontekst. I et studium av for eksempel mannlige næringslivsledere vil jeg i motsetning til hermeneutikere begynne med et synspunkt (for eksempel feministisk), og notere meg saker som blir utelatt i en hermeneutisk undersøkelse: Hvordan har det seg at så mange næringslivsledere er menn? Hvorfor er denne maktstrukturen etablert i samfunnet? Hva kan gjøres for å forandre dette? Målet med kritiskvitenskapelig forskning vil nemlig være å forandre livsvilkårene til (vanskeligerestilte) grupper i samfunnet.

            Kritisk vitenskap avviser den positivistiske tanken at sosiale krefter virker på individer nesten til det punktet å gjøre dem viljeløse. Isteden hevdes det at mennesker har et stort potensiale som ikke nødvendigvis blir realisert. Kreativitet, åpenhet og foranderlighet er egenskaper som kan bli tilslørt og nedtrykt av krefter i samfunnet.  Dette skaper et aktørsyn som er en mellomting mellom deterministisk (positivistisk) og voluntaristisk (hermeneutisk).  Menneskers fulle potensial kan imidlertid bli utnyttet ved at man avslører og kvitter seg med de illusjonene og de sosiale strukturene som berøver dem friheten deres. Derfor vil jeg i en undersøkelse av for eksempel menn som er misfornøyde i forhold til sine yrkesvalg være interessert i å peke på de tilslørende og undertrykkende faktorene i samfunnet som har gjort at de har de jobbene de har.

            Siden dette perspektivet faller imellom de to andre førstnevnte, er det slik at mennesker faktisk skaper sin egen skjebne, men ikke bestemmer under hvilke forhold dette skal skje. Kritiskvitenskapelig forskning vil i sine teorier forsøke å avsløre strukturelle mekanismer i samfunnet som vanskeliggjør livene til mennesker. Det er også forventet at et løsnings- eller endringsforslag legges fram. Teorier vil ikke være lover i positivistisk forstand, siden lovene hele tiden er under forandring. Dessuten er kritisk teori ikke bare interessert i å beskrive de mekanismene som er i funksjon, men også av å kritisere disse for å oppnå positiv forandring. Det betyr at i et studium av for eksempel menn som har valgt yrker med mye overtidsarbeid, vil jeg finne ut hva som forårsaker dette, for deretter å peke på hvordan problemet kan løses.

            Mens positivismen er objektorientert og hermeneutismen er subjektorientert når det gjelder forståelsen av empiriske fakta, er kritisk vitenskap også her en mellomting. Fakta eksisterer riktignok uavhengig av personlige oppfatninger, men fakta er ikke teorinøytralt, og krever derfor en fortolkning innenfor et system av mening, teori og verdier. Dette innebærer å forstå historien, å utvikle et sett moralske og/eller politiske verdier og å lete etter underliggende sosiale strukturer. Å ha en teori vil også hjelpe meg i å finne nye fakta og å skille viktige fra uviktige. Før jeg begynner letingen etter empirisk bevis, må jeg altså ha en historisk forståelse (for eksempel marxistisk), et sett verdier (marxistiske) og en teori som sier at menn i lavtlønte yrker kan få en bedre livssituasjon ved å samle sine krefter i en arbeidsorganisasjon. Så kan jeg begynne å samle inn opplysninger for å underbygge dette synet.

            Verdisyn er et veldig sentralt element i kritisk vitenskapelig forskning, siden forskeren faktisk begynner sine undersøkelser med en klar verdioppfatning eller et moralsk synspunkt. Religiøse og/eller politiske verdier er gjerne i seg selv en drivkraft bak forskningen. Verdifri vitenskap er en illusjon, og det finnes kun ett, eller veldig få, korrekte verdisyn. I motsetning til ved å bruke et positivistisk eller hermeneutisk perspektiv, skal jeg som forsker altså i høyeste grad involvere mine egne følelser og verdier i denne undersøkelsen av menns forhold til yrkesvalg.

 

Litteraturliste

 

·      Neumann, W. Laurence. 2000. “Ch. 4: The Meanings of Methodology” i Social Research Methods. Allyn & Bacon - A Pearson Education Company.