Fag: Norsk

Oppgavetype: Avsluttende skoleeksamen

Tidspunkt: VKII (1999)

 

 

Genteknologi - en vidunderlig ny verden?

 

I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden. Senere fulgte blomster og dyr, fugler og fisker, skog og mark. Til slutt kom mennesket. Den høyeststående av alle skapningene. Skapningen med fri vilje, evnen til å tenke og muligheten til å skjelne mellom rett og galt. Gud så at det han hadde skapt var overmåte godt.

Mennesket er i dag fremdeles den høyeststående skapningen. Og sannsynligvis mer nå enn noensinne. Genteknologien, som uten sidestykke har vært det mest medieomspunnede og debatterte vitenskapelige område dette tiåret, har gjort at menneskeheten nå nesten kontrollerer den største makten av alle: nøkkelen til eksistensen. Nøkkelen til liv.

I januar for to år siden våknet verden opp til et aldri så lite sjokk. Verdens første klonede sau, Dolly, var et faktum. Genteknologien gir oss nemlig muligheten til å klone planter, frukter, dyr og faktisk også mennesker. I desember i fjor klonet amerikanske forskere seksti mus - i tre generasjoner. Dette ble regnet som et relativt stort gjennombrudd innen genforskningen, spesielt fordi det to år tidligere visstnok “aldri ville la seg gjøre”. Og tidligere i år avbrøt to asiatiske forskere et to uker gammelt menneskelig svangerskap - klonet sådant. Og dette er bare noen få av de eksperimentene vi faktisk kjenner til...

Enda har altså ikke et klonet menneske blitt født - så langt man erfarer. Men det hersker ingen tvil innen forsker- og genetikermiljøene om at det er fullt mulig. Og mange forskere sier seg åpenlyst villige til å produsere og manufakturere mennesker. Arvestoffet kan nemlig forandres og modifiseres helt ned til minste detalj: hårfarge, tånegler og tannkjøtt. Alt ligger lagret i genene. Man kan lage et menneske nøyaktig slik det er ønskelig ved å gi det de egenskapene som anses for å være positive eller negative.

En annen mulighet som genteknologien i særs nær framtid vil by på, er å kurere sykdommer og andre “feil”. Ikke bare får man muligheten til å hjelpe de som allerede har problemer og som sliter med ulike sykdommer ved å produsere og isolere diverse nøkkelorganer og/eller stamceller, men allerede tidlig i svangerskapet kan fosterets arveanlegg kartlegges - og, om ønskelig, forandres. Dette betyr at sykdommer som epilepsi, Downs syndrom og autisme enkelt og effektivt kan utryddes. Også allergier og anlegg for andre sykdommer vil være en saga blott ved konsekvent bruk av slik genetikk.

Kentaurer og havfruer er kjente skikkelser fra fantasilitteraturen og fra eventyr. Men kan blandingen av hest og menneske nå bli virkelighet? Tiger og ørn? For de aller fleste fremstår disse ideene som obskure og lite jordnære. Men faktum er at stadig flere forskere viser interesse for å skape et vesen med celler fra ulike arter. Dette fordi man da kan tilføre menneskearten positive egenskaper fra ulike dyrearter. Eksempler er nattesyn, bedre reflekser og anlegg for å puste under vann. Hvorvidt et slikt eksperiment lykkes vil imidlertid vise seg etter hvert.

Ekstremt kraftig er blant de uttrykkene som brukes for å beskrive genteknologiens potensiale. Ekstremt farlig er et annet. Når vitenskapelig forskning nå har tatt fatt på oppbyggingen av livet, møter vi som mennesker en hel rekke vanskelige utfordringer og valg. Det knytter seg umiddelbart en mengde spørsmål til det uutforskede stykket bioteknologi som ligger foran oss. Skal vi begynne å pløye det eller ikke? Noen av farene ved genteknologi ønsker jeg å skildre videre.

Teknikken som kalles kloning gir oss i neste årtusen muligheten til å fremstille soldater uten hemninger eller følelser, arbeidere uten tanker eller meninger og andre lignende mennesketyper. Ønsker vi dette? En verden der menneskeliv omsettes og dyrkes på samme måte som agurker eller riskorn. Et samfunn hvor det menneskelige vesen, den menneskelige natur og ånd blir tilsidesatt eller tilintetgjort for at mennesker skal fungere som brikker i et spill uten spilleregler. Hvis vi tillater at forakten for det svake og saliggjøringen av det “perfekte” blir dominerende, da setter vi menneskehetens utvikling i revers. Ikke til middelalderen. Ikke til steinalderen. Men til fascismen og dens gjennomførte menneskeforaktende tankegang.

Dessuten blir det uanmeldt stilt mange etiske og moralske spørsmål. Mange føler at genteknologien er tukling med og en forbrytelse mot naturen. Noen hevder også at det er en forgripelse på menneskeheten, og mange kristne tror og mener at det er syndig å gripe inn i verdensordenen på denne måten. Denne kommer sannsynligvis klarest opp i dagen når man må ta stilling til problemer i tilknytning til sykdommer. Ønsker man å fjerne Downs syndrom fra et foster? Er det kvinnens eller barnets kropp? Slike valg er og vil være personlige så lenge vi lever i en demokratisk velferdsstat. Imidlertid mener mange ut i fra et kristent ståsted at det finnes absolutte verdier for rett og galt. Også når det gjelder genspleising av dyr og mennesker, vil nok svært mange stille seg skeptiske og negative. Denne formen for vitenskap oppleves av de fleste som særdeles unaturlig og uakseptabel.

En god del år etter at Gud hadde skapt menneskene, var det en gruppe som fikk en lys idé. De ønsket å bygge et tårn opp til himmelen, opp til Gud. De ønsket nemlig å bli som Gud. De fikk med seg størstedelen av befolkningen i byen sin, som for øvrig bar navnet Babel, og de fant fram redskaper og materialer. Etter at de var kommet et stykke på vei, møtte de som kjent en del problemer. Har menneskeheten lært av sine feil? Bygger vi et nytt Babels tårn?