Fag: Norsk sidemål

Oppgavetype: Avsluttende skoleeksamen

Tidspunk: VKII (1999)

 

 

www.kulturhistorisk utvikling.no

 

Media har en svært sentral plass i det postmoderne samfunnet. Amerikanske undersøkelser viser at en gjennomsnittlig amerikaner bruker tre timer foran fjernsynet hver dag. Dessuten er sytti prosent av amerikanske husstander tilkoblet Internett, et medium som blir benyttet omtrent åtti minutter per dag av de som har tilgang til det hjemme. Videre viser disse undersøkelsene at et voksent menneske blir utsatt for hele to tusen kommersielle budskap hver dag. Mange av disse budskapene blir formidlet gjennom medium som fjernsyn, radio, aviser og Internett. Det er altså ikke til å komme forbi at media øver stor innflytelse på det vestlige samfunnet. De utgjør en vesentlig del av vår kultur, og skaper på mange måter en kultur på tvers av landegrensene.

I dag tar vi media som en selvfølge, men medieutviklinga har faktisk vart i mer enn fem hundre år. Det er vanlig å dele inn mediehistoria i fire eller fem høyst betydningsfulle revolusjoner. Den første av disse kom på midten av det femtende århundre. Sammen med Colombus’ oppdagelse av Amerika omtrent femti år senere var Gutenbergs oppfinnelse av boktrykkerkunsten renessansens viktigste bidrag til verdenshistoria. Tidligere hadde kopiering av bøker tatt svært lang tid, siden en måtte skrive av alt for hånd. Men nå ble en helt ny verden åpnet. I begynnelsen var det bare bibler som ble trykket, men etter hvert fikk også andre litterære verk adgang til trykkepressa. Denne revolusjonen førte også til at flere lærte å lese og skrive. Dette var nemlig tradisjonelt sett forbeholdt munker og andre geistlige. Dessuten åpnet revlusjonen sakte men sikkert muligheter for forfattere. Nå kunne de få publisert sine verk effektivt.

Den andre store medierevolusjonen kom med aviser og tidsskrifter. For folk flest betød dette at de fikk muligheten til å orientere seg i aktuelle saker og hendelser. Tidligere måtte jungeltelegrafen gjøre jobben. Dette førte også med seg en økende interesse for politikk og samfunnsinteresse. Dessuten hjalp det selvsagt den pågående alfabetiseringsprosessen. Avismediet er godt og vel to hundre og femti år gammelt, men Norges eldste avis, Morgenbladet, holder fremdeles koken. To av de mest fremtredende personene i utviklinga av avismediet er avismogulene Hearst og Pulitzer, ansvarlige redaktører for The New York Times og The New York (Herald) Tribune på slutten av forrige århundre. Disse herrene eksperimenterte med alle former for journalistikk og avisoppsett, og de førte en uerklært krig om å være lengst fremme i utviklingen. Da ukebladene begynte å dukke opp på begynnelsen av dette århundret, var det en fortsettelse av avisrevolusjonen og en videreutvikling av det trykte medium. Ukebladene var gjerne mindre samfunnsorienterte enn aviser, og journalistikken var av en annen karakter.

Det er riktig å si at en tredje medierevolusjon fant sted rundt år 1900. Hele fire nye medium så dagens lys. I desember 1896 var det urpremiere på verdens første tegneserie. “The Yellow Kid” av Richard F. Outcalt var resultatet av eksperimentelt arbeid et par måneder i forveien. Dette mediet har blomstret og grodd i vårt århundre, og blant de mest betydningsfulle serieskaperne finner vi Dirks, Harrison, Disney og Eisner. Nesten nøyaktig ett år senere ble det skrevet verdenshistorie i en liten, mørk sal i USA. “The Great Train Robbery”, verdens aller første film, hadde premiere. Denne hendelsen var frukten av et arbeid som ble startet delvis av Thomas A. Edison, og som ble fullbyrdet og videreutviklet av W. K. Laurie Dickson og Edwin S. Porter. Når det gjelder utviklingen av mediet i vårt århundre må Chaplin, Pickford, Disney og Welles tilskrives mye av æren.

Den nevnte Edison var også med på utviklinga av et annet medium, nemlig grammofonspilleren. Allerede på slutten av 1860-tallet hadde han utviklet en såkalt prototyp, men det var ikke før i 1903 at den første grammofonplata ble spilt inn i Norge. Dessuten begynte radiosendingene på begynnelsen av århundret, og i Norge fikk vi kringkastingsselskap, NRK, allerede i 1924. Når det gjelder utviklingen av de to sistnevnte medier, kan blant annet Bing Crosby trekkes fram som betydningsfull personlighet. Hans radiodebut i 1931 førte til tretti år som stjerne. Her hjemme har Jens Book-Jenssen og Rolf Kirkevaag vært sentrale skikkelser.

Allerede på tjuetallet begynte eksperimenter med teleoverføring av levende bilder, altså fjernsynssendinger, og i 1936 fant verdens første sending sted i London. Omtrent ett hundre apparater fantes da i byen. Men det var ikke før etter andre verdenskrig at mediet begynte å blomstre. På begynnelsen av femtitallet fantes seks fjernsynsselskap i USA. Mot slutten av 1997 var tallet steget til tolv hundre. Altså en eksplosiv vekst. Mye å si for denne utviklinga har nok Lucille Ball, Ed Sullivan og enkelte andre fremtredende TV-personligheter hatt. NRK begynte med fjernsynssendinger i 1960, og beholdt sitt monopol i tjuefem år. Vi kan altså plassere den fjerde medierevolusjonen til midten av århundret.

Den femte og siste medierevolusjonen kan være vanskelig å plassere nøyaktig. I 1946 ble nemlig den første datamaskina utviklet, og på slutten av sekstitallet oppstod det som i dag kalles Internett som et elektronisk samband mellom ulike avdelinger i den amerikanske hæren. Faktisk ble Norge tilkobla Internett i 1972, men det var ikke før på begynnelsen av åttitallet at datamaskiner à la Commodore 64 og Amiga begynte å dukke opp i privathjem, og først på begynnelsen av nittitallet gjorde PC’ene sitt inntog. Og enda skulle det gå noen år, helt fram til 1995/96, før Internett ble tilgjengelig for alle med PC og et par tusenlapper. Bill Gates, eieren av Microsoft, begynte sin virksomhet på åttitallet, og er i dag verdens rikeste mann. Han har hatt svært mye å si for IT-revolusjonen, hovedsaklig på grunn av hans Windows-system og utviklinga av Internett. Den beste tidsangivelsen en kan gi for denne revolusjonen er nok perioden 1992-97.

Det faller seg naturlig å konkludere med å si at vi nok har flere medierevolusjoner i vente. Det har i hvert fall historia lært oss. Mange spår at det nye store vil skje innen Virutal Reality og/eller bioteknologi, men helt sikker kan en ikke være. Uansett, media har og vil fortsette å ha stor innflytelse på vår hverdag og våre liv. Og for hver nytt framskritt blir verden mindre og menneskene tettere sammenknyttet.